LUSCOS

LUSCOS Forum => Off-Topic => Emne startet av: Asbjørn på Juni 18, 2005, 01:48:59

Tittel: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 18, 2005, 01:48:59
I FOLKEOPPLYSNINGENS navn...

Her vil det følge et undervisningsopplegg om Bob Dylan (laget i forbindelse med at Bob'ern skulle besøke Bergen i 2001).

Og, nei, jeg har ikke laget det selv (er vel for lat...).
Opplegget er ikke 100% korrekt (skal vi si 97%), men er iallefall en tanke morsomt

BOLK I

Namnet

Det seiest at mannen eigentleg heiter
Robert Allen Zimmermann. Det er berre noko
forbanna tull. Dylan, heiter han. Bob Dylan.
Og ein uttalar det slik: Dilln. Båbb Dilln.

Om ein ikkje er fødd og oppvaksen på Austlandet då.
Der heiter han Dyllen. Endå Dailen er det nokre
som seier der. I enkelte strok (td. på Majorstova)
seier dei jamvel Dailend.


Men, elles i verda altså: Dilln.

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk01_01.jpg)
Ungdomskule-Bob

Time is a jet plane. It moves too fast
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 18, 2005, 01:56:56
...og for å komme i siget, kommer andre del allerede nå...





BOLK II

Mora og faren

Faren, Abraham, var kjøpmann og eldste
son til Gamle-Zimmerman som hadde utvandra
frå Georgia ein dag traktoren ikkje ville starta.

Han var altso ikkje frå Jostedalen, slik mange
vil ha det til. Abraham var kjøpmann og budde
i ein liten by i Minnesota - der det rett nok
budde mange jostedøler.

Abraham dreiv forretning der han selde
elektriske artiklar. Ein dag kom Beatty inn i
butikken hans og skulle ha ein elektrisk artikkel.
Desse to vart etter kvart mora og faren til Bob.


Abraham og Betty har hatt rollar i fleire av songane til Bob, mellom andre Highway 61 Revisited, ("God said to Abraham, kill me a son...") og Mama, you been on my mind. Ein god gut!

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk02_01.jpg)
Huset til Beatty og Abraham



Time is a jet plane. It moves too fast
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 19, 2005, 20:43:40

BOLK III

Elston Gunn i ungdomshuset

Bob var fødd musikalsk. Berre ei veke gamal
nynna han jødiske folkeviser. Han vaks opp mellom
miksmasterar og rabbinarar og la etter kvart av seg
nynninga og byrja å spele piano. Idolet var
Little Richard som på den tida såg berre litt yngre
ut enn han gjer i dag.

Innimellom vart han sendt ut som pengeinnkrevar
til forretninga. Det seiest at det var slik han
lærte litt om fattigdom, som han kom ein del innpå
i sine tidlegaste tekster.

Seinhaustes i 1958, då Bob var 17 år gamal, stifta
han eit band med det fantastiske namnet
Elston Gunn and the Rock Boppers
.
Dei spelte til dans på ungdomshuset. Long Tall Sally
og slikt. Dei røykte og drakk Pepsi Cola til langt på natt.
Bygde-schmertz på høgt plan.


Rabbinarane likte ikkje dette. Dei likte ikkje musikken
og dei likte ikkje PepsiCola.
Ein dag sa Den Eldste: - Kom deg til helvete avgårde
med den gitaren!  Greitt, tenkte Bob. Og fór.


(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk03_01.jpg)
Bob ventar på bussen austover.



Time is a jet plane. It moves too fast
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RJuni 20, 2005, 04:07:32
Er tiden moden for et eget Dylan forum snart, Asbjørn? [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 23, 2005, 06:47:58
quote:
Er tiden moden for et eget Dylan forum snart, Asbjørn? [:)]


[:D] ER da ingen som tvinger deg til å lese alle postene, er det det da [}:)]



BOLK IV

New York


Etter den verste påska han kunne hugse
starta han på vegen ut i verda. "Verda", sett
frå bygda i Minnesota, var som andre stader
austover.
Han stakk først innom butikken til faren og tok
med seg ein kassettspelar. Mono.
Utan Dolby.

Det var då han stod og venta på bussen at han
tenkte, - Om dette no skal verte noko av so
trur eg nok at "Bob Dylan"
(kortversjonen er at
dette stammar frå den walisiske poeten Dylan
Thomas) er eit betre namn
enn "Elston Gunn
".

Her skal det seiast, og det burde vel ha vore
sagt før, at den traktoren som ikkje ville starte
i bolk 1 var av litauisk fabrikat og bar namnet
"Dylan".

Det seier seg sjølv at desse er vanskelege å oppdrive i dag.


No vel. Turen til New York tok tid. Han fekk
mellom anna tid til å studere litt ved eit universitet
i Minneapolis før bussen om sider svinga ned på bryggja
i New York ein sur tysdag føremiddag i slutten av januar 1961.


(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk04_01.jpg)
Bob etter den lange
bussturen




Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 06, 2005, 23:35:51
ETTER en laaang sommerferie må denne hentes frem igjen. WOV-tråden trenger et alternativ!

Leksjonen er ikke i gang igjen - ennå.

Derimot kan vi lokke med de siste utgivelsene.
Snart kommer Volume 7 av The Bootleg Series på markedet.
«No Direction Home: The Soundtrack - The Bootleg Series Vol.7



VG har anmeldelsen i dag (en halv uke etter Dagbladet) og iallefall en uke etter at vi har lest de første anmeldelsene på div Dylan-sider...

Dette er neppe den epokegjørende beste Dylan-utgivelsen. Men den gir et fortettet flott bilde av de første årene (1961-1966), fra opptakene på gutterommet til outtakes fra klassikerne...


Som Morten Ståle skriver i sin utgivelse;
Hvorfor har de inkludert åttende tagning av «Freeze Out»/«Visions Of Johanna» fra 30. november 1965 - og ikke den suverene versjonen fra 21. januar 1966? Ikke alle musikkarrierer inspirerer til den slags intensfordypelse, men denne gjør.

Men så er Johanna-saken en vanvittig suggererende sak også da [:)]

Les anmeldelsen her... (http://"http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=107183") Og som jeg nevnte i går, det hele kan nytes til en vin av samme navn [8D]


The only thing we knew for sure about Henry Porter was that his name wasn't Henry Porter
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: LidsSeptember 07, 2005, 05:39:33
Spørs om denne tråden tar av, Asbjørn.

"All I Really Want to Do" - is to go to bed.

Snakkes i morgen

Thomas
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: StenSeptember 07, 2005, 15:25:26
quote:
Originally posted by Lids

Spørs om denne tråden tar av, Asbjørn.




Kanskje blande inn litt Wall of Voodoo stoff på en diskret og snedig måte?

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 08, 2005, 04:17:17
quote:
[

Kanskje blande inn litt Wall of Voodoo stoff på en diskret og snedig måte?

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman



Her synes jeg du kommer med et riktig godt forslag, piks. [:)]

Hvis du mener det er du en knuppedupp. [:)][:)][:)]

Hvis du ikke mener det og bare tuller, fortjener du straff på bestialsk orientalsk vis. Jeg og Brynjar Meling vil kaste voodoo over deg og din familie, hvis du ikke mente det. Slik er det orientaleren tenker. Håper du ikke misforstår og tolker det som en trussel. [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 08, 2005, 05:30:48
Siste par dagene har jeg drevet myyye research for å finne evt linker til voodoo rundt Bob. Ikke lett!
*riste på hodet*
Lite voodoo der i gården. Var nok en del drugs på 60-tallet, og periodevis-promille sånn ellers.
Men voodoo er det dårlig med!

Den skal han ha!

Han toucher emnet i hans pre-kristne Street Legal (1978), der han omtaler den nýe ponyen han skal skaffe seg...
Låten begynner med:
NEW PONY
Once I had a pony, her name was Lucifer
... She broke her leg and she needed shooting
I swear it hurt me more than it could ever have hurted her


I got a new pony, she knows how to fox-trot, lope and pace
...så kommer det:
They say you're usin' voodoo, I seen your feet walk by themselves
Oh, baby, that god you been prayin' to
Is gonna give ya back what you're wishin' on someone else

Men...
Come over here pony, I, I wanna climb up one time on you
Well, you're so bad and nasty
But I love you, yes I do



Og i hans "svarte periode" midt på 80-tallet kom han for andre gang i løpet av ca 500 offisielle låter inn på voodoo:

BAND OF THE HAND
Låta begynner jo svært så depressivt...
They kill people here who stand up for their rights,
The system's just too damned corrupt
It's always the same, the name of the game
Is who do you know higher up.


...og velstanden, for sorte som for hvite, det takler en ikke [:(]
The blacks and the whites,
The idiotic, the exotic,
Wealth is a filthy rag
So erotic so unpatriotic
So wrapped up in the American flag
.


Og fortsettelsen [:o)] [:I]
Listen to me Mr. Pussyman
We're gonna blow up your home of Voodoo
And watch it burn without any regret







The only thing we knew for sure about Henry Porter was that his name wasn't Henry Porter
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 08, 2005, 05:31:54
Dette innlegget ditt hører vel ærlig talt best hjemme under WOV-tråden, Asbjørn. [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 21, 2005, 00:38:54
Myyye Bob i media for tiden. Mest pga Martin Scorsese's tre timer lange avhandling om mesterens år mellom 1963-66. DVD'en slippes i dag (min er fortsatt ute i Atlanterhavet et sted [:(]) men vises først i eteren på BBC mandag/tirsdag i nester uke.

(http://www.adressa.no/multimedia/archive/00594/Dylan_594833f.jpg)

Jeg lar Adressa tale for meg...
(http://www.adressa.no/template/ver1-0/gfx/dice/normal/6.gif)

NO DIRECTION HOME

Flyktning krysser sine spor
DVD: I dag er det vanskelig å helt fatte Bob Dylans utvikling fra 1963 til -66. Derfor er Martin Scorseses film essensiell for forståelsen av mannen, myten og musikken.
Dylan snakker!, kunne vært tittel på denne anmeldelsen, men det er ikke dagens Dylan som snakker åpent til kamera som er den største attraksjonen i Martin Scorseses drøyt tre timer lange dokumentarfilmen om første del av Bob Dylans karriere. Det beste ved Scorseses film, er hvordan den ruller opp og viser Bob Dylans vei fra kvapsete ung Woody Guthrie-avlegger, via status som protestbevegelsens største helt, til han snudde alt på hodet og revolusjonerte rocken ved å gå elektrisk midt på 60-tallet.

Martin Scorsese er lidenskapelig opptatt av musikk. Filmen fletter mesterlig musikk og historier sammen, godt forsynt med originalopptak fra perioden. Mest av alt er dette en film om hvordan en legende blir født. Ved at legenden selv delvis er forteller, kan det innvendes at filmen yter Dylan lite motstand. Materialet veier opp for mye av den innvendingen. Filmen viser Dylan mer enn den problematiserer ham. Den viser hvordan Dylan ble Dylan, rett og slett.


I dag låter «Like A Rolling Stone» som en gammel slager. Ã… se horder av unge mennesker bue i salen og beskrive Dylan som en forræder etter sitt første møte med sangen, er et av de beste bildene jeg har sett på publikums hang til bekreftelse framfor fornyelse. Av de mange scenene med den unge Dylan, er opptakene fra festivalen i Newport i -63, -64 og -65 mest talende bilder på mannens utvikling. Fra lovende yngling via dyktig trubadur til egenrådig kunstner i løpet av to år. Det ser ut som om bildene er tatt med fem års mellomrom.


Det filmen får til mer enn det meste jeg har lest og sett om Dylan, er både å sette uttrykket hans i en sammenheng og å vise hvordan han vokste seg til å bli en av etterkrigstidens viktigste stemmer. Hvordan kunne den unge lubne gutten som stjal Dave Van ****s arrangement til «House Of The Rising Sun» og gjorde en blek versjon av «Man Of Constant Sorrow» noen år senere skrive «Desolation Row» og «Like A Rolling Stone»? Filmen forsøker og klarer langt på vei å vise det, selv om noe av mystikken og myten henger igjen i lufta, som i produsent Bob Johnstons forklaring: «Jeg tror det var Gud som sparka ham i rævva, rett og slett».


Noe av det som gjør «No Direction Home» til et eminent kunstnerportrett, er at den går i dybden på en liten bit av Dylans karriere. Den viktigste biten, men likevel. Det må gjerne komme oppfølgere. (Anmeldt på grunnlag av den amerikanske utgaven(Sone 1), tilgjengelig på import.)



Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 21, 2005, 00:40:27
DESOLATION ROW
They're selling postcards of the hanging
They're painting the passports brown
The beauty parlor is filled with sailors
The circus is in town
Here comes the blind commissioner
They've got him in a trance
One hand is tied to the tight-rope walker
The other is in his pants
And the riot squad they're restless
They need somewhere to go
As Lady and I look out tonight
From Desolation Row

Cinderella, she seems so easy
"It takes one to know one," she smiles
And puts her hands in her back pockets
Bette Davis style
And in comes Romeo, he's moaning
"You Belong to Me I Believe"
And someone says," You're in the wrong place, my friend
You better leave"
And the only sound that's left
After the ambulances go
Is Cinderella sweeping up
On Desolation Row

Now the moon is almost hidden
The stars are beginning to hide
The fortunetelling lady
Has even taken all her things inside
All except for Cain and Abel
And the hunchback of Notre Dame
Everybody is making love
Or else expecting rain
And the Good Samaritan, he's dressing
He's getting ready for the show
He's going to the carnival tonight
On Desolation Row

Now Ophelia, she's 'neath the window
For her I feel so afraid
On her twenty-second birthday
She already is an old maid

To her, death is quite romantic
She wears an iron vest
Her profession's her religion
Her sin is her lifelessness
And though her eyes are fixed upon
Noah's great rainbow
She spends her time peeking
Into Desolation Row

Einstein, disguised as Robin Hood
With his memories in a trunk
Passed this way an hour ago
With his friend, a jealous monk
He looked so immaculately frightful
As he bummed a cigarette
Then he went off sniffing drainpipes
And reciting the alphabet
Now you would not think to look at him
But he was famous long ago
For playing the electric violin
On Desolation Row

Dr. Filth, he keeps his world
Inside of a leather cup
But all his sexless patients
They're trying to blow it up
Now his nurse, some local loser
She's in charge of the cyanide hole
And she also keeps the cards that read
"Have Mercy on His Soul"
They all play on penny whistles
You can hear them blow
If you lean your head out far enough
From Desolation Row

Across the street they've nailed the curtains
They're getting ready for the feast
The Phantom of the Opera
A perfect image of a priest
They're spoonfeeding Casanova
To get him to feel more assured
Then they'll kill him with self-confidence
After poisoning him with words

And the Phantom's shouting to skinny girls
"Get Outa Here If You Don't Know
Casanova is just being punished for going
To Desolation Row"

Now at midnight all the agents
And the superhuman crew
Come out and round up everyone
That knows more than they do
Then they bring them to the factory
Where the heart-attack machine
Is strapped across their shoulders
And then the kerosene
Is brought down from the castles
By insurance men who go
Check to see that nobody is escaping
To Desolation Row

Praise be to Nero's Neptune
The Titanic sails at dawn
And everybody's shouting
"Which Side Are You On?"
And Ezra Pound and T. S. Eliot
Fighting in the captain's tower
While calypso singers laugh at them
And fishermen hold flowers
Between the windows of the sea
Where lovely mermaids flow
And nobody has to think too much
About Desolation Row

Yes, I received your letter yesterday
(About the time the door knob broke)
When you asked how I was doing
Was that some kind of joke?
All these people that you mention
Yes, I know them, they're quite lame
I had to rearrange their faces
And give them all another name
Right now I can't read too good
Don't send me no more letters no
Not unless you mail them
From Desolation Row
 
 

Copyright © 1965; renewed 1993 Special Rider Music  


Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Stewart HarveySeptember 21, 2005, 00:45:36
Synes egentlig denne kunnskapsbaserte Dylantråden slår den langt mer spekulative Wall of Voodoo-tråden til Jon R. langt nede i støvlene.

Men et lite minus at det ikke finnes noen Bob Mulla.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: h.bSeptember 21, 2005, 00:46:51
Du får greie deg med Mulla Krekar da
quote:
Originally posted by Stewart Harvey

Synes egentlig denne kunnskapsbaserte Dylantråden slår den langt mer spekulative Wall of Voodoo-tråden til Jon R. langt nede i støvlene.

Men et lite minus at det ikke finnes noen Bob Mulla.



(http://smileys.smileycentral.com/cat/26/26_8_6v.gif)
(http://smileys.smileycentral.com/cat/20/20_6_1.gif)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 21, 2005, 03:22:30
quote:
Originally posted by Stewart Harvey

Synes egentlig denne kunnskapsbaserte Dylantråden slår den langt mer spekulative Wall of Voodoo-tråden til Jon R. langt nede i støvlene.




Noen liker mora, noen liker dattra. Andre igjen bare trygler om litt god gammeldags orientalsk straff, slik Mullaen så klokt definerte det. Tenker feks på prikkedøden og spansk mansjett. Håper nesten du misforstod og tolket det siste som en reell trussel. [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 21, 2005, 03:49:52
quote:
Originally posted by Stewart Harvey

Synes egentlig denne kunnskapsbaserte Dylantråden slår den langt mer spekulative Wall of Voodoo-tråden til Jon R. langt nede i støvlene.

Men et lite minus at det ikke finnes noen Bob Mulla.



Det er det jeg alltid har sagt, Snorre er en hederskar! Også, når en ser på Norges historie er det faktisk få som har blitt lest av så stor andel av de som kunne å lese... Sterkt!



Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 21, 2005, 05:45:32
Et triks om du en dag skulle måtte møte i retten...

 
quote:
A subdued Courtney Love, clutching a copy of Bob Dylan's autobiography, was sentenced on Friday to 180 days in jail for violating her probation, but will serve her time in a live-in drug treatment center.


Det er klart slikt gjør inntrykk på juryen...

 
quote:
The 41-year-old singer, who came to court carrying Dylan's book "Chronicles" and wearing dark sunglasses, will not be allowed to leave the clinic except for emergencies and would be subject to random drug tests


Det som helt klart sies mellom linjene her er at hun uten Chronicles (for øvrig en boksenasjon ifølge f.eks. New York Times, dessuten en amerikansk bestseller) nok ville fått atskillige år innenfor murene, trolig dødsstraff (Bush ville nok da satt sin stilling inn på saken). Dessuten ville nok Curt ha snudd seg i graven og samtlige jurymedlemmer ville ha blitt kringkastet fra JonRs voodotråd...





Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 28, 2005, 03:51:27
DET er høytidssttunder i kø for Dylanfansen (kjekt nå som Leeds har ett tap i det siste...) nå for tiden! www.expectingrain.com (drevet av en bibliotekar i Mo i Rana,  driver Dylansiden i verden mest anerkjent for beste day-to-day-news om mannen - i internetts spede barndom kom siden sågar på ti-på-topp-listen over internetsider overhodet!!!) må oppdateres med news tre ganger daglig (en gang har vært det vanlige, to i det siste...)... BBC2 hadde en rating på 4% under det totimer lange programmet i går kveld (del II i kveld) og 8% av de voksne så på.

Og som Guardian under her skriver
 
quote:
It's hardly surprising then that three articles about the show appeared in this paper alone, before the event even happened.


Last night's TV

Scorsese's much-hyped film about Dylan isn't quite what it first seems, but is remarkable, revealing and very funny

Sam Wollaston
Tuesday September 27, 2005
The Guardian


Rarely has there been the kind of feverish anticipation for a TV programme as there has been for Arena: No Direction Home - Bob Dylan (BBC2). It's one of those few occasions you can talk about a "TV event". Everyone's wanted a part of it, to have their say - it's lucky the train is slow in coming, because a lot of folk are hopping on. And it was directed by Martin Scorsese too. Dylan, Scorsese - it's a cultural commentator's dream. It's hardly surprising then that three articles about the show appeared in this paper alone, before the event even happened.

So did it live up to the hype? Yes, for the most part. I watched both parts, last night's and tonight's, in a row. That's three and a half hours of what felt like being inside Bob Dylan's head. Which is an interesting place to be. But I'm still going to have a bit of a moan.
The film mostly concentrates on the time between Dylan's arrival in Greenwich Village in 1961 to his tour of Europe in 1966, the defining and most interesting part of his career. It is made up of interviews with people who were there, who knew him - Allen Ginsberg, Pete Seeger, Mavis Staples, Joan Baez of course, many more - and footage of Dylan playing, some of it seen here for the first time. Then there's film of other stuff going on at the time, in both music and current affairs - Martin Luther King, Kennedy, the anti-war movement, Woody Guthrie, Odetta - to put the songs into a historical context. And finally the whole thing is punctuated by an interview with the man himself - Dylan in a black leather jacket, against a black background, speaking to the camera.

I think most people watching will assume that this interview is new, most probably with Scorsese himself asking the questions. Certainly there's nothing to suggest that it isn't. It turns out though, that this interview happened in 2000, and it was conducted by Jeff Rosen, Dylan's manager. I feel a little bit cheated by that.

It's not that there isn't interesting stuff in there - but Dylan's given a free rein to ramble on about pretty much anything he pleases. Some of it is wonderful, sometimes it's nonsensical. And it's interesting that the most revealing moments of the film, when Dylan comes alive, are from previous archive footage. The best bits I think are in tonight's show - when Dylan is shown to be hilarious. At a press conference some time in the early 60s he plays with the journalists, avoiding their questions, batting them back, pretending to be all coy but totally in command of the situation. When someone asks him how many of the musicians who labour in the same musical vineyard in which he toils are protest singers he answers: "I think there's about 136 ... either 136 or 142."

He's very, very funny - but it takes a slightly combative situation to bring this out, one you don't get when your manager plonks a camera in front of you and says, "Say whatever you like, Bob."

It seems strange that Scorsese apparently turned down the opportunity to speak more with Dylan, and instead ran with the old stuff from five years ago. So what exactly did Scorsese do? An (admittedly very beautiful) editing job? But then what did David Tedeschi, the editor, do? Was Scorsese principally just a name to use as ammunition in persuading people to surrender their archive material?

I'll stop moaning because it sounds as if I didn't appreciate the film. In the end it doesn't really matter who did what, or when, if the end result is OK. And it's wonderful, a remarkable knitting together of a lot of tangled strands into a thing of sense and beauty. Maybe it will help to convert the unconvinced. Dylanites meanwhile will treasure it, while singing along.

Because even better than Dylan's jokes are his songs, of course. The musical highlight for me comes at the end of part one. It's 1966, we're at a gig in England, possibly the famous Manchester one where the "Judas" moment happened. Dylan is on stage, at the piano. It's dark but there's a bright stagelight behind him so it looks as if the moon is being eclipsed - by Bob Dylan. He starts to play Ballad of the Thin Man:

You walk into the room
With a pencil in your hand
You see somebody naked
You say, "Who is that man?"

It's a mesmerising performance, electric. Electric in every way of course, and that's the problem for the die-hard folkies. They boo and shout "Switch it off". The fools.




Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: LidsSeptember 28, 2005, 04:38:47
Motorhead?

Thomas
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 28, 2005, 06:03:53
GJEEEEEEEEEEEEEEESP..... .....

Er denne tråden ferdig snart?

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 28, 2005, 18:39:01
quote:
Originally posted by Jon R

GJEEEEEEEEEEEEEEESP..... .....
Jon R.


Var du trøtt i går kveld, Jon???

Kanskje du hadde sittet og sett på BBC2 i timesvis...

Tipper det er mange WOV-fans ute og går om en fem-ti år... Og så tipper jeg at Bob fortsatt er pensum i all verdens lands lærebøker - om en femti - hundre år!



Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 29, 2005, 01:04:25
Nå som Bob straks får Nobelprisen i litt eratur (hva nå eratur er for noe), kan man jo ta med et knippe av hans møter med journalister...

Som da han ble spurt dette evinnelige spørsmålet mht protestsanger (ca 15 av hans kanon på ca 500 utgitte sanger kan kalles "protestsanger"), dette spørsmålet kommer to album etter hans "protestalbum"...
 
quote:
Later, someone at a press conference asks him how many other protest singers exist. It's as if the man is asking Sen. Joe McCarthy for the number of Communists in the State Department. Dylan ponders it, then replies, "About 136." No one laughs.

"You say about 136 -- or exactly 136?" the reporter asks.

"Either 136 or 142," Dylan says, settling it.




Eller da en fotograf ville at han skulle pusse solbrillene sine... Bob gav dem til han så han kunne gjøre det sjøl...

 
quote:
when a press photographer, at a briefing, asks the young rock star to pose for a picture. "Suck on a corner of your glasses," the gentleman instructs.

Dylan, fingering his Ray-Bans, rebels. "You want me to suck on my glasses?" he asks incredulously.

"Just suck your glasses," the photog advises.

"Do you want to suck my glasses?" Dylan asks, handing them to the photog, who obliges by licking them. "Anybody else?" Bob wonders.




Eller da han var i Sverige og tok med en diger lyspære på pressekonferansen. Da han fikk spørsmålet, "what's the meaning in your songs", trakk han den frem. "Keep a clean head and always carry a light bulb".

 
quote:
Then there's the young woman who credits him with a song he didn't write ("Eve of Destruction") and asks if his songs have a "subtle message." When Bob asks where she read that, she replies, "In a movie magazine."




Klassisk er også "utdritingen "hans av den svenske reporteren Klas Burling som endte med at Dylan utspurte svensken i stedet for motsatt. Og der svensker flest trodde Bob køddet da han sa at han selv var nesten svensk, at han kom nesten derfra (Latvia, fra morssiden, er jo ikke så langt unna, i alle fall for en amerikaner).

Rundt '95 ble han spurt om han fortsatt trodde på "this slow train coming"? (tittelen på hans første kristne album)? Oh, I think it's picked up quite a bit of speed now...

 
quote:
And he's still at it. Earlier this year, on "60 Minutes," Ed Bradley asked him about the passage in his recent memoir "Chronicles" where Dylan revealed that he always figured the press was something "you lied to." Bob told Bradley that he knew he had to answer to God, but not to reporters.






Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 29, 2005, 01:10:34
z-z-z-z..

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 01, 2005, 03:22:10
The Guardian er en interessant avis. Derom hersker det liten tvil.
Bob Dylan on Football kunne like gjerne tittelen vært...

Og, la det være sagt, Dylan åpnet sin nylig utgitte biografi Chronicles med å skrive om Leeds, på side én omtrent linje én... ...det handlet om da han skrev under en kontrakt... (med Leeds Records).


Subterranean homesick Pools gave Dylan direction

Harry Pearson
Friday September 30, 2005
The Guardian

Rock musicians have occasionally commented on football - one thinks inevitably of David Bowie's disgusted dismissal of the Brunton Park catering facilities on Diamond Dogs, "This isn't sausage roll/ This is genocide" - but not nearly often enough for me.

So it was that this week I settled down to Martin Scorsese's Bob Dylan documentary No Direction Home - itself a scarily prescient comment on trying to find the M4 from the Millennium Stadium after a Carling Cup final - hoping for at least one reference to what many regard as the seminal experience of the Alan Sunderland-haired singer-songwriter's life: the month he spent in north-east England in the early 1960s watching Hartlepool United.


Dylan had come to England during the 1963-64 season to hang out with the luminaries of the British folk scene such as The Knitters, Bernadette Earnest, Wilf Suffering, The Welsh-Dresser Family and Big Iain Smock. These folk folk were not interested in football, preferring to spend their Saturday afternoons whittling, weaving and recalling great mining disasters.
Bored, Dylan wandered off on his own in the hope of finding an 18th century miscarriage of justice on which to pen a few bitter stanzas when, attracted by talk of "some mystery voodoo cat" named Ernie Phythian, he found himself entering the Victoria Ground.

No novice when it came to soccer, he had briefly been an apprentice with local US League side the Duluth Foot Servants but was not offered professional terms (an incident later recalled in his song I Shall Be Released).

Dylan's musical roots too had prepared him for what he saw. Country music had a long tradition of football-related songs though these tended to focus on match officials rather than players. Johnny Cash, for example, dubbed himself "The Man in Black" in homage to his idol, the referee Arthur Ellis, and recorded I Walk The Line, arguably still the classic song about the life of an assistant ref. Cash wrote from personal experience. At one time many US pundits considered the man behind hits such as Rock Island Line and Folsom Prison Blues as a future World Cup linesman. Unfortunately Cash's Old West attitudes to discipline inevitably led to trouble. In a Nevada State Cup match he shot a man in Reno just because he didn't retreat 10 yards quickly enough and was stripped of his flag.

Glen Campbell, meanwhile, gave us The Wichita Linesman, the story of an official for the county FA whose weariness toward the end of a long season is palpable. Indeed the line "And I need a small vacation" was one of the first concerted appeals for a mid-season break. "Songwriter Jimmy Webb and I both felt it was impossible for the linos to concentrate 110% over a full nine-month season," Campbell would later recall, "especially given the pressure being applied on them by managers, players and spectators and Fifa's constant adjustments to the offside laws."

Initially Dylan followed a similar route with his first big hit Blowin' in the Wind, a baroque, metaphor-laden account of Ken Aston's ineffectual attempts to control the notorious 1962 World Cup clash between Chile and Italy through feverish use of the whistle. On the terraces at Hartlepool, however, watching Ambrose Fogarty, Bob Brass and Stan Storton, his mind was opened to what his music could become - frenzied, wild, angry and filled with arcane, yelped phrases, "Work the channels, keep your shape, funnel back, get tight on them, don't follow leaders, watch the parking meters."

The result was an outpouring of creativity the like of which the world has never seen as Dylan penned a sheaf of songs that would shape a generation including 15 Believers All Dressed in Blue (a reference not as some writers have suggested to the Scotland rugby union team but to the crowd at the Victoria Ground for a Tuesday evening Durham Senior Cup tie against Easington Colliery), Typically Holker Street and Your Brand New Leopard-skin Pill-box Hat, a satirical broadside aimed at Malcom Allison.

Worse, still, is the  admiration he's given to Lash (Peter Lorimer) "I love you more than ever, more than time and more than love. I love you more than money and more than the stars above. Love you more than madness, more than  waves upon the sea.Love you more than life itself. You mean that much to me."

Perhaps most splendid of all was a song that looked into Hartlepool's future with uncanny accuracy, Visions of Joe Allon. The resonant opening lines sum up the experience of watching football with extraordinary lucidity: [blue]"Ain't it just like the ref to wave play on when you've nobody free?/ Your forwards stand there forlorn, gesturing oh so vacantly/ And a bloke proffers up some midget gems saying, 'Go on, take two or three'/ He says, 'We were rubbish last week an' all/ And we never even got a sniff of the ball/ When we lost at Roots Hall'."[/blue]

Of course, the songs were never recorded in their original form which is perhaps why Scorsese chose not to mention them. The reason for the lyrical changes was simple: Joan Baez. Dylan's raven-haired muse and inamorata was a passionate advocate of rugby league and forced him to exorcise all mention of what she termed "22 big jessies running round kissing one another". Her attempts to get him to insert references to Hull Kingston Rovers and Billy Boston were less successful, though some Dylanologists insist that the later song Idiot Wind was inspired by recollections of the commentary style of Eddie Waring.

Readers are invited to insert their own Desolation Row/ stadium of hated local rivals gag here.






Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 01, 2005, 03:37:26
Si meg Asbjørn: er det Dylan-skulen eller Dylans-kulen du mener? Om det er skulen, hvorfor har du gått over til sidemål?  Hvis det er kulen, er det en slik krystallkule eller viser du til at denne tråden nærmest har blitt en verkebyll, sammenlignet feks med tråden der man diskuterer et amerikansk rockeband med kultstatus? [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 01, 2005, 03:43:12
quote:
Originally posted by Jon R

Si meg Asbjørn: er det Dylan-skulen eller Dylans-kulen du mener? Om det er skulen, hvorfor har du gått over til sidemål?  Hvis det er kulen, er det en slik krystallkule eller viser du til at denne tråden nærmest har blitt en verkebyll, sammenlignet feks med tråden der man diskuterer et amerikansk rockeband med kultstatus? [:)]

Jon R.



Skulen kommer nok tilbake (de ehh åtte siste leksjonene), men jeg er tilhenger av en laaang sommerferie...

Mht målføret må nok forfatteren av den opprinnelige pedagogiske fremstillingen stå ansvarlig for den...

PS! Du merket deg selvfølgelig omtalen av Voodoo-katten utenfor Vicarage Road???






Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: LidsOktober 01, 2005, 04:40:03
Vet du hva favoritt whiskyen til Bob Dylan er?

Thomas
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 01, 2005, 04:51:47
quote:
Originally posted by Lids

Vet du hva favoritt whiskyen til Bob Dylan er?

Thomas



Ehhh, det har jeg faktisk lest for ikke lenge siden... [:I][:I][:I]

Men jeg husker ikke! [V][V]



Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: LidsOktober 01, 2005, 04:55:18
Springbank

Thomas
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 01, 2005, 05:02:51
quote:
.

PS! Du merket deg selvfølgelig omtalen av Voodoo-katten utenfor Vicarage Road???  


Nok en gang: Det har faktisk blitt opprettet en egen tråd for slike ting, der en spade kalles for en spade og vi ikke pakker oss inn i kilometerlange avhandlinger om en hippi som var veldig populær på 60 tallet.....[}:)]



Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 02, 2005, 07:16:11
Ukjent med Bob???
Her er noen nyttige tips...



FOR THE TOTAL BEGINNER
(http://bobdylan.com/albumpic/freewheelin.jpg)
The Freewheelin' Bob Dylan (http://"http://bobdylan.com/albums/freewheelin.html")(1963)
This is where it all really starts. On his second album, Dylan goes from Woody Guthrie wannabe to his own man, wise beyond his years. With "Blowin' in the Wind," "A Hard Rain's A-Gonna Fall," and the truth-to-power indictment "Masters of War," he turns protest into poetry.
MOW's siste vers er hatefullt!
And I hope that you die
And your death'll come soon
I will follow your casket
In the pale afternoon
And I'll watch while you're lowered
Down to your deathbed
And I'll stand o'er your grave
'Til I'm sure that you're dead


Bringing It All Back Home (http://"http://bobdylan.com/albums/bringing.html")(1965)
(http://bobdylan.com/albumpic/bringing.jpg)
 NB! I Europa heter denne platen "Subterranean Homesick Blues", teit nok.
How fitting that the album where Dylan goes electric also turned him into a lightning rod, inciting the fury of folk purists. From the opening honky-tonk scat of "Subterranean Homesick Blues," Dylan conjures astonishing images and bends words with the might of a circus strongman.
Ah get born, keep warm
Short pants, romance, learn to dance
Get dressed, get blessed
Try to be a success
Please her, please him, buy gifts
Don't steal, don't lift
Twenty years of schoolin'
And they put you on the day shift
.


Highway 61 Revisited (http://"http://bobdylan.com/albums/highway.html") (1965)
(http://bobdylan.com/albumpic/highway.jpg)  
This is Dylan at his creative peak -- a time when he seemed to be redefining music every few weeks. Kicking off the monumental "Like a Rolling Stone," the album never lets up. "I'm not going to be able to make a record better than that one," Dylan said later. Well, at least not for nine months...
Oh God said to Abraham, "Kill me a son"
Abe says, "Man, you must be puttin' me on"
God say, "No." Abe say, "What?"
God say, "You can do what you want Abe, but
The next time you see me comin' you better run"
Well Abe says, "Where do you want this killin' done?"
God says, "Out on Highway 61
."



Blonde on Blonde (http://"http://bobdylan.com/albums/blonde.html")(1966)
(http://bobdylan.com/albumpic/blonde.jpg)
For Dylan's third masterpiece in 14 months (this one's a double), he packed up his harmonica and headed to Nashville, where he feverishly dashed off surreal lyrics in his hotel room like a mad prophet channeling the divine. "Visions of Johanna" just might be his finest moment.
In the empty lot where the ladies play blindman's bluff with the key chain
And the all-night girls they whisper of escapades out on the "D" train
We can hear the night watchman click his flashlight
Ask himself if it's him or them that's really insane
Louise, she's all right, she's just near
She's delicate and seems like the mirror
But she just makes it all too concise and too clear
That Johanna's not here



Blood on the Tracks (http://"http://bobdylan.com/albums/blood.html") (1975)
(http://bobdylan.com/albumpic/blood.jpg)  
Written during the bust-up of his marriage to Sara Lowndes, Blood is what they call turning lemons into lemonade. At turns stung, disgusted, regretful, and relieved, this is the brutal, brilliant kiss-off every heartbroken lover wishes he could dedicate to his ex.
Idiot wind, blowing every time you move your mouth,
Blowing down the backroads headin' south.
Idiot wind, blowing every time you move your teeth,
You're an idiot, babe.
It's a wonder that you still know how to breathe
.



Time Out of Mind (http://"http://bobdylan.com/albums/timemind.html")(1997)
(http://bobdylan.com/albumpic/timemind.jpg)
Death-rattle lyrics and a dog-tired growl -- not to mention great songs and spooky production from Daniel Lanois -- make this umpteenth comeback sound like an aging man narrowly outrunning the hellhounds on his tail. (It's here he after a serious illness said he thought he'd see Elvis soon).
Well my heart's in the Highlands gentle and fair
Honeysuckle blooming in the wildwood air
Bluebelles blazing, where the Aberdeen waters flow
Well my heart's in the Highland,
I'm gonna go there when I feel good enough to go


FOR THE MODERATE FAN

The Times They Are A-Changin' (http://"http://bobdylan.com/albums/times.html") (1964)
(http://bobdylan.com/albumpic/times.jpg)
It's a veritable Greatest Hits of the Protest Era that just happens to be a single studio album. The title track, "With God on Our Side," "The Lonesome Death of Hattie Carroll," and others all captured the social zeitgeist in such a career-defining fashion that he still hasn't completely shed the socially-conscious-folkie rep he's spent four decades transcending.
Oh my name it is nothin'
My age it means less
The country I come from
Is called the Midwest
I's taught and brought up there
The laws to abide
And that land that I live in
Has God on its side
.


Another Side of Bob Dylan (http://"http://bobdylan.com/albums/another.html")  (1964)
(http://bobdylan.com/albumpic/another.jpg)
The other side was this: nasty, emotionally charged, brilliant love songs. Or anti-love songs, mostly, with venom like "Ballad in Plain D" and "It Ain't Me, Babe" -- the latter probably directed as much at his soon-to-be-jettisoned trad-folk compatriots as ex-girlfriend Suze Rotolo.
You say you're lookin' for someone
Never weak but always strong,
To protect you an' defend you
Whether you are right or wrong,
Someone to open each and every door,
But it ain't me, babe,
No, no, no, it ain't me, babe,
It ain't me you're lookin' for, babe.
.


Biograph (http://"http://bobdylan.com/albums/biograph.html") (1985)
(http://bobdylan.com/albumpic/biograph.jpg)
The collection that ignited the boxed-set phenomenon remains a great greatest-hits compilation. But the real reason to check it out is the 17 previously unreleased tracks scattered throughout -- a perfect introduction to the thrills of Dylan's much-obsessed-over treasure trove of outtakes and unused songs.

The Bootleg Series Vols 1-3: 1961-1991 (http://"http://bobdylan.com/albums/bootleg.html") (1997)
(http://bobdylan.com/albumpic/bootleg.jpg)
Once you get a taste on Biograph, dig into this, the musical equivalent of busting into Fort Knox. Previously swapped, smuggled, and sold illegally, these 58 rarities and outtakes from the Dylan vaults are pure gold, especially the impossible rare "Farewell, Argelina" and the impressive blues "Blind Willie McTell."
Well, I heard the hoot owl singing
As they were taking down the tents
The stars above the barren trees
Were his only audience
Them charcoal gypsy maidens
Can strut their feathers well
But nobody can sing the blues
Like Blind Willie McTell


Live 1966: The "Royal Albert Hall" Concert (http://"http://bobdylan.com/albums/live1966.html") (1998)
(http://bobdylan.com/albumpic/live1966.jpg)
This recording from Dylan's infamous 1966 British tour captures the wrath that fans unleashed over his new electric direction. Between songs, an irate crowd member yells out "Judas!" Dylan waits a beat and sneers "I don't believe you!" before launching into a loud and angry version of "Like a Rolling Stone."

"Love and Theft (http://"http://bobdylan.com/albums/lovetheft.html")" (2001)
(http://bobdylan.com/albumpic/lovetheft.jpg)
Dylan's previous album, Time Out of Mind, was about raging at the dying of the light. This one laughs at the dying of the light, with that same sadness subsumed in a return to his phantasmagorical narratives of the mid-'60s, a lot of Henny Youngmanesque one-liners, and a travelogue through a whole century of American music.
Well, they're going to the country, they're going to retire
They're taking a streetcar named Desire
Looking in the window at the pecan pie
Lot of things they'd like they would never buy


FOR THE BUDDING DYLANOLOGIST

John Wesley Harding (1967)
(http://bobdylan.com/albumpic/jwh.jpg)
Dylan goes country! After a two-year hiatus, he returned with these dozen rural-roots yarns, which baffled some fans. (You'd think they would have come to expect the unexpected by this point. Oh well.) Instrumental in kick-starting the whole country-rock movement, Harding is also famous for "All Along the Watchtower," later covered by you know who.
There must be some way out of here," said the joker to the thief,
"There's too much confusion, I can't get no relief.
Businessmen, they drink my wine, plowmen dig my earth,
None of them along the line know what any of it is worth
."


Nashville Skyline (1969)
(http://bobdylan.com/albumpic/nashville.jpg)
Clocking in at a svelte 27 minutes, Skyline is probably best known as the album where Dylan adopted his "Lay Lady Lay" croon (he claimed it was from giving up cigarettes). His duet with Johnny Cash on "Girl From the North Country" feels like a wonderful back-porch lark.
Lay, lady, lay, lay across my big brass bed
Stay, lady, stay, stay with your man awhile
Until the break of day, let me see you make him smile
His clothes are dirty but his hands are clean
And you're the best thing that he's ever seen




Blood on the Tracks:
New York Sessions (Unreleased) Dave Matthews and Fiona Apple weren't the first to have early versions of albums find their way onto bootlegs. After releasing an acetate of his original album to a few radio stations, Dylan rethought the material and rerecorded much of what many consider his finest album with a different band in Minneapolis. But the earlier, emotionally very different, somewhat more subdued tracks survive for enthusiasts who can track them down.

Desire (1976)
(http://bobdylan.com/albumpic/desire.jpg)
Dressed on the cover like a gypsy extra from the set of McCabe & Mrs. Miller, Dylan returns to political protest in the opening track, "Hurricane," a controversial plea for imprisoned boxer Rubin Carter. Spiced with Scarlet Rivera's yawning fiddle and Emmylou Harris' honey-twang harmonies, it's one of his best '70s albums.
Pistol shots ring out in the barroom night
Enter Patty Valentine from the upper hall.
She sees the bartender in a pool of blood,
Cries out, "My God, they killed them all!"
Here comes the story of the Hurricane,
The man the authorities came to blame
For somethin' that he never done.
Put in a prison cell, but one time he could-a been
The champion of the world
.




Slow Train Coming (1979)
(http://bobdylan.com/albumpic/slowtrain.jpg)
The bard's conversion to evangelical Christianity resulted in an album that many fans hated to love. The excellence of Jerry Wexler and Barry Beckett's production and Mark Knopfler's guitar playing -- and some of the most passionate singing in the convert's canon -- left even the faithless little choice but to give in.
 You may be an ambassador to England or France,
You may like to gamble, you might like to dance,
You may be the heavyweight champion of the world,
You may be a socialite with a long string of pearls

But you're gonna have to serve somebody


Oh Mercy (1989)
(http://bobdylan.com/albumpic/ohmercy.jpg)
Among many debts owed to New Orleans is thanks for hosting the sessions for this comeback disc, with Dylan doing a much-needed handover of the production reins to Daniel Lanois. After several blustery, fallow '80s discs, a contemplative Dylan ended the decade in a lower key and on a high note.
Ring them bells St. Peter
Where the four winds blow,
Ring them bells with an iron hand
So the people will know.
Oh it's rush hour now
On the wheel and the plow
And the sun is going down
Upon the sacred cow
.






Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 03, 2005, 21:44:34
http://play.com/play247.asp?pa=search&searchtype=r2title&searchstring=bob+dylan&page=search&Go.x=0&Go.y=0

http://play.com/play247.asp?pa=search&searchtype=r2title&searchstring=wall+of+voodoo&page=search&Go.x=0&Go.y=0

Mitt bidrag i WoV-Dylan-skismaet på Off topic.

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 03, 2005, 22:41:15
[;)]... la meg få sitere fra "VOW-søket":We could not find an exact match for 'wall of voodoo'. Below are the closest matches we could find.

[:D]

Mht Bobs så har jeg vel ca halvparten...





Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 05, 2005, 17:50:02
Merkelig stille fra denne JonR her nå, er det ikke? [:D]

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: LidsOktober 05, 2005, 18:07:43
Jo, generelt stille fra den fronten. Kanskje han lader opp til morgendagens happening i Oslo Spektrum. Mao, prioriterer å spille Ace of Spades, etc.

Thomas [:D]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 05, 2005, 19:09:02
FAKTISK så tror jeg det mest handler om at han er travelt opptatt på datafronten...

Om dette gjelder egenhjelp eller å bistå med sin medrivende kunnskap, ja, det skal jeg ikke si (...men jeg har jo mine mistanker ja...).



Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 06, 2005, 03:28:11
De siste høstene har det blitt spennende rundt Nobelprisutdelingen. Er dette året His Bobness får den??? (som regel tar det noen år fra en førsdte gang blir nominert til en kandidat får prisen...).
Jeg klipper fra wikipedia (http://"http://en.wikipedia.org/wiki/Nobel_Prize_in_Literature")

Nobel Prize in Literature

Among the authors who are purportedly front-runners to be awarded the Nobel Prize in 2005 are Margaret Atwood, Philip Roth, J.D. Salinger, John Updike, and Bob Dylan. The nomination of Dylan has been met with some controversy, as it is unclear whether the definition of "literature" includes song lyrics. Several collections of Dylan's songs, however, have previously been published in book form as poetry.




Every moment of existence seems like some dirty trick
Happiness can come suddenly and leave just as quick
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 06, 2005, 05:18:15
Titt-titt. [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 07, 2005, 06:02:34
DA er Dylanskulen i gang igjen. Sommerferien er finally over [:)]

I bolk IV, sist vi var inne (se side 1), hadde His Bobness (dengang bare Bobby), nettopp ankommet New York. Det var vinter, iskaldt, og han saug inn inntrykk for fulle mugger...



BOLK V

Kvasihobo


Etter å ha traska rundt i snøslapset nokre timar mellom høge bygningar og gamle bilar (1961, sant?), såg han eit skilt der det stod "The Village" og ei pil bortetter. Som den landsens gut han var tenkte han at det var dit han skulle. Det han ikkje visste var at denne vesle bygda midt på Manhattan var sentrum for amerikansk folkemusikk på denne tida.

Greenwich Village var scenen for gutungar med losjakke, kjekk sjømannscap og antydning til bart. Dei spelte gjerne gratis rundt om på coffeeshop'ane. Somme betalte jamvel for å få lov.

Idola var mange. Amerikanske forfattarar som skreiv om Amerika; Walt Whitman, William Faulkner og alle beat-poetane: Kerouac, Borroughs, Cassady og kva dei no heitte. Og reisande musikarar med rare namn som ofte beskreiv ei eller anna funksjonshemming, som td. Blind Willie McTell eller One Legged Knut (jostedøl). Desse var kalla hoboar. Sjefar her var Leadbelly (blymage!) og Woody Guthrie.

Hoboane spelte og reiste for det meste i tome godsvogner (kven som høyrde på dei der er framleis uklart). Hobo-skikkelsen har vandra vidare i amerikansk populærkultur og reklame. Det er altso den gamle, lubne negeren som sit utpå porch'en og spelar banjo i vadmelsoverall og fortel kvite smågutar sanninga om livet.

Desse hoboane var bærarar av ein musikkarv som ytterst sett stamma både frå Europa og Afrika. Tekstane deira handla gjerne om at livet var kraftig oppskrytt og at det meste var for jevlig.


I The Village bar ungdomane frå middelklassen tradisjonen vidare ved å synge dei same sangane på nye måtar. Bob, som var ein rockar frå landsbygda, visste mest ikkje kva han skulle gjere med karrieren sin. Little Richard var so visst ikkje eit idol i The Village.

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk05_01.jpg)
Bob prøvar ut cool'en




[/quote]

You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 07, 2005, 06:12:43
Og me haster vidare. Myyykje å ta att, ette ferien...





BOLK VI

Krigsmeisterane

"Nei, her må det gå an å finne på noko nytt",
tenkte Bob. Då gjorde han noko som til då hadde vore
heilt uhøyrt; han byrja å skrive tekstane sjølv.
Føre seg, som han var, skaffa han seg den nødvendige
bunaden (sjå bolk V), skreiv ein song om Woody Guthrie
og med eitt var han "in".

Bob hadde laga eit nytt omgrep: singer/songwriter.
Andre kom etter med vekslande hell; Pete Seger,
Ramblin' Jack Elliot osb.

Bob var ein god seljar. Han kjende publikum og greidde å kombinere hoboen si trøystesløyse med aktuelle tema som "krig og fred og slikt". Det mest nærliggjande på den tida i so måte var USA sitt engasjement i Korea. Sangar som Masters of War, A Hard Rain's gonna Fall og With God on our Side skaffa han backstagepass hjå St. Peter saman med Ghandi, Martin Luther King og alle dei andre fredsduene.


Men Bob fekk med dette ein rolle han mislikte
og tenkte: "no må noko nytt gjerast".  
- Plate å merke seg: The times they are a-changin', 1963.


(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk06_01.jpg)
Bob og Joan Baez



You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 07, 2005, 15:51:50
Jeg må si jeg er overrasket over at Bobben skal ha overtatt kroppen til en tykkfallen neger med vadmelsoverall!

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 07, 2005, 18:12:54
Så, hvordan er egentlig sexlivet til denne Bob? Rikt som Smitheys? Stusselig som Enrique & Bjørn-Marius? Midt i mellom?

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 08, 2005, 02:13:43
quote:
Originally posted by Jon R

Så, hvordan er egentlig sexlivet til denne Bob? Rikt som Smitheys? Stusselig som Enrique & Bjørn-Marius? Midt i mellom?



Artig at du spør... [:)]

Det har nok vært av det rike slaget...

Dylan og damene

Sladder-journalistikk! Joda, du kan sikkert si det. Men damene har nå engang vært viktig i Dylans diktning, og da er det også greit å gå gjennom hvem som er hvem. Selv om Rune Rudberg sikkert skryter på seg flere, har det vært atskillige kvinner i Dylans liv. Jeg har hentet opplysninger i flere av biografiene om vår mann, men jeg har rappa det aller meste fra det britiske rock-magasinet Q og dets superbe spesialutgave "Maximum Bob". Her er de viktigste damene.

(http://www.bobdylan.nu/bob46.jpg)
Bob Dylan og kona Sara Lowndes på tur til Niagara Falls i 1975. Dette og flere andre bilder er hentet fra Bob Dylan 2000 (http://"http://www.angelfire.com/de/dylanite/index12.html").

Echo Helstrom
(http://www.bobdylan.nu/echo.jpg)
Echo Helstrom slik hun presenteres i On the Tracks 15.
Echo var Bob Dylans high school-kjæreste. Blond og vakker - ble av mange kalt Minnesotas Brigitte Bardot. Hun var arbeiderklassejente og leste Steinbeck. Da de møttes igjen til 10-årsjubileum fra skolen, måtte Dylan skrive autograf til henne. I dag jobber Echo Helstrom som skuespiller i Los Angeles.


Bonny Beecher
(http://www.bobdylan.nu/bonnie.gif)
Bonny  Beecher - en gang var hun Girl of the North Country
Bob møtte Bonny på universitetet i Minnesota i 1960, og Bob var nok mer forelsket enn Bonny. Jenta kom fra en middelklassefamilie i en av Minneapolis' forsteder, og det var hun som stod modell for "Girl of the North Country". (http://"http://bobdylan.com/songs/girlnorth.html") I dag bor hun i San Francisco, er gift med Hugh Romney og jobber som skuespiller.

Suze Rotolo
(http://www.bobdylan.nu/bobsuzeglasses.jpg)
Suze Rotolo var sammen med Bob Dylan den første platetida.
Nå begynner det å bli viktig. 20 år gamle Bob møtte 17 år gamle Suze i 1961. Jenta kom fra en venstreradikal familie og likte poeter bedre enn filmstjerner. Hun ble en viktig påvirkningskraft i den første fasen av Bobs karriere. Hun dukker opp i sanger som "Boots of Spanish Leather" (http://"http://bobdylan.com/songs/spanish.html"), Don't Think Twice (http://"http://bobdylan.com/songs/dontthink.html"),   "Tomorrow is Such a Long Time (http://"http://bobdylan.com/songs/tomorrow.html")" og "Simple Twist Of Fate (http://"http://bobdylan.com/songs/twist.html")".
De flyttet sammen i West 4th Street i New York og holdt seg mest for seg selv. Dylan var i ferd med å bygge opp et litt sært image - til "svigermors" fortvilelse. Hun kalte ham bare "Twerp". De hadde en pause mens Suze var ni måneder i Italia, og da hun kom tilbake, ble forholdet aldri det samme. Hun stilte imidlertid opp på coveret til "Freewheelin' Bob Dylan". De skilte lag og snakket ikke sammen før Bob ringte henne midt på 70-tallet. Da ville imidlertid ikke Suze ha noe med ham å gjøre (noe hun senere angret på).

I dag er hun gift med en filmregissør og bor i New York. Til tross for mange bitre følelser, har hun i seinere tid sagt at hun tross alt er ganske stolt over å ha inspirert Bob Dylan til så mange av hans tidlige sanger.
(http://bobdylan.com/albumpic/freewheelin.jpg)


Marianne Faithfull
(http://www.bobdylan.nu/marianne1.jpg)
Marianne Faithfull prøvde seg, men ble kastet ut fra hotellrommet på Savoy
Hun får bare være med fordi hun er kjent (og fordi Q er et meget britisk blad). Hun møtte Dylan da han var på turné i England. Hun var gravid, men følte en "dyrisk tiltrekning" til det hippeste menneske på jorda i 1965. Hun ble med ham på hotellrommet på Savoy og prøvde ifølge henne selv å se vakker ut. Han bare satt og stirret på henne. Til slutt hentet han fram låtene som skulle havne på "Bringing It All Back Home" (http://"http://bobdylan.com/albums/bringing.html") (den plata som i din platesamling sikkert heter Subterranean Homesick Blues"). Han spurte henne hva hun syntes, men hun klarte ikke å svare. Han reagerte med å rive i stykker et dikt han hadde laget om henne og kastet henne ut.
Marianne Faithfull har siden fortalt at "det verste for meg var ikke at vi aldri fikk hoppet til sengs sammen, men at jeg aldri fikk lest det diktet".

Joan Baez
(http://www.bobdylan.nu/bobjoan.jpg)
Kongen og dronningen av folk music: Bob sammen med Joan Baez.

Jo mer jeg har lest om forholdet mellom Bob Dylan og Joan Baez, jo mer sikker blir jeg på at Joan aldri har vært noen virkelig kjæreste for Bob. Mens Joan Baez åpenbart var forelsket i Bob, virker det som om han stort sett har brukt hennes berømmelse til å komme seg fram. For Joan Baez var et større navn enn Bob Dylan da de begynte å synge sammen. De møttes i 1961 og ble sammen etter at forholdet mellom Suze og Bob begynte å skrangle i 1963. På Newport Folk Festival annonserte Baez "Don't Think Twice, It's Alright" med at dette var en sang om et kjærlighetsforhold som hadde vart altfor lenge. Suze var blant publikum, reiste seg og forlot stedet rasende. I løpet av kvelden hadde Baez løftet Dylan fra å være kultfigur til å bli megastjerne. Baez ville at Bob skulle fortsette å være protestsanger, men han var allerede på full fart mot rocken. Da hun ble med ham til London, var han for lengst passert henne i popularitet, og hun håpet at han skulle gjøre henne kjent i England. Han ignorerte henne imidlertid totalt, og hun skjønte at forholdet var over da hun en dag møtte en annen kvinne i døra: Sara Lowndes.

Baez fortsatte å synge Dylan-sanger, og hun laget også en legendarisk sang om forholdet til ham, "Diamonds and Rust". Midt på 70-tallet begynte de å gjenoppta et profesjonelt forhold, og Baez ble med ham både på Rolling Thunder Revue-turneen og på filmprosjektet "Renaldo and Clara". Baez er fortsatt plateartist og fikk bra kritikker så seint som i 1997 da hun ga ut "Gone From Danger".

Dana Gillespie
(http://www.bobdylan.nu/Dana68.bmp)
Dana Gillespie - får være med under tvil
Jeg ser at enkelte har henne med som en av Dylans damer, og hun får bli med i min oversikt  under tvil. Da han møtte henne, var hun 16 år, særdeles barmfager og lovende blues-sangerinne i London. De forble venner, og i 1973 oppsøkte han henne da hun holdt konsert i New York. 15 år seinere ba han henne bli med på turné.

Sara Lowndes
(http://www.bobdylan.nu/sara.jpg)
Sara Lowndes var den som ble gift med Bob Dylan. Her på middag i 1975.
Sara er den dama som har vært aller viktigst for Bob Dylan. Egentlig heter hun Shirley Noznisky, og hun hadde en fortid som Playboy-bunny. Da hun møtte Dylan i 1964, hadde hun allerede vært gift med Hans Lowndes og hadde datteren Maria.

Den store romansen oppstod i 1965, og allerede 22.november samme år giftet de seg. Hun var blitt gravid (Bobs første sønn, Jesse, var på vei), og paret slo seg ned i Woodstock. De fikk videre barna Anna, Samuel og Jakob, men midt på 70-tallet begynte forholdet å gå mot slutten. Bob var langt fra den perfekte ektemann, og rusproblemene ble bare større og større. Sara tok omsider ut  skilsmisse i 1977 og hevdet at Bob også hadde blitt voldelig i fylla. Det tok mange år før Sara og Bob kom på talefot igjen, men i dag har de et godt forhold. I 1983 snakket de til og med om å gifte seg igjen. De lot det bli med tanken, og i dag bor Sara "komfortabelt" i Los Angeles etter å ha blitt godt tilgodesett i skilsmisseoppgjøret.

Ettersom Sara og Bob tilbragte mange år sammen, har hun selvsagt påvirket mange av hans sanger. Og i motsetning til de andre kvinnene får Sara sin sang - så tydelig som det går an i "Sara (http://"http://bobdylan.com/songs/sara.html")" på "Desire"
Bob har senere uttalt "Marriage was a failure. Mother and father was not a failure." Noe både sønnene Jacob (Grammyvinner i 1998, samme år som faren) og Jesse (American Pie 3) offentlig har samtykket i.
(http://www.bobdylan.nu/bobsara.jpg)
Bob og Sara - alltid lykkelige etter åpningen av julegaver?



Farida McFree
Dette er dama som Dylan søkte trøst hos etter det bitre bruddet med Sara. Farida var ansatt i familien Dylan for å ta seg av barneflokken gjennom "musical healing", og hun tok kontakt med Bob som på dette tidspunktet befant seg langt nede. Hun ble hans viktigste samtalepartner, og etterhvert også hans kjæreste. Sara likte dette særdeles dårlig, og da Sara og Bob møttes i retten, var det en forutsetning for at Bob fortsatt skulle få ha kontakt med ungene at han lovet å aldri mer treffe Farida McFree.

Mary Alice Artes
Dama som førte Dylan ut i kristen-perioden. Hun dukket opp i sanger som "Precious Angel (http://"http://bobdylan.com/songs/precious.html")" og "Slow Train (http://"http://bobdylan.com/songs/slowtrain.html")", og det var hun som var "Queen Bee" fra "Steet Legal". En av Dylans musikere, David Mansfield, karakteriserte henne som ei dame som kunne være "virkelig sexy", samtidig som hun kunne være "den perfekte jødiske hustru". Dylan kjøpte visstnok en forlovelsesring til 25.000 dollar til henne tidlig i 1980. Samme år skrev Dylan "The Groom's Still Waiting at the Altar (http://"http://bobdylan.com/songs/groom.html")"… Hun dro tilbake til østkysten og fortsatte sin skuespillerkarriere.

Clydie King
(http://www.bobdylan.nu/Clydie.jpg)
Bob Dylan sammen med Clydie King i platestudio februar 1980. Foto fra On the Tracks 18.

Clydie og Bob var et underlig par. Hun var en av de beste gospelsangerinnene på 70- og 80-tall, stor, svart og hamburger-spisende, Bob var liten og tynn. Bob møtte henne i en av hans mest sårbare perioder etter bruddet med Mary Alice, og kompisene mente at en sjefete Clydie var akkurat hva Bob trengte på den tida. Han hadde mange kortvarige forhold med sine stadig skiftende kordamer, men Clydie var helt klart favoritten. Hun hadde sunget sammen med Lynyrd Skynyrd, Elton John og Rolling Stones (Exile on Main St), og hun ga også ut albumet "Brown Sugar" i 1974. I 1982 spilte Bob og Clydie inn en plate med duetter, men albumet er fortsatt ikke utgitt. De fikk et barn sammen, men skiltes i 1985 da Bob kastet øynene sine på Carole Childs. Bob har fortsatt kontakt med barnet.

Carolyn Dennis
Bob var en reim etter sine kordamer, og Carolyn var en slik for Bob på tidlig 80-tall. Hun sang på "Slow Train Coming", og det resulterte i mer enn plate. Ifølge den uautoriserte biografien til Howard Sounes var Bob og Carolyn hemmelig gift i årene 1986 til 1992, og de fikk også ett barn sammen.

I april 2001 bekrefter Carolyn både giftermålet og barnet, men hun avviser resten av opplysningene i biografien. Deres nå 15 år gamle datter heter Desiree Gabrielle Dennis-Dylan. Paret bestemte seg for å holde ekteskapet hemmelig av hensyn til barnet. De ville at jenta skulle få en normal barndom, og Bob Dylan stod heller ikke oppført som far på fødselsattesten.

Bob og Carolyn var enige om at Desiree skulle få muligheten til å velge farens navn når hun var moden nok til å ta en slik avgjørelse, og det gjorde hun da hun var 13 år. - Bob har vært en fantastisk og aktiv far for Desiree, sier Dennis til et nyhetsbyrå, og hun avviser at han har forsøkt å gjemme bort datteren.

Carole Childs
Regnes i dag som Bobs "førstedame". Hun jobbet i Geffen Records og møtte Bob i sønnen Jakob Dylans (fra Wallflower) bar mitzvah. Dama er fra New York, og har holdt ut med vår mann til tross for hans tilsynelatende lunkne interesse for trofasthet.

(http://www.bobdylan.nu/Bob%20og%20mamma.jpg)
Bob og mamma Beatty Rutman fotografert i 1997. Moren døde i januar 2000 - 84 år gammel. Hun har bl.a. figurert i Mama, You've Been On My Mind (http://"http://bobdylan.com/songs/mama.html").

Det var dette du lurte på, Jon  [:)]







You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: h.bOktober 08, 2005, 05:17:32
mens det er et program til ære om Dyland på SVTV 1 mandag kveld.

(http://smileys.smileycentral.com/cat/26/26_8_6v.gif)
(http://smileys.smileycentral.com/cat/20/20_6_1.gif)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 12, 2005, 05:06:14
Håkon, det sies at nrk/nrk2 snart skal vise bbc2-serien i små "episoder"... altså om årene 61-66. Jeg fikk dvd'en i går og har selvfølgelig rukket å se gjennom de 3,5 timene... Lite "nytt" for oss Dylanologer, but still great [:)]


Vel, over til "skulen" og forfatter Ragnvald Winjum...
BOLK VII

Rockar på nytt

På folkemusikkfestivalen i Newport, sommaren 1965, var det fullt av salige eks-beatnicks og pre-hippiar og nokre som berre var dritande fulle. Men alle hadde dei ein ting felles: Dei hadde tenkt seg på Bob Dylan-konsert! Dei siste par åra hadde Bob og Joan Baez veksla om å stå øverst på plakaten ved slike tilstellingar. No var Bob øverst. Då Baez var ferdig med settet sitt introduserte ho "The King of Folk Music".

Inn kom Bob. I svart dress og med elektrisk gitar. Dei som var der seier det såg rart ut. Kollektivt hakeslepp utover heile plenen. Dei peip. Bob svarte med:"Play f**kin' loud!" til musikarvenene sine. Og det var vel omlag det tøffaste ein kunne seie på ein folkemusikkfestival i 1965. Bob og bandet - Paul Butterfield Bluesband - høvla seg gjennom 3 songar før Pete Seeger fann ei hekksaks (kvar i helvete han fekk den frå er ei av rockhistoriens store gåter) og fekk klypt av straumen til PA-anlegget.

Bob tok livet av heile folk-bølgja i løpet av nokre minuttar. Han måtte tåle mykje ukvemsord etter det nye karrieretrekket. I pressa vart han samanlikna med Judas og Quisling og slike. Svaret hans var: "Dei får pinade' feia for eiga dør før dei snakka!" Dette forstod sjølvsagt ikkje pressa noko av, som ventande var.

 

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk07_01.jpg)
Bob og dei elektriske venene hans.

I studio gjekk det mykje betre og plater å merke seg er: Bringing it all Back Home (1965), Highway 61 Revisited (1965) og særleg Blonde on Blonde (dobbeltalbum) (1966).
At desse tre pålane i rockehistorien blei utgitt med 14 månaders mellomrom gjer ikkje prestasjonen mindre...





You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 18, 2005, 04:53:31
I kveld sparker Bob igang en ny turné. 31 konserter på 6 uker (helt vanlig tempo for ham!).

Og da må det tippes [:)]
Sommerens turné gav en imponerende 8. plass worldwide for Bergen Dylan Society (blant 294 likesinnede lag, knivskarp konkurranse!).
Individuelt kom jeg på 203.plass (av ca 2000) med en 16.plass etter første uka som det beste...).

Og ja, det tippes jo på hvilke sanger som synges... [:)]

PS! I morgen står Oslo for tur!


...men det var skoletimen:



BOLK VIII

Bondegut

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk08_01.jpg)
Bob og Triumph 650 Bonneville ute etter kråkene.

Den 29. juli, 1966 (sannsynlegvis i høve eittårsdagen min), var Bob ute på sin Triumph 650 Bonneville og køyrde. Nokre kråker dreiv og tyleflaug framføre han. Brått gjekk det gale. Kor gale det eigentleg gjekk er det ulike historiar om. Alt i frå at han veiva vekk kråkene - "Kom dikka te' helvete vekk", eller noko slikt - og køyrde fint vidare - til at han daua der og då. Noko midt i mellom er vel truleg. Denne ulukka er i alminneleg Dylanologi kjend som "ulukka".

I alle høve vart Bob borte frå turnélivet i åtte år!
No var det familieliv (kona, Sara, hadde triste auger og eks-mannen stamma frå Nederland. Sad-Eyed Lady of the Lowlands er om henne), katt & kaniner og ungar i hopetal (vel, iallefall fire). Sannsynlegvis ogso Volvo stasjonsvogn.

Her på garden, i nærleiken av Woodstock, skriv han sangar om nemde emne. Han og dei nye leikekameratane hans, The Band, leigde seg ei stor, rosa løe (Big Pink, stygg som berre fan) og spelte og drakk. Desse drikkevisene var det første innan musikkbransjen som vart emne for bootlegging (ein del av dette vart bootlegalisert i 1975 som The Basement Tapes).

Det rolege "familielivet", stort sett saman med kona og The Band, varde fram til omlag 1974. Innimellom kom det nokre merkelege plater, td medan USA bomba frå seg i Vietnam gav countrycrooneren Bob ut plata Nashville Skyline og opptrådde på tv saman med Johnny Cash.

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk08_02.jpg)
Bob og Johnny koser seg...

Cash har i grunn vore eit tema som har oppteke Dylan gjennom heile karrieren.
Plater å merke seg: John Wesley Harding (1968), New Morning (1970) og særleg Planet Waves (1974).








You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 18, 2005, 16:10:52
Jeg finner det pusig at det er The Man in Black som sitter til høyre i bildet...

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 22, 2005, 06:53:24
quote:
Originally posted by lojosang

Jeg finner det pusig at det er The Man in Black som sitter til høyre i bildet...

Jokke for LUSCOS!


Men, Lojo, Mannen i svart har jo et hjerte av gull (ehh, hadde...).

Bob har vært i landet, og, to tell the truth, jeg turde ikke reise!

Det er alltid et sjansespill hvordan konsertene blir. Bobs konserter er alltid slik at han starter på en låt, gitaristen følger fingrene, plukker akkordene og viderebringer det til resten av bandet. Slik oppdager de hvilken låt som nå kommer (f.eks. fra Sveriger-konserten til Oslo dagen etterpå ble 13 av 17 sanger byttet ut, spennende saker!).
Men Bob måå visst gjøre det slik, både for å holde musikerne på hugget slik at låten alltid blir "ny" og en får ut det umiddelbare. Og det er nok en måte å kunne spille de samme låtene selv etter 43 år On The Road.

Siden 1987 har han hatt 100-140 konserter i året! På folkemunne hetter det fortsatt "The Never Ending Tour" selv om den offisielt tok slutt etter '88.

Men ja, jeg kunne visst trygt tatt turen til Oslo. Den konserten ble bra [:)]



You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 22, 2005, 07:02:58
Hvilken anmeldelse jeg skulle velge ut, ble litt av en nøtt. Heldigvis er det slik at aviser sender sine mest skriveføre folk til Dylans konserter, så det pleier å bli bra lesbart [:)]

Men her er iallefall Puls og Arild Rønsen:

(http://www.puls.no/r/img/10_dylanfirst.jpg)

Historisk, Dylan!

(Oslo/PULS): Hvilket privilegium det er, å leve samtidig med Bob Dylan. Tirsdag nådde hans Never Ending Tour Oslo, og det er bare å takke og bukke. Jeg har gjennom åra sett ham mange ganger, og opplevd både gode og mer tvilrådige stunder - men dette var way beyond all exptectations. En konsert som gjør terningkast seks til en vits.

Han har for lengst runda 60, og har levd over halvparten av sitt liv som ikon. Talsmann for en hel generasjon? Sjøl er han så dritt lei av stempelet at han roper så høyt han kan - hver gang han finner grunn til å hviske til en journalist - at jeg er faen ta meg ikke talsmann for noen andre enn meg sjøl, og knapt nok det!

Til Oslo kommer han i en uniform som synes designa i den amerikanske borgerkrigen, pluss en svart hatt av mer utydelig opphav. Jeg syns han ser helt latterlig ut. Men det er ikke viktig. Det vesentlige er at han har med seg et Never Ending Tour Band som er så bra at det er til grine av.

To jenter i femtiåra jeg havner i kø sammen med ut av Oslo spektrum mener det stikk motsatte. "Det verste jeg har hørt! Bob Dylan som dansband-musiker! Ugh!"

De hadde ikke skjønt bæret. De skjønte ikke at Dylan hadde med seg verdens americana-band! De spiller shuffle og swing, akkurat like fint som de spiller rock'n roll - og plain rock.

Ved vårt forrige møte, var jeg en smule frustrert. Det er alltid kult å se Bob Dylan, men nå var alt... alt for mørklagt. Det er beundringsverdig å kle sine egne klassikere i nye og vanskelig gjenkjennelige arrangement, men det går liksom ei grense. Den går et stykke før det stadium der du ikke drar kjensel på "Like A Rolling Stone" før han lander i siste refreng.

I Oslo Spektrum, oktober 2005, gjør han alt helt annerledes. Han har ikke helt lagt av seg en innimellom sjenerende vane med å frasere opp i slutten av alle tekst- og melodilinjene. Men slik han nå gjennomfører øvelsen, blir den bare sjarmerende, og på godmodig vis lattervekkende.

Han åpner med "Maggie's Farm", og jeg finner ansiktet til en anmelderkollega gjennom mange år. "Yes!" sier vi, og vender tommelen opp - som om vi allerede har skjønt at dette kommer til å bli en legendarisk aften.

Kan Bob Dylan spille munnspill? Ja, han kan det. Han spiller munnspill akkurat på samme vis som han synger. Han kan det, og han kan det ikke. Han spiller enkelt og flatt, samtidig som han spiller genuint elegant. Første gang han viser det, er i country-kledde "Tell Me That It Isn't True".

Han sklir over i "Lay Lady Lay", og dette er ikke bra. Det er himmelsk. Don Herron, steelgitaristen, viser hva han duger til, og utover i konserten forsterkes inntrykket av bandet gjennom glitrende og ikke minst tilstedeværende prestasjoner av gitaristene Denny Freeman og Stu Kimball. Dylan gir dem så stort rom at de stundom tillates hver sin solo, i én og samme låt.

Men som oftest står ensemble-spillet i sentrum. "Most Likely You Go Your Way And I Go Mine" innledes med en lengre instrumental del, som absolutt alle andre band ville toppa med et solo-instrument. Ikke Dylan. For er ikke akkordene fine nok i seg sjøl, kanskje?

Reint scenisk skjer ingenting av det man vanligvis forbinder med en konsert i dette formatet. Ingen videoskjermer; ingen animasjoner; ingen griser på trinser; ingen oppblåsbara barbara'er. Bare Bob Dylan. Og bandet. Foran et sceneteppe opplyst som av en stjernehimmel.

Har jeg glemt å nevne grunnkompet? George Recile (trommer) og Tony Garnier (bass) er stødigheten sjøl. Ikke som Sly & Robbie akkurat, men like på plass, og mye mer varierte i sin uttrykksform.

Det samme kan ikke sies om Bob Dylan sjøl, der han - etter sigende på grunn av ryggplager - har plassert seg sjøl stående bak et elpiano. Han er mer eller mindre på plass, men veldig oppfinnsomt er ikke det han foretar seg. Men det funker.

Det tok et drøyt tiår fra han skreiv den til han første gang framførte den, men nå er den standard i et "normalt" Dylan-sett - i den grad det går an å benytte et sånt begrep, om en artist som nærmest skifter låtliste underveis: "Blind Willie McTell". Hvilken låt! Og hvilken versjon vi får!

Jeg tar meg i å tenke: "Tenk å være Bob Dylan!" Oppleves det kanskje absurd, å bli tilbedt på denne måten? Antageligvis - men han har skylda sjøl: Du lager ikke "Ballad Of A Thin Man" uten at det setter spor.

Lydbildet er hele tida oversiktlig, og det er aldri vanskelig å høre hvilken sang han drar i gang. Vi får "Highway 61 Revisited", vi får "Positively Fourth Street" og "Don't Think Twice It's All Right", avløst av nyere schlagere som "Summer Days" og "Tweedle De & Tweedle Dum".

Jeg venter forgjeves på "Like A Rolling Stone", men får en erstatning jeg kan leve med. Jeg har alltid ment at Jimi Hendrix gjorde den ultimate versjonen av "All Along The Watchtower". Nå er jeg ikke lenger så sikker. Saken er at Stu Kimball i The Never Ending Tour Band er nær ved å planke Hendrix' gitarspill. Det låter bare såååå fett!

Sangen består av bare tre akkorder (C-moll, Bb-dur, Ab-dur), men Dylans band gjør alt de kan for å "glemme" de to siste. Faktum er at de framfører hele låta til akkompagnement av noe som ligner én akkord. De to andre er der, men ikke mer enn at vi bare aner dem. Resultatet er... hårreisende! Grensesprengende bra! Og det med en låt som er nærmere 50 enn 25 år gammel!

Er det rart Timbuktu har rappa den, med hud og hår? Hør litt ekstra nøye etter neste gang "Det Löser Sej" går på radioen, og du vil fort oppdage at den aldri hadde sett dagens lys - om ikke Bob Dylan hadde lagd den.

Slik skulle det meste være sagt, om en artist som tilsynelatende aldri slutter å bedåre, begeistre - og altså irritere. Og tro meg, mine damer - han er faen ta meg ingen dansband-musiker!

Arild Rønsen
(http://www.puls.no/r/img/10_dylansmal.jpg)




You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 22, 2005, 07:21:29
...og også Vårt Lands anmeldelse er rimelig leseverdig:

Magisk Dylan

Du veit aldri når Bob Dylan kan slå til med ein kanonkonsert. Oslo Spektrum vart eit plutseleg høgdepunkt på Dylans uendelege turné.

av Alf Kjetil Walgermo

(http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/44/446/446865/1EE38C56FB664FAE_A4CE1177F5.jpg)

Kven andre enn Bob Dylan kan bytte ut tolv låtar frå ein konsert til den neste? Med et enormt, opplyst fløyelsteppe som eneste kulisse erobret Bob Dylan Spektrum i går. Konsertene samme sted i 2000 og 2003 blekner mot det Dylan presterte i går.



Ã… gå på konsert med Bob Dylan kan for mange fortone seg som eit sjansespel. Dei som kjenner artisten berre frå platene han har gitt ut, risikerer å bli skuffa. Kor er alle melodiane? Og høyrer vi kva han syng om?

Det morosame er at Dylan i dag kan kritiserast for akkurat det same som då han gjekk frå akustisk til elektrisk midt på 1960-talet. Publikum var den gongen i harnisk: Dei kunne ikkje oppfatte tekstane hans, og låtane var berre bråk.

Men Dylan har aldri vore ein «serviceminded» artist. Han er ein fri kunstnar. Ja, kven andre er så fri i forhold til sitt eige material? Dylan tolkar sine eigne låtar på så nye måtar at sjølv hardbarka Dylan-lyttarar må spisse øyra av og til for å finne ut kva det er han spelar.

Ikkje minst fordi Dylan har eit utval på fleire hundre eigne låtar. Og nesten ingenting er «dødt» material. Plutseleg kan det dukke opp ein låt som han ikkje har spelt på tjue år. For Dylan-entusiastar er spenninga ved settlista ein tilleggsfaktor til det reint musikalske. Mange av oss er med på ei nørdegreie som heiter Dylan Pool, der vi tippar kva slags låtar som blir mest spelt i løpet av ein turné. (På konserten i Oslo fekk eg «fem rette» og kom på 177. plass av 2259.)

Kven andre enn Bob Dylan kan bytte ut tolv låtar frå ein konsert til den neste? Dei einaste låtane Dylan tok med seg frå europaturnéopninga i Stockholm var «Tweedle Dee & Tweedle Dum», «Summer Days», «All Along the Watchtower» og «Highway 61 Revisited». Resten av låtane var nye. Det er så godt som ingen andre artistar som gjer dette – eller kan gjere det.

Kvalitet.
Men det hadde sjølvsagt vore stussleg dersom det ikkje hadde vore kvalitet over låtane Dylan spelte, dersom heile Bob Dylan var redusert til kvantitet.
Så er heldigvis ikkje tilfelle.

Visst kan fyren ha dårlege dagar. Konserten i Oslo for to år sidan vart ein liten nedtur for meg. Det glimta ikkje ordentleg av verken artist eller låtar, Dylan ved el-pianoet såg ut som ein knark ved rullatoren. Meldingane frå Stockholm måndag var heller ikkje all verda.

Kor annleis var det ikkje på tysdag! Allereie frå pangstarten med «Maggie's Farm», høyrde vi ein artist som på ingen måte har lagt inn årene. På neste låt, «Tell Me That It Isn't True», finn han også fram munnspelet og stiller seg med brei beinføring midt på scena. Han snerrar fram «I'll Be Your Baby Tonight», før han kjem med ein konsertmelodisk versjon av «Lay, Lady, Lay». Ein kan ikkje forvente seg at Dylan skal følgje sine eigne opphavlege melodilinjer. Det viktigaste er at tolkingane hans ikkje framstår som uinteresserte.

Mystisk.
Og det var ein inspirert Dylan som stod på scena i går. Til dømes fekk vi ein meisterleg mystisk versjon av «Blind Willie McTell», med ein drivande banjo-solo av steelgitaristen Donny Herron. Ein mystisk sfære prega også versjonen av «Ballad of a Thin Man».

Kanskje var det mange som sakna Dylan på gitar, men det slo meg i går at pianospelet hans til tider funkar svært bra. På sitt verste kan Dylan høyrast ut som ein aggressiv femåring på tangentane, men på sitt beste driv han med høgst relevant pianospel innanfor sin sjanger. Han låg som regel lågt i lydbiletet, med nokre markerte utslag innimellom.

Sprut.
Etter ein lys og lett «Floater (Too Much To Ask)», kom ein sprutenergisk «Highway 61 Revisited», som kanskje var høgdepunktet for kvelden. No sprang også publikum fram mot scena.

Dylan roa ned igjen med «Positively 4th Street», og splitta «Tweedle Dee & Tweedle Dum» og «Summer Days» med klassikaren «Masters of War».
Så gjekk Dylan av scena – etter ein heidundrande kveld. Men kom inn igjen for å gi oss to perfekte ekstranummer i «Don't Think Twice, It's All Right» og «All Along the Watchtower». Då får vi berre tilgje han at han ikkje spelte «Like A Rolling Stone».

Nøgd. Så dansa Dylan av scena – som den ekte song- og dansmannen han er. For dette var ein kveld der Dylan baud opp til dans
.



You say my eyes are pretty and my smile is nice
Well, I'll sell it to you at a reduced price
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 25, 2005, 00:37:36
Infidels, første Dylan-plate jeg kjøpte. Så ulikt alt annet... rart. Men til mer jeg spilte den, den "vokste" slik gode plater gjør.
Senere ble jeg mer & mer fasinert av tekstene. Og musikken som fulgte tekstene. Stilskiftene...

Og så var det Infidels. Det gikk raskt gjetord om alt som ikke var med på plata.

Det har vist seg senere, Dylan var i et vanvittig kreativt gjenge der på begynnelsen av 80-tallet. Mark Knopfler som var produsent var veldig fornøyd med innspillingene. Men han skulle ut på turné.

Da han langt om lenge fikk høre det endelige produktet, fikk han sjokk.

Hvor var Lord Protect My Child, hvor var Tell Me, hva med Foot Of Pride. Og fremfor alt, hvor var Blind Willie McTell...???

På bootlegs-fronten fikk en raskt høre resultatet. Og BWM fikk raskt kultstatus som en av Dylans beste overhodet...

Hva syntes så sjefen sjøl? Nei, han var ikke helt fornøyd. Hadde ikke fått den til slik han egentlig ville...

Infidels har fått status som en helt OK sak i Dylan-katalogen, men som kunne vært hélt der oppe sammen med 60-tallsproduksjonen, Blood On The Tracks & desslike...

Vel,i '91, på 3CD-boksen The Bootleg Series, Rare & Unreleased kom Blind Willie McTell endelig i offisiell versjon. I dag spilles den faktisk ganske ofte på konsertene, bl.a. i Oslo...

Men har du hørt den?

Dét unner jeg deg!

Klikk deg inn på denne mp3-siden og litt nedenfor halvveis finner du Blind Willie McTell. Noe av det beste Dylan har skrevet! (http://"http://members.aol.com/eggrert1/mp3.html")

Og det er ikke mine ord.

Her synges det blues, her fraseres det som bare Dylan kan... og først etter ca ett-to minutter "våkner" låten og blir stooor...



Teksten:

Blind Willie McTell
Seen the arrow on the doorpost
Saying, "This land is condemned
All the way from New Orleans
To Jerusalem."
I traveled through East Texas
Where many martyrs fell
And I know no one can sing the blues
Like Blind Willie McTell

Well, I heard the hoot owl singing
As they were taking down the tents
The stars above the barren trees
Were his only audience
Them charcoal gypsy maidens
Can strut their feathers well
But nobody can sing the blues
Like Blind Willie McTell

See them big plantations burning
Hear the cracking of the whips
Smell that sweet magnolia blooming
(And) see the ghosts of slavery ships
I can hear them tribes a-moaning
(I can) hear the undertaker's bell
(Yeah), nobody can sing the blues
Like Blind Willie McTell

There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand
There's a chain gang on the highway
I can hear them rebels yell
And I know no one can sing the blues
Like Blind Willie McTell

Well, God is in heaven
And we all want what's his
But power and greed and corruptible seed
Seem to be all that there is
I'm gazing out the window
Of the St. James Hotel
And I know no one can sing the blues
Like Blind Willie McTell

 

Copyright © 1983 Special Rider Music  


Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 25, 2005, 02:18:14
Bare undrer: Hvordan har det seg at denne tråden tåler en telefonkatalog med informasjon på hver side? Vil ikke side 3 snart være mettet med svada om denne Bob? [}:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Per-StianOktober 26, 2005, 19:25:46
Dylan sin siste konsert i Spektrum var av meget høg kvalitet. Då tenkjer eg ikkje spesielt på vokalen, men bandet og formen t hovudpersonen sjølv. I motsetnad t konserten han heldt i Oslo for to år sidan, var lydbiletet klårare og betre denne gongen. Sist gong verka Bobby tydeleg svak og bandet spelte noko "grautete" rock.

6'aren i Dagbladet va kanskje i overkant bra medan 4'aren i VG va noko underdrevet. Eg vil konserten ein klår 5'ar!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 28, 2005, 05:09:35
Da er det vel på tide med en ny skoletime... [:)]



BOLK IX    

Blod i sporet

(http://pool.dylantree.com/img/gallery/70s/9441_Rollingthunder.jpg)
Bob og Joan på sigøynerturné


Etter år med gardsbruk og slett husdyrhald
(Bob var ikkje so ivrig i slåtten heller) vart
han smålei.

Dessutan tek det som kjent på å vere
levande legende.

Historien gjentek seg (jfr. bolk II); ein dag
traktoren stoppa for han tenkte han: "Helvete heller,
no vil eg ha meg jetfly og Cadillac. Nett so Elvis!"

Han tok med seg ho med dei triste augene og ungane,
og flytte attende til the Village i New York.

Det tok ikkje lang tid før han angra. Huset deira
fekk aldri vere i fred. F.eks. A J Weberman
skapte seg eit namn med den nye vitskapen;
Garbology! (...rote og grave i Bobs søppelbøtter).

Det beste ein kan seie om musikkscenen i New York i 1974
var at discoen enno ikkje var oppfunnen. Bob vart motteken
som ein Messias og frelsar for ein musikkbransje på tomgang.
Han trefte att dei gamle læresveinane
(...jadå, dei var omlag tolv).

Ein kveld dei var samla i skjenkestova
"The Other End" var det ein som sa:
"Kva no?".

Det tykte Bob var eit rimeleg spørsmål.

Etter nokre dagar visste han det!
Han kalla dei til seg og sa:
"Me skal på campingtur!"
.

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk09_01.jpg)
Bob på campingtur

Omlag slik starta verdenshistoriens mest vidgjetne turné (om ein ser bort frå Jesus sin): "The Rolling Thunder Review". Hobo var ut. No var dei sigøynerar. Og reiste deretter. Utandørs konsertar, sirkusartistar, tryllekunstnarar og andre kunstnarar.
I smekkfulle lastebilar fòr dei rundt i Nord-aust-statane vinteren 75-76, konsertane vart annonserte berre dagar i førevegen. Fullstappa blei dei...



(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk09_02.jpg)
Bob  tenkjer på
toalettilhøva under
Rolling Thunder-turnéen.




Familielivet var det, som ein må forstå, so som so med under slike tilhøve. Då Bob under ein konsert skulle presentere kordamene sine gjorde han det slik: "My ex-wife, my next wife, my girlfriend, and my fiancee". Ein god gut!

Plater å merke seg: Blood on the Tracks (1975, den beste av dei alle!), Desire (1975) og konsertplata frå the Rolling Thunder Review: Hard Rain (1976).







Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 28, 2005, 06:57:17
.....og downloads tips om Bobber`n er vel for mye forlangt? ( se egen tråd)

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 28, 2005, 17:11:39
Personlig har jeg fortsatt ikke kommet over at The Man i Black sitter i khakidress, men Byggmester Bob stiller i, ja nettopp, svart.

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 28, 2005, 17:22:54
I tv-studio på tidlig 70-tall var det andre regler som gjaldt. Verten stile i hvitt slik skikken var, mens gjestene måtte stille i svart...

Er dette en god nok teori, Leif Olav...

Eller må jeg hoste opp noe bedre?



Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 28, 2005, 17:28:34
I kåbbåibøker har jo helten alltid hvit hest, og skurken svart. Og i fotballen stiller jo det beste laget i hvitt (jamfør FKH og Leeds). Skurken i svart. Min hypotese går i den retning. [:D]

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 28, 2005, 18:28:27
Hvor mange GB med informasjon kan en side egentlig tåle, før den går over til side 4? Hvor lang tid skal det være naturlig å bruke på å scrolle seg nedover siden, når man bare har ISDN forbindelse? Er det egentlig den eldgamle Dell-maskinen jeg har på jobben, som bør klandres? Tåler tråden til Asbjørn dette presset? Hva mener egentlig gamle Bob om det hele?  [}:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 28, 2005, 20:33:28
quote:
Originally posted by Jon R

Hvor mange GB med informasjon kan en side egentlig tåle, før den går over til side 4? Hvor lang tid skal det være naturlig å bruke på å scrolle seg nedover siden, når man bare har ISDN forbindelse? Er det egentlig den eldgamle Dell-maskinen jeg har på jobben, som bør klandres? Tåler tråden til Asbjørn dette presset? Hva mener egentlig gamle Bob om det hele?  [}:)]

Jon R.




Bob innfinner seg med at det alltid er 20 innlegg pr side, Jon.

Trodde du VISSTE det... [:I]

Og Bob... er det ikke lett å vite hva mener...


I forfjor hadde han konsert i Normal, (Alabama evt Illnois - ifølge Google). Iallefall falt disse bevingede ord fra scenen: I can't believe I'm here. People say I'm as far from normal as can be... But here I am *smiiile*



Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 29, 2005, 00:53:40
Regner med at noen har lest Stein Østbøs Bort med Bob-dillen (http://"http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=294470")  i dag.

Rart med den mannen, han har stort sett skrevet den samme anti-Bob-artikkelen i ti år nå. Forsåvidt greit det, ikke alle kan like Bob, sånn er det bare.

Men det får da være måte på...

Og så prøver han å skape en motsetning mellom Brucefansen og Bobfansen (de fleste som liker Bob liker også Bruce. Og Bruce selv var jo en av de "nye Dylan'ene" som dukket opp. Da Bob ble introdusert i Rock'n Roll Hall of Fame talte Bruce: The way Elvis freed your body, Bob freed your mind.    ...   After Dylan one could write anything in a rock-lyric"...

Men han har fått glitrende tilsvar, Jonny Borgan i Norsk Dylanologisk Selskap har skrevet sitt første innlegg i VG-bloggen (http://"http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=138&Group=Musikk&ThreadID=904022&Thread=DYLAN%20%26%20%D8STB%D8"). Der han konstanterte div fakta [:)]

Something is happening here, but you don’t know what it is, do you, mr. Østbø?



Hva har Bob Dylan egentlig gjort Stein Østbø? Hva forsvarer den endeløse vendettaen med slag og spark og uetterretteligheter, sist i ”Bort med BOB-DILLEN!” (Wow! For et kløktig ordspill!!!), tirsdag 25. oktober. Snakker vi om projisering av sjalusi på vegne av Bruce Springsteen eller har faktisk Bob tråkket Helt Stein Østbø personlig på tærne?



Det må være tillatt å stille spørsmålet etter nok et overtramp. Denne gangen kan det ikke være snakk om et sleivspark, valget står mellom øredøvende uvitenhet eller feilinformasjon med vitende og vilje. Jeg tenker da ikke på at Østbø vurderer Dylan og Springsteen som ”to like viktige deler av rock-historien” – en påstand som ikke minst Springsteen ville visst å sette i det riktige perspektiv, sammen med det store flertall av seriøse musikk-journalister. Det er ikke forbudt å være historieløs.



Historieforfalskning er verre. Når Østbø antyder at Dylan ”ufortrødent fortsetter sin Neverending Tour med mindre endringer i repertoaret” må flere enn undertegnede sperre øynene opp og sette foten ned. Kan det ha gått Østbø hus forbi at Dylan skiftet ut 75 % av settet fra Stockholm til Oslo i forrige uke, og at variasjonene fortsatte i Karlstad, Gøteborg, Aalborg osv.? Historieløs, ja vel, men har også korttidshukommelsen gått fløyten?



Kan det ha gått Østbø hus forbi at denne turneen, som pr i dag teller nesten 1800 konserter de siste 18 årene, mer enn noe annet kjennetegnes ved store variasjoner i repertoaret, med mellom 100 og 130 forskjellige sanger i året hvert år i 18 år? Og da ikke de samme hvert år, langt i fra. På denne turneen har Dylan også ivaretatt oppgaven som historielærer mer enn noen andre, i det han har levert nærmere 200 forskjellige coverversjoner fordelt på et utall av genre og opphavsmenn/kvinner, og på en unik måte har pekt på sine egne inspirasjonskilder og favoritter, både av ny og gammel dato. Dette i tillegg til hundrevis av egne sanger, som leveres i stadig nye arrangementer og forkledninger, og som til tider kan underkastes store forvandlinger fra kveld til kveld. All ære til Springsteen for årets spennende turne, men hvor mange ganger har ikke Østbø og andre gitt oss ”Dette vil du få høre”-reportasjer måneder før Springsteen har nådd Oslo? Har ikke dette vært regelen mer enn unntaket? Også som historielærer står Springsteen ydmykt i skyggen av Dylan.



Bruce Springsteen er en strålende artist, ”Born to run” er en utmerket plate, og både den og konsert-DVD fra 1975 ønskes hjertelig velkommen. Om disse i historiens lys vil rage høyere enn Dylan’s album ”Blood on the tracks” og den ikke helt ukjente turneen ”Rolling Thunder Revue” fra samme år kan man tillate seg å ha ulike meninger om, men det er likevel ikke viktig i denne sammenhengen. La oss glede oss over begge deler.



Det er imidlertid ikke mulig for undertegnede å glede seg over Østbøs traktering av sin maktposisjon, der han brøler usannheter fra elfenbenstårnet. Ravende rundt i porselensbutikken forsøker han seg også med nok et kårdestikk mot Dylan, ”som ser ut til (å) gi slipp på det meste av hva han tidligere avskydde, nemlig oppmerksomhet rundt sin egen person.” Hjelpeløst språk til tross, vi skjønner hva Østbø forsøker å si. Det han imidlertid ikke skjønner, er at Dylan’s avsky eller skyhet for media ikke minst skyldes den ignorans som nettopp Østbø, på forbilledlig vis, illustrerer. For flere eksempler, se ”No Direction Home”. At Dylan på mesterlig vis, både gjennom selvbiografi og åpenhjertige intervjuer gir oss sitt eget syn på liv og kunst, må ikke forveksles med dvask alderdomssvakhet.



Det er en ærlig sak å ikke digge Dylan, og å ha Østbø som fan ville nok selv Springsteen kunne betakke seg for.

Et minimum av etterrettelighet må man likevel kunne forvente av en taler i landets største avis.



Johnny Borgan












Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 29, 2005, 01:21:31
HA-HA-HA-HA-HA-A-...æææææææhhh (sinnsyk og skjærende latter) Der fikk den onde herr Østbø noe å tygge på tenker jeg. Blir nok stille fra den kanten etter dette. Uææhhhhhaaaahhhhh ( mer sinnsyk latter lik Newman i Seinfeldt...)[}:)][8D][8D]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: HåvardKOktober 29, 2005, 01:36:34
Tror du står i alvorlig fare for å ha terget på deg Asbjørn Jerry her, Jon...
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 29, 2005, 03:18:37
quote:
Originally posted by HåvardK

Tror du står i alvorlig fare for å ha terget på deg Asbjørn Jerry her, Jon...



[:I]
Han prøver og prøver og prøver, Håvard... Men det blir liksom bare mange poster, mye skryl og lite ull.

Liksom ikke noe å ta alvorlig, med andre ord[:)]

Mne han skal ha for forsøkene, det skal han...

PS! Tar heller rollen som Jerry enn Newman ja...
Et par kg til så er jo Jon R dér også... [8D]

(Asbjørn, nå 0,3 fra 60-tallet).






Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon ROktober 29, 2005, 04:16:21
Prøver du å hinte om at jeg er litt stuttkjukk, Asbjørn? [}:)]..ehhh....[:D][:I]......          ([V])

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 29, 2005, 06:27:29
quote:
Originally posted by Jon R

Prøver du å hinte om at jeg er litt stuttkjukk, Asbjørn? [}:)]..ehhh....[:D][:I]......          ([V])

Jon R.




hwehe, nei jeg skyter blindt rundt meg - og regner da med at noe treffer... har jeg truffet blink altså... [:I]




Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 01, 2005, 02:34:25
Whao...

Jeg ble nr 33 i verden i gårsdagens Dylankonsert... [:)]
Og best i Norge [:I]

68 nordmenn deltar på tippingen under denne turnéen, og ca 2400 på verdensbasis.
Sammenlagt er jeg nå nr 346 mens laget mitt Bergen Dylan Society begynner å yppe seg som nr 18 [:)]

Jeg hadde 5 av de 16 låtene riktig, og scoret masse siden en såpass sjelden låt som New Morning ('71) ble spilt [:D]


Men tilbake til skoletimen [:)]









BOLK X    

Korsfesting og
ny oppstandelse





(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk10_01.jpg)
Plakat frå den spanske versjonen
av Renaldo & Clara





Med på Rolling Thunder Review var òg teatermannen Sam Shepard og filmmannen Howard Alk (sistnemde var, som ein kan tru, alkoholikar). Desse to hadde med eit filmkamera og filma alt. Vel heime i New York såg Bob filmmaterialet og tenkte at dette måtte jo gå an å selje.

Heile 1977 sat dei saman oppe til langt på natt og klypte saman filmen "Renaldo & Clara", ein kjempekalkun på 4 timar. (Det er ikkje alltid lett å vere Dylan-fan!) Filmen var ein katastrofe på alle måtar. Også denne utan sidestykke i moderne populærkultur. Og no var Sara mektig lei av alt tullet. Det hjalp ikkje med vakre kjærleiksballadar (som Sara). Ho tok med seg ungane og stakk - som vel var.

Som om ikkje dette var nok hadde Elvis nyleg ete sin siste hamburgar. Nett dette gjekk svært innpå Bob. Han sulla og drakk og var fæl å sjå til. Men som vanleg er det under slike tilhøve det vert bra musikk (altso: dårlege artistar har det for godt!) På plata Street Legal kan du høyre kor fælt han hadde det, stakkar. Uheldigvis brukte han ikkje stort lenger tid på å spele inn plata enn det tek å spele den av.
"This doesn't feel right, ooohhh... where are you tonight.....?"

PS! Heldigvis har no denne plata kome ut i remiksa form. Kjempenydeleg!
.

(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk10_02.jpg)
Hage-bob spyler litt...







I 1978 la Bob la ut på den første verdsturnéen
på 13 år. Han hadde omarrangert repertoaret sitt i ein
slags pop/Vegas-stil.

Meir slakt frå pressa.

Plata frå turen, At Budokan, er den desidert
minst populære Bob-plata. Men Bob var godt nøgd med den!
So det so....
 
- Plate å merke seg: Street Legal
(1978, miksa og meistra på nytt i 1999,
kjempeplate!)






Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 01, 2005, 02:40:05
Hage-bob? Vil du gå så langt som å si at det finnes en bob for enhver anledning, Asbjørn? [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 01, 2005, 02:54:10
quote:
Originally posted by Jon R

Hage-bob? Vil du gå så langt som å si at det finnes en bob for enhver anledning, Asbjørn? [:)]

Jon R.




Arne Scheie-stemme: Det tror jeg nok er å dra det litt langt, Jon. Men langt unna sannheten er det nok ikke, det tror jeg vi kan si dere...

Ikke sant, Drillo????





Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 01, 2005, 05:18:13
Litt skuffet over det svaret der, Asbjørn. Ventet meg faktisk et par velvalgte sitater, etterfulgt av et par gode eksempler. Tenkte på "begravelse-bob" ( skal i begravelse på fredag), " har nettopp vunnet noen millioner i lotto-bob"( har planer om å begynne å tippe lotto) og kanskje til og med " blitt far for første gang-bob". Den siste der er spesielt til min bror, som blir far for første gang denne måneden. [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 01, 2005, 06:26:30
quote:
Originally posted by Jon R

Litt skuffet over det svaret der, Asbjørn. Ventet meg faktisk et par velvalgte sitater, etterfulgt av et par gode eksempler. Tenkte på "begravelse-bob" ( skal i begravelse på fredag), " har nettopp vunnet noen millioner i lotto-bob"( har planer om å begynne å tippe lotto) og kanskje til og med " blitt far for første gang-bob". Den siste der er spesielt til min bror, som blir far for første gang denne måneden. [:)]

Jon R.




Velvel, du legger opp til det [:)]

Begravelsen...
Hele debutalbumet handler forsåvidt om død & begravelse... og aggresivt gitarspill, men jeg tar likevel et eksempel fra forrige utgivelse...
 
quote:
When my mother died, my uncle took me in - he ran a funeral parlor
He did a lot of nice things for me and I won't forget him



Mht gambleren så er det utallige eksempler å hente frem... om gangsateren Joey Gallo er det likevel naturlig å hente frem om brødrene hans...
 
quote:
Some say they lived off gambling and runnin' numbers too.


men det morsomme sitatet er om hvordan dommeren fant ut hvilken straff Joey skulle få...
 
quote:
"What time is it?" said the judge to Joey when they met
"Five to ten," said Joey. The judge says, "That's exactly what you get."



..og så er vi sannelig innom begravelsen hans også.. [:I]
 
quote:
The sun turned cold over President Street and the town of Brooklyn mourned
They said a mass in the old church near the house where he was born.
And someday if God's in heaven overlookin' His preserve
I know the men that shot him down will get what they deserve



Og med hensyn til din bror, vel, først må vi komme i stemning...

 
quote:
Winterlude, Winterlude, oh darlin',
Winterlude by the road tonight.
Tonight there will be no quarrelin',
Ev'rything is gonna be all right.
Oh, I see by the angel beside me
That love has a reason to shine.
You're the one I adore, come over here and give me more,
Then Winterlude, this dude thinks you're fine.

Winterlude, Winterlude, my little apple,
Winterlude by the corn in the field,
Winterlude, let's go down to the chapel,
Then come back and cook up a meal.
Well, come out when the skating rink glistens
By the sun, near the old crossroads sign.
The snow is so cold, but our love can be bold,
Winterlude, don't be rude, please be mine.

Winterlude, Winterlude, my little daisy,
Winterlude by the telephone wire,
Winterlude, it's makin' me lazy,
Come on, sit by the logs in the fire.
The moonlight reflects from the window
Where the snowflakes, they cover the sand.
Come out tonight, ev'rything will be tight,
Winterlude, this dude thinks you're grand.


...en simpelthen bare mååå lage barn under slike sinnstemninger...

Og det finnes så mange farsstemninger, jeg bare sier det...
 
quote:
Father of night, Father of day,
Father, who taketh the darkness away,
Father, who teacheth the bird to fly,
Builder of rainbows up in the sky,
Father of loneliness and pain,
Father of love and Father of rain.

Father of day, Father of night,
Father of black, Father of white,
Father, who build the mountain so high,
Who shapeth the cloud up in the sky,
Father of time, Father of dreams,
Father, who turneth the rivers and streams.

Father of grain, Father of wheat,
Father of cold and Father of heat,
Father of air and Father of trees,
Who dwells in our hearts and our memories,
Father of minutes, Father of days,
Father of whom we most solemnly praise.



Og sååå komme vi til hovedsaken, den uerfarne papa...

 
quote:
He sat with a baby heavy on his knee
Yet spoke of life most free from slavery
...
Me, I kept my mouth shut, too
To you I had no words to say
My experience was limited and underfed
You were talking while I hid
To the one who was the father of your kid






Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 01, 2005, 06:29:23
I rest my case. [8D]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangNovember 01, 2005, 18:03:17
Det trengs nok ikke faorfalskes noen legeattester her om det skulle bli nødvendig å skaffe seg lavere straff, nei. [:D]

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 04, 2005, 03:33:49
...jeg måå nesten fortelle om det  [:I]


Tre fredager, fra neste fredag av, kan No Direction Home nytes på NRK1. i tre timeslange sendinger kan en følge Bob'erns karriere fra '61 til '66.

Mens BBC valgte "prime time" på BBC mandagskveldene avspiser NRK oss med tiden etter midnatt.  Ikke det, de fleste Dylanologer har dvd'en i hende selv, for lengst...


Hva f.eks. VG mente om dette Martin Scorsese-verket kan du lese på side én i denne tråden [:)]

NRK informerer her (http://"http://www.nrk.no/programmer/sider/bob_dylan_-_reise_uten_ende/")

Handle inn videoen nå, så skal alltids jeg minne deg om det hele når det nærmer seg [:I]










Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 04, 2005, 03:43:58
Noen som har lyst på noen øl på byen, fredag om tre uker, og de to fredagene før det, altså allerede fredag om en uke? ? [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 04, 2005, 04:13:47
quote:
Originally posted by Jon R

Noen som har lyst på noen øl på byen, fredag om tre uker? [:)]


Stilig, Jon! [8D]
Du tenker selvfølgelig på det hele som et vorspiel før selve tv-sendingen da, forstår seg... [:I][:I][:I]

PS! Det er én uke til første sending, matematikk-Jon [:o)]


Bergen Dylan Society har sin årlige Jule-Bobfest denne første tv-fredagen... Da lader vi opp fra kl 19 med julemat, lesing fra Dylan-evangeliet (http://"http://www.bokkilden.no/ProductDetails.aspx?ProductID=8292100075&CatalogName=Books") osv...

Gledelig nok er det damene som steller i stand for oss til jul [:)]

Blir mye god mat av slikt..

Tidligere Bobfester m.m. (bl.a. bilder)  kan det leses om her (http://"http://www.bergendylansociety.com/")  [:)]





Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 04, 2005, 05:16:43
quote:
Originally posted by asbjørn

quote:
Originally posted by Jon R

Noen som har lyst på noen øl på byen, fredag om tre uker, og de to fredagene før det, altså allerede  fredag om en uke ? ? [:)]


Stilig, Jon! [8D]
Du tenker selvfølgelig på det hele som et vorspiel før selve tv-sendingen da, forstår seg... [:I][:I][:I]

PS! Det er én uke til første sending, matematikk-Jon [:o)]


Bergen Dylan Society har sin årlige Jule-Bobfest denne første tv-fredagen... Da lader vi opp fra kl 19 med julemat, lesing fra Dylan-evangeliet (http://"http://www.bokkilden.no/ProductDetails.aspx?ProductID=8292100075&CatalogName=Books") osv...

Gledelig nok er det damene som steller i stand for oss til jul [:)]

Blir mye god mat av slikt..

Tidligere Bobfester m.m. (bl.a. bilder)  kan det leses om her (http://"http://www.bergendylansociety.com/")  [:)]





Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm




Skjønner ikke helt hva du mener ble feil her, ASBJØRN? [:o)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 04, 2005, 05:24:18
Si meg, tåler Elizabeth all denne dillingen din med Edith dagen lang!!!

Pass deg før hun stikker av med både hus & hjem...



Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 04, 2005, 05:32:43
HYSSJ! Ikke skrik så jævelig! Unga har lagt seg!! [}:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 08, 2005, 01:54:10
Woof...

(den har jeg lært på waccoe...) [:)]

Denne gang er det hans "kristne periode" det skal dreie seg om. En periode som faktisk ble preget av en vanvittig kreativitet. Og nå begynner prisene å komme også, bl.a. hans første Grammy (sick... tenk å vente 16 år...).










BOLK XI    

Saved




(http://www.bergendylansociety.com/images/dylanskulen/historienombob/bolk11_01.jpg)
Merk Jostedølen
nede til venstre...





17.november 1978 står Dylan på scena i San Diego Sports Arena. Vanligvis plukkar ikkje Bob opp ting som blir kasta opp på scena (truser er her ein ynda artikkel), men denne gongen gjer han eit unntak. Han plukkar opp korset som blei kasta fram.

Ei veke seinare, på Fort Worth i Texas, har han dette korset rundt halsen! I mellomtida har han hatt besøk - av sjølvaste Jesus Kristus.
"There was a presence in the room that couldn't have been anybody but Jesus... Jesus put his hand on me. It was a physical thing. I felt it. I felt it all over me. I felt my whole body tremple."

Til konsertpublikummet i Syracuse 5.mai 1980 sa han:"Jesus tapped me on the shoulder, said, Bob, why are you resisting me? I said, I'm not resisting you! He said, you gonna follow me? I said, well, I've never thought about that before."


(http://dylanstubs.com/pictures/1981/DRAMMEN_81_5.jpg)
I Drammen i 1981


(http://dylanstubs.com/pictures/1981/DRAMMEN_81_8.jpg)
Gitarsolo ala Bob...


No fulgte ein periode der Dylan bytta ut heile repetoaret sitt. Kun nye sangar blei spelte. Og mellom sangane held han lange talar til folket. Om Gud.
Blant anna gjorde han dette i Drammen. Då sang Bob for første gong i Norge. For sikkerheits skuld held han to konsertar når han først var her.

Og publikum byrja å bue igjen. Nett so dei hadde gjort 15 år tidlegare.

Men Bob er sta! Han ga ut heile tre plater med bibelsitat på omslaget. Om kvaliteten dalte undervegs, så er det store låter på dei alle, ein må medgje det.

Så blei John Lennon drept. Dette skremde Bob. Han slutta å turnere i heile tre år!

Og utover 80-talet kom den verste tørkeperioden i heile karriera  hans. Ein seier at denne varde omlag frå 1983 til 1989.

Likevel. Nokre gode låter skreiv han jo alltids, han er jo Bob Dylan. Men, no utvikla han ein merkeleg teft for å utelate dei verkeleg gode sangane sine frå platene. Sokalla "outtakes" vart ynda samleobjekt for fansen. Somme av dei har etter kvart kome med på ulike samle-cd'ar. Heldigvis.
.



Plater å merke seg: Slow Train Coming (1980), Shot of Love(1981) og eh... ok: Infidels (1983) er grei nok den (bortsett frå generell rasisme og Israel-reklamen... heh, ein god gut!)

Det skal vel óg seiast at det han såg der ute i salen var ein jostedøl med eit trykk av Sognefjorden på t-skjorta. Sjå fig.








Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RNovember 08, 2005, 02:05:24
Konklusjon: Han sleit en stund, den godeste Bob. Her følger dr. Jons vurdering av hva som skjedde: [:p]

 
quote:
Ei veke seinare, på Fort Worth i Texas, har han dette korset rundt halsen! I mellomtida har han hatt besøk - av sjølvaste Jesus Kristus.
"There was a presence in the room that couldn't have been anybody but Jesus... Jesus put his hand on me. It was a physical thing. I felt it. I felt it all over me. I felt my whole body tremple."  

Det er opplagt resultatet av en dose dårlig makka han beskriver over her. Han opplever utvilsomt de autonome reaksjonene som noe ubehagelig.

 
quote:

 
Til konsertpublikummet i Syracuse 5.mai 1980 sa han:"Jesus tapped me on the shoulder, said, Bob, why are you resisting me? I said, I'm not resisting you! He said, you gonna follow me? I said, well, I've never thought about that before."

Her har han opplevd en typisk syre bad-trip. Skumle greier. [V]

 
quote:
..såo fulgte ein periode der Dylan bytta ut heile repetoaret sitt. Kun nye sangar blei spelte. Og mellom sangane held han lange talar til folket. Om Gud.
Blant anna gjorde han dette i Drammen.
 

Som en konsekvens av dette tipper han over i ren paranoia, med selvhenførende tanker om overdreven storhet. Han ser utvilsomt seg selv som selveste Frelseren. Han har også beveget seg over i det ukritiske, spesielt når det gjelder valg av tid og sted...[:)]



 
quote:

Det skal vel óg seiast at det han såg der ute i salen var ein jostedøl med eit trykk av Sognefjorden på t-skjorta.  


...og her det endelige psykotiske gjennombruddet, der Dylan totalt har mistet evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet. Han kunne like gjerne sett tusser, troll, rosa elefanter eller andre vesener fra norrøn mytologi. [8D]


Hva sa han da han ble hentet av de unge mennene i hvite frakker, Asbjørn? [:)]


Jon R







Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 08, 2005, 02:11:20
...er visst flere som slet her [:D]

Kanskje Edith kan hjelpe deg???




Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: h.bNovember 08, 2005, 02:22:52
Tror jeg forenkla det litt
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/07/448639.html

(http://smileys.smileycentral.com/cat/26/26_8_6v.gif)
(http://smileys.smileycentral.com/cat/20/20_6_1.gif)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 08, 2005, 02:31:29
Dr John slår til igjen...

Joo, jeg skal kommentere litt...

Bob innrømer at han slet med "vennene" sine i etterkant (dvs, deler av bandet hadde blitt kristne allerede i forkant, og pleide å ha bønnesamlinger før konsertene... du kan sid et slik at Bob joina inn etter hvert...), han forteller om hvordan andre reagerte i I Believe in You:
 
quote:
They ask me how I feel
And if my love is real
And how I know I'll make it through.
And they, they look at me and frown,
They'd like to drive me from this town,
They don't want me around
'Cause I believe in you.


men det gjør ikke noe:
 
quote:
They show me to the door,
They say don't come back no more

'Cause I don't be like they'd like me to,
And I walk out on my own
A thousand miles from home
But I don't feel alone
'Cause I believe in you.



 
quote:
Don't let me drift too far,
Keep me where you are
Where I will always be renewed.
And that which you've given me today
Is worth more than I could pay
And no matter what they sayI believe in you.


 
quote:
Don't let me change my heart,
Keep me set apart
From all the plans they do pursue.
And I, I don't mind the pain
Don't mind the driving rain
I know I will sustain
'Cause I believe in you.






 
quote:

Det skal vel óg seiast at det han såg der ute i salen var ein jostedøl med eit trykk av Sognefjorden på t-skjorta.  

quote:

...og her det endelige psykotsike gjennombruddet, der Dylan opplagt har mistet evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet. Han kunne like gjerne sett tusser, troll eller rosa elefanter.[8D]



Her er jeg enig.. dette tyder på alvorlige forstyrrelser.

Imidlertid tilhører disse artikkelforfatter Ragnvald [:)] ...og jeg skal passe på å nevne det for ham under den nært forestående JuleBobFesten [:D]

Fytti katta, nå høøøljer det her ,dere!!!

(skal visst bli nedbørsrekord i Bergen det kommende døgn..) [^]



Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 08, 2005, 02:35:08
quote:
Originally posted by h.b

Tror jeg forenkla det litt
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/07/448639.html



Dette minner meg om Heartland, som Bob'ern og Neil skrev sammen til Farm Aid... som kom som en følge av Bob'erns upopulære utsagn under Live Aid at noen av alle disse pengene burde komme amerikanske bønder (som slet fælt på den tida) til gode...

Men Heartland var jo forståelig da... [|)]



Come in she said I'll give yeahhhh
Shelter from the Storm
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 11, 2005, 23:44:52
Da er jeg innom såvidt før alle tiders JuleBobFest settes igang... [:)]

...men jeg rakk da en matbit, en halvtimes intervalløkter og en swich innom OEF (da er jo dagen i havn [:I]).

Ville bare minne folket om å ha videoen innstilt på nrk1 i kveld fra 00:10 til ca 01:15. Første del av Bob Dylan 1961-66 - triolgien.
I kveld er det like mye "protestguruene" fra tidlig 60-tall som er i fokus... men Bob nevner også de to jentene fra Minneapolis-tiden som "brought out the poet in me"... [:)]

NRK:
 
quote:
En legende blir til
(http://www.nrk.no/keypot/bilder.v?id=96119)
   

Vi blir kjent med den unge Bob Dylan i Martin Scorseses dokumentar om ikonet. (Foto: Sony Music Norge)

Under Martin Scorsese dyktige regi, blir historien om Bob Dylan fram til 1966 ikke bare fortellingen om en av vår tids viktigste musikere, men også et stykke amerikansk etterkrigshistorie. Tre fredager framover sender NRK regissørens kritikerroste dokumentar om den unge Bob Dylan.
Hovedpersonen er selv med på å fortelle om hvordan midtvestgutten Robert Zimmermann ble ikonet Bob Dylan, og i første del følger vi ham gjennom oppveksten og fram til han ga ut sitt første album ”Bob Dylan” i 1962. Dokumentaren inneholder klipp som aldri har blitt vist tidligere.

Fra rock til folk
Han forteller selv om oppveksten og universitetstiden i Minnesota, og overgangen fra rock til folk. Dylan syntes folk-miljøet hadde mer rom for kreativitet, og da han endelig hørte den amerikanske folk-artisten Woody Guthrie falt alt på plass. – Woddy Guthrie hadde et helt eget uttrykk, forteller han. – Og i tillegg hadde han noe han ville si. Det var noe helt nytt i mine ører. Han var en radikaler. Jeg ville synge som ham.

Dokumentaren byr på musikk fra Bob Dylan selv, i tillegg til mange smakebiter fra de som inspirerte ham og formet ham som artist.

Om regissøren
Regissør Martin Scorsese er for de fleste kanskje mest kjent for spillefilmer som ”Taxi Driver”, ”The Aviator”, ”Goodfellas” og ”Gangs of New York”, enn for musikkdokumentarer. Men han er også mannen som klippet den legendariske ”Woodstock”-filmen fra 1970 og regisserte dokumentaren ”The Last Waltz” om The Band åtte år senere.

Innkjøpt dokumentar i tre deler (2005)
Originaltittel: ”No Direction Home”
Regi: Martin Scorsese










An' she says, "Your debutante just knows what you need
.............................................but I know what you want
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 15, 2005, 03:48:34


..jeg nevnte det vel så vidt i går.

SNART er en versjon av bootleg'en Hush Hush, Sweet Charlotte i mitt eie... [:)]

Dette er en av de legendariske bootleg'ene... Visstnok på linje med det beste Bob overhodet har levert...
Så da måtte jeg (igjen) "lese meg gjennom" denne omtalen. [:)]


Hvem som helst må da få lyst til å høre gjennom dette opptaket etter dette...

Charlotte 1978



(http://www.pstereo.no/Webdesk/images/Pstereo/bobdylan1978_big.jpg)

 
quote:

10. desember er det på dagen 25 år siden denne legendariske konserten fant sted i Charlotte, North Carolina, USA.

Jeg begynte "research" for artikkelen for drøye to år siden. Under et tokt på nyhetsgruppa rec.music.dylan dumpet jeg tilfeldigvis borti mannen som teipet konserten i 1978. Han stilte seg villig til disposisjon og sendte meg til og med råkopier av alt han hadde teipet både i 1978 og 1980. Teiperen ønsker å være anonym. Jeg startet å skrive og gjorde flere "intervjuer" før alt ble stille i over et år. For en måned siden klarte jeg å spore ham opp igjen slik at jeg kunne fullføre arbeidet.

Selve konserten oppdaget jeg gjennom bootlegen "Hush hush sweet Charlotte" for cirka fem år siden. Jeg hadde allerede "Street Legal" som et av mine favorittalbum og ble med en gang hekta på hele 1978-turnéen. Jeg skaffet meg fort det meste av konsert-, demo- og turnéøvingsopptak fra dette året. Ikke noe av det slår dette opptaket
.

Thomas Vehus



Det er ei kald natt i slutten av november 1978. Vår unge venn (bootleg'eren, red.anm.)har reist langt. Turen han er ute på, er på over tretti mil hver vei. Landskapet foran billysene hans ser ut som støy fra en tv-skjerm. Øynene er så tunge at nesten ingenting kan få ham til å holde dem oppe. Grusen på utsiden av veien tar brutalt tak i høyre framhjul og kaster bilen hensynsløst av veien. Den spinner ut på et jorde, men holder seg heldigvis på alle fire. En mer effektiv oppvåkning kunne han ikke ha fått. Som historien vil vise oss, overlevde han både denne og alle de andre turene vinteren 1978.

Bob Dylan sin verdensturnè nærmer seg slutten. I desember 1978 har han nådd de amerikanske sørstatene. Vår venn har bestemt seg for å få med seg så mange konserter som mulig. Han legger ned umenneskelige mengder arbeid i å arrangere transport, overnatting og skaffe billetter. Ingen av hans familie eller venner forstår hva han egentlig holder på med. Flere av konsertarrangørene godtar i tillegg ikke billettbestilling via post. For å få tak i gode plasser, må han derfor stille seg i kø utenfor konsertlokalene flere uker før Bob Dylan kommer til byen. Samtlige konsertlokaler befinner seg over 30 mil fra hans eget hjemsted.

Billetten han nå nesten har drept seg selv for, er til den femte og siste konserten i løpet av de siste ti dagene. Uheldigvis har han verken familie eller venner i Charlotte, North Carolina. Han sjekker derfor inn på et motell ikke langt fra konsertstedet The Coliseum. Søndag 10. desember er en solfylt, kjølig dag. Vinden gjør kjølen mer bitende, men det er likevel en fin dag.

Han har gjort klart alt opptaksutstyret og håper at ikke “gestapo” beslaglegger det, noe som hadde skjedd ei uke tidligere i Birmingham, Alabama. Han er ennå oppstemt etter konserten i Columbia, South Carolina, kvelden før. Måtte bare kveldens opptreden bli like bra.

Det er på tide å komme seg avgårde. Mikrofonen er godt gjemt i den romslige, ikke altfor diskré hatten. Kassettopptakeren er godt skjult under skinnjakken. Heldigvis slipper “gestapo” ham inn uten problemer. Han finner raskt plassen sin og sjekker for siste gang at opptaksutstyret er klart til bruk.

Før han vet ordet av det, har bandet startet å spille. Som vanlig er ikke Bob Dylan å se på scenen. David Mansfield lar mandolinen trille ut en vagt familiær melodi. Elvis Presley sin tidligere bassist Jerry Scheff maner bassen til å vandre lekent fra akkord til akkord. Ian Wallace bak trommesettet pisker sangen heftig framover. Så setter saksofonist Steve Douglas inn og avslører hvilken sang bandet spiller. Det er “My back pages”. Hele tida ligger Billy Cross og Steven Soles og presser på med gitarene. Så slipper keyboardist Alan Pasqua til, før det hele eksploderer i en gitarsolo verdig maestroens entré. Publikum går amok og Helena Springs, Jo Ann Harris og Carolynn Dennis synger refrenget.  

Dette lover bra! Publikum er ekstatisk. Neste låt er en velkjent cover fra denne delen av turnéen. ”She´s love crazy”, skrevet av Tampa Red og leveres med brutal makt. Det er fryktinngytende og berusende. Hva som rir Bob denne kvelden, er det bare han selv som vet. I ekstasen klarer vår venn å komme borti opptaksknappen rett etter starten på neste sang, ”Mr. Tambourine Man”. Han henter seg imidlertid raskt inn og resten av konserten havner heldigvis på teip.

Dylan har gjort noen ganske radikale endringer i arrangementene på mange av sangene sine siden forrige turné. Denne gang har han med seg et stort band med kordamer, saksofon, mange gitarer, orgel og fløyte(!). Kritiske røster mener at han prøver å kopiere monstershowene Elvis gjorde i Las Vegas.

Det er mulig at Bob Dylan har latt seg inpirere av Elvis sitt sceneshow, men musikken snakker for seg selv. Når det er sagt, så er ikke alltid de nye versjonene av gamle sanger helt vellykkede. Kordamer til tross, ”Shelter from the storm” blir ikke noe annet enn blek i forhold den nakne og beiske originalen på ”Blood on the tracks”. ”Mr. Tambourine Man” vasser i sirup til halsen, mens Dylan foretar halsbrekkende vokaløvelser satt til orgel og tamburin. ”Ballad of a thin man” er storslagen, men likevel ikke så bitende som tolv år tidligere.

Forstå meg rett, det låter utrolig bra, men i forhold til den fantastiske versjonen av ”Tangled up in blue” denne kvelden, blekner det meste. Sangen åler seg smektende fremover mens Bob maner frem den fortryllende lyrikken, tydelig inspirert. Når nydelige ”I shall be released” dusjer over det forbløffede publikummet, gjør vår venn de samme to observasjonene han har tenkt på siden åpningsnummeret: ”Bob er i fyr og flamme i kveld!” og ”jeg har virkelig funnet en god plass rent lydmessig”. Som historien har vist oss, hadde han fullstendig rett i begge betraktningene.

Bob Dylan er ikke kjent for å snakke hull i hodet på publikum, men dette året, og kanskje spesielt denne kvelden, virker det som han har mye på hjertet. Før ”Ballad of a thin man” legger han ut i det vide og det breie om en viss ”geek”. Men det tar ikke skikkelig av før en av mange kinaputter smeller i gang noe av det mest forbløffende stykke tid, fylt med musikk, jeg noen gang har opplevd. Nedenfor er monologen Bob varmer opp publikum med. Kinaputter er merket BANG og publikumsreaksjoner på teipen er innlemmet i parenteser:

BANG. Thank you! I was riding on the train one time, from Durango, Mexico, to San Diego. I fell asleep on the train and woke up in this little town called Monterey. And it was ah… I guess it was about past midnight, not too much after midnight, but just maybe around that time. And a family was getting off the train. BANG (Yeah!)....

Vår venn legger merke til at Dylan ikke så mye som blunker i det den siste kinaputten eksploderer rett til venstre for scenen. Røyken fra fyrverkeriet stiger opp og bader i det lilla lyset på scenen og omhyller den forkynnende mesteren. ”Om jeg bare hadde hatt et kamera”.

...An old man was stepping up on the platform to get up on the train. And he came down the aisle and took a seat across the aisle from me. At this time the train was still in the station now. Anyway, I was watching this whole thing through the window, which was turned into to a long mirror, you know. And finally I felt this strange vibration, I just had to turn and look at this man. He wasn’t wearing anything but a blanket. So I turned my head and looked at him. Both his eyes were on fire, I could easily see that. And there was smoke coming out of his nostrils. (Awhooo!) And I figured, well this was the man I had to talk to. So I turned back, looking out the mirror again trying to gather up the courage to talk to him. Then the train started moving. (There you go!) Our conversation went something like this…”

Nå brister alle demninger og den ultimate versjonen av “Senor (Tales of yankee power)” oversvømmer hele Coliseum i Charlotte. Bob Dylan leverer sitt livs største musikalske prestasjon. Verken mer eller mindre. Fra første stund er det soleklart at dette ikke er snakk om noen vanlig gjennomkjøring. Sett i lys av hvor inspirert introduksjonen ble levert, kommer det egentlig ikke som noe sjokk at dette er hva legender blir til av. Bob hyler, skriker, bjeffer og hveser. Bandet skaper et fantastisk inferno av lyd rundt den ravende desperadoen som sverger at han kan ta seg sammen om han bare får plukket seg selv opp fra golvet. Sangen ender i et voldsomt brennende armageddon av gitarer, piano og saksofon. Bob selv har forlatt scenen før sangen ender. Hvem som helst kan trenge en pause etter en slik utblåsning.





Vår venn er ennå i ørska når bandet entrer scenen etter femten minutters pause. Det er selvfølgelig umulig, selv for Bob Dylan, å følge opp maktdemonstrasjonen fra før pausen. Det virker heller ikke som om Bob prøver særlig på akkurat det. Han kjører sitt eget løp. Dessuten er konserten bare halvveis. Det stopper ham ikke fra å levere gode versjoner av både nye og gamle slagere. Verdt å nevne er en god ”The times they are a-changin’” og en stor munnspillprestasjon på ”It ain’t me babe”. Introduksjonshistorien til ”One more cup of coffee (valley below)” omhandler en 35-årig sigøynerkonge med seksten koner og 130 barn som Bob hadde truffet i Europa. Historien er bedre enn versjonen av sangen. Lite kan måle seg med originalen fra ”Desire”. ”Girl from the north country” blir framført som en vakker pianoballade. En voldelig ”Masters of war”, en grandios og barokk ”Masters of war” og en fløyteinfisert ”All along the watchtower” raser forbi før den mest sinnssvake versjonen av ”It’s all right ma (I’m only bleeding)” tordner over publikum. Man skulle nesten tro at The Rolling Thunder Revue igjen hadde inntatt en scene. Det hele roes ned med en pompøs og stor ”Forever young” før kvelden avrundes med en stor versjon av den fantastiske åpningssangen på ”Street legal”.

”Changing of the guards” står igjen som et slags tegn på Dylan sin nært forestående omvendelse til kristendommen. Den manifesterer også den fantastiske energien som han kan mane fram, bare han vil. Bob Dylan uttaler hvert ord, hver setning, som om de var skrevet i sjelen hans. Han kjærtegner hver milliliter luft som får æren av å stryke hans gudommelige stemmebånd. Han lar sin energi overstrømme publikum, han fanger dem i sitt magnetiske felt og lar dem bade i en strøm av ren varme. Han gir dem ly for stormen og en siste kopp med kaffe før de blir forløst. Han skal lede dem til sannheten, om han bare får plukket seg selv opp fra golvet.

Vår venn tar seg fortumlet tilbake til motellrommet sitt for å få bekreftet sine mistanker om at opptaket er av prima kvalitet og at Bob virkelig var i fyr og flamme. Han vet at han har opplevd noe helt spesielt. Heldigvis har han fanget alt på to 90 minutters Maxell-kassetter. Lite vet han at det samme opptaket skal få en voksen mann på andre sida av jorda til å grine av lykke 25 år senere. Det vil si helt til den nevnte mannen klarer å komme i kontakt med ham, hale hans historie fram i lyset og samtidig misjonere heftig om en av de beste konsertene han aldri fikk se.

Senor, senor, do you know where we're headin'?
Lincoln County Road or Armageddon?
Seems like I been down this way before.
Is there any truth in that, senor?
 




Thomas Vehus
10.12.03








Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJanuar 20, 2006, 05:08:34

quote:

Nummer 25 i min høyst private kåring av Bob Dylans største innspillinger.

"Tangled Up in Blue" innleder ”Blood On the Tracks” fra 1975, som mange mener er Bob Dylans aller beste plate. I tillegg er sangen å finne på diverse samleplater. Sjekk også den alternative versjonen på "The Bootleg Series vol. 1-3" og den glimrende, omskrevne utgaven på ”Real Live”, utgitt i 1984.

"Tangled Up in Blue" er en av sangene Bob Dylan har framført flest ganger i konsertsammenheng de siste åra.
Ingve Aalbu
06.02.2003



Tangled Up in Blue
Bob Dylan


Det var her det begynte.

Jeg skulle ønske at jeg hadde oppdaget Bob Dylan gjennom ”Highway 61 Revisited” eller kanskje ”Bringing it All Back Home”. Men slik var det ikke. Det første albumet jeg kjøpte, var noe så kjedelig og lite hipt som ”Bob Dylan’s Greatest Hits vol. 3”, utgitt i 1994.
(http://bobdylan.com/albumpic/gh3.jpg)
Det var kanskje like greit, når alt kommer til alt.

Samleplata åpner nemlig med ”Tangled Up in Blue”. Det var den fortellingen som for alvor viklet meg inn i Bob Dylans verden. ”Tangled Up in Blue” var starten på en helt ny dag.

”Early one mornin' the sun was shinin',
I was layin' in bed
Wond'rin' if she'd changed at all,
if her hair was still red.
Her folks they said our lives together
Sure was gonna be rough
They never did like mama's homemade dress,
papa's bankbook wasn't big enough.
And I was standin' on the side of the road
Rain fallin' on my shoes
Heading out for the East Coast
Lord knows I've paid some dues gettin' through,
Tangled up in blue
.”


Hvilke linjer! Hvilken historie!
Er det mulig å rive seg løs?
Går det an å skrive et bedre åpningsvers?

Jeg husker at jeg gikk langs kirkegården, i skyggene, og lyttet til ”Tangled Up in Blue” på diskman en sein natt. Jeg tror ingen sang så til de grader har begynt å leve inni hodet mitt, verken før eller seinere. Jeg kjente lukta av kjeller, hørte lyden av revolusjon.

”Tangled Up in Blue” er feberhet poesi, et fargerikt maleri med skiftende stemninger og perspektiver som ikke står stille. Bob Dylan tar oss med fra østkysten, hvor sola står opp, til New Orleans, Delacroix og de store skogene. Han er jaget av fortida, fanget av framtida. Han kjører bilen så langt den går, før han forlater den i vest, en mørk og trist kveld.

Hvert ord er skrevet i sjelen.
Hver linje gløder som brennende kull.

Den akustiske gitaren må være laget av et helt spesielt stykke tre.
Musikken er både køntri og blues, men også noe helt annet, noe varmt og knitrende.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg plukket med meg ”Bob Dylan’s Greatest Hits vol. 3” den vinterdagen i 1994. Den sto bare der, litt bortgjemt, i hylla i platebutikken. Jeg hadde ikke noe forhold til verken mannen eller musikken.

Jeg var uvitende om at ”Tangled Up in Blue” også åpnet ”Blood On the Tracks”, tidenes beste plate. Jeg hadde ingen anelse om at sangen ble spilt inn 30. desember 1974, i Minneapolis, langt mindre at den var inspirert av teknikken til maleren Norman Raeben.
(http://bobdylan.com/albumpic/blood.jpg)
Jeg hadde rett og slett ikke peiling.
Jeg var på leting etter noe ganske annet da jeg plutselig kom over perleporten.

Det er nesten så jeg begynner å tro på skjebnen.



PS! Sangen har hatt utallige revisjoner gjennom årene, nye varianter i versene og endatil helt nye vers har kommet med tid og stunder... men originalt var dette teksten (http://"http://bobdylan.com/songs/tangled.html")







Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe

B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangJanuar 20, 2006, 17:40:39
quote:
Originally posted by Asbjørn
Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe

B.  Dylan



Jeg har lurt litt på denne signaturen din. Er dette noe Bob har sagt til deg personlig?
[:p]

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJanuar 21, 2006, 05:47:44
quote:
Originally posted by lojosang
Jeg har lurt litt på denne signaturen din. Er dette noe Bob har sagt til deg personlig?


...jeg hører iallefall at han sier det, stadig vekk...[:I]
Bl.a. nå som CD'en surrer i bakgrunnen [:I]




Neida, Bob'ern har av&til en tendens til å være riiiiiimelig direkte når han skriver sanger.

Han nekter jo for at han skriver selvbiografisk, men denne, Idiot Wind, ble til i de tider da han ble separert fra kona Sara.

Som det heter i sangen, like før det omtalte refrenget begynte...
 
quote:
Even you, yesterday you had to ask me where it was at,
I couldn't believe after all these years, you didn't know me better than that


...er nok Sara, ja...

Hun som han på forrige album klarte å "snu" ved å skrive bl.a. følgende:
 
quote:
I love you more than ever, more than time and more than love,
I love you more than money and more than the stars above,
Love you more than madness, more than waves upon the sea,
Love you more than life itself, you mean that much to me.


...og fulgte opp med seks vers som om mulig overgår dette i lovprisning.

...som noen har kommentert, "en slik kjærlighet kunne umulig vare"
Vel, det varte i 12 år og gav 4 barn, derav to Grammyprisvinnere...




Mht Bob'ern og å skrive direkte fra livet sitt, én gang har han kommentert at han nesten har angret på å ha offentliggjort en sang ("I came pretty close on that one...")

Ballad In Plain D

...han slo opp med kjæresten Suze (som preget bl.a. albumcoveret på utgivelse nr 2) etter en svææær krangel med søstra (som egentlig var den som førte ham & Suze sammen);
 
quote:
Of the two sisters, I loved the young.
With sensitive instincts, she was the creative one.
The constant scapegoat, she was easily undone
By the jealousy of others around her.

For her parasite sister, I had no respect,
Bound by her boredom, her pride to protect.
Countless visions of the other she'd reflect
As a crutch for her scenes and her society


...og han sparer ikke på noe i beskrivelsen:
 
quote:
And so it did happen like it could have been foreseen,
The timeless explosion of fantasy's dream.
At the peak of the night, the king and the queen
Tumbled all down into pieces.

"The tragic figure!" her sister did shout,
"Leave her alone, God damn you, get out!"
And I in my armor, turning about
And nailing her to the ruins of her pettiness.

Beneath a bare light bulb the plaster did pound
Her sister and I in a screaming battleground.
And she in between, the victim of sound,
Soon shattered as a child 'neath her shadows.




Men han hadde ikke vært Dylan om han ikke - selv her - glimter til med svær lyrikk...

 
quote:
All is gone, all is gone, admit it, take flight.
I gagged twice, doubled, tears blinding my sight.
My mind it was mangled, I ran into the night
Leaving all of love's ashes behind me.

The wind knocks my window, the room it is wet.
The words to say I'm sorry, I haven't found yet.
I think of her often and hope whoever she's met
Will be fully aware of how precious she is.

Ah, my friends from the prison, they ask unto me,
"How good, how good does it feel to be free?"
And I answer them most mysteriously,
"Are birds free from the chains of the skyway?"
 






Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe

B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJanuar 26, 2006, 05:13:07
quote:

Nummer 24 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.

"Standing In The Doorway" er hentet fra "Time Out of Mind", utgitt i 1997.



Standing In The Doorway
Bob Dylan

Jeg glemmer aldri første gang jeg hørte ”Standing In The Doorway”. Det var like før utgivelsen av ”Time Out of Mind”, Bob Dylans første plate med egne sanger siden 1990. Jeg hadde akkurat kjørt en kamerat hjem. Det var seint på kvelden, klokka var nærmere 01.00. Jeg skulle tidlig på jobb neste dag.

Tilfeldigvis skrudde jeg på radioen.

Jeg ble snart nødt til å parkere bilen i veikanten. Der satt jeg, helt stille, i mørket, og lyttet til ”Standing In The Doorway”. Hvorfor den ble spilt på radioen, aner jeg ikke. Men jeg kan sverge på at jeg aldri har hørt noe vakrere.

Det var som å komme hjem.

Spenningen var stor før utgivelsen av ”Time Out of Mind” i 1997. Bob Dylan virket ferdig. Han hadde ikke skrevet en virkelig stor sang siden 1989. Han hadde kjempet mot en alvorlig hjertesjukdom. Mange hadde mistet troen.

”Time Out of Mind” viste hvorfor Bob Dylan aldri må avskrives. Store kunstnere vender alltid tilbake, hvis de bare vil.

”Standing In The Doorway” er på mange måter en enkel sang. Bob Dylan gir oss den ensomme, skjøre sannheten. Han gjemmer seg ikke bak unødig staffasje og kulisser av ord. Stemmen er bitter, nesten oppgitt. Han vet at han ikke kan vinne, men nekter å gi opp.

Kirkeklokkene ringer.
Jukeboxen spiller lavt.
All latteren gjør ham trist.

Han vet ikke hva han vil gjøre hvis de møtes igjen. Han vet ikke om han vil kysse eller drepe henne.

”You left me standing in the doorway crying,
blues wrapped around my head”


Sangen ruller framover, døsig, varm og magisk, i sju minutter og 42 sekunder.

Bob Dylan forlot meg der, i bilen, nesten på gråten. Det må ha sett rart ut hvis noen passerte forbi. Men det var lett å stå opp neste dag.

Bob Dylan var tilbake, i den grad han noen gang hadde vært borte.

Ingve Aalbu
13.02.2003


Teksten til Standing in the Doorway.. (http://"http://bobdylan.com/songs/standing.html")




And if my thought-dreams could be seen
They'd probably put my head
in a guillotine
B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RJanuar 26, 2006, 06:05:00
For en gang skyld skal jeg ikke tulle med tråden din, Asbjørn. Faktisk ble jeg grepet av historien om "Standing in the doorway." Vet ikke om jeg noengang har hatt en sånn sterk opplevelse over en sang, selv om 2. gangs gjennomlytting av R.E.Ms Life Rich Pageant og spesielt "The Flowers of Guatemala" og " Fall on me", gav meg en nær- religiøs opplevelse som jeg aldri har sanset siden når det gjelder musikk.  Skal prompte sjekke om jeg har "Standing in the doorway" på en CD. Hvis ikke skal jeg jommen meg laste den ned, og det ganske ulovlig. [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Promotion 2010Februar 01, 2006, 00:15:01
Har prøvd å lese disse greiene her, og har kommet til at det er Thorbjørn Egner som ruler.



Piks!




Pi'i'iks!!!




PIKS, - er det mulig å stoppe tråder som denne?




[:)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 03, 2006, 01:26:51
quote:
Nummer 23 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.


Things Have Changed
Bob Dylan

 
quote:
Hentet fra soundtracket til ”Wonder Boys”, regissert av Curtis Hanson, med Michael Douglas i hovedrollen som litteraturprofessoren Grady Tripp. Sangen er også utgitt på singel med "Hurricane" og liveversjoner av ”To Make You Feel My Love” og ”Song to Woody” som bonusspor.


Enkelte ting forandrer seg.
Andre gjør det ikke.


(http://bobdylan.com/albumpic/essential.jpg)


”Things Have Changed” bekreftet Bob Dylans storhet, nesten tre år etter tilbakekomsten med ”Time Out of Mind”. Sangen viste at han fortsatt, hvilken dag som helst, kan skrive låter ingen andre er i nærheten av.

”Things Have Changed” er en slags skitten grøfteblues med knallhardt køntrikomp. Den er litt enklere produsert, men på mange måter en forlengelse av fenomenale ”Time Out of Mind’”, albumet fra 1997.

Mannen fra Minnesota er på vei til høylandet, med gitaren over skulderen, vel vitende om at døden venter, livet er meningsløst og tida leger ingen sår. Stemmen er slepende og livstrøtt, ordene brenner. Ledsagerne humper avgårde langs en sliten landevei.

”This place ain't doing me any good, I'm in the wrong town, I should be in Hollywood”, synger han.

Bob Dylan har alltid vært interessert i film. Han spilte selv i ”Pat Garrett and Billy the Kid” og ”Hearts of Fire”, og siterte blant annet fra ”Malteserfalken” på ”Empire Burlesque”. ”Things Have Changed” ble skrevet spesielt for ”Wonder Boys”, etter at Bob Dylan hadde vært til stede på en prøvevisning av filmen. Et par dager seinere ringte han regissør Curtis Hanson.

Oscar-akademiet fikk en enkel oppgave det året.

”Things Have Changed” tok Bob Dylan til Hollywood igjen. Sangen summerer opp situasjonen til Grady Tripp, den frustrerte litteraturprofessoren som sliter med å få gjort sine valg i livet. En gang i tida brydde han seg, nå vil han bare så langt bort som mulig.

Han har en kvinne på fanget.
Og hodet i løkka.

”Lot of water under the bridge,
lot of other stuff too.
Don't get up gentlemen,
I'm only passing through
.”

Jeg er ikke så sikker på om Bob Dylan tenkte på Grady Tripp da han skrev ”Things Have Changed”.

Det var nok en annen han så for seg i hovedrollen.

Ingve Aalbu
25.02.2003


Teksten finner du her (http://"http://bobdylan.com/songs/thingshave.html")


I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: paleFebruar 03, 2006, 01:35:37
Må si at jeg er imponert over innsikten og entusiasmen din, Asbjørn.
Dette gjelder både on- og off-topic!

Har et lite spørsmål.
Jeg har et par jenter i klassen min som har fått i oppgave i KRL å skrive litt om Dylan og religion.
Jeg er rimelig blank, men vet at hn fikk en religiøs oppvåkning (70-tallet engang?).
Spørsmålet er da om det er mulig å finne fram et par enkle tekststrofer som viser dette?
Og også om du har et par religiøse hyldningslåter, eller strofer.
Mulig at dette ble litt uklart, men du skjønner kanskje hva jeg mener?
Gjerne så enkelt som mulig, det er til jenter i 8.klasse dette.

Takk på forhånd, Pål.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 03, 2006, 03:07:57
Dette var da et usedvanlig bra emne å gi de [:)]

quote:
Jeg er rimelig blank, men vet at hn fikk en religiøs oppvåkning (70-tallet engang?).

17.nov. '78 rettere sagt, og i de nærmeste ukene etterpå...
Hva som skjedde kan du/dere jo få på norsk for den del...

http://www.bobdylan.nu/Sider/Historiesider/Historien-3.html og
http://www.bobdylan.nu/Sider/Historiesider/Historien-4.html

eller, noe mer detaljert, på engelsk

http://en.wikipedia.org/wiki/Slow_Train_Coming forteller ganske detaljert om opplevelsene rundt Born Again-platene...
Du behøver forsåvidt ikke gå lenger enn nederst på side 4 i denne topicen her [:I]

Tekststrofer som viser dette...
Det ér jo så mange å ta av, men
http://bobdylan.com/songs/youchanged.html

 http://bobdylan.com/songs/garden.html
http://bobdylan.com/songs/yeshall.html
http://bobdylan.com/songs/saved.html
http://bobdylan.com/songs/shot.html
denne er kanskje krevende, men du såå nydelig... http://bobdylan.com/songs/grain.html
http://bobdylan.com/songs/peace.html
http://bobdylan.com/songs/protect.html
http://bobdylan.com/songs/protect.html
...er et lite utvalg...

...og så må de unge spirer ønskes lykke til



Forresten så behøvde ikke Bob bli kristen for å  skrive slike tekster, her med The Band i kjelleren av The Big Pink (styggrosa hus i Woodstock-utkanten) i '67 en nyyyedelig bevegende sang - ennå ikke utgitt, bare tilgjengelig via bootlegs...
http://homepage.mac.com/danielmartin/Dylan/html/songs/S/SignOnTheCross.html lytt her til et mp3-opptak fra kjelleren http://members.aol.com/eggrert1/mp3.html


eller allerede i '63, heller aldri utgitt...
http://homepage.mac.com/danielmartin/Dylan/html/songs/I/IdHateToBeYouOn.html

Og om en lurer på om Bob har "forlatt troen", slik avsluttes forrige album

Just as sure as we're living, just as sure as you're born
Look up, look up - seek your Maker - 'fore Gabriel blows his horn


-Forresten Pål, Johnny Cash egner seg da utrolig bra også, for et sånt emne. Og Bono. Og... og osv..
[:I]

Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: paleFebruar 03, 2006, 04:05:00
Tusen takk, nå blir jentene glade. Skal lese meg ordentlig opp på Dylan etterhvert selv også.
Og ja, det er mange artister å ta av og oppgaven begrenser seg da heller ikke til Dylan.
Han er en av flere.
Pål
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: veteranenFebruar 03, 2006, 08:08:51
Du har en ekte og smittende entusiasme, Asbjørn.
Skjønner godt at du er både respektert og godt likt i ditt lokalmiljø. [:)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RFebruar 03, 2006, 18:17:45
quote:
Originally posted by veteranen

Du har en ekte og smittende entusiasme, Asbjørn.
Skjønner godt at du er både respektert og godt likt i ditt lokalmiljø. [:)]



Selv om jeg aldri har blitt smittet av denne Dylan basillen, er det alltid flott å se mennesker som brenner for noe positiv ( tenker da ikke på flaggbrenning)slik Asbjørn demonstrerer i denne tråden. Vi trenger slike små historier i vår tid, som kontraster og motpoler til konsekvensene av religiøs fundementalisme som ellers preger nyhetsbildet om dagen. [:)]


Vil i den forbindelse slå et slag for en annen tråd her off-topic, nemlig den sagnomsuste WOV-trå...SMAKK..AUUU....(selvsensur) [}:)]


PS: Heilag krig tråden har blitt ganske ålreit den. [8)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: StenFebruar 03, 2006, 22:03:09
quote:
Originally posted by Promotion 06

Har prøvd å lese disse greiene her, og har kommet til at det er Thorbjørn Egner som ruler.



Piks!




Pi'i'iks!!!




PIKS, - er det mulig å stoppe tråder som denne?




[:)]




Du mener at vi bør sensurere en tråd bare fordi vi ikke forstår eller liker innholdet i den, mens den støter ingen eller strider på annen måte ikke mot forumet eller klubbens vedtekter eller skrevne eller uskrevne lover på noen måte?



Et øyeblikk...





*Kremt....*















ALDRI!!!!!!!!!!

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangFebruar 03, 2006, 22:06:02
*host*h.b's-puppebilder*HAARKH! [:P] [:D]

Jokke for LUSCOS!

Her hadde det sneket seg inn noen skrivefeil, som kan ha gjort at web-generalissimuss muligens ikke oppfatta vennskapelige spark med spisse sko i hans retning. [:P]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Promotion 2010Februar 04, 2006, 00:06:20
quote:
Originally posted by pikselator

quote:
Originally posted by Promotion 06

Har prøvd å lese disse greiene her, og har kommet til at det er Thorbjørn Egner som ruler.



Piks!




Pi'i'iks!!!




PIKS, - er det mulig å stoppe tråder som denne?




[:)]




Du mener at vi bør sensurere en tråd bare fordi vi ikke forstår eller liker innholdet i den, mens den støter ingen eller strider på annen måte ikke mot forumet eller klubbens vedtekter eller skrevne eller uskrevne lover på noen måte?



Et øyeblikk...





*Kremt....*















ALDRI!!!!!!!!!!

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman


Hrmm...




Er det denne fordømte ytringsfriheten du forsvarer igjen?



Ja-ja, jeg resignerer....



[;)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: h.bFebruar 04, 2006, 00:09:44
Jeg føler meg beæret. Her blir jeg dratt inn i en diskusjon jeg aldri egentlig har deltatt i. Takk for omtanken, men jeg foretrekker Roy Orbison foran Bob Dylan
quote:
Originally posted by lojosang

*host*h.b'spuppevilder*HAARKH! [:P] [:D]

Jokke for LUSCOS!



(http://smileys.smileycentral.com/cat/26/26_8_6v.gif)
(http://smileys.smileycentral.com/cat/20/20_6_1.gif)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 06, 2006, 05:32:18
quote:
Originally posted by h.b
 for omtanken, men jeg foretrekker Roy Orbison foran Bob Dylan

...og Roy'ern hadde da en vanvittig flott stemme, den skal han ha. Likte ham godt i Traveling Wilburys-utgaven... [:)]

Men nå tror jeg sannelig Bob'ern er på gang med noe nytt også:

Poughkeepsie Journal

City site hosted Dylan's rehearsal

Music icon Bob Dylan spent four days at the Bardavon 1869 Opera House in Poughkeepsie last week, privately rehearsing and writing music for an album he is set to record this week in Manhattan.
Bardavon Executive Director Chris Silva said Dylan and his band played on the stage Tuesday through Friday. Dylan worked without a break for 4-5 hours each day.

"I think that's a big deal for the area," said Wasyl Bozydaj, owner of Black Creek Guitars in New Paltz.

Silva said Dylan was enthusiastic about returning for a concert. The ex-Woodstock resident played twice in Dutchess County in 2004.

Dylan and five musicians played new music last week.

"It was experimental, all kinds of different licks," said Silva, who watched the sessions. "They would get into one thing and they would go over it and over it, then they would change gears."

Dylan and the band members didn't ask for anything beyond technical support and some take-out menus. But Silva decided to put out the fruits, vegetables and yogurt Dylan usually requires backstage when he performs.

Silva has been trying for 12 years to get him to play at the Bardavon. But more than setting the stage for a concert, last week's sessions could intertwine the Bardavon with Dylan's legacy.

"For him to be in our space, creating work that then will be recorded ... whenever I play that CD, which will be out in the next few months, I'll know some aspect of that was created in the Bardavon," Silva said.





I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 10, 2006, 03:58:45

Grammy til Bob - igjen [:)]


(http://www.nmwl.no/forum/html/emoticons/gratulerermeddagen.gif)   (http://www.nmwl.no/forum/html/emoticons/gratulerermeddagen.gif)   (http://www.nmwl.no/forum/html/emoticons/gratulerermeddagen.gif)

Musikkvideo-pris til His Bobness i natt. Han kan jo beskyldes for å ha vært med i verdens første musikkvideo også han (den treminutterssnutten laget i 1965 (fra den legendariske musikkdokumentaren Don't Look Back) til sangen Subterranean Hemesick Blues der han viser en mengde ordkort fra ulike steder mens Alan Ginsberg hele tiden sprader liksom diskré bakgrunnen), burde jo fått den for dén...).Men i natt altså fikk han en ny. Han var nominert i tre klasser, og prisen fikk han for DVD-en No Direction Home som beste lang-video. Dylan var også nominert i to andre kategorier, beste lydbok (Chronicles vol 1) og beste soundtrack.


Vi gratulerer [:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangFebruar 10, 2006, 16:08:01
Må si at å vinne Grammy ikke er spesielt imponerende. Har sett ett sånt show på TV. Det er jo flere priskategorier enn artister!
Beste kvinnelige venstrehendte R&B-artist
Beste mannlige kastratnynner
Beste køntrilåt av menn over femti uten strupehode
Beste ræppeskive med gult cover av fremmedgjort afroamerikaner fra midtvesten
Og så videre!

Sikker på at det ikke var prisen for beste Dylan-plate han vant? [:D]

Og finnes det en helg i USA hvor det ikke deles ut noen priser til musikere eller skuespillere?

Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: StenFebruar 10, 2006, 16:46:00
[:D][:D][:D][:D][:D]

Hva med:

Beste skalaøvelse fra hvit silikoninfiserte kvinne mellom 30 og 42?
Beste lekepunkesang fra tatovert middelklasseungdom i California
Beste lekepunkevideo fra tatovert middelklasseungdom i California
Beste lekepunkesang fra mildt overvektig og kortvokst tatovert middelklasseungdom i California
Beste lekepunkesang fra mildt overvektig og kortvokst tatovert middelklasseungdom fra andre steder enn California
Beste internasjonale lekepunkesang fra mildt overvektig og kortvokst tatovert middelklasseungdom
Beste video fra barn av Ozzy Osborne
Beste "sang" fra tidligere såpeoperastjerner du aldri har hørt om

og, for ikke å glemme den teiteste av dem alle:

Beste rap?

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 11, 2006, 01:57:52
quote:
Originally posted by lojosang

Må si at å vinne Grammy ikke er spesielt imponerende.


Blablabla spy blabla bla *misunnelig*
Skulle nesten tro at det var en nedtrykt WoV-entusiast som uttalte seg (og det var det jo ikke)...

Det er mye lettere ikke å vinne en Grammy enn å vinne en. Så det så [:(!]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 11, 2006, 01:59:22
quote:
Originally posted by pikselator
og, for ikke å glemme den teiteste av dem alle:

Beste rap?



Her antar jeg dette uttales med laang a - og ikke med æ-lyd...[:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: h.bFebruar 11, 2006, 02:00:54
Al Bundy vinner med stor margin for beste rap

(http://smileys.smileycentral.com/cat/26/26_8_6v.gif)
(http://smileys.smileycentral.com/cat/20/20_6_1.gif)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: StenFebruar 11, 2006, 03:46:32
quote:
Originally posted by Asbjørn

quote:
Originally posted by pikselator
og, for ikke å glemme den teiteste av dem alle:

Beste rap?



Her antar jeg dette uttales med laang a - og ikke med æ-lyd...[:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan



selvsagt. ræpp skrives med æ og to p'er.

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangFebruar 13, 2006, 20:54:31
Har du kastet deg på raddis-stavingen, piks? [:D]
Køpp er køpp, og TV-fotball er best på pøbb!




Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: paleFebruar 14, 2006, 00:23:11
Selvsagt skriver man utenlandske ord med norsk orddrakt.
Akkurat som vi skriver gir, ikke gear og majones, ikke mayonnaise.
Her er det ræpp, pøbb, sørvis osv.

Språklig hilsen Pål
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangFebruar 14, 2006, 02:09:20
En åndsfrende! Endelig! [:)]


Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 09, 2006, 04:56:35
Keiseren forkynte i en herværende tråd:
quote:
Legenden speller på Roskilde te sommeren...!

sammen med comeback-kalkunen Guns'N'Roses

Marching On Together!


Dette har da vært kjent i en måneds tid nå (av oss nerdene, that is[:I]). En har en egen side (http://"Legenden speller på Roskilde te sommeren...!

sammen med comeback-kalkunen Guns'N'Roses

Marching On Together!
") for slikt [:)]

Bob og konserter er alltid like uforutsigbart. Hvilken Bob får vi presentert dénne gangen...

Selv ser jeg nok Bob mest av nostalgiske grunner nå (noen mennesker kan skryte av å være samtidige av Shakespeare, andre kan skryte av å ha levd samtidig med Dylan.)

Jeg er en av dem [:)]

Mannen er nok tydelig svekket av en eller annen sykdom (spiller f.eks. ikke gitar lenger). Men fremføre sanger som ingen annen, den evnen er fortsatt intakt (at han ikke har "stemme" har jo blitt hevdet fra dag én uten at det tilsynelatende har hindret hans eeenorme innflytelse på musikkhistorien).

Derfor ser jeg fortsatt med forventning frem til det kommende albumet med Dylan anno 2006 (det forrige var 2001 selv om to offisielle album har kommet i mellomtiden - konsertopptak fra 1964 og 1975).

Men. Vi har kommet frem til 22.plassen [:)]

I want you (http://"http://bobdylan.com/songs/wantyou.html") (live)
Bob Dylan

(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/49349)
 
quote:

Nummer 22 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk

Denne liveversjonen er hentet fra bootlegen "Completely Unplugged". Sangen kom utrolig nok ikke med på den offisielle konsertplata som Bob Dylan spilte inn for MTV i 1994.

Bandet på "I Want You" består av: Tony Garnier (bass), John Jackson (gitar), "Bucky" Baxter (gitar), Winston Watson (trommer) og Brendan O´Brien (hammond-orgel).





Bob Dylan kan synge så mye han vil om kinesiske dresser, fulle politikere og frelsere som sover. Han kan forvirre oss med gråtende mødre, saksofoner i sølv og ”the Queen of Spades”. Han klarer likevel ikke å skjule hva han egentlig vil, hva han lengter og verker etter av hele sitt hjerte og hele sin sjel:

”I want you, I want you,
I want you so bad,
Honey, I want you.”


Det handler om kjærlighet.
Det handler om begjær.

”MTV Unplugged” fra 1995 kunne ha vært en svært god liveplate dersom Bob Dylan hadde tatt med sanger som ”Absolutely Sweet Marie”, ”Hazel” og ”My Back Pages” i stedet for selvfølgeligheter som ”Rainy Day Women 12 & 35” og ”Knockin’ On Heavens Door”. Den verste utelatelsen var likevel ”I Want You”. Sangen ble framført to ganger. Begge versjonene hører hjemme blant Bob Dylans beste innspillinger fra nittitallet.

”I Want You” ble skrevet på et hotellrom i mars 1966. Det var den siste sangen som ble spilt inn for ”Blonde on Blonde”. Musikerne fra Nashville sørger for en varm, rund lyd. Gitaren til Wayne Moss tripper avgårde, nesten som Chet Atkins. ”I Want You” er leken og glad. Det er en optimistisk, selvsikker Bob Dylan som synger.

Han har lyst på henne.
Men han trenger henne ikke.

”I Want You” kan være alt fra en forsiktig bønn til et krast krav. Når Bob Dylan framfører sangen i november 1994, under opptakene til ”MTV Unplugged”, er stemningen resignert. Stemmen er full av savn. Orgelet suser som dårlig samvittighet. Sangen stabber framover, sakte og sørgmodig.

Han gir et løfte om troskap.
Men han vet at det ikke vil nytte.
Hun er tapt for alltid.

Det er ikke bare 29 år som skiller de to utgavene av ”I Want You”. Denne sangen kan formidle høyst ulike følelser, selv om teksten er den samme.

Det er herlig å være forelsket.
Men det kan også gjøre fryktelig vondt.

Ingve Aalbu
06.03.2003




Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: DennisMars 09, 2006, 20:34:51
Det var da veldig som jeg smører smør på flesk for tiden! Beklager, folkens! [:D]


Marching On Together!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 16, 2006, 03:12:19
Da gjør vi klar for nr 21... [:)]

Shelter from the storm (live)
Bob Dylan

 
quote:

Nummer 21 i kåringen av Bob Dylans største innspillinger.

Dette er et konsertopptak fra Praha, 11. mars 1995, tilgjengelig på bootlegen "Tour Compilation 1995". Originalen av ”Shelter From the Storm” finner du på ”Blood On the Tracks”. Sjekk også liveutgaven på "Hard Rain" og den alternative versjonen på soundtracket til ”Jerry Maguire".





(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/49820)


Ikke alt er som det pleier å være.

Bob Dylan avlyser svært sjelden en konsert. 10. mars 1995 hadde han ikke noe valg. Både Dylan og bandet var hardt rammet av influensa. Turnéstarten i Praha måtte forskyves.

Dagen etter satt sjukdommen fortsatt i kroppen. Gruppa karret seg likevel på scenen i Palác Kultury i den tsjekkiske hovedstaden. Bob Dylan var så redusert at han ikke spilte gitar, bortsett fra et par akkorder mot slutten av ”Wathing the River Flow”. I stedet stod han der, i lilla skjorte, med mikrofonen i den ene hånda, og den andre vaiende fritt, som det heter i teksten til ”Mr. Tambourine Man”. Innimellom prøvde han seg på forsiktige, merkelige dansetrinn, og noe som lignet mistenkelig på skyggeboksing.

Det var nok litt av et syn.

Men denne kvelden i Praha er så mye, mye mer. Til sammen framfører Bob Dylan 14 låter. Innimellom setter han seg og hviler bakerst på scenen. Han hoster. Han er ikke frisk. Men i stedet for å lire av seg en middelmådig opptreden, slik han kunne gjort, og av og til gjør, troner Dylan som en majestet.

Han lar seg ikke stoppe av litt sjukdom.
Han snur svakhet til styrke.

Bob Dylan har alltid tatt sjanser, beveget seg på kanten.
Nå setter han alle kreftene inn i vokalen.
Han anstrenger seg.
Han kompenserer.

”Shelter From the Storm” starter rolig og grasiøst. Første verset synger Dylan kun mot steelgitaren til ”Bucky” Baxter. Så faller Winston Watson, Tony Garnier og John Jackson inn bak ham. At Bob Dylan ikke spiller gitar selv, gir bandet uvant stor frihet. John Jackson og ”Bucky” Baxter kjenner hverandre godt. Denne kvelden trenger de ikke bekymre seg for hva sjefen finner på med seksstrengeren.

Bob Dylan har renset stemmen for gjørme.
Han synger som en sørgende due.
Han folder ut vingene og flyr.

Det er en vakker, klagende lyd.

Men bare to minutter ut i ”Shelter From the Storm”, det første ekstranummeret, slår været om. Skyene trekker seg sammen, lufta blir lummer. Bob Dylan tar av. Han akselererer. Han blir manisk. Sjukdommen er som blåst bort: ”Well, I’m living in a foreign country but I’m booooouuund to cross the liiiiiiiiiii-iiiine.”

Trykket øker.
Feberen stiger.

Jeg blir presset tilbake i stolen.

Og plutselig, like etter det siste verset, slår Dylan til med en av de lange, skjærende, virkelig store soloene på munnspill. Det hviner og hyler og skriker noe helt forferdelig. Lungene hans må ha vært såre og hovne etterpå. Publikum svarer med trampeklapp og vantro jubel.

”Beauty walks a razor’s edge, someday I’ll make it mine”, lover Bob Dylan i det siste verset.

I Praha klarte han akkurat det.

Da er det ikke noe annet å gjøre enn å søke ly.

Ingve Aalbu
12.03.2003





Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: HåvardKMars 16, 2006, 03:55:07
Tro det eller ei, Asbjørn, men er i ferd med å fatte en gryende interesse for din venn. Har nettopp sett Scorsese-filmen, og er i ferd med å avslutte en glimrende biografi skrevet av Howard Sounes(tror jeg det var. Boka ligger på nattbordet.).
Kan det være alderen som begynner å gjøre sg gjeldende? Eller er det rett og slett "Dylan-skulen" som har trengt seg frem i underbevisstheten på denne måten?
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 16, 2006, 04:21:47
Noe må det være, Håvard!  [:)]

Ang biografier (som det finnes drøssevis av...) er Paul Williams (http://"http://www.taxhelp.com/williams-performing.html") kongen, ingen over, ingen ved siden (Sounes (http://"http://www.bobdylan.nu/Sider/Boksider/damm.html") er OK for den uprøvde) [:)] Ang referanser på Williams smak kan en se her (http://"http://paulwilliams.com/100.html"), og andre bøker her (http://"http://paulwilliams.com/chronology.html"). Nå er også en bok nr 4 (http://"http://www.cdaddy.com/gpa.html") på gang [:)], enten
 her  (http://"http://www.cdaddy.com/vol4.html") eller  her  (http://"http://www.bobdylan.nu/Sider/Boksider/Myhr.html").

Skal en snakke om norskspråklige, er Petter Myhr (http://"http://www.bobdylan.nu/Sider/Boksider/Myhr.html") mannen. Da får en samtidig en glimrende album-gjennomgang (og så skinner det gjennom at Paul Williams er favoritten hans også[:)]).

Bobs egen Chronicles (http://"http://www.bobdylan.nu/Sider/Boksider/Memoarer-1.html") har jo ikke fått annet enn glimredne anmeldelser (noe ulikt filmene ja...).



Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: HåvardKMars 16, 2006, 15:23:21
Sounes´ får vel bedre omtale enn det din "grei nok for uprøvde" skulle tilsi. Bare så det er sagt.[;)]
Men at han er et mangfoldig menneske, kan ingen komme fra.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangMars 17, 2006, 00:04:52
Har selv en Dylan-samleplate gjallende på øret en gang i blant, når mp3spellerns randomfunksjon bestemmer at jeg skal ha det.
Nå kjøpte jeg den plata før jeg registrerte meg her.
Enkelte ting bør man jo ha i platesamlingen, fordi det er av grunnsteinene i moderne musikk.


Jokke for LUSCOS!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 17, 2006, 05:17:08
Se her ja, de kommer ut av skapet én etter en... [:)]

Og Håvard, Øyvinds anmeldelse av Sounes' bok er snarere unntaket enn regelen, men OK, boka er grei den.




Men nå, over til rangeringen...  [:)]


Nr 20...
 
quote:

Nummer 20 i kåringen av Bob Dylan største innspillinger.

Fra ”Bob Dylan´s Greatest Hits Vol. 3”, 1995. Også utgitt på singel. Originalversjonen, produsert av Daniel Lanois, finnes blant annet på ”The Genuine Bootleg Series Vol. 2".




Dignity Bob Dylan

(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/50610)

Teksten (http://"http://bobdylan.com/songs/dignity.html")

Vismannen Bob Dylan søker svar.

Noe har gått fryktelig galt. Vi lever i en ”World Gone Wrong”, en ny, mørk middelalder. Hva skal til for å finne litt verdighet i verden?

Ganske mye, viser det seg.

”Somebody got murdered on New Year´s Eve.
Somebody said dignity was the first to leave.
I went into the city, went into the town,
* went into the land of the midnight sun”


Bob Dylan leter høyt og lavt, i politikken, litteraturen, ”The home of the blues” og dalen av tørre bein. Han møter mørkets sønner. Han møter lysets sønner. Han går inn i rødt og svart. Han spør Mary-Lou, hushjelpen, prins Phillip og hver politimann han treffer.
Han var tilogmed innom Norge på leiting *  [:)]

”Got no place to fade, got no coat,
I´m on the rollin´ river in a jerkin´ boat,
tryin´ to read a note somebody wrote
about dignity”


Bob Dylan er ikke heller så lett å lese alltid. Han har bestandig vært en dårlig kritiker av sitt eget materiale. Tidlig på åttitallet klarte han å utelate storslåtte, episke ”Blind Willie McTell” fra ”Infidels”. Noen år seinere vraket han både ”Series of Dreams” og ”Dignity” fra ”Oh Mercy”. I stedet tok han med middelmådigheter som ”Where Teardrops Fall” og ”Everything is Broken”, og lot mindre interessante ”Political World” åpne albumet.

Da ”Oh Mercy” ble sluppet i 1989, hadde ikke Bob Dylan gitt ut en bedre plate siden ”Street Legal”, elleve år tidligere. Men jeg klarer ikke la være å tenke på hva albumet kunne ha vært, dersom det hadde vært gjennomsyret av ”Dignity” fra første sekund.

Sangen har ikke noe tradisjonelt refreng. Hvert vers slutter på ordet i tittelen. Bob Dylan elsker å lande på ”dignity”. Han holder ordet inne, ruller det rundt i munnen, kjenner på konturene, smaker på hver stavelse. Så han slipper dem ut, én etter én, noen fort, andre forsiktig.

”Have you seen dig-niii-teee?”.

Jeg har stor sans for produksjonen til Daniel Lanois, den tette, seige stemningen av sump og tåke som preget ”Oh Mercy”. Men jeg foretrekker faktisk den bearbeidede versjonen av ”Dignity”, den Bob Dylan gjorde med Brendan O’Brien noen år seinere. Liveutgaven fra ”MTV Unplugged” er heller ikke å forakte.

”Dignity” er en stor sang, samme hvordan Dylan framfører den. Den er hardkokt og vittig, som Raymond Chandlers kriminalromaner. Den er mørk og mystisk, som klassisk ”film noir”. Dessuten inneholder den en av mine favorittlinjer fra Bob Dylans diktning:

”Heard the tongues of angels,
heard the tongues of men,
wasn´t any difference to me”


Han har sittet til bords med konger.
Han er blitt tilbudt vinger.
Men han har aldri vært særlig imponert.

”Har du sett verdigheten”, spør Bob Dylan, i rollen som privatdetektiv.

Jeg må nok svare nei på det spørsmålet.

Men jeg har hørt den.

Ingve Aalbu
19.03.2003




Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 21, 2006, 03:35:15
Number 19...  [:)]

Seven Days (live)
Bob Dylan
(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/52332)
 
quote:
Nummer 19 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.

Fra ”The Bootleg Series Vol. 1-3: Rare and Unrelased 1961-1991”, utgitt i 1991. Bob Dylan fant fram igjen ”Seven Days” i 1996 og framførte den blant annet i Portland, Maine.



”Seven days, seven more days she´ll be comin´,
I´ll be waiting at the station for her to arrive,
Seven more days, all I gotta do is survive.”


Slik Bob Dylan synger disse ordene, er det ikke noen selvfølgelighet at han skal overleve i sju dager til. Det høres ut som han er innesperret. Det høres ut som han slåss for livet.

Sju dager kan bli i lengste laget.

”Seven Days” er vill, vanvittig skranglerock på vei utenfor stupet. Dylan rir sangen som om den var en gal hingst uten sal. Fiolinen flagrer og flyr. Bassen humper avgårde. Tempoet skifter. Sangen stopper, starter og sparker fra med begge bakbeina. Fem gitarer flerrer opp melodien og gjør den farlig og frådende. Det er et rabalder uten like. Det er rock på sitt mest betente, medrivende og svimlende.

Bob Dylan nekter å slippe taket.
Han kjemper seg videre.

”There´s kissing in the valley,
Thieving in the alley,
Fighting every inch of the way.”


Bob Dylan presenterte bare to nye låter i 1976. Den ene var ”Sign Language”, som Eric Clapton gjorde en versjon av. Den andre var ”Seven Days”.

I slutten av mars 1976 bodde Bob Dylan i et telt av lakener i hagen utenfor studioet Shangri-La i Malibu, Los Angeles. Eric Clapton var i gang med å spille inn ”No Reason to Cry”. Dylan stakk innom med jevne mellomrom for å se om noe skjedde, og for å spille litt, alt for å slippe å gå hjem til Sara og barna. En kveld framførte han ”Seven Days” for Eric Clapton og Ronnie Wood. Begge fikk tilbud om å overta sangen. Kun sistnevnte takket ja.

Jeg har ikke hørt Ronnie Woods versjon av ”Seven Days”. Jeg føler heller ikke særlig behov for å gjøre det. Den kan umulig måle seg med dette liveopptaket fra Bob Dylans konsert i Tampa, Florida, 21. april 1976. Det er jeg helt, helt sikker på.

Bob Dylan framførte ”Seven Days” bare fire ganger mellom 18. og 23. april 1976, før han forlot den et sted i Florida. En studioversjon har aldri blitt funnet.

Jeg skulle ha likt å vite hvorfor.

Ingve Aalbu
28.03.2003








"There must be some way out of here," said the joker to the thief
"There's too much confusion, I can't get no relief
Businessmen, they drink my wine, plowmen dig my earth
None of them along the line know what any of it is worth"

B.  Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2006, 04:22:13
Lørdag er det klart for ny Dylan-turné, 21 konserter (http://"http://my.execpc.com/~billp61/dates.html") i løpet av april. Og foreløpig er fire datoer kjent fra mai...


(http://pool.dylantree.com/img/dylanpool.gif)
Da skal der igjen konkurreres i Dylan-Poolen (http://"http://pool.dylantree.com/") [:)]
Også New York Times (http://"http://www.nytimes.com/2006/03/26/arts/music/26wolk.html?_r=1&oref=slogin") har oppdaget dette nå:


Dylan Plays, They Score
By DOUGLAS WOLK

When Bob Dylan begins his spring tour in Reno on Saturday, several thousand fans will be rooting for him to play one or another song. They won't be at the show. And they may not even like the song. But they are competitors in the Dylan Pool (pool.dylantree.com), an online game that awards points to players who correctly predict the lineup of the mercurial singer's concerts.

Arthur Louie, a 28-year-old software developer in Vancouver, British Columbia, organized the game in 2001 as an excuse to experiment with database programming. "It seemed like a natural way to merge my interest in computers and my love of Dylan," he said recently by phone. He got several hundred fans to sign up for the first round. By the most recent Dylan tour, in Europe last fall, more than 2,000 people were competing.

Before a Dylan tour begins, a player picks a group of songs, each worth up to 18 points per performance, depending on how much Mr. Dylan has favored it recently. He has recorded or performed more than 400 tunes, including covers, and he keeps many in his repertory. Over the course of his 31-date fall tour, for instance, he played more than 80 different songs. On that tour, "All Along the Watchtower" would have been worth an easy 1 point per show: he played the tune every night.

The smartest pick would have been the 15-point rarity "I Don't Believe You (She Acts Like We Never Have Met)," which Mr. Dylan played six times, for a total of 90 points. The game isn't exactly a betting pool: no money is involved and prizes are only incidental. Instead, as Mr. Louie had hoped when he started the site, the Dylan Pool has evolved into a community, with get-togethers at concerts and humming discussion boards.

Even Dylanologists who have carefully studied song-frequency statistics don't necessarily do well in the pool, though. Success is a matter of anticipating one famously contrary man's whims.

Might Mr. Dylan alter his set lists just to mess with the pool? "You know, I wouldn't put it past him," Mr. Louie said, even though there is no evidence that his idol is tuning in. "He's a pretty sneaky guy."

(http://bobdylanimages.8k.com/bob_dylan_live/bobmanchester95.jpg)

Oh God said to Abraham, "Kill me a son"
Abe says, "Man, you must be puttin' me on"
God say, "No." Abe say, "What?"
God say, "You can do what you want Abe, but
The next time you see me comin' you better run"
Well Abe says, "Where do you want this killin' done?"
God says, "Out on Highway 61."

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 30, 2006, 04:26:49
Dylan Pool  http://pool.dylantree.com/  er åpen frem til natt til søndag ca kl 05... [:)]

Og jeg har allerede laget meg en liste (som jeg gladelig offentliggjør siden jeg sikkert skal redigere den likavel) [:)]
 
quote:
Here are the songs and albums that you selected:

Song Group 1: Tomorrow is a Long Time (17 points)
Song Group 2: Knockin' on Heaven's Door (14 points)
Song Group 3: It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding) (3 points)
Song Group 4: Mr. Tambourine Man (7 points)
Song Group 5: Things Have Changed (12 points)
Song Group 6: Tears of Rage (16 points)
Song Group 7: Down Along the Cove (4 points)
Song Group 8: Po' Boy (18 points)
Song Group 9: She Belongs to Me (14 points)
Song Group 10: Every Grain of Sand (9 points)
Song Group 11: Tell Me That it Isn't True (6 points)
Song Group 12: A Hard Rain's A-Gonna Fall (7 points)
Song Group 13: Tonight I'll Be Staying Here with You (4 points)
Song Group 14: Man in the Long Black Coat (10 points)
Song Group 15: Most Likely You Go Your Way and I'll Go Mine (4 points)
Song Group 16: Rainy Day Women #12 & 35 (13 points)
Song Group 17: Blind Willie McTell (7 points)
Song Group 18: Blowin' in the Wind (14 points)
Song Group 19: It Ain't Me, Babe (10 points)
Song Group 20: It's All Over Now, Baby Blue (14 points)
Song Group 21: Forever Young (12 points)
Song Group 22: Baby, Stop Crying (18 points)
Album Group 1: Bringing It All Back Home (1 point per song)
Album Group 2: The Times They Are A-Changin' (2 points per song)
Album Group 3: Oh Mercy (4 points per song)

You may change your selections before the tour begins by going to:








Oh God said to Abraham, "Kill me a son"
Abe says, "Man, you must be puttin' me on"
God say, "No." Abe say, "What?"
God say, "You can do what you want Abe, but
The next time you see me comin' you better run"
Well Abe says, "Where do you want this killin' done?"
God says, "Out on Highway 61."

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 07, 2006, 01:44:49
Nr 18...

Girl From the North Country (m/Johnny Cash)
Bob Dylan

 
quote:

Nummer 18 i kåringen av Bob Dylans største sanger.

Fra "Nashville Skyline", utgitt i 1969. Originalversjonen finner du på "The Freewheelin´ Bob Dylan".



(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/53254)

Enkelte historier er vanskelige å glemme.

Jeg tenker for eksempel på da Bob Dylan, under sitt første besøk i London i 1962, blir funnet sovende under en tilfeldig bil, helt utslått, etter å ha søkt ly for regnet. Jeg skulle ha likt å ha sett ham der, i rennesteinen, med sigaretten i munnviken.

Men aller best liker jeg å høre om hans første møte med brevvennen Johnny Cash. Bob Dylan hadde satt pris på sanger som ”I Walk the Line” og ”Train Of Love” helt siden han var en ung gutt i Hibbing, Minnesota, på slutten av femtitallet. Men respekten var gjensidig. Johnny Cash hørte tidlig Bob Dylans storhet.

På Newport-festivalen i 1964, like etter utgivelsen av ”Another Side of Bob Dylan”, møttes de for første gang. Johnny og Bob var så glade for å se hverandre at de hoppet opp og ned i senga på motellrommet, nesten som små barn.

Litt av den samme følelsen preger låtene de spilte inn sammen i februar 1969. Bob Dylan og Johnny Cash leker seg gjennom fornøyelige låter som ”Careless Love” og ”Matchbox”. Klart best er likevel duetten på nydelige ”Girl Of the North Country”. Sangen ble først utgitt i 1962, på ”The Freewheelin’ Bob Dylan”. Nyinnspillingen med Johnny Cash er øm og vakker, en enkel, nostalgisk sang om den store kjærligheten fra ungdommen, framført med ro og verdighet.

”Well, if you're travelin' in the north country fair,
Where the winds hit heavy on the borderline,
Remember me to one who lives there.
She once was a true love of mine.”


Bob Dylan hadde sluttet å røyke, og har den myke, glatte, klare stemmen fra slutten av sekstitallet. Han viser seg fra enda en ny side. Det virker nesten som han kan forandre vokalen, endre stil, avhengig av hvilken type sanger han skriver. Johnny Cash, derimot, er den samme gamle, den han alltid vil være. Han er tryggheten selv, den dypeste, sanneste stemmen i rocken.

"Girl Of the North Country” ble plassert først på ”Nashville Skyline”, Bob Dylans lettfattelige, underholdende countryalbum fra 1969. Johnny Cash skrev teksten som fulgte med heftet, en uforbeholden hyllest til sin nye kamerat. Han avsluttet diktet slik:

”I'm proud to say that I know it,
Here-in is a hell of a poet.
And lots of other things
And lots of other things.”


Johnny Cash og Bob Dylan er lyden av vennskap, stolthet og samhold.

"And lots of other things."

Ingve Aalbu
11.04.2003

(http://www.coldhaus.com/~tobywansdad/pix/1969/JOHNNY_CASH_tv_10.jpg)


Is it some kind of game that you're playin' with me
Am I imagining something that never can be
Do you have any morals, do you have any point of view
Is that a smile that I see on your face
Will it take you to glory or lead you to disgrace
Tell me. Tell me!

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 07, 2006, 02:24:43
...apropo Bob og Johnny...

 
quote:
JOHNNY CASH ON 'THE FREEWHEELIN' BOB DYLAN'
"I didn't know him back then... but I liked the album so much I wrote him a letter... and I congratulated him on a fine country record. I could hear Jimmie Rodgers in his record, and Vernon Dalhart from back in the twenties, the whole talking blues genre. I said, 'You're about the best country singer I've heard in years'... He wrote back and seemed kind of flabbergasted..."




 
quote:
JOHNNY CASH ON MEETING BOB DYLAN
"He and I were writing each other letters before we'd ever met. I got a letter from him saying that... something like he was from Hibbing, Minnesota, and there was nobody out there but me and Hank Williams, and he was glad to hear about that part of the world that was out there, you know -- he kinda said that in his own words. The first time I met him was at the Newport Folk Festival in 1963. I was on the show with Joan Baez, Bob, and Ramblin' Jack Elliott. Then one night Bob Johnston brought Dylan down to Nashville to do the 'Skyline' album..."




 
quote:
Christopher Wren on Johnny Cash meeting Bob Dylan
In 1963, Cash was in New York, and went down to Greenwich Village to listen to Peter LaFarge sing his first Indian protest songs at the Gaslight café. Backstage Johnny Cash ran into Bob Dylan. "I'd gotten some letters from John about my work, which knocked me out," says Dylan who had followed Cash since his early records. "He came down to the Gaslight and that's where I first saw him. I was struck by how tall he was. I didn't imagine him being that tall, by his album covers. He was dressed in black, with a white shirt. I saw him again at Newport. He gave me his guitar, and (sic) old Martin. I still got it."
They became friends when they both sang at the Newport Folk Festival in the summer of 1964. When Dylan later walked on-stage with an electric guitar and swung into rock, the staid festival went up for grabs. Foul, cried the purists, and Dylan was for months afterwards subjected to condemnation. To Cash, who moved easily from country to pop to folk and back again, the criticism seemed silly. It was what Dylan said, not how he said it, that mattered. Cash sat down and dashed off a note to the folk song magazine 'Broadside ,' in which the controversy of Dylan's electrification continued to rage. "Shut up and let him sing!" Cash suggested.

Christopher Wren, Winners Got Scars Too: The Life of Johnny Cash, New York, 1971, pp. 160-161



 (http://www.coldhaus.com/~tobywansdad/pix/1969/JOHNNY_CASH_tv_1.jpg)



(http://www.coldhaus.com/~tobywansdad/pix/1969/Cash_Show_with_Bob_Johnston.jpg)
 
quote:
DYLAN'S NASHVILLE SESSIONS
JOHNNY CASH: "Bob and Sara and the children stayed at my house while he was doin' that album, and he asked me to be guest on it -- well, as it turned out we were in the studio and just... they turned on the recorders for about two hours...

BOB JOHNSTON: "We set up some microphones and stools and they came in there and met each other [CHUCKLES], and went out there and started playing!"
JOHNNY CASH: "One that came out of that session was 'Girl from the North Country' -- was a guest song on Bob Dylan's album. Bob Dylan's appearance brought a great deal of attention to Nashville, a lot of attention that a lot of my peers did not give him credit for, but still he brought a lot of attention on Nashville -- people like him and people to follow who recorded songs in Nashville because Bob Dylan had..."

BOB JOHNSTON: " And when he came to Nashville, he came -- and it was history coming. Why the hell was Dylan in Nashville? Blonde on Blonde combined Memphis and combined the Southern boys and combined a whole lot of things that... roots of the actual people, that's what was happening! John Wesley Harding, in the middle of Rock'n'Roll,was *three* people -- that's insane for business people or whatever...supposedly. It wasn't insane evidently; I think that Dylan is the one that broke the door down to Tin Pan Alley and I think he's the one that opened it up for Nashville. I think he should be given credit. I think for what he did with John Wesley Harding and Nashville Skyline that he should be in the Country Music Hall of Fame."

CHARLIE McCOY: "It's probably the one biggest thing that ever happened to Nashville -- as a recording center of all kinds of music. Because after he came here it was like people... people in the rock music business all of a sudden said 'Oh, wait a minute. Dylan went to Nashville, so it must be okay to go there.'"

JOHNNY CASH: I think Bob Dylan was scared or even a little embarrassed. He's a very shy person. I can really appreciate that. When we went out to rehearse they had an old shack hanging from wires behind him to try to give it a backwoods look. He came offstage upset. He said, 'I'm gonna be the laughing stock of the business! My fans are gonna laugh in my face over that thing!' I said, 'What would you like?' He said, 'Have 'em get that out of the way. Just put me out there myself.' I said, alright, you got it.

LET'S HAVE A PARTY AT JOHNNY CASH'S HOUSE

After the show, a relieved Dylan returns to Johnny Cash's house with famed bluegrass banjo player Earl Scruggs, Bob Johnston, and country songwriter Boudleaux Bryant for dinner. After dinner, they each perform a song, Dylan at his turn singing the old standard "These Working Hands." According to Graham Nash, who also recalls a dinner at Cash's, attended by, among others, himself, his then-girlfriend Joni Mitchell, Kris Kristofferson, and Eddy Arnold, Dylan sang four or five songs. Presumably it was the very same dinner. Nash recalls Sara sitting there crying at the drama of the moment.





(http://www.coldhaus.com/~tobywansdad/pix/1969/CASH_sessions_4.jpg)




Bob on Johnnys death:  
"In plain terms, Johnny was and is the North Star; you could guide your ship by him — the greatest of the greats then and now."




Is it some kind of game that you're playin' with me
Am I imagining something that never can be
Do you have any morals, do you have any point of view
Is that a smile that I see on your face
Will it take you to glory or lead you to disgrace
Tell me. Tell me!

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RApril 29, 2006, 01:59:04
Flakes

Flakes! Flakes!
Flakes! Flakes!

They don't do no good
They never be workin'
When they oughta should
They waste your time
They're wastin' mine
California's got the most of them
Boy, they got a host of them
Swear t'God they got the most
At every business on the coast
Swear t'God they got the most
At every business on the coast
They got the Flakes

Flakes! Flakes!

They can't fix yer brakes
You ask 'em, "Where's my motor?"
"Well it was eaten by snakes . . ."
You can stab 'n' shoot 'n' spit
But they won't be fixin' it
They're lyin' an' lazy
They can be drivin' you crazy
Swear t'God they got the most
At every business on the coast
Swear t'God they got the most
At every business on the coast

[Take it away, Bob. . .]

I asked as nice as I could
If my job would
Somehow be finished by Friday
Well, the whole damn weekend
Came 'n' went, Frankie
[Wanna buy some mandies, Bob?]
'N'they didn't do nothin'
But they charged me double for Sunday
You know, no matter what you do
They gonna cheat 'n' rob you
Then they'll send you a bill
That'll get your senses reelin'
And if you do not pay
They got computer collectors
That'll get you so crazy
Til your head'll go through th' ceilin'
Yes it will!


I'm a moron 'n' this is my wife
She's frosting a cake
With a paper knife
All what we got here's
American made
It's a little bit cheesey,
But it's nicely displayed
Well we don't get excited when it
Crumbles 'n' breaks
We just get on the phone
And call up some Flakes
They rush on over
'N' wreck it some more
'N' we are so dumb
They're linin' up at our door
Well, the toilet went crazy
Yesterday afternoon
The plumber he says
"Never flush a lampoon!"
This great information
Cost me half a week's pay
And the toilet blew up
Later on the next day ay-eee-ay
Blew up the next day WOO-OOO

We are millions 'n' millions
We're coming to get you
We're protected by unions
So don't let it upset you
Can't escape the conclusion
It's probably God's Will
That civilization
Will grind to a standstill
And we are the people
Who will make it all happen
While yer children is sleepin',
Yer puppy is crappin'
You might call us Flakes
Or something else you might coin us
But we know you're so greedy
That you'll probably join us
We're comin' to get you, we're comin' to get you
We're comin' to get you, we're comin' to get you
We're comin' to get you, we're comin' to get you
We're comin' to get you, we're comin' to get you



Jon R.  [:)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 29, 2006, 03:16:51
Trodde du skulle "ta" meg der, tenker jeg...  [:)]

Men neida... :

"Flakes", a song on Frank Zappa's Sheik Yerbouti album, contains a Dylan parody, with guitarist Adrian Belew doing the Dylan "voice".
Zappa asks in the background, "Wanna buy some Mandys, Bob?"


Kan fortsette litt til, jeg... [:)]

The history of this part of the song was that Frank had written the lyrics and then Adrian recognized that they were rather Dylanesque. The last 6 lines are especially well-sung (that is, they are a great over-the-top parody of Bob's singing style).

Also, Zappa sampled some of Dylan's acoustic guitar (at least, it sounds like it) for his '88 tour. A track containing such samples is on Best Band You Never Heard In Your Life.


Bob's visit to Zappa was on December 22, 1982. Bob's "NEXT" album was what turned out to be "Infidels". According to Zappa, Bob wore only a shirt in the freezing cold. Dylan & Zappa, it would have been great if it had happened, but Dylan did not get in touch with Zappa after that. "Infidels" was produced by Bob Dylan & Mark Knopfler and released in 1983.
I like the "Bob" and Frank conversation in 'Flakes'. Adian Belew did it. A few weeks ago, a friend of mine interviewed Belew in Tokyo. When he asked Belew if he liked Dylan, Belew said yes and mimed Bob again. He even played harmonica right in front of the interviewer.


The imitation on Sheik Yerbouti was Adrian Belew's idea (who also performed it), but there is a similar kind of thing on The Best Band You Never Heard in Your Life (1991), in the song The Torture Never Stops, Part One.
I guess that's all there is, but Zappa has talked about Dylan in a couple of interviews:


Dylan's 'Subterranean Homesick Blues' was a monster record. I heard that thing and I was jumping all over the car. And then when I heard the one after that, 'Like a Rolling Stone', I wanted to quit the music business, because I felt: 'If this wins and it does what it's supposed to do, I don't need to do anything else', but it didn't do anything. It sold; but nobody responded to it the way that they should have. (...) It didn't happen right away, and I was a little disappointed. I figured, 'Well, shit, maybe it needs a little reinforcing.

(Kofsky, Frank: Frank Zappa: The Mothers of Invention. In Rivelli, P. & R. Levin (eds.) Giants of Rock Music. 1970. The interview was conducted in 1967)
In his Playboy-interview (1993) he said:


As for Dylan, Highway 61 Revisited was really good. Then we got Blonde on Blonde and it started to sound like cowboy music, and you know what I think of cowboy music.





I ain't sayin' you treated me unkind
You could have done better but I don't mind
You just kinda wasted my precious time
But don't think twice, it's all right

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RApril 29, 2006, 03:37:11
Den tok du (selvfølgelig) på hælen, din luring. Men har du hørt låta? [:)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 29, 2006, 03:40:59
Sjekket mailen for ca 10 minutter siden, så nå har den surret og gått siden da...
Ajtig sak [:)]

Takker



I ain't sayin' you treated me unkind
You could have done better but I don't mind
You just kinda wasted my precious time
But don't think twice, it's all right

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 29, 2006, 04:49:44
Så er det klart for nr 17  [:)]

 
quote:

Nummer 17 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.

Originalene av ”Jokerman" og "License to kill" er å finne på ”Infidels”. ”Don’t start me to talkin´” er skrevet av Sonny Boy Williamson. Versjonene som omtales her, ble framført live på ”Late night with David Letterman” i 1984. Opptredenen er blant annet inkludert på bootlegen ”If my thought dreams could be seen”.


Jeg smiler like bredt hver gang.

(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/54049)

I mars 1984 gjorde Bob Dylan en svært eksentrisk opptreden på ”Late Night with David Letterman”. Etter å ha framført en stormende punkversjon av ”Don’t Start Me to Talkin’”, der han blant annet gjør et sprang ned på huk, får Dylan selskap av den allerede da kjente programlederen. David Letterman applauderer høflig, skryter av gjesten sin og annonserer at publikum skal få høre to låter til, litt seinere på kvelden.

Ansiktsuttrykket til Dylan er uforlignelig. Han ser ut som han nettopp har stått opp og ikke vet hvor han befinner seg. Tilsynelatende har han ingen anelse om at han skal på scenen én gang til.

- O-kaaay, stotrer Bob Dylan, på en måte man må høre for å tro. David Letterman virker forfjamset, nesten litt flau.
- Jeg er nesten sikker på at det kommer til å skje, sier programlederen.

Det er et er et stort øyeblikk.
Og det er typisk Bob Dylan.

For seinere kommer han inn og gjør knusende versjoner av ”Jokerman” og ”License to Kill”. Originalene på ”Infidels” virker plutselig usedvanlig bleke og blodfattige. Bob Dylan prøver å rive ned hele studioet. Ordene spruter ut av strupehodet hans. Bandet spiller som om det har sin første og siste sjanse. Det var heller ikke så langt unna sannheten.

Bob Dylan hadde noen måneder tidligere gitt ut ”Infidels”, sin mest vellykkede plate siden ”Slow Train Coming” i 1979. David Letterman hadde lenge prøvd å få ham til å opptre i sitt populære kveldsshow. Til slutt fikk han positivt svar, og Bob Dylan ga trommeslageren Charlie Quintana i oppdrag å sette sammen et band for anledningen.

Sistnevnte rekrutterte to kamerater fra den oppegående post-punkscenen (hva nå det er - red. anm.) i Los Angeles. Sammen med gitaristen Justin Jesting og bassisten Tony Marisco satte Charlie Quintana seg på flyet til New York. Dagen før den store, nasjonale tv-opptredenen møtte bandet Bob Dylan for første gang.

Øvingen ble ikke helt som ventet. Dylan kjørte gjennom 50 låter, uten å gi en eneste instruksjon. Han begynte bare å klimpre på gitaren, i kjent stil. Fem minutter før sendetid hadde gruppa fortsatt ikke peiling på hva den skulle spille. Charlie Quintana tok da kontakt med promotoren Bill Graham.

- Herregud, vi driter murstein her! Kan du være så grei å spørre Bob hvilke sanger vi skal gjøre? spurte trommeslageren.

Bill Graham kom tilbake noen minutter seinere.

- Han er ikke sikker ennå
, var svaret.

Bob Dylan hadde planer om å åpne showet med ”Treat Her Right”, en sang av Roy Head. I siste sekund skiftet han til Sonny Boy Williamsons ”Don’t Start Me to Talkin’”. Den kan ikke Charlie Quintana en gang huske at bandet hadde øvd på. Heldigvis kjente gruppa til en coverversjon New York Dolls hadde gjort tidlig på syttitallet. Resultatet ble ren, kompakt bluespunk. Vokalen er vill og ustyrlig, en helvetshund som glefser og river. Munnspillsoloen rensker ørene for alt som måtte ligne på rusk og voks.

Bob Dylan flyr likevel høyest på ”Jokerman”. Han står på vannet mens øynene gløder. Bak ham raser en storm. Den siste tonen fra munnspillet legger seg som røyk ved daggry.

”Late Night with David Letterman” har aldri vært det samme, verken før eller seinere.

Bob Dylan hadde levert en definitiv tv-opptreden. Men Charlie Quintana, Justin Jesting og Tony Marisco fikk aldri en ny sjanse. Bandet fra Los Angeles ble igjen hjemme da Dylan dro på stadionturne samme år.

Det var en tabbe, det.
”Oh, oh, oh, Jokerman”.

29.04.2003
Ingve Aalbu


PS! Se det her (http://"http://easylistener.journalspace.com/?entryid=110")




I ain't sayin' you treated me unkind
You could have done better but I don't mind
You just kinda wasted my precious time
But don't think twice, it's all right

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 12, 2006, 02:31:16
Bare så det er sagt med en gang... His Bobness fyller 65 den 24.mai.

Som det slås fast litt lenger nede her, da er tiden (igjen) inne for pundits å pundit [:)]


Denne karen gjør det på en kjapp opg god måte (...noen her som liker dét) [:)]

Music
Diving deep into Dylan
American original Bob Dylan is turning 65. His music is a taste we all should acquire.
By WILLIAM McKEEN
Published May 7, 2006


(http://www.sptimes.com/2006/webspecials06/bob-dylan/graphics/dylantease300x220.jpg)

Everyone should see Bob Dylan in concert at least once - for the same reason we should all see the Grand Canyon or Mount Rushmore before we die.

Dylan's a national treasure too, but unlike those monuments of stone, he's a flesh-and-blood work of American art.
He turns 65 this month, and so the media will be full of tributes. He got tagged with that "voice of his generation" thing about 40 years ago and it has stuck, whether he likes it or not. For some reason, he was the symbol of youth rebellion, or whatever you want to call what happened in the 1960s. When someone who earned a place in history so young hits retirement age, it's time for pundits to pundit.

But let's think about this. Dylan wrote "protest" songs back then, but he hated that term. He said they were finger-pointing songs, the way the national anthem is a finger-pointing song. The Star-Spangled Banner asks us to question ourselves each time we sing it: Is this still the land of the free and the home of the brave? Dylan also asks questions:

How many deaths will it take till he knows that too many people have died?

He wasn't trying to destroy anything. He was an embodiment of that American tradition of change. The country is, and always has been, a work in progress, always in the process of rebirth. Dylan knew that change was necessary for survival:

He not busy being born is busy dying.

So many other singers of that time, the ones who did embrace the "protest singer" thing, spoke the "lies that life is black and white" that Dylan denounced. He knew that the self-righteousness of youth is blind to life's shades of gray, and that the world does not sit still.

I was so much older then; I'm younger than that now.

That was the Dylan of 40 years ago, wise beyond his years. The Dylan of today has endured and remained a vital and active artist. His recent work may be his grandest; it affirms that, like Walt Whitman, Mark Twain and Carl Sandberg, he is a pure product of America.

Dylan's life has been a great window on his times, from his early acoustic years as the writer of America's new anthems to his brief, chaotic reign as the king of rock 'n' roll. He withdrew from the public to raise a family and embraced country music. In middle age, he turned his eye to searing examinations of the complexity of modern love and shared with us the doubt and faith that infused his revolutionary spiritual music. Finally, he recognized that his art finds its fullest expression not in the recording studio, but on the stage.

He is the most accessible artist of his stature. His performance schedule would exhaust a singer one-third his age. His epiphany as a performer apparently came in the 1980s when Jerry Garcia of the Grateful Dead told the sometimes-reclusive Dylan that his songs needed an audience in order to come to life. Garcia taught Dylan to embrace that audience, and so his concerts of the last 20 years have been nightly reinventions of his work. He experiments with melodies and lyrics, sometimes rendering his classic songs unrecognizable. But in the process, the songs are made new, for both artist and audience.

It's important to note that Dylan is an acquired taste. When I was a teenager, my father stuck his head in my room while Blonde on Blonde dripped from my speakers. "That guy can't sing," he said after a couple of moments. "You're right, Dad," I said. "He can't sing. But he's a great singer." Whenever someone presses me with that he-can't-sing stuff, I quote that little exchange.

Dylan inspires fierce loyalty from his audience. There are those who follow him on tour, seeing maybe 10 shows in two weeks. I'm not one of those. I've seen him a dozen times, dating back to 1974, and I've never been disappointed. The dude rocks. His concerts the last few years have been stunning. His magnificent voice - one critic said it sounded like a broken speaker - still finds unexplored corners in his songs. He remains a fearless detective of the heart, discovering moments lost or put away because they were too honest or too true. A Bob Dylan song, whether written in 1966 or 2006, is a mirror in which we can see what we have the courage to see.

But the "acquired taste" thing - it can test relationships. Over the years, I've taken doubting girlfriends, suspicious hip-hop-raised children and disco-bred wives to see Dylan in concert. Usually, about three songs into his set, it hits them, and they learn to love that Bob. Once, my date grabbed my arm and said, "Oh my God - I'm in the same room with Bob Dylan!" It's like waking up and finding a sequoia in your back yard.

Dylan - with another genius of American music, Merle Haggard - will play the University of South Florida Sun Dome on Wednesday. Don't miss your chance.






"What kind of house is this", he said
"Where I have come to roam?"
"It's not a house," said Judas Priest
"It's not a house, it's a home"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 12, 2006, 02:40:37
Samme forfatter har laget en glimrende interaktiv guide om Bob'ern, med lydopptak fra de fleste utgivelser, kritikeromtale, bilder, sanger osv osv...

Check it out [:)]

http://www.sptimes.com/2006/webspecials06/bob-dylan/

"What kind of house is this", he said
"Where I have come to roam?"
"It's not a house," said Judas Priest
"It's not a house, it's a home"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RMai 12, 2006, 03:20:35
quote:

Nr 20...
 
quote:

Nummer 20 i kåringen av Bob Dylan største innspillinger.

Fra ”Bob Dylan´s Greatest Hits Vol. 3”, 1995. Også utgitt på singel. Originalversjonen, produsert av Daniel Lanois, finnes blant annet på ”The Genuine Bootleg Series Vol. 2".




Dignity Bob Dylan

(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/50610)

Teksten (http://"http://bobdylan.com/songs/dignity.html")

Vismannen Bob Dylan søker svar.

”Dignity” er en stor sang, samme hvordan Dylan framfører den.
--------------------------------------------------------------------
Da ”Oh Mercy” ble sluppet i 1989, hadde ikke Bob Dylan gitt ut en bedre plate siden ”Street Legal”, elleve år tidligere. Men jeg klarer ikke la være å tenke på hva albumet kunne ha vært, dersom det hadde vært gjennomsyret av ”Dignity” fra første sekund.
------------------------------------------------------------------
Bob Dylan er ikke heller så lett å lese alltid. Han har bestandig vært en dårlig kritiker av sitt eget materiale.  


Jeg ble grepet av historien om "Dignity". Jeg har derfor hørt gjentatte ganger på denne sangen de siste ukene, i et helhjertet  å forstå greia ved denne "hypen." Gripende tekst, stor poesi, stor vokal. Men hva med selve musikken? Taffelmusikk. Slapp boogie uten progresjon. Bass og perkusjon på repeat. Hvorfor i himmelens navn valgte han å pakke en slik tekst og en slik følelsesladet vokal inn i slike trøstesløse lydkulisser? Kan det være selve innpakningen som gjorde at Dylan vraket låta fra LPen? Er det virkelig ikke mulig for "menigheten" å høre at denne innspillingen suger? Jeg er fristet til å si: Les heller boka. [B)]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 12, 2006, 03:29:49
quote:
Originally posted by Jon R


Jeg ble grepet av historien om "Dignity". Jeg har derfor hørt gjentatte ganger på denne sangen de siste ukene, i et helhjertet  å forstå greia ved denne "hypen." Gripende tekst, stor poesi, stor vokal. Men hva med selve musikken? Taffelmusikk. Slapp boogie uten progresjon. Bass og perkusjon på repeat. Hvorfor i himmelens navn valgte han å pakke en slik tekst og en slik følelsesladet vokal inn i slike trøstesløse lydkulisser? Kan det være selve innpakningen som gjorde at Dylan vraket låta fra LPen? Er det virkelig ikke mulig for "menigheten" å høre at denne låta suger? Jeg er fristet til å si: Les heller boka. [B)]

Jon R.



Dignity er nok heller ikke min låt... [:I]

Og, ja, Bob'ern var nok ikke helt fornøyd med den selv heller, han nektet å ha den med på Oh Mercy, og han måtte overtales for å ha den med på den neste utgivelsen...

Men den har sine øyeblikk, den har det. Som du sier, han "lever" inne i teksten, den duver (passer sikkert best sammen med den "over gjennomsnittet-videoen" - spenner Bob'erns karriere fra ungfole til eldermann mens han sitter på toget og sangstrofer svever over skjermen, Bra!)
Men herr Zimmermann har én dél større låter!

PS! Du har nok (som jeg) bare hørt Oh Mercy-versjonen av sangen, og ikke den anmeldte innspillingen fra noe senere. (Jojo, har hørt mange konsertopptak av sangen, men ingen som "sitter" på minnet...).


"What kind of house is this", he said
"Where I have come to roam?"
"It's not a house," said Judas Priest
"It's not a house, it's a home"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 13, 2006, 02:27:04
No. 16 for the road...

 
quote:

Nummer 16 i kåringen av Bob Dylans største innspillinger.

Liveopptak fra Seattle, 4. oktober 2002. Bandet består av Tony Garnier (bass), Charlie Sexton (gitar), Larry Campbell (gitar) og George Receli (trommer). På setlista sto blant annet "Tombstone Blues", "It´s Alright Ma(I´m Only Bleeding)", "Honest With Me", "Love Minus Zero/No Limit", "Highwater (for Charlie Patton)" og Warren Zevons "Accidentally Like a Martyr", "Boom Boom Mancini" og "Mutineer".

Anbefalt opptak fra høsten 2002: Red Bluff, 7. oktober.




Solid rock (http://"http://bobdylan.com/songs/solidrock.html") (live)


(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/54658)


Knoklene knirker.
Kjøttet rister på hvert bein i kroppen.

Jeg hadde tenkt å skrive om et av de store underne under gospelturneen i 1979. Valget sto i utgangspunktet mellom ”Slow Train”, ”What Can I Do For You?”, ”Pressing On”, ”Gotta Serve Somebody” eller kanskje ”I Believe In You”.

Jeg hadde tenkt å skrive om da Bob Dylan krøp til korset og la seg ned ved sin Herres føtter, ikke som en tigger som ber om nåde, men som ei hissig, bjeffende bikkje som ikke lar noen være i fred.

Jeg hadde planer om å ta for meg en av de sjelevrengende konsertene i San Fransisco i desember 1979, da Bob Dylan prekte til forsamlingen mens gospeltonene fra pianoet til Terry Young gnistret som diamanter fra scenen. Jeg ville skrive om da Jim Keltner gråt bak trommene hver kveld, lamslått av kraften og troen og gløden fra den lille mannen på scenen.

Men slik ble det ikke.

Jeg valgte i stedet en sang fra oktober 2002, fra den første konserten på høstens turné over det amerikanske kontinentet. Denne kvelden i Seattle overrasker Bob Dylan med å spille piano på hele 11 låter, noe han ikke hadde gjort på mange, mange år. Han sjokkerer fansen med å gjøre tre sanger av kreftsjuke Warren Zevon, samt "Brown Sugar" av The Rolling Stones.

Denne kvelden i Seattle begynner han ikke med en akustisk, tradisjonell låt, slik han har gjort helt siden begynnelsen av 1999. Bob Dylan åpner med en lysende elektrisk "Solid Rock", først utgitt på "Saved" fra 1980, den mest svovel av alle plater.

Knoklene knirker.
Kjøttet rister på hvert bein i kroppen.

"Solid Rock" var en av låtene som ble framført hver kveld i 1979. Mer enn 20 år seinere er klippen fortsatt like ruvende og fast.

"I'm hanging on to a solid raaaaaaaaaaacccckkk!!!!"

Jeg vet ikke hvor bra dette opptaket fra Seattle er. Jeg er ikke en gang sikker på om "Solid Rock" er en spesielt stor låt. Men for meg har denne liveversjonen blitt stående som symbol for en av de beste, mest inspirerte turnéene til Bob Dylan.

"Solid Rock" gjorde meg sterkere i troen enn noen gang.

"Solid Rock" representerer en høst der Bob Dylan blant annet tolket Neil Youngs "Old Man", Don Henleys "The End Of the Innocence", George Harrisons "Something" og Van Morrisons "Carrying a Torch". Han hentet fram sjeldne storheter som "You're a Big Girl Now" og "In the Summertime". Han lot obskure "Yeah! Heavy and a Bottle of Bread" få sin livedebut, 35 år etter at sangen ble spilt inn.

"Yeah! Heavy and a Bottle of Bread!"

Bob Dylan kan finne på hva som helst. Han er aldri redd for å prøve noe nytt og annerledes. Han har alltid levd etter de legendariske linjene fra "It's alright ma (I'm only bleeding)": "He not busy being born is busy dying."

Det er derfor jeg elsker Bob Dylan.

Det er derfor Bob Dylan er størst.

Ingve Aalbu
14.05.2003






Sometimes you gotta do like Elvis did and shoot the damn thing out
T.V. Talkin' Song
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 13, 2006, 02:48:08
I går kveld endte forresten den 29 konserter lange vårturnéen (siden 1.april). I poolen endte jeg såvidt blant de 1000  etter en god avslutningskonsert (37 poeng og 71.plass). Nevnes må det vel at jeg ble nr 8 i verden i konserten i Atlanta 5.mai [:)].

Ellers er det som DJ Bob'ern er mest i siget for tiden. På betalingsradioen XM Satellite Radio har han Theme Time Radio Hour. I første program forrige uke var vær tema for de utvalgte sangene fra hans "skattekiste..."
Sangutvalget:
 
quote:
Blow Wind Blow - Muddy Waters
You Are my Sunshine - Jimmy Davis
California Sun - Joe Jones
I Don't Care if the Sun Don't Shine - Dean Martin
Just Walking in the Rain - The Prisonaires
After the Clouds Roll Away - The Consolers
The Wind Cries Mary - Jimi Hendrix
Come Rain or Come Shine - Judy Garland
It's Raining - Irma Thomas
Didn't It Rain - Sister Rosetta Tharpe
Raining in my Heart - Slim Harpo
Jamaica Hurricane - Lord Beginner
Let the four Winds Blow - Fats Domino
Stormy Weather - The Spaniels
A Place in the Sun - Stevie Wonder
Summer Wind - Frank Sinatra
Uncloudy Day - The Staple Singers
Keep on the Sunny Side - The Carter Family






Denne uka var det "Moms.:"

 
quote:
Mama Don't Allow It — Julia Lee
Daddy Loves Mommyo — Tommy Duncan
Mama Didn't Lie — Jan Bradley
I'll Go to the Church Again With Momma — Buck Owens
Mama Told Me Not to Come — Randy Newman
Mama Get the Hammer — Bobby Peterson Quintet
Mama Talk To Your Daughter — J. B. Lenoir
A Mother's Love — Earl King
Mama He Treats Your Daughter Mean — Ruth Brown
Let Old Mother Nature Have Her Way — Carl Smith
Mother Earth — Memphis Slim
Mother in Law — Ernie K Doe
Mother in Law Blues — Little Junior Parker
Mama Tried — Merle Haggard
Gonna Tell Your Mother — Jimmy McCracklin
Have You Seen Your Mother, Baby Standing in the Shadows — Rolling Stones
Mother Fuyer — Dirty Red
Mama Said Knock You Out — LL Cool J


Neste uke skal temaet være Cars... [:)]

Om disse "gamle sangene" har Bob'ern sagt (1997):

"Those old songs are my lexicon and my prayer book. All my beliefs come out of those old songs, literally, anything from 'Let Me Rest on That Peaceful Mountain' to 'Keep on the Sunny Side.' You can find all my philosophy in those old songs. I believe in a God of time and space, but if people ask me about that, my impulse is to point them back toward those songs. I believe in Hank Williams singing 'I Saw the Light.'
I've seen the light, too."



Sometimes you gotta do like Elvis did and shoot the damn thing out
T.V. Talkin' Song
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 08, 2006, 03:51:55
quote:

Nummer 15 i kåringen av Bob Dylans beste innspillinger.

"Changing Of The Guards" ligger først på "Street Legal", utgitt i 1978.





Changing Of The Guards
(http://www.pstereo.no/Webdesk/bilde/54660)

”Changing Of The Guards (http://"http://bobdylan.com/songs/guards.html")” er en reise gjennom mørk hete.

Bob Dylan blir revet mellom Jupiter og Apollo. Han trer fram fra skyggene, ut på markedsplassen, mens Eden brenner og englene hvisker.

”Sixteen years, sixteen banners united over the field
where the good shepherd grieves.
Desperate men, desperate women divided,
spreading their wings 'neath the falling leaves.”


Bob Dylan har vært plateartist i 16 år. Ekteskapet med Sara er over. Nå trenger han en ny gjeter, en ny vaktstyrke. Han lengter etter trygghet i tilværelsen. I det fjerne hører han et tog komme rullende gjennom regnet.

”Street Legal” er kanskje Bob Dylans mest undervurderte album. Det ble gjort ferdig i løpet av to hektiske uker i april 1978. Lyset er dempet. Stemningen er fuktig, innestengt. Det lukter soul og blues. Det smaker av rødvin og sigar.

Bob Dylan synger som en svart nattergal. Han har selskap av sitt største, sterkeste band. Sangene er rike på religiøse koder og bibelsk symbolikk. Mest spennende er ”Changing Of The Guards”, det grublende, gåtefulle åpningskuttet. Låten som blir fadet både inn og ut, som hverken har begynnelse eller slutt...

Gardinene blir trukket fra.
Støvet stekes i sola.

Bob Dylan har tenkt og tenkt. Nå kan han endelig se klart. Han vil spre vingene under det fallende løvet. Han gjør seg klar til å stige ombord i det saktegående toget, det som seinere, når dette livet er over, skal ta ham til himmelriket. Ã…ret etter, i 1979, gir han ut ”Slow Train Coming”, sitt første kristne album.

Men det er på ”Street Legal” at omvendelsen starter.

Det er her Bob Dylan blir slitt mellom kvinnen og Kristus.
Det er her han blir frelst og født på ny.

”Changing Of The Guards” lar oss følge ham et stykke på veien.

Ingve Aalbu
16.05.2003




Well the desert is hot, the mountain is cursed
Pray that I don't die of thirst, baby
Two feet from the well

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 14, 2006, 02:39:21

Som allerede stated i mars her på forumet, Bob'ern kommer med nytt studioalbum (29.august).

Nå har en del herrer fått lyttet på produktet (og skrevet under taushetsløfter til en viss dato), men det lekkes, det lekkes... [:)]

(http://i.realone.com/assets/rn/img/4/2/8/2/10512824.jpg)


En kilde røper likevel at albumet inneholder «minst tre mesterverk», mens en annen sier at musikken minner om Dylans album «Love & Theft» fra 2001, melder ANB.

Det som spesielt vekker min interesse, er likevel sistesangen...

His Bobness' albumcloser er alltid noe for seg selv. Desolation Row, Sad Eyed Lady of the Lowlands, Sara, Every Grain of Sand... og fra det siste Highlands er eksempler på dette...  

Men det sies at kommende “Ain’t Talkin’" kanskje er hans "most powerful albumclosing epic ever"...

Det spenner jo forventningene til bristepunktet [:)][:)][:)]

Dette sies i det ikke helt urennomerte musikkmagasinet Rolling Stone (http://"http://www.rollingstone.com/rockdaily")...  

Andre spennende titler er “Thunder on the Mountain,” “Spirit on the Water,” “Workingman’s Blues,” “When the Deal Goes Down” and “Neddy Moore.”

Og albumet heter altså Modern Times... [:)]

Også Dagbladet (http://"http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/13/468813.html") har fått med seg dette. [:)]

Well the desert is hot, the mountain is cursed
Pray that I don't die of thirst, baby
Two feet from the well

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 19, 2006, 22:52:42
Da kan man allerede høre 30-sek utdrag fra samtlige låter på nye-albumet Modern Times (som er i salg fra 29.august).

På WM100-linken går låtene på repeat så da er det lettere å få et inntrykk av melodien...

Har lyttet en del på dette i dag jau...

http://www.sonymusicstore.com/store/catalog/MerchandiseDetails.jsp?merchId=111172&skuId=111188

Edith: Jeg må le... nå er soundklippene borte... har nok blitt linket hit av litt for mange i dag ja [:)]

You don't need a weatherman to know which way the wind blows
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 22, 2006, 02:01:34
Bob Dylan's New Album Leaked Online
By his own label!...

Tracks from Bob Dylan’s forthcoming new album ‘Modern Times’ have accidentally been leaked by his label.
Thirty seconds clips of several songs were put on Sony’s music store by someone who has no doubt since been fired. [:D]
The tracks have since been removed but news of the leaks spread so fast through fan sites that they are now all over the internet.

Get them while you can!


Og det kan du f.eks. her. [:)] (http://"http://www.sendspace.com/file/1kai26")

Og da diskuteres jo tekstene flyktig. Artig da at denne tyskeren kommenterer...


 
quote:
Ha! It's truly nice to see all you native speakers trying to cope with the lyrics. Before I joined the pool I always thought that 98% of any lyric was comprehensible for you right from the start ...

...for slik er det maange som har det.

For noen uker siden ble det rapportert om at Alicia Keys var spent på det kommende albumet, hun hadde nemlig hørt rykter om at hun var nevnt i teksten på en av sangene... (hun er født i bydelen Hells Kitchen - noe Bob tydeligvis hadde fått med seg... [:)]

Det skal forresten også sies at Bobs avslutningssang alltid er spesiell... Som regel med noe religiøst som "Look up, look up, seek your Maker, 'fore Gabriel blows his horn" Denne gangen er som det skrives selveste "the end of the world" - uten at selve avslutningsteksten har kommet ut enda..

Her er det vi har så langt:
...stort sett basert på de 30-sek.soundklippene som kom ut

updated but still not there yet... this is only the snippets, ha, we'll figure him out, we usually do!  

Thunder on the Mountain
(First line from the article) I was thinking about Alicia Keys, couldn't help from crying/When she was born in Hell's Kitchen, I was living ---- down the line. I’m wondering where in the world Alicia Keys could be I been looking for her even clear through Tennessee. Feel like my soul is beginning to expand look into my heart and you will sort of understand You brought me here now you’re trying to run me away The writing on the wall come read it come see what it say

Spirit on the Water
I can’t trust anyway… I’d forgotten 'bout you and you turned up again, I always knew, we were meant to be more than friends. when you’re near it’s just as plain as it can be

Rollin’ and Tumblin’
I got trouble so hard I just can’t stand the strain some young lady slut (!?!) has charmed away my brains The landscape is glowing gleaming in the golden light of day

When the Deal Goes Down
The world keeps turning around we live and we die we know not why but I’ll be with you when the deal goes down. we eat and we drink we feel and we think

Someday Baby
When I was young, driving was my craving. ya drive me so hard almost to the grave. someday baby you ain’t gonna worry for me anymore

Workingman’s Blues #2
Come sit down on my knees you are dearer to me than myself as you yourself can see. while I’m listening to steel rails that hum got both eyes tight shut just sitting here trying to keep the hunger from creeping its way into my gut meet me at the bottom gonna lag behind (me high?) bring me

Beyond the Horizon
Through flame and through fire I’ll build my world around you beyond the horizon in the springtime or fall love waits forever for one and for all. beyond the horizon

Nettie Moore
… see you. All I ever do is struggle and strive. If i don’t do anybody any harm I might make it back home alive. I’m the oldest son of a crazy man I’m in a cowboy band got a pile of sins to pay for and I ain’t got time to hide
...måten han synger "I'm in a cowboy band - strålende [:)]

The Levee’s Gonna Break
I’ve paid my time and now I’m as good as new, I’ve paid my time and now I’m as good as new they can’t take me back unless I want ‘em to If it keep on rainin levee gonna break if it keep on rainin the levee gonna break some of these people gonna strip you of all of your…

Ain’t talkin’
…from behind Ain’t talkin just walking through this weary world of woe, I’m burning, still yearning, no one on earth would ever know. they say prayer has the power to heal so (praise the lord or pray for me?)]
 





You don't need a weatherman to know which way the wind blows
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 25, 2006, 06:28:45
[SPECIAL REPORT]
An early listen to Bob Dylan's new album
7.21.06
(http://www.bobdylan.com/i/ndh/moderntimes.jpg)
REPORT ON MODERN TIMES
by SETH ROGOVOY, music critic, author, and editor-in-chief of BERKSHIRE LIVING Magazine.

[N.B. THIS IS NOT A REVIEW of MODERN TIMES]


I had the great pleasure and privilege of being invited by Columbia Records to sit and listen to Bob Dylan's forthcoming long-playing recording, MODERN TIMES, recently in a studio in New York City.

Given that I only was able to listen to the album all the way through without stopping only once and in one sitting, AND given that I can't be certain that what I heard that day was the absolute final mix (or even track order?) of the album that is due to be released on August 29, 2006, What follows is NOT intended to be a review, but rather just a few, general impressions, based on my one listen, and being somewhat familiar with how what I heard that day will relate to what the world will only begin to hear and appreciate to its fullest extent starting on August 29 and continuing then on for days, weeks, months, and years to come.

As has already been correctly reported, the album's overall sound and the music contained therein will be somewhat familiar to those who have heard Bob Dylan's previous album, Love and Theft. Dylan continues his exploration of many of the musical styles and forms (e.g., modal blues, blues-rock, country swing, country balladry, country waltzes, pre-rock pop and vaudeville) that were present on that album on the forthcoming album, which was apparently recorded with his current road band and which for the most part has a very live feel to it, even more so than on Love and Theft. The addition of the violin to the ensemble is one of the most prominent departure points, instrumentally speaking, and one that colors the album in small but significant ways.

Unlike Love and Theft's tightly restricted format of conventional ballads and blues, MODERN TIMES features more variety on some numbers, particularly a few extended numbers which are cousins to some of his more exploratory, epic style songs (think "Visions of Johanna," "Highlands," and other more folk-oriented material), both musically and in their lyrical scope and intent.

This is a very exciting development, and I for one look forward to spending more time with numbers including "Nettie Moore," which in some way could be the single-song version of Dylan's film, Masked and Anonymous (not in any literal way, but in feeling and tone), and "Ain't Talkin' Just Walkin'," which put me in mind of "Senor" musically and structurally, or maybe some of the darker ballads from Oh Mercy. "Working Man's Blues #2" is also one of the more interesting songs, musically; it put me in mind of "Is Your Love In Vain" (a LOT on this album reminded me of STREET-LEGAL, which of course is now commonly regarded as one of Bob Dylan's most overlooked albums of his entire career), and, fittingly, is one of the few songs on the album which is in no way, musically or lyrically, a blues.

From the sound of Dylan's voice, which seems to vary from track to track, the vocals were probably not all recorded at the same time, but over a longer period of time, as his voice ranges from cranky and road-weary to impassioned to crooning. He remains an incredibly expressive singer with phrasing that cannot be duplicated or explained.

I need not get too detailed here -- as I noted, this is NOT a review, but a report. Nor should I empty my copious notebook of the detailed notes I took on all the songs. And I hesitate to quote any of the lyrics.

Suffice it to say that when the album ended, the handful of us gathered in the room to hear the new album were stunned into silence by the impact and import of this work shot through with familiar but heightened apocalyptic imagery.

There are very specific references to the events of 9/11 on this album; there are poetic references to prophecy; there is much talk of religion and the moral (or immoral) state of humankind; blindness haunts the album and in some ways functions as the connecting thread, a running motif; and more than perhaps ever before, there are references to violence, vengeance, and murder, including many phrased in the first person. Perhaps this is just a tip of the hat to Johnny Cash, but perhaps not -- perhaps Dylan has vengeance and murder on his mind at a time when the world is seemingly obsessed with both.

I'm not sure if MODERN TIMES is a pessimistic album, but there are a fair amount of "women done me wrong" songs, and Dylan doesn't mince words about those, women and others, who done him wrong on this album. There is not a lot about transcendence here, but there is a lot about the disappointment of not finding transcendence. There is some humor, but not the abundance of funny jokes found previously on Love and Theft.

Perhaps what is most surprising is that the Bob Dylan who we have been introduced to these past few months on THEME TIME RADIO, the funny, quirky, amiable old coot, and the Bob Dylan of MODERN TIMES seem like two entirely different people. Personally, I find that refreshing and invigorating; it's the enigma of Bob Dylan that keeps me going back for more.

MODERN TIMES is raw, and it stings.


And at the very end of the album, the world, literally and perhaps fittingly, and most chillingly, ends.


--by SETH ROGOVOY, music critic, author, and editor-in-chief of BERKSHIRE LIVING Magazine.




You don't need a weatherman to know which way the wind blows
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 26, 2006, 05:50:00
...skal la Bob'ern ligge litt nå.

Denne er så nydelig:

My grandma is 84 years old and plays guitar in a band with a fiddle player and a harmonica player. They usually play old folks homes and senior events, but recently in hometown (population 6,000) they played for the "sidewalk sales" event on the four corners while everyone walked the streets. They play all kinds of old time music - bluegrass, country, folk, rags, etc etc.

So they were playing (my grandma sings in the band) and these two boys rode up on their bicycles, aged 12 and 10 and were listening to them play. After a few songs ("Hector Brown", "Tennesse Stud", "Rolling In My Sweet Baby's Arms"), they came up to my grandma and requested "anything by Johnny Cash!"

My grandma replied that one of them would have to come up on stage and help her sing it - which, to her surprise, they both did, singing "Folsom Prison Blues".

Quite something to see two young boys who just earned their two digit age numbers singing a song written nearly a half a decade before they were even born about shooting a man for no reason and rotting in a jail cell with a trio band of 80-somethings. Couldn't help me bring a smile to my face.

Thought I'd share that one with you all.


(http://pool.dylantree.com/img/gallery/misc_nonbob/4335_Johhny_Cash_at_Folsom_Prison_1969.jpg)


I shot a man i Reno, just to see him die

Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: HåvardKJuli 26, 2006, 19:28:35
Du har selvsagt sett "Walk the line", Asbjørn? En glimrende film om en ekstremt fascinerende artist. Sist sett på "Colombo" i forrige uke.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 26, 2006, 19:43:52
quote:
Originally posted by HåvardK

Du har selvsagt sett "Walk the line", Asbjørn? En glimrende film om en ekstremt fascinerende artist. Sist sett på "Colombo" i forrige uke.


Selvfølgelig, Håvard [:)]

Faktisk ganske bra...

Du har vel lest biografien, som f.eks. den til Steve Turner (2004).



The glamour and the bright lights and the politics of sin
The ghetto that you build for me is the one you end up in

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 10, 2006, 20:17:23
Does Bob Dylan like Britpop?

Playlist is a-changin'
By Guardian Unlimited / Music 10.8.2006 10:17am

(http://blogs.guardian.co.uk/culturevulture/archives/dylandamonblog.jpg)
Tuning in to indie? Bob Dylan has been playing Blur (right) on his radio show
.


Does Bob Dylan like Britpop? It seems so, after the folk-rock legend featured a song by Blur on a recent radio show, writes Paul Owen.

Dylan has been presenting Theme Time Radio Hour (http://"http://arts.guardian.co.uk/news/story/0,,1766937,00.html") on America's XM satellite radio channel (http://"http://www.xmradio.com/bobdylan/"), and played Coffee and TV - from Blur's 1999 album 13 - as part of an episode featuring songs about coffee.

Introducing the song, Dylan drawled: "Y'know, one time coffee was believed to be the drink of the devil. When Pope Vincent III heard about this, he decided to taste the drink before banning it. In fact, he enjoyed coffee so much, he wound up baptising it, stating 'coffee is so delicious, it would be a pity to let the infidels have exclusive use of it'." As Blur's song began in the background, Dylan revealed: "I also feel that way about coffee. And about TV. And ... about Blur."


The shows - each of which covers a theme (http://"http://www.notdarkyet.org/themetime.html") like jail, drink, marriage and divorce - have been as interesting for Dylan's between-song banter as for his playlists, which typically feature pre-1960s artists such as Ruth Brown (http://"http://www.vh1.com/artists/az/brown_ruth/bio.jhtml"), Lefty Frizzell (http://"http://www.rockabillyhall.com/LeftyFrizzell.html") and Billy "The Kid" Emerson (http://"http://www.artistdirect.com/nad/music/artist/bio/0,,568925,00.html#bio").

"I know it seems like we play a lot of old songs," he told one listener who wrote in to request some modern music, "but the truth is, there's a lot more old songs than there are new songs."

Even so, however, it seems that Dylan is also something of a Prince fan, featuring 1983's Little Red Corvette during an episode themed around cars. "Prince is from the same sort of area in the country [Minnesota] I'm from," Dylan noted. "So we have plenty in common."

Fans may be relieved to note, however, that Dylan has not lost his esoteric approach to subject matter. In the middle of a show themed around fathers, Dylan read out an email purporting to be from "Johnny Depp from Paris, France, who wants to know: 'Who was the father of modern communism?'"

Dylan replied: "Well, Johnny, Karl Marx was the father of modern communism. He also fathered seven children, four of whom survived to adulthood. His only son, Frederick Demuth, was illegitimate. I wonder if he calls his daddy on Father's Day."




He saw an animal up on a hill. Chewing up so much grass untill she was filled
He saw milk comin' out but he didn't know how. "Ah, think I'll call it a cow"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: HåvardKAugust 11, 2006, 02:19:14
quote:
Originally posted by Asbjørn

quote:
Originally posted by HåvardK

Du har selvsagt sett "Walk the line", Asbjørn? En glimrende film om en ekstremt fascinerende artist. Sist sett på "Colombo" i forrige uke.


Selvfølgelig, Håvard [:)]

Faktisk ganske bra...

Du har vel lest biografien, som f.eks. den til Steve Turner (2004).



The glamour and the bright lights and the politics of sin
The ghetto that you build for me is the one you end up in

B.Dylan


Har lest én biografi, ja - som fulgte med et abonnement på Mojo i 2005. En gripende historie, kan man si.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 11, 2006, 23:49:55
Her (http://"http://www.sendspace.com/file/ncrezy") er én av sangene fra kommende Modern Times... (inntil den er lastet ned "nok" ganger, da må der legges ut på ny link...)

Thunder On The Mountain


Thunder on the mountain, fires on the moon
There's a ruckus in the alley and the sun will be here soon
Today's the day, gonna grab my trombone and blow
Well, there's hot stuff here and it's everywhere I go

I was thinkin' 'bout Alicia Keys, couldn't keep from crying
When she was born in Hell's Kitchen, I was living down the line
I'm wondering where in the world Alicia Keys could be
I been looking for her even clear through Tennessee

Feel like my soul is beginning to expand
Look into my heart and you will sort of understand
You brought me here, now you're trying to run me away
The writing's on the wall, come read it, come see what it say

Thunder on the mountain, rolling like a drum
Gonna sleep over there, that's where the music coming from
I don't need any guide, I already know the way
Remember this, I'm your servant both night and day

The pistols are poppin' and the power is down
I'd like to try somethin' but I'm so far from town
The sun keeps shinin' and the North Wind keeps picking up speed
Gonna forget about myself for a while, gonna go out and see what others need

I've been sitting down studying the art of love
I think it will fit me like a glove
I want some real good woman to do just what I say
Everybody got to wonder what's the matter with this cruel world today

Thunder on the mountain rolling to the ground
Gonna get up in the morning walk the hard road down
Some sweet day I'll stand beside my king
I wouldn't betray your love or any other thing

Gonna raise me an army, some tough sons of bitches
I'll recruit my army from the orphanages
I been to St. Herman's church and I've said my religious vows
I've sucked the milk out of a thousand cows

I got the porkchops, she got the pie
She ain't no angel and neither am I
Shame on your greed, shame on your wicked schemes
I'll say this, I don't give a damn about your dreams

Thunder on the mountain heavy as can be
Mean old twister bearing down on me
All the ladies of Washington scrambling to get out of town
Looks like something bad gonna happen, better roll your airplane down

Everybody's going and I want to go too
Don't wanna take a chance with somebody new
I did all I could and I did it right there and then
I've already confessed - no need to confess again

Gonna make a lot of money, gonna go up north
I'll plant and I'll harvest what the earth brings forth
The hammer's on the table, the pitchfork's on the shelf
For the love of God, you ought to take pity on yourself


He saw an animal that liked to snort. Horns on his head and they weren't too short
It looked like there wasn't nothin' that he couldn't pull "Ah, think I'll call it a bull"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 13, 2006, 07:33:56
Dylan Searches for New Soul Mate


Denne Guardian-artikkelen skal handle litt om Alicia Keys og litt om Bob og hans hang til smekre afroditer... [:)]

En som ikke gadd å lese det hele ønsket et short summary... Det fikk han:
 
quote:
The bloke likes some nice looking women who happen to be black. He has always loved blues, gospel and R&B anyway, so the women and the music go well together. He is sounding a bit like a dirty old man now, though.


 
quote:
Summary? The darker the berry, the sweeter the juice.[:)]


(http://image.guardian.co.uk/sys-images/Guardian/Pix/arts/2005/11/23/APCBS_dylan1.jpg)
Looking for Alicia on his new album... Bob Dylan. Photograph: AP/CBS


Bob Dylan's 44th album, Modern Times, isn't coming out until Aug. 29, but it's already planting stories in the press. The album's title alludes to Chaplin and possibly Sartre, but a shout out to an R&B diva born in 1980, the year of Dylan's Saved, has already generated advance buzz. "Dylan Searches for New Soul Mate," blared a headline from the Guardian, offering as evidence the following lines from "Thunder on the Mountain," the album's opening track:

I was thinking about Alicia Keys, couldn't help from crying
When she was born in Hell's Kitchen, I was living down the line
I'm wondering where in the world Alicia Keys could be
I been looking for her even clean through Tennessee.


(http://allstarz.hollywood.com/aliciakeys/alicia.jpg)
Alicia Keys


Maybe Dylan looked at Keys' Wikipedia site. Keys was indeed born in Manhattan's Hell's Kitchen (when Dylan was "living down the line" in his born-again phase). Keys was asked for a sound bite about the reference, and she gushed that she was "crazy excited about it" and "honored to be on his mind." Some Dylan watchers, still reeling from his creepy 2004 appearance in a Victoria's Secret ad, may be a little less crazy excited. Does Keys inspire Dylan's tears merely because, at 26, she's way too young for him?
 

In fact, Keys is just the latest in a long line of black female singers who have besotted Dylan since his youth. (OK, Keys is half black, and maybe Dylan learned that from Wikipedia, too.) Dylan has long worshiped at the shrine of the black female voice, a source of musical inspiration, erotic obsession, and even religious conversion.

In the beginning, there was the mighty Mavis Staples, whose vocal on a Staples Singers record inspired the teenage Dylan to "stay up for about a week, and who, in turn, made a gospel anthem out of "Blowin' in the Wind" after she learned that this white boy had been her fan since childhood. (The white boy had also blown harmonica on a Victoria Spivey record in 1962 and said that he was first inspired to play folk music after hearing an Odetta record.) But despite Dylan's efforts, they were not to be the next Johnny Cash and June Carter. A couple of years ago, Staples revealed that Dylan had been the lost love of her life. "We courted for about seven years, and it was my fault that we didn't go on and get married," recalled Staples, who would later regret turning down his marriage proposal because she thought Dr. King wanted her to "stay black."

(http://www.mavisstaples.com/images/ACF28D2.jpg)
Mavis anno 1962

Dylan stayed black anyway. In the '60s, his attempted crossover found its way into lyrics. "Spanish Harlem Incident" : "The night is pitch black, come an' make my/ Pale face fit into place, ah, please!"; "Outlaw Blues" : I got a woman in Jackson,/ I ain't gonna say her name/ She's a brown-skin woman, but I love her just the same"; and, in a lamentable image, "I Want You" : "Well, I return to the Queen of Spades. … "

By 1978, when Dylan embarked on what was cynically called his "alimony tour," he provided spectacle by adding, along with disco arrangements and Neil Diamond-style jumpsuits, a group of African-American backup singers, who the Village Voice's Robert Christgau, in a reference to Ray Charles' Raelettes, dubbed "The Dylanettes." Dylan would often wryly introduce these singers as "my ex-wife, my next wife, my girlfriend, and my fiancee." [:D]
In fact, one of the singers, Helena Springs, was not only his girlfriend but cowrote more songs with him—most of them unrecorded—than anyone else and helped inspire him to write "New Pony" and to find Jesus. Another, Carolyn Dennis (the daughter of an original Raelette, who eventually brought her mom into the lineup), became his secret wife in 1986 and gave birth to Dylan's fifth child.

(http://www.interferenza.com/bcs/images/carol.jpg)
Carol Dennis Dylan

Dylan called the singers the Queens of Rhythm, and would later admit that he hid behind them to compensate for his own musical uncertainty. "I had them up there so I wouldn't feel so bad," he said. His born-again Christian phase lasted only a few years, but his ethnic conversion was just beginning. One foggy night in Switzerland in 1987, Dylan had a mystical experience and realized that he could deliver what the Queens of Rhythm had been giving him. "It's almost like I heard a voice. It wasn't even like it was me thinking it," he recalled. "I noticed that all the people out there—I was used to them looking at the girl singers, they were good-looking girls, you know? ... But when that happened, they weren't looking at the girls anymore. They were looking at the main mic." When Dylan found his inner soul sister, the Queens of Rhythm lost a gig.

Dylan and Staples had a musical reunion in 2002 to record his gospel number "Gonna Change My Way of Thinking," and, compared to the 1979 version, Dylan sounds not like a white Negro but a soul survivor. When he rasps about sitting at the "welcome table," he sounds like he's earned his right to sing the blues. Dylan and Staples' intonation and phrasing wouldn't have sounded so uncannily alike back when she was rebuffing his proposal. This is the millennial Dylan who shouts out to Keys on his latest record, a Dylan who is curious about Keys because he has already made himself more like her—the kind of affinity not lost on Todd Haynes when he considered casting Beyoncé as one of the six actors playing Dylan in his upcoming biopic I'm Not There. Dylan's earlier lyrics alluded to his interracial eroticism, but a more recent lyric could apply to his transformation. He's not dark yet, but he's getting there.[:)]


 
quote:
"He's not dark yet." He he.


 
quote:
interesting piece


 
quote:
I think he just wanted to use that last line




He saw an animal that liked to snort. Horns on his head and they weren't too short
It looked like there wasn't nothin' that he couldn't pull "Ah, think I'll call it a bull"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 13, 2006, 07:53:02
Carol Dennis: "Who is Bob Dylan?"

Hans andre (kjente) kone, Carolyn Dennis, gav dette intervjuet i '92 der hun bl.a. kommer inn på dette med å synge i Bob-koret.

Noget morsomt er hennes første kontakt med His Bobness... [:I]

(På dette tidspunkt var det to år siden hun hadde skilt seg fra Bob etter eksteskapet som varte fra 86-90, og fortsatt 12 år før ekteskapet (og barnet) ble kjent for allmennheten...)

(http://www.interferenza.com/bcs/images/carol.jpg)

This is a brief interview with Carol Dennis published on "Follow That Dream international" December 1992, a Bruce Springsteen's fanzine. I've cut the other parts leaving only the Bob related piece.

Q. After getting involved with theatre and working with Stevie Wonder and Burt Bacharach you started your long collaboration with Bob Dylan...

A. Yeah, I went on the road for a couple of weeks with Burt Bacharach doing a tour in South America, and I came back to a surprising phone call from a girl who was dating Mr. Dylan at the time, for him. I have say - as embarrassing as it might be - I didn't know who he was, because my young life had been so reclusive and so sheltered. So I called and I asked "Who is Bob Dylan? I got a call, they want me to come and audition for this guy named Bob Dylan. Who is he?". And the Union went "What? Oh My God! In the sixties there was nobody but Bob Dylan and the Beatles!". It was May 1978 when I first met him and started working for him, did the United States, started recording with him.

Q. After your first tour with him, you had a kind of special role in helping with the vocal parts...

A. Well, I mean, I would call background singers and then, you know, he'd hear them of course, the final decision was his, you know. But he knew that I'd basically bring in what he was after, people that could go after a feeling, that it wasn't so much standing there with the music and trying to prove how perfectly you could sing, but people who had a story in their voices, when they'd sing there was a feeling there. That feeling comes from life experiences, and that's what he was after. He wanted his show to have that kind of spontaneous spiritual type of feeling to it, a lot similar to what Bruce is requesting


He saw an animal that liked to snort. Horns on his head and they weren't too short
It looked like there wasn't nothin' that he couldn't pull "Ah, think I'll call it a bull"

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 23, 2006, 00:33:47
Nå som Modern Times-utgivelsesdatoen nærmer seg kan vi jo ta et knippa fra noen norske anmeldelser...

Dagbladet:
(http://gfx.dagbladet.no/g2/terninger/6l.gif)
Selve anmeldelsen (http://"http://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/19/474353.html") er noe svakt levert spør du meg.

VG gir "bare" en firer, men du verden for en anmeldelse:
 
quote:
Verdens største låtskrivergeni på én låt - en 65 år gammel legende på de ni andre.
 Selve anmeldelsen  består stort sett av lovprising av selve avslutningslåten "Ain't Talkin'" (omtalt noen tråder lengre oppe [:I])
Anmeldelsen avsluttes slik:
 
quote:
Selv er His Bobness udødelig. Ikke med denne platen - selv om det bekreftes. Men som Bob Dylan.
...og dette er anmeldt av Stein Østbø (se en av de første sidene av denne tråden som forklaring...)


Aftenposten (http://"http://oslopuls.no/musikk/article1430006.ece"):
(http://cache.aftenposten.no/grafikk/oslo/6.gif)
 
quote:
Bob Dylans nye album er et av hans beste.


Arbeiderbladet (http://"http://www.dagsavisen.no/nyetakter/anmeldelser/article2248617.ece"):
 
quote:
Karakter: 6


 
quote:
Dylan har tydeligvis vært i lyrisk storform i det siste, og sparer ikke på de store bildene. «Thunder in the mountain/Fires on the moon/there's a ruckus in the alley/and the sun will be here soon» er åpningslinjer som setter standarden for et sett sanger som kommer til å bli tolket herfra til evigheten.
..."the sun will be here soon" kan like gjerne være "the Son will be here soon" - som passer bedre inn i dommedagsteksten...



Adresseavisen (http://"http://www.adressa.no/kultur/musikk/anmeldelser/article706341.ece"):
(http://www.adressa.no/template/ver1-0/gfx/dice/normal/5.gif)
 
quote:
CD: Rock-historiens største og viktigste artist er fortsatt kreativ.


 
quote:
Albumet åpner med den streite, svingende bluesrockeren «Thunder On The Mountain», der han blant annet synger om Alicia Keys. Allerede første tekstlinje viser at her er en poetisk mester i aksjon: «Thunder on the mountain, fire's on the moon. There's a ruckus in the alley and the sun will be here soon.» Senere i sangen forteller Dylan at han trenger ingen guide, han vet allerede veien.


 
quote:
Når jeg går gjennom utgivelsene hans siden debuten i 1962, finner jeg ca. 15 album som fortjener terningkast fem eller seks. Dette er ett av dem. Det er ingen over, ingen på siden av denne mannen.



Andre tidlige  anmeldelser av Modern Times finnes her (http://"http://www.expectingrain.com/dok/cd/2006/moderntimes.shtml").

He saw an animal as smooth as glass  Slithering through the grass
Saw him disappear by a tree near a lake  "Ah think I'll call 'im. a..

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 23, 2006, 02:45:06
Forresten: [:D][:D][:D]

quote:
Bob Dylan tells Rolling Stone that he understands why kids today are illegally downloading songs instead of buying records. He says he understands because modern records aren't "worth nothing anyway."

The legendary troubadour went even further, "You listen to these modern records, they're atrocious, they have sound all over them," he added. "There's no definition of nothing, no vocal, no nothing, just like ... static."

Dylan isn't even happy with the sound of his own cd, preferring the big sound you hear in the studio. His Modern Times hits stores next week.



...gonna go up north.    I'll plant and I'll harvest what the earth brings forth
The hammer's on the table, the pitchfork's on the shelf  
For the love of God, you ought to take pity on yourself

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 23, 2006, 05:52:28
Man jobber overtime i disse Bob-tider... [:)](http://i.realone.com/assets/rn/img/9/9/5/4/11274599-11274601-large.jpg)

...gonna go up north.    I'll plant and I'll harvest what the earth brings forth
The hammer's on the table, the pitchfork's on the shelf  
For the love of God, you ought to take pity on yourself

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 23, 2006, 06:01:01
The Genius of Bob Dylan
The legend comes to grips with his iconic status; an intimate conversation prior to the release of the new ''Modern Times''

JONATHAN LETHEM

Page 1 2
"I don't really have a herd of astrologers telling me what's going to happen. I just make one move after the other, this leads to that." Is the voice familiar? I'm sitting in a Santa Monica seaside hotel suite, ignoring a tray of sliced pineapple and sugar-dusty cookies, while Bob Dylan sits across from my tape recorder, giving his best to my questions. The man before me is fitful in his chair, not impatient, but keenly alive to the moment, and ready on a dime to make me laugh and to laugh himself. The expressions on Dylan's face, in person, seem to compress and encompass versions of his persona across time, a sixty-five-year-old with a nineteen-year-old cavorting somewhere inside. Above all, though, it is the tones of his speaking voice that seem to kaleidoscope through time: here the yelp of the folk pup or the sarcastic rimshot timing of the hounded hipster-idol, there the beguilement of the Seventies sex symbol, then again -- and always -- the gravel of the elder statesman, that antediluvian bluesman's voice the young aspirant so legendarily invoked at the very outset of his work and then ever so gradually aged into.

It's that voice, the voice of a rogue ageless in decrepitude, that grounds the paradox of the achievement of Modern Times, his thirty-first studio album. Are these our "modern times," or some ancient, silent-movie dream, a fugue in black-and-white? Modern Times, like Love & Theft and Time Out of Mind before it, seems to survey a broken world through the prism of a heart that's worn and worldly, yet decidedly unbroken itself. "I been sitting down studying the art of love/I think it will fit me like a glove," he states in "Thunder on the Mountain," the opening song, a rollicking blues you've heard a million times before and yet which magically seems to announce yet another "new" Dylan. "I feel like my soul is beginning to expand," the song declares. "Look into my heart and you will sort of understand."

What we do understand, if we're listening, is that we're three albums into a Dylan renaissance that's sounding more and more like a period to put beside any in his work. If, beginning with Bringing It All Back Home, Dylan garbed his amphetamine visions in the gloriously grungy clothes of the electric blues and early rock & roll, the musical glories of these three records are grounded in a knowledge of the blues built from the inside out -- a knowledge that includes the fact that the early blues and its players were stranger than any purist would have you know, hardly restricting themselves to twelve-bar laments but featuring narrative recitations, spirituals, X-rated ditties, popular ballads and more. Dylan offers us nourishment from the root cellar of American cultural life. For an amnesiac society, that's arguably as mind-expanding an offering as anything in his Sixties work. And with each succeeding record, Dylan's convergence with his muses grows more effortlessly natural.

How does he summon such an eternal authority? "I'd make this record no matter what was going on in the world," Dylan tells me. "I wrote these songs in not a meditative state at all, but more like in a trancelike, hypnotic state. This is how I feel? Why do I feel like that? And who's the me that feels this way? I couldn't tell you that, either. But I know that those songs are just in my genes and I couldn't stop them comin' out." This isn't to say Modern Times, or Dylan, seems oblivious to the present moment. The record is littered -- or should I say baited? -- with glinting references to world events like 9/11 and Hurricane Katrina, though anyone seeking a moral, to paraphrase Mark Twain, should be shot. And, as if to startle the contemporary listener out of any delusion that Dylan's musical drift into pre-rock forms -- blues, ragtime, rockabilly -- is the mark of a nostalgist, "Thunder on the Mountain" also name-checks a certain contemporary singer: "I was thinking 'bout Alicia Keys, I couldn't keep from crying/While she was born in Hell's Kitchen, I was livin' down the line." When I ask Dylan what Keys did "to get into your pantheon," he only chuckles at my precious question. "I remember seeing her on the Grammys. I think I was on the show with her, I didn't meet her or anything. But I said to myself, 'There's nothing about that girl I don't like.' "

Rather than analyzing lyrics, Dylan prefers to linger over the songs as artifacts of music and describes the process of their making. As in other instances, stretching back to 1974's Planet Waves, 1978's Street Legal and 2001's Love & Theft, the singer and performer known for his love-hate affair with the recording studio -- "I don't like to make records," he tells me simply. "I do it reluctantly" -- has cut his new album with his touring band. And Dylan himself is the record's producer, credited under the nom-de-studio Jack Frost. "I didn't feel like I wanted to be overproduced any more," he tells me. "I felt like I've always produced my own records anyway, except I just had someone there in the way. I feel like nobody's gonna know how I should sound except me anyway, nobody knows what they want out of players except me, nobody can tell a player what he's doing wrong, nobody can find a player who can play but he's not playing, like I can. I can do that in my sleep."

As ever, Dylan is circling, defining what he is first by what he isn't, by what he doesn't want, doesn't like, doesn't need, locating meaning by a process of elimination. This rhetorical strategy goes back at least as far as "It Ain't Me, Babe" and "All I Really Want to Do" ("I ain't looking to compete with you," etc.), and it still has plenty of real juice in it. When Dylan arrives at a positive assertion out of the wilderness of so much doubt, it takes on the force of a jubilant boast. "This is the best band I've ever been in, I've ever had, man for man. When you play with guys a hundred times a year, you know what you can and can't do, what they're good at, whether you want 'em there. It takes a long time to find a band of individual players. Most bands are gangs. Whether it's a metal group or pop rock, whatever, you get that gang mentality. But for those of us who went back further, gangs were the mob. The gang was not what anybody aspired to. On this record I didn't have anybody to teach. I got guys now in my band, they can whip up anything, they surprise even me." Dylan's cadences take on the quality of an impromptu recitation, replete with internal rhyme schemes, such that when I later transcribe this tape I'll find myself tempted to set the words on the page in the form of a lyric. "I knew this time it wouldn't be futile writing something I really love and thought dearly of, and then gettin' in the studio and having it be beaten up and whacked around and come out with some kind of incoherent thing which didn't have any resonance. With that, I was awake. I felt freed up to do just about anything I pleased."

But getting the band of his dreams into the studio was only half the battle. "The records I used to listen to and still love, you can't make a record that sounds that way," he explains. It is as if having taken his new material down to the crossroads of the recording studio Dylan isn't wholly sure the deal struck with the devil there was worth it. "Brian Wilson, he made all his records with four tracks, but you couldn't make his records if you had a hundred tracks today. We all like records that are played on record players, but let's face it, those days are gon-n-n-e. You do the best you can, you fight that technology in all kinds of ways, but I don't know anybody who's made a record that sounds decent in the past twenty years, really. You listen to these modern records, they're atrocious, they have sound all over them. There's no definition of nothing, no vocal, no nothing, just like -- static. Even these songs probably sounded ten times better in the studio when we recorded 'em. CDs are small. There's no stature to it. I remember when that Napster guy came up across, it was like, 'Everybody's gettin' music for free.' I was like, 'Well, why not? It ain't worth nothing anyway.' ". . .

>> Get the full article in the current Rolling Stone, on newsstands until September 7th, 2006



...gonna go up north.    I'll plant and I'll harvest what the earth brings forth
The hammer's on the table, the pitchfork's on the shelf  
For the love of God, you ought to take pity on yourself

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 09, 2006, 01:41:51
Må si jeg ble smått imponert av dette bildet

(http://i.realone.com/assets/rn/img/4/6/2/8/11448264.jpg)
...som altså er av Cate Blanchett...[:I]




Hun er en av 7 skuespillere som skal spille Dylan i en av hans "faser" (sikkert 65-66 ut fra bildene) i filmen I'm not there (http://"http://us.imdb.com/title/tt0368794/") som er under innspilling...

Andre "Dylan"'er er visstnok Richard Gere, Heath Ledger, Julianne Moore, David Cross, Michelle Williams and Christian Bale.




I ain't lookin' to compete with you, beat or cheat or mistreat you
Simplify you, classify you, deny, defy or crucify you
All I really want to do, is baby, be friends with you
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 09, 2006, 02:38:47

Mens Modern Times debuterer på førsteplass på listene i USA (Billboard) og også i Australia, Canada, Denmark, Ireland, New Zealand, Norway and Switzerland to name a few... [:I]

Selv syns jeg den er sånn passe bra. Fantastisk åpningslåt, grei resten (småkoselig, "flinkt" men griper meg ikke slik han ofte gjør ellers...).




Da passer det heller å gå for "song of the day" Changing of the Guards... som var åpningslåten på Street-Legal den ofte undervurderte 1978-plata.

Kom over denne svenske "diskusjonsguppa" i går.

 
quote:
Med en ny skiva så gott som varje år i 40 år är det inga som helst problem att hitta texter att analysera.

Bob Dylans produktion innehåller det mesta, från de tidiga folksångerna, via genombrottet som protestsångare till religiösa grubblerier, personliga kärlekssånger och surrealistiska utsvävningar.

- Nu är vi elva deltagare som analyserar Bob Dylans texter i en studiecirkel, säger Elmer Eliasson, som tog initiativ till cirkeln och som leder den en kväll i veckan.

Studiecirkeln finns hos SV i Göteborg.




Og må smile...

 
quote:
Elmer Eliasson rundar av kvällen med kanske en av de mest sönderanalyserade av Dylans låtar – Changing of the Guards. Ingen kan direkt lista ut vad den handlar om. De är i gott sällskap för det har ingen kunnat före dem heller.

- Det är i alla fall ett mästerverk, säger Elmer Eliasson.



Ganske talende egentlig...

Lytt til et halvminutt av låten her (http://"http://www.mp3.com/albums/158592/summary.html").


Noe av teksten er grei å forstå...
 
quote:
Det dreier seg om et vaktskifte, om en ny orden. Teksten starter med å summere opp 16 år, sannsynligvis de 16 år som har gått siden Dylan startet sin karriere. Vi møter kvinner og menn som er spaltet og desperate, mens "den gode hyrde" (Jesus?) sørger. Fortelleren trer inn i sangen på markedsplassen, hvor handelsmenn og tyver tørster etter makt. Kaos og forvirring råder, helt til vi  blir vitne til en oppstandelse, på den tredje dag, akkurat som Jesus "Forty-eight hours later, the sun is breaking." Den oppstadne taler til folket og forteller at han har pusset deres sko, han har flyttet deres fjell, men Edens hage brenner og menneskene står foran et valg:"Either brace yourself for elimination/ Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards." Vi må ha mot til å forteta et vaktskifte, hvis ikke går vi rett inn i tilintetgjørelsen. Den oppstadne forkynner også at freden vil komme, og at de falske idolene skal falle.
Dylan sier: "A song like that, there's no way of knowing... what the motivation was behind it" (GBS, nr 3)
Det er verdt å merke seg at sangen fades både inn og ut, den har verken begynnelse eller slutt, den skildrer et viktig øyeblikk i en lang historie, et vaktskifte.
 
(hentet fra Bob Dylan - jeg er en annen (Petter Myhr)

 
quote:
Bob at his most Yeatsian and one of his first "the end is nigh" songs that would keep him busy up through Modern Times and possibly beyond



 
quote:
Fantastic Song! I really like Street Legal, always have, despite the bad rap it generally gets. And this is the best song by far - what a start - the voice strong, powerful and a great set of lyrics. The girls add another dimension - the gospel call and response is perfect - to my ear anyway.

Definately in my top 10 Bob songs ... tho that is a hard list to settle on!



 
quote:
This is one of those songs of that era that seems really tied to what was going on in Central America. Bob seems more concerned about this stuff that any other American songwriter at the time.
"they're killing nuns and soldiers"
and every line from carribean wind pretty much.

I dont know why but this whole song always seemed to me to be about some central or south american revolution. Did anybody else get that impression?



 
quote:
It's still solidly in my top 1 Bob songs of all time. The sound of that song is somehow different from anything else he's done, it just works for me




Dylan fraserer/synger som en gud, låten er frisk, suggererende...
Teksten blir du aldri ferdig med, stadig nye fantastiske vendinger å oppdage...



Sixteen years,
Sixteen banners united over the field
Where the good shepherd grieves.
Desperate men, desperate women divided,
Spreading their wings 'neath the falling leaves.

Fortune calls.
I stepped forth from the shadows, to the marketplace,
Merchants and thieves, hungry for power, my last deal gone down.
She's smelling sweet like the meadows where she was born,
On midsummer's eve, near the tower.

The cold-blooded moon.
The captain waits above the celebration
Sending his thoughts to a beloved maid
Whose ebony face is beyond communication.
The captain is down but still believing that his love will be repaid.

They shaved her head.
She was torn between Jupiter and Apollo.
A messenger arrived with a black nightingale.
I seen her on the stairs and I couldn't help but follow,
Follow her down past the fountain where they lifted her veil.

I stumbled to my feet.
I rode past destruction in the ditches
With the stitches still mending 'neath a heart-shaped tattoo.
Renegade priests and treacherous young witches
Were handing out the flowers that I'd given to you.

The palace of mirrors
Where dog soldiers are reflected,
The endless road and the wailing of chimes,
The empty rooms where her memory is protected,
Where the angels' voices whisper to the souls of previous times.

She wakes him up
Forty-eight hours later, the sun is breaking
Near broken chains, mountain laurel and rolling rocks.
She's begging to know what measures he now will be taking.
He's pulling her down and she's clutching on to his long golden locks.

Gentlemen, he said,
I don't need your organization, I've shined your shoes,
I've moved your mountains and marked your cards
But Eden is burning, either brace yourself for elimination
Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards.

Peace will come
With tranquility and splendor on the wheels of fire
But will bring us no reward when her false idols fall
And cruel death surrenders with its pale ghost retreating
Between the King and the Queen of Swords.



I ain't lookin' to compete with you, beat or cheat or mistreat you
Simplify you, classify you, deny, defy or crucify you
All I really want to do, is baby, be friends with you
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 09, 2006, 02:55:46
quote:
Selv syns jeg den er sånn passe bra. Fantastisk åpningslåt, grei resten (småkoselig, "flinkt" men griper meg ikke slik han ofte gjør ellers...).


Til ære for deg, Asbjørn, slet jeg meg gjennom hele Modern Times for to dager siden. Må si jeg synes filmen var bedre. [8D]

Litt sånn taffel/rockabilly/køntri mix. Låtene bare gled forbi, med unntak av de to siste faktisk. Fikk vel egentlig bare en bekreftelse på at Dylan rett og slett ikke er min greie. [:I]






Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 09, 2006, 03:08:31
quote:
Originally posted by Jon R
 Må si jeg synes filmen var bedre. [8D]



Du tenker på lyden? [:D]





I ain't lookin' to compete with you, beat or cheat or mistreat you
Simplify you, classify you, deny, defy or crucify you
All I really want to do, is baby, be friends with you
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 15, 2006, 05:58:46
Bob'ern får stjernekarakter etter stjernekarakter på Modern Times for tiden...  Hyggelig det, men hos meg blir det bare småkoselig...

Derfor likte jeg godt denne anmeldelsen fra pstereo-gjengen, jeg kjenner igjen mye herfra...  Ulikt de fleste har jeg falt pladask for åpningskuttet, mens andre igjen bare blir noen halvveise greier. (men for all del, only time will tell, kanskje får jeg sansen for noen av tekstene etter hvert som de glir inn... [:I]).

Men iallefall:

Bob Dylan står fast i heisen.

Modern times
Bob Dylan

(http://bobdylan.com/images/album_borders/silo_64.gif)
Bob Dylan står fast i heisen.

Jeg vet ikke om han er på vei opp eller ned, men han står nå i hvert fall der. Det er ikke spesielt mye som skjer. Vi venter og venter. I mellomtida har vi "a whoppin' good time", jeg skal innrømme det. Bob Dylan og bandet hans spiller blues for oss. Heis-blues. Han smiler, spøker og danser den rare Chaplin-dansen sin. Det sies at Bob Dylan er på vei til Las Vegas, men inntil videre står han der i heisen og godter seg. Av og til tror jeg nesten at han har trykket på stopp-knappen selv.

Alle elsker visst den nye plata til Bob Dylan, men jeg tror at tida vil avsløre "Modern Times" – ikke som et dårlig album, men som ei høyst middelmådig Bob Dylan-plate. Forskjellen er ganske stor.

Jeg har prøvd og prøvd, men for meg er dette hans svakeste utgivelse med "originalt" materiale - rent musikalsk - siden "Under The Red Sky"(1990), minst. Kanskje må vi helt tilbake til "Down In The Groove"(1988). For dette er virkelig Bob nede i gropa. Bare den lange nesa hans stikker opp. Hvordan den gamle luringen har klart å overbevise så mange med dette albumet, begriper jeg rett og slett ikke.

All verdens anmeldere har gravd seg innover og tilbake i musikkhistorien, gjort rede for Bob Dylans kjærlighet til kildene og søkt etter sangene han har stjålet fra denne gang. Jeg skal ikke gjøre det samme, bare bemerke at hans forrige album inneholdt mye av det samme. "Love & Theft" (2001) var en feiring av fortida, framtida og følelsen av å være i live etter nær døden-opplevelsen "Time Out Of Mind" (1997). Blueslåtene var kulere og kåtere sist. De øvrige sangene hadde større kraft og mer konsistens. På "Modern Times" må vi nøye oss med to virkelig gode låter: "Workingman's Blues #2" og "Ain't Talkin'".

Vi har lov å forvente mer av Bob Dylan, selv i 2006.

På "Modern Times" føles det som om han har plukket noen linjer fra gamle folk-, country- og blueslåter, lagt til noen egne han har kommet på i farten, puttet hele greia i countryhatten sin, trukket dem opp etter tur og satt dem mer eller mindre tilfeldig sammen. Han har brukt den samme framgangsmåten også tidligere, men denne gang gir tekstene meg stort sett ingen ting som helst. Jeg hører bare ord. Enkeltlinjer står fram innimellom, av og til hele vers, men det hjelper ikke. Det har fungert før, men det fungerer ikke nå.

På låter som ”Thunder On The Moutain”, ”Rollin’ And Tumblin’”, ”Someday Baby" og ”The Levee’s Gonna Break” er ikke ordene hans noe annet enn godt kamuflerte unnskyldninger for å henge i heisen med Memphis Minnie, John Lee Hooker, Magic Sam, Chuck Berry og alle de andre gamle heltene. Han fraserer fantastisk, men ærlig talt, det gjør han stort sett nesten alltid. Jeg elsker også lyden av stemmen til Bob Dylan, men jeg skulle ønske at han hadde brukt den til noe annet enn å sette farge på en grå klump.

Det er ikke bare blues på denne plata, selv om det av og til føles slik.

"Spirit On The Water" er en kjærlighetssangene der vi ikke helt vet om Bob Dylan synger til Gud, ei kvinne eller begge deler. "When The Deal Goes Down" handler om vår egen og verdens forgjengelighet og er sånn sett ikke helt ulik "Every Grain Of Sand" og "Ring Them Bells", uten å være i nærheten av like dyptloddende og skjellsettende. Med disse låtene og "Beyond The Horizon" fullfører han løpet han la ut på med konsertversjonen av "If Dogs Run Free" for noen år tilbake. Dette er crooneren Bob Dylan, som synger seg smertefritt gjennom smør og gamle sorger. Men det er ingen av disse nedstemte, "jazz i en lenestol fra før krigen"-sangene som er like enkle og rørende som for eksempel ”Not Dark Yet”, ”Standing In The Doorway” eller ”Trying To Get To Heaven".

”Modern Times” er Bob Dylan med briller på nesa, tøfler på føttene, sovepiller i glasset og Viagra i venene. Mark Knopler sitter i stolen ved sida av døser. Eric Clapton har duppet av forlengst. Av og til kvepper Bob Dylan til - med en hard, raspende lyd - så resten av gjengen våkner, men stort sett sitter han bare der og mumler og drømmer seg bort - med et fårete smil om munnen - til ei tid når sjelen svever over vannet og den siste avtalen er oppfylt, den som ble inngått for mange, mange år siden, helt ved starten av reisen.

"Beyond the horizon, behind the sun
At the end of the rainbow life has only begun
In the long hours of twilight 'neath the stardust above
Beyond the horizon it is easy to love"


Men helt til slutt på albumet, på "Ain't Talkin'", tasser han ut av gamlehjemmet, lettere forvirret, inn i en tåkete og merkelig verden. Hesten er blitt halt, muldyret har mistet synet. Jeg tror det er samme dag som på "As I Went Out One Morning", hentet fra ”John Wesley Harding” (1967), bare mye, mye seinere. Det er en mystisk, mytisk snakkende blues, som egentlig ikke er en blues, men noe helt eget, noe jeg ikke klarer å beskrive. Det er Bob Dylan ved verdens ende, uten noe mer å si. Gartneren har gått hjem, og det er ikke lenger bare én slange i Edens hage, men mange.

Det er det nærmeste Bob Dylan kommer et mesterverk denne gang.

Men da er også alt slutt.

(6/10)
Ingve Aalbu
14.09.2006








I ain't lookin' to compete with you, beat or cheat or mistreat you
Simplify you, classify you, deny, defy or crucify you
All I really want to do, is baby, be friends with you
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RSeptember 18, 2006, 04:53:06
Var ikke min anmeldelse en slags kortversjon av den lange til Aalbu, ihvertfall når det kommer til det musikalske? Dessuten er han da uforskammet like good ole` Arnie Skiffle-Joe på forsiden av Rolling Stone Magazine? [:I]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnNovember 30, 2006, 01:37:45
Av og til dukker det opp lesbare konsert-anmeldelser... [:)]


(http://www.foxnews.com/images/242222/0_21_dylan_bob.jpg)
Aug. 24, 2006: Bob Dylan plays the Pawtucket Arts Festival at McCoy Stadium


Seeing a Legend in Action: Bob Dylan

One of the things I've always loved about hanging out with my uncle Shane is that he hit the age when a man starts digging music in the early 1970s, when legendary songs were being made and performed.

He has a book of ticket stubs for every show he's ever attended, and I'm constantly asking him about those concerts, which range from Bruce Springsteen to Elton John to Neil Young to Hot Tuna. I've dreamed of one day having a book like that to show my kids or nephew someday.

I've seen my fair share of great shows. I rocked out to a four-hour Pearl Jam concert at Madison Square Garden. I've sat down for James Taylor's beautiful, soaring, acoustic shows. I've jammed out to Southern space-rock band My Morning Jacket and recently saw Midwestern garage-blues rockers The Black Keys at a small club in Manhattan.

But, unlike my Uncle Shane, I had never seen a "legend" in concert. And I had no foreseeable prospects until a friend called me a few weeks ago and said he had scored two tickets to see Bob Dylan in Philadelphia.

I jumped at the chance.

Consider the facts: It was the last show of Dylan's U.S. tour supporting his latest album, "Modern Times"; he's 65 years old and who knows when and if he'll tour big again; the tickets were a mere $40. And, of course, he's Bob Dylan.

To put it mildly, I didn't think twice.

But I had some weariness mixed in with my expectations. As soon as I told some friends, the insults began.

"Dylan? Guy can't sing anymore. Good luck with that."

"You don't know what a drag it is to see him."

"Yeah, too bad it's not the 1960s anymore."

Well, that last one is true. Dylan released his biggest album, "Highway 61 Revisited," in 1965. That's a long time ago. His voice has slowly changed from smooth and soft to rough and scruffy. He sure isn't the same Dylan.

But he's coming off the release of a trifecta of wonderful albums, the most recent of which is regarded by many music critics to be the album of the year.

I also have a boss whose opinion I trust on these things. And he assured me he had just seen Dylan, and that it was more than impressive. Besides that, he said, "It's Bob Dylan; you can tell your kids you saw Bob Dylan."
You couldn't deny that.

I was already a Dylan fan and had heard roughly a quarter of his vast catalog — upward of 50 albums in all. I realized it would be nearly impossible to cram in every song of his before I saw him, but I did my best buying and downloading leading up to the show and felt pretty prepared.

The crowd was an odd mixture: kids with their hippie parents, people who are still living in the '60s and young people like my friend and me who were there to witness a legend on his last legs.

When Dylan came out, the place went crazy. Two kids sitting in front of me, no older than 10 — there with their parents, of course — were standing, clapping and yelling. The hippies went nuts in their bellbottoms and tie-dyed shirts. I was trying to observe the crowd, and then Dylan walked out. And from that moment on, every eye turned to him. And every eye stayed there.

The opener, "The Levee's Gonna Break," which is off his most recent album, sounded different from the album version -- louder and harder.

The band moved quickly through a variety of hits, old and new: "Highway 61 Revisted," "Tangled Up in Blue" ... and my highlight of the night, "Thunder on the Mountain," another track off "Modern Times."

He encored with "Thunder," then "Like a Rolling Stone" and "All Along the Watchtower."

Every member of the band is a superb musician. The lead guitarist, Denny Freeman, would have your attention all night if he played with another band. And the sound was much louder than I anticipated. This was rock 'n' roll.

As the show progressed, I realized Dylan was a different man. The songs were mostly slower than I had heard him play before: bluesier and more jazz-like. His voice doesn't quite fill the room when the band plays full speed, and the musicians quiet down when Dylan picks up his harmonica, so you can hear it clearly.

But they're still Dylan's songs. He can still deliver a line.

And he has stage presence. All he's doing is standing there at his keyboard, moving his hips and feet around a little and singing. But you are transfixed.

People may say Dylan's lost a step and can't perform like he used to, but they don't get it.

He's Bob Dylan.

After this show, I think I'm ready to start my own ticket stub album.

* * *



Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 05, 2006, 02:06:52
Litt musikk denne gang [:)]

Som dere vet, anskaffet jeg i sin tid MP3 (til sykkelturene) og dermed lastet ned en del (for meg) ukjente konsertopptak.
Av det som beveget meg mest, var da jeg hørte ham synge Deportees (som viste seg å være en Woody Guthrie-sang, opptaket stammer fra Rolling Thunder (http://"http://en.wikipedia.org/wiki/Rolling_Thunder_Revue")-turneen (75-76), og Joan Baez korer i veg...

(http://www.bobdylan.nu/Bilder/Historiebilder/BIO-27.JPG)
Sigøyner-stilen var viktig under the Rolling Thunder Revue


Rolling Thunder-turnéen var noe for seg selv. Bob'ern var klar for en noe annerledes turné etter å ha kjedet seg i hjel under '74-verdensturnéen. Så han inviterte med seg venner, stappet utstyret inn i lastebiler, og så kjørte de USA på kryss og tvers. Ingen kjente reiseruta, konsertene ble kunngjort et par dager i forkant, via plakater. Men jungeltelegrafen gikk, og utsolgt ble det.
Høst'75-turnéen ble en gedigen suksess med skikkelig friske anmeldelser, mens '76 ble et lite antiklimaks med en noe mer sliten gjeng... Konsertplata Hard Rain stammer fra '76, mens Live '75 (som kom ut i 2002) stammer fra den noe mer vellykkede '75-høsten.



Tilbake til Deportees. Her (http://"http://www.youtube.com/watch?v=IwbXVhmjHeo") er Bob & Joan i aksjon under Rolling Thunder...


Og her (http://"http://www.youtube.com/watch?v=9z_H-bYmFQ4&NR") følger I Pity the Poor Immigrant fra samme turné. Sangen stammer fra det eneste albumet der Bob først skrev teksten (John Wesley Harding, '67), og senere la til melodi. Teksten en flott skildring av å ikke passe helt inn...

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/b/b4/Baez2.jpg)
Da fullstendig ukjente Bob så skjønne Joan på tv i sin pure ungdom (og hørte hennes klokkeklare "Sissel-sang" tenkte han at henne ville han synge med, at deres to stemmer måtte da bli flott sammen... [:)]
Drøye året senere var landskjente Joan på tuppa etter Bob (Bobs interesse varte bare noen måneder), og de hadde utallige opptredener sammen (visstnok også nattestid en periode [:)]).

Vel ti år senere møttes de igjen under denne Rolling Thunder Revue.

I don't want to stright-face you, race or  chase you, track or trace you
Or disgrace you or displace you Or define you or confine you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 05, 2006, 22:54:26
(http://images.q4music.com/design/mojo/images/issues/big-issue.jpg)

Januar 2007 MOJO:

In this month's MOJO Magazine, saluting another 12 months of Bob Dylan eminence, MOJO presents the 50 greatest Dylan albums [:D] - that's every damn record, studio, live and compilations, reviewed and rated!
Including the inside story on Dylan's world-changing Blonde on Blonde, by the men who made it. Plus Iggy Pop blows his cool over Bringing It All Back Home, and Dylan's WORST album is revealed!


 

"I DON'T BREAK THE RULES….BECAUSE THERE ARE NO RULES"

I don't want to stright-face you, race or  chase you, track or trace you
Or disgrace you or displace you Or define you or confine you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 09, 2006, 05:29:38
New Morning (1970).

Slett ikke det beste albumet hans. Likevel med mye bra. Nå som det er vintertid, kan tre vinterstemninger trekkes frem, med stemningsfulle Winterlude i første rekke... [:)]

Hans møte med Elvis fra Went To See The Gypsy også... særegent.


Her følger en fin omtale:
(http://bobdylan.com/albumpic/newmorning.jpg)

Winterlude, This Dude Thinks You're Fine

New Morning is to Bob Dylan what Fables of the Reconstruction is to R.E.M. or Presence is to Led Zeppelin. It’s rarely listed in the handful of the artist’s greatest records, but holds a very special place in the hearts and minds of their most devoted fans.

This was the final record in Dylan’s Country Gentleman era, which began as a retreat from madness after the motorcycle crash following his 1966 world tour. He got off the road, and traded in his Mod suits, Beatle boots and mad-genius afro for seersucker, sandals and a patchy beard. In the rural quiet of Woodstock and Saugerties, NY, he started to raise a family and relax a bit. (Bob devoted an entire chapter of his 2004 memoir Chronicles Volume One to this fascinating period.)

But even in his downtime, Dylan was prodigious and brilliant. He laid down over 100 covers and originals with the Band at their Big Pink house, which became known as “the Basement Tapes.” Then came the quiet masterpiece John Wesley Harding, the country Nashville Skyline, the leave-me-alone Self Portrait and then, in 1970, New Morning.

Unlike the folkie anthems and speed-freak put-downs that characterized his music up to Blonde on Blonde, the music of this era evokes contentment, family, wedded bliss, spiritual discovery, mountains’ majesty, warm hearths, country roads and cascading streams. Take this stanza from “Sign on the Window.”

Build me a cabin in Utah
Marry me a wife, catch rainbow trout
Have a bunch of kids who call me ‘Pa’
That must be what it’s all about
That must be what it’s all about


This was also the first record on which Dylan played a lot of piano (something he now does every night on tour), which helps give New Morning a warm, intimate feel. There’s the Dylan standard “If Not for You,” and a hot toddy of deep-catalog Bob: “Day of the Locusts,” about his trip to Princeton to receive an honorary degree; “Went to See the Gypsy” about an alleged meeting with Elvis; the Walden-worthy “Time Passes Slowly”; the randy “One More Weekend” and the semi-macho “The Man in Me.”

But there are three tracks that make New Morning an ideal stocking stuffer. The charming waltz “Winterlude,” “Father of Night” and “Three Angels” are the closest one can get to A Very Dylan Christmas. And the title cut is a perfect New Year’s tune. The ideal track to kick off some late-night festivities after putting Dick Clark’s New Year’s Rockin’ Eve on mute.

Too bad New Morning was not upgraded as part of the recent Bob Dylan Revisited program. The CD has a slight hiss which would not be missed were it gone. Nevertheless this is one of the true finds in his bottomless catalog. As Dylan says at the end of the beatnik-scat ditty “If Dogs Run Free,” Get it, baby.




I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 10, 2006, 01:03:35
I need something to cheer me up...


Modern Times har (i mine ører, that is [:I]) én stor låt, åpningen Thunder On the Mountain, tekst med mange flotte bilder, morsom tekst, mange bilder en liksom aldri blir helt ferdig med osv - og en fresh melodi.

Nå har videoen kommet, ta en titt her (http://"http://www.slate.com/id/2155058/").

(http://img.slate.com/media/1/123125/2126804/2135536/2155054/2155055/061208_Dylan.jpg)


 Thunder on the Mountain, the chugging boogie-blues song that kicks off Bob Dylan's great album Modern Times, begins with images of apocalypse and moves swiftly to the singer's lust for Alicia Keys. This is followed by more End Times imagery ("All the ladies in Washington scrambling to get out of town/ Looks like something bad is going to happen, better roll your airplane down"), some leering double-entendres ("I've got the pork chops, she's got the pie"), tenderness ("I've been sitting down studying the art of love/ I think it will fit me like a glove"), bile ("I'll say this, I don't give a damn about your dreams"), and deliciously strange bursts of poetry: "Gonna raise me an army, some tough sons of bitches/ I'll recruit my army from the orphanages/ I been to St. Herman's church, said my religious vows/ I've sucked the milk out of a thousand cows." All in all, "Thunder on the Mountain" is a tour de force, a perfect example of why Dylan is currently in one of the most fertile periods of his career.



The video for "Thunder on the Mountain," which Slate is proud to premiere, is a whirlwind tour of the many phases, and faces, of Bob—from fierce '60s folk-rock tyro to white-makeup-caked troubadour to craggy old bard with a gleam in his eye and a Vincent Price mustache. The video draws on several decades of archival footage, some of it previously unseen. It's a panorama of 40-odd years of American musical history, and—for Dylan freaks—a trainspotter's dream.



I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: kjelviDesember 10, 2006, 05:51:34

Regner med at jula er redda no Asbjørn...?


Dylan kommer

Sett av 30. mars.

I dag offentliggjorde den evigturnerende Bob Dylan reiseruta for 2007. Han starter sin europaturné i Stockholm 28. mars neste år. To dager seinere står legenden på scenen i Oslo Spektrum.

Når billettsalget tar til for spektrumkonserten er ikke klart, men billettsultne Dylan-fans kan vende seg mot Storbritannia. I april spiller 65-åringen fem ganger på øyriket, og billettene til disse konsertene er allerede i salg.

(Dagbladet.no)
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: SirOlsenDesember 10, 2006, 06:16:05
Asbjørg: du er ikke tilfeldigvis fan av Bob Dylan?...

Juleønske: R-R får Norsk tastatur til dataen sin! [8)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 10, 2006, 06:24:49
quote:
Originally posted by Øisten forkynner

Asbjørg: du er ikke tilfeldigvis fan av Bob Dylan?...



???
Du får spørre henne, Øisten...



I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 10, 2006, 06:28:04
quote:
Originally posted by kjelvi


Regner med at jula er redda no Asbjørn...?



Jojo, Kjell Bjørn [:)]

Kanskje jeg til & med skal tørre meg på konsert denna gangen [:I]
(...det er alltid forbundet med risiko å gå på Dylan-konsert). I forrige runde var han visst crap i Stockhom og på topp i Oslo dagen etter...

Men som det sies, uansett så er han Dylan [:)]



I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: SirOlsenDesember 10, 2006, 06:37:37
Asbjørn: hehe, vel.. der ødela jeg hele spøken selv med å greie å bomme på N tasten da. hehe..... Men når jeg først bomma, må jeg si jeg bomma bra! [8)]

Juleønske: R-R får Norsk tastatur til dataen sin! [8)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 10, 2006, 06:43:06
quote:
Originally posted by Øisten forkynner

Asbjørn: hehe, vel.. der ødela jeg hele spøken selv med å greie å bomme på N tasten da. hehe..... Men når jeg først bomma, må jeg si jeg bomma bra! [8)]



Hehe, jojo...

Jeg var vel faktisk nærmere 20 før jeg "oppdaget" Bob. Så kom noen år der jeg vel nærmest gikk i opplæring, ble kjent med folk som kjente sin Bob, jeg "tok for meg" plate for plate, oppdaget mangfoldet, men med den vanvittige originaliteten som hele tiden lå i bunn, no matter what...

Etter noen år i Bergen oppdaget jeg Bergen Dylan Society... plutselig dreiet det seg ikke lenger bare om de offisielle utgivelsene... [:)]

Nå er det dvd'er det går i.



I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: SirOlsenDesember 10, 2006, 06:48:09
Hehe, kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver der [:)] Forskjellen er at for meg gjelder det Dave Weckl og Simon Phillips

Simon - trommis i TOTO nå. Har spilt med tonnevis av folk!
Dave  - var trommis i Chick Coreas Electric Band.. har spilt med haugevis av folk.

Juleønske: R-R får Norsk tastatur til dataen sin! [8)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 15, 2006, 04:31:11
Det går mot hjul  [:)]

Av og til dukker spørsmålet opp, har Bob'ern gitt ut noen jule-låter?

- Svaret er nok nei... Men det er da en knippe sanger der julen er nevnt:


THREE ANGELS
They've been there since Christmas morn. (http://"http://bobdylan.com/moderntimes/songs/threeangels.html")

ARTHUR MCBRIDE
For it bein' on Christmas mornin' (http://"http://bobdylan.com/moderntimes/songs/mcbride.html")

SHE BELONGS TO ME
And for Christmas, buy her a drum (http://"http://bobdylan.com/moderntimes/songs/belongs.html").

FLOATER (TOO MUCH TO ASK)
With all the ring dancin' Christmas carols on all of the Christmas Eves (http://"http://bobdylan.com/moderntimes/songs/floater.html")

BALLAD OF DONALD WHITE
And so it was on Christmas eve (http://"http://bobdylan.com/moderntimes/songs/donaldwhite.html")

LAST THOUGHTS ON WOODY GUTHRIE
That come knockin' and tappin' in Christmas wrappin' (http://"http://bobdylan.com/moderntimes/songs/guthrie.html")

Og, ohh, neste ukes Theme Time (radio hour) med Bob har jo selvfølgelig temaet Christmas (http://"http://www.xmradio.com/bobdylan/") [:)]
(http://www.xmradio.com/images/existing/bobdylan/LP_0506_xm_dylan_r2/masthead.jpg)





I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: BuddaDesember 15, 2006, 04:34:01
Bob Dylan? Hvem er det?
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 15, 2006, 04:42:19
quote:
Originally posted by Budda

Bob Dylan? Hvem er det?


??? - jeg har iallefall aldri møtt'n... [:I]


Bortsett fra på noen hundre meters avstand da, that is...



I don't want to meet your kin Make you spin or do you in
Or select you or dissect you Or inspect you or reject you
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 16, 2006, 00:46:51
(http://pool.dylantree.com/img/gallery/fun/78_orrville_art_for_christmas_sized.jpg)



Dette (http://"http://www.airfarce.com/video/021213ch.ram") juleklippet er nesten ubetalelig. [:)]

Parodien er tatt fra den  velkjente scenen i Don't Look Back, alle musikkvideoers mor Subterranean Homesick Blues
Ingen synger Bob som Bob heter det. Men denne karen kommer pretty close [:)]








I don't want to fake you out Take or shake or forsake you out
I ain't lookin' for you to feel like me See like me or be like me
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: kjelviDesember 16, 2006, 06:56:54
kan skryte av at jeg har to billetter til 30/3 - selv om salget starter i morgen. to gode sitterplasser a 650,-
'venner' av GEC (Gunnar Eide Concerts, som arrangerer) får forkjøpsrett til de fleste konsertene.
ikke noen stor bob-fan (fine tekster, men blir litt småtregt for meg).
skulle jeg finne ut at jeg ikke kan/vil på konserten når det nærmer seg - slenger jeg de gjerne ut på Dylanskolen til salgs for pålydende.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 16, 2006, 19:02:10
quote:
Originally posted by kjelvi

kan skryte av at jeg har to billetter til 30/3 - selv om salget starter i morgen. to gode sitterplasser a 650,-
'venner' av GEC (Gunnar Eide Concerts, som arrangerer) får forkjøpsrett til de fleste konsertene.
ikke noen stor bob-fan (fine tekster, men blir litt småtregt for en så hyper gutt som meg).
skulle jeg finne ut at jeg ikke kan/vil på konserten når det nærmer seg - slenger jeg de gjerne ut på Dylanskolen til salgs for pålydende.



Dén e go.

Fikk selv tilbud om billetter for en ukes tid siden, men vil ikke binde meg too early... (vurderer jo Leeds også i påska da) [:)]

Det (http://"http://www.ba.no/puls/article2472758.ece") var forresten bare noen guttetreninger fra at Bob'ern returnerte til Bergen i stedet for Oslo...

Har egentlig unngått Bob-konserter i det siste. På sitt verste er han litt hopeless, men du verden man vet liksom aldri det, neste dag kan han være genious... [:)]



I don't want to fake you out Take or shake or forsake you out
I ain't lookin' for you to feel like me See like me or be like me
All I really want to do, is baby, be friends with you

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: ØBSDesember 17, 2006, 00:20:59
"...and sometimes even the president of the United States has to stand naked..."

Eller no' sånt...

LUSCOS-hilsen
ØBS
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 10, 2007, 05:23:55
Har du sett omtale av Factory Girl?
...og/eller planer om å se den?


...burde strengt tatt vært tittelen på dagens innlegg.

(http://www.warholstars.org/x/lp1/es1wl66.jpg)(http://www.warholstars.org/indfoto/esvel66.jpg)
Edie Segdwick


Filmen som ganske nylig debuterte i USA, portretterer Edie Segdwick, som jeg først stiftet bekjentskap med etter hvert som jeg "gravde meg ned i" Dylans mesterverk. Hun var vel på sett & vis 60-tallets Paris Hilton... og forgapt i vår Bob.
Hun var bra pen, så jeg tror nok Bob'ern ikke holdt seg hélt unna, men stort sett var det et rimelig ensidig forhold.

1. Leopard-Skin Pill-Box Hat handler nok garantert om henne (hun er fotografert "under" en sånn hatt) og harsellerer ganske bra...
Well, you look so pretty in it
Honey, can I jump on it sometime?


2.Just Like a Woman med sin spesielle refrengmelodi, handler visstnok også om henne:
She takes just like a woman, yes, she does
She makes love just like a woman, yes, she does
And she aches just like a woman
But she breaks just like a little girl


3.Storverket Like a Rolling Stone er visst også om henne...
You've gone to the finest school all right, Miss Lonely
But you know you only used to get juiced in it
And nobody has ever taught you how to live on the street
And now you find out you're gonna have to get used to it


Filmens "rock icon" har aldri noe annet enn fornavnet Billy, man "alle" vet at det er Bob(fra filmens hjemmeside):
 
 She is on top of the world when she falls in love with a larger-than-life rock star (Hayden Christensen), the man known as “the voice of a generation.” But when Edie becomes caught between Warhol’s world of sexy surfaces and her new love, she winds up rejected by both – and once again, set adrift in the modern world.

It's no big secret that the unnamed musician portrayed by former "Star Wars" star Hayden Christensen in the new movie "Factory Girl" is not so loosely based on Bob Dylan. The film, which has been roundly panned by critics, portrays the sick and sad life of poor little rich girl Edie Segwick, the Warhol superstar, who died young and beautiful in the early 1970s.

Edie was close to Dylan at some point, though there is much question about how close. It has been claimed that he wrote "Like a Rolling Stone" and "Just Like a Woman" about her, though evidence for this is very slim. The film suggests that Dylan (whoops, the musician) rejecting her helped set in motion her downward spiral.

Bob is not too happy about this, and has threatened to sue. Let's just say he has the dough to afford a good lawyer. Maybe that's why the follolwing clip uses Coldplay instead of Dylan.

Oh well. This (http://"http://www.youtube.com/watch?v=ZpaOWEAkTDE") clip of Hayden as Dylan is quite entertaining, and they do look alike (circa 1965 for Bob). The shades, the harmonica holder, the motorcycle-- they're all there. And now it's time for my bootheels to be wanderin'.
(Editor&Publisher)

Coldplay playing [:)]



 
quote:
BOB DYLAN & BOB NEUWIRTH

Bob Dylan and Bobby Neuwirth first met Edie in December of 1964 - approximately a month before she met Warhol.

Bobby Neuwirth: Bobby Dylan and I occasionally ventured out into the poppy nightlife world. I think somebody who had met Edie said, 'You have to meet this terrific girl.' Dylan called her, and she chartered a limousine and came to see us. We spent an hour or two, all laughing and giggling, having a terrific time. I think we met in the bar upstairs at the Kettle of Fish on MacDougal Street, which was one of the great places of the Sixties. It was just before the Christmas holidays; it was snowing, and I remember we went to look at the display on Houston Street in front of the Catholic church... Edie was fantastic. She was always fantastic." (EDIE166)

Neuwirth had first met Dylan at the beginning of May 1961 at the Indian Neck Folk Festival in Connecticut. In February 1964 Neuwirth joined Dylan on the road as a go-fer and became his "right-hand man." At the time that Neuwirth and Dylan met Edie, Dylan was staying in Room 211 at The Chelsea Hotel with his future wife, Sara Lownds, and her 3 year old child from a previous marriage. While Sara stayed in the hotel taking care of her child, Neuwirth and Dylan enjoyed New York's nightlife. The Kettle of Fish was one of their regular haunts. Dylan was also having an affair with Joan Baez which had begun in May 1963 after both performed at the Monterey Jazz Festival. The relationship with Baez continued until May 1965 when Baez broke up with Dylan after discovering him and Lownds together in Dylan's hotel room during a concert tour of Great Britain. Dylan had previously neglected to tell Baez about Lownds.

In November 1965, Dylan married Sara in a secret ceremony - something that Edie apparently found out from Warhol during an argument at the Gingerman Restaurant in February 1966.

Paul Morrissey: "She [Edie] said, 'They're [Dylan's people] going to make a film and I'm supposed to star in it with Bobby [Dylan].' Suddenly it was Bobby this and Bobby that, and they realized that she had a crush on him. They thought he'd been leading her on, because just that day Andy had heard in his lawyer's office that Dylan had been secretly married for a few months - he married Sarah Lownds in November 1965... Andy couldn't resist asking, 'Did you know Edie that Bob Dylan has gotten married?' She was trembling. They realized that she really thought of herself as entering a relationship with Dylan, that maybe he hadn't been truthful." (UT36/37)

Edie went to make a phone call and when she came back she announced that she was leaving the Factory. Gerard Malanga, who was also there, thought she had rung Dylan. Malanga recalled that "she left and everybody was kind of quiet. It was stormy and dramatic. Edie disappeared and that was the end of it. She never came back." (UT37)

There is no evidence that Edie ever had a sexual relationship with Bob Dylan. However, she did have one with Bob Neuwirth.

Edie Sedgwick [from the Ciao! Manhattan tapes]: "It was really sad - Bobby [Neuwirth]'s and my affair. The only true, passionate, and lasting love scene, and I practically ended up in the psychopathic ward. I had really learned about sex from him, making love, loving, giving. It just completely blew my mind - it drove me insane. I was like a sex slave to this man. I could make love for forty-eight hours, forty-eight hours, forty-eight hours, without getting tired. But the minute he left me alone, I felt so empty and lost that I would start popping pills... (EDIE315).

Bobby Neuwirth is the name [:)]

Han var vissnok Bobs nr.1 festekollega på 60-tallet, en av få som Bob følte han kunne snakke med (som Ron Wood av i dag), men som Joan Baez (et av "ofrene") kunne si:He brought out the worst in Bob."
quote:



Bob Dylan's album Blonde on Blonde was released on May 16, 1966. One of the women featured on the inner sleeve was Edie Sedgwick. Some of the songs were rumored to be about Edie. And Andy.

Andy Warhol: "I liked Dylan, the way he created a brilliant new style... I even gave him one of my silver Elvis paintings in the days when he was first around. Later on, though, I got paranoid when I heard rumors that he had used the Elvis as a dart board up in the country. When I'd ask, 'Why did he do that?' I'd invariably get hearsay answers like 'I hear he feels you destroyed Edie,' or 'Listen to Like a Rolling Stone - I think you're the 'diplomat on the chrome horse,' man.' I didn't know exactly what they meant by that - I never listened much to the words of songs - but I got the tenor of what people were saying - that Dylan didn't like me, that he blamed me for Edie's drugs." (POP108)

Nico thought that Dylan might have been referring to Edie in the song, Leopard-Skin Pill-Box Hat, which was included on the album. Some claimed that the phrase "your debutante" referred to Edie on the track, Stuck Inside of Mobile With the Memphis Blues Again. It was also rumored that Just Like a Woman was about Edie. The non-Warhol film that Edie made after she left the Factory, Ciao Manhattan, had Just Like a Woman as part of its soundtrack. Some Dylan biographers, however, think that the song was probably about Dylan's relationship with Joan Baez.






Then she opened up a book of poems, and handed it to me
Written by an Italian poet, from the 13th century
And every one of them words rang true, and glowed like burnin' cooooal
Pourin' off of every page  Like it was written in my soul from me to youuuu...
Tangled Up in Bluuuue....

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: kjelviFebruar 10, 2007, 16:41:37

Asbjørn - i dine Bob-betraktninger kommer du stadig tilbake til Joan Baez.
Visste du at dama har en slags tilknytning til våre hjemtrakter?

Ruth Vinje (http://www.stordalsportalen.no/index.php/stordal/stordal_sogelag/portrettet/intervju_med_ruth_vinje__1) heter en hederskvinne hjemme i Stordal. Tror hun lever ennå, men er nok mange og 90. Født og delvis oppvokst i Statene, ble bygdas sykepleier og ikke minst hotellfrua.

Mine besteforeldre bodde i nabohuset og var omgangsvenner. "Hotell-Ruth" og familien hadde flere ganger i året besøk av venner fra Statene, blant annet av bestevenninnen Joan - som da var mora til den noe mer kjente Joan.

I følge min gamle far var Joan med Big Joan flere ganger til Stordal mens hun var jenteunge. Far er knappe 10 år eldre, men forteller at de fleste ungene i grenda samla seg for å leke med dette eksotiske innslaget.

Tidlig på 80-tallet ringte de fra 'hotellet' for å sjekke ut om jeg kunne ta noen bilder. Som ung gymnasiast hadde jeg startet å frilanse for lokalavisa og brukte det meste av penger på fotoutstyr. Da skulle USA-besøk og vertskapet festes på film.

Det var Joan Baez som fulgte sin godt voksne mor på Stordalstur, for å treffe sin barndomsvenninne fra New Jersey. Bildene ble bra - og overlevert vertskapet og gjestene. Fikk en klem av Joan for innsatsen!

I følge far var dette siste gangen noen av de var på besøk i 'Storfjordens perle'.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 11, 2007, 06:59:17
quote:
Originally posted by kjelvi


Asbjørn - i dine Bob-betraktninger kommer du stadig tilbake til Joan Baez.
Visste du at dama har en slags tilknytning til våre hjemtrakter?


Stilig, Kjell Bjørn [:)]

(http://z.about.com/d/womenshistory/1/0/L/8/baez2small.gif)
Joan 22 år

I sin ungdom var hun litt av en skjønnhet, ingen tvil om det. Forstår godt at Bob ble kjent med henne på så mange felt.

 
quote:

Joan Chandos Baez)
(January 9, 1941 - )
folksinger, activist

Joan Baez was born in Staten Island, New York. Her father was a physicist, born in Mexico, and her mother of Scottish and English descent. Her mother's best friend, Ruth, married a Norwegian. That way Joan came to know small strange villages with  people that inspired her to write songs. The waterfalls gave her unique melodies in mind.
Joan grew up in New York and California, and when her father took a faculty position in Massachusetts, she attended Boston University and began to sing in coffeehouses and small clubs.  Bob Gibson invited her to attend the 1959 Newport Folk Festival where she was a hit.

 
Vanguard Records signed Baez and in 1960 her first album, "Joan Baez," came out. Baez was known for her soprano voice, her haunting songs, and, until she cut it in 1968, her long black hair. Early in her career she performed with Bob Dylan, and they toured together in the 1970s.
Subjected to racial slurs and discrimination in her own childhood because of her Mexican heritage and features, Joan Baez became involved with a variety of social causes early in her career, including civil rights and nonviolence. She was sometimes jailed for her protests. Joan Baez married David Harris, a Vietnam draft protestor, in 1968, and he was in jail for most of the years of their marriage. They divorced in 1973, after having one child, Gabriel Earl. It is said Joan fled to Norway in the early 80ies to look for a special man.
www.womenhistory.about.com

(http://images.starpulse.com/AMGPhotos/pic200/drp000/p025/p02583cba63.jpg)(http://images.starpulse.com/AMGPhotos/pic200/drp000/p003/p00352nwpnx.jpg)
Joan som ungdom - og som ca 40-åring, da Kjell Bjørn fikk seg et intervju [:)]



Then she opened up a book of poems, and handed it to me
Written by an Italian poet, from the 13th century
And every one of them words rang true, and glowed like burnin' cooooal
Pourin' off of every page  Like it was written in my soul from me to youuuu...
Tangled Up in Bluuuue....

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: kjelviFebruar 11, 2007, 15:15:36
quote:
Originally posted by Asbjørn

[Her mother's best friend, Ruth, married a Norwegian. That way Joan came to know small strange villages with  people that inspired her to write songs. The waterfalls gave her unique melodies in mind.


Kuult [:)]
Galskapen lenge leve!

Da har Bob og jeg noe til felles, selv om jeg regner det som temmelig sikkert at han fikk mer enn en klem og et håndtrykk...
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 13, 2007, 02:06:42
Først må hr Dylan gratuleres med to stk nye Grammys på peishylla.


Det oste forresten dårlig samvittighet etter at komitéen opprinnelig presterte ikke å nominere ham etter all hyllesten i etterkant av utgivelsen av Modern Times... å likavel få to priser er jo da ganske bra...

 
quote:
LOS ANGELES (Reuters) -        Bob Dylan, whose latest chart-topping release failed to secure a Grammy nomination for the coveted album of the year, picked up two consolation prizes at the awards ceremony on Sunday


Har jeg forresten sagt at han i høstes ble den eldste levende person til å ha en No 1 -hit på et amr. pop-chart.

And now for something completely different [:)]

Bob Dylans karriére på to minutter: Værsågod! (http://"http://www.youtube.com/watch?v=RTKX1BbZSIw")



 
quote:
The rock icon's "Modern Times" was named best contemporary folk/Americana album.

His composition "Someday Baby," used for an iPod television commercial last year, also won for solo rock vocal performance. But the tune lost the rock song race to the Red Hot Chili Peppers' "Dani California."

Dylan was not present at the ceremony to receive the statuette.

His career haul stands at 10. He previously won the contemporary folk Grammy in 1998 for "Time Out of Mind," which was named album of year, and in 2002 for "Love and Theft," which was nominated for the top album prize.

He won the rock vocal Grammy in 1980 for his gospel tune "Gotta Serve Somebody."

"Modern Times," his first album since "Love and Theft," debuted at No. 1 on the U.S. pop charts last September. At 65, Dylan became the oldest living person to achieve this feat.






(http://d.yimg.com/us.yimg.com/p/nm/20070212/2007_02_11t175509_450x300_us_grammys_dylan.jpg?x=380&y=253&sig=i72C5m9n2FfPVqCeC9ffJQ--)
Bob på Roskilde i sommer...



Then she opened up a book of poems, and handed it to me
Written by an Italian poet, from the 13th century
And every one of them words rang true, and glowed like burnin' cooooal
Pourin' off of every page  Like it was written in my soul from me to youuuu...
Tangled Up in Bluuuue....

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 13, 2007, 02:55:36
Hehe, her skulle jeg dokumentere at Bono digger Dylans Death Is Not The End mer enn noen annen Dylanlåt...

Da kom jeg over denne "60-års hyllesten" til Bob, fra Puls.

Litt lang (OK, det er dere vant til, fra meg om Bob [8D]), men det er velskrevet, så da lar jeg det stå til...
...av alle ting, skrevet av "anonym"...

Hva har Bob Dylan betydd?

"Sort of what does Woody Guthrie mean to you’ and then try to find words." Disse ordene fra Dylan i ’63 rinner meg i hu når den gode Arild Rønsen ber meg om å skrive noe om hva Dylan har betydd; da tenkte jeg omtrent dette, bare med et lite navnebytte da. I dag, 24. mai 2001, fyller han 60! For å komme til saken; jeg tror det mest fruktbare vil være å dele betydningen i 4 kategorier; tekstforfatter, komponist, sanger og utøvende kunstner.

Og det er ikke tilfeldig at jeg begynner med lyrikken; det er nok der han har betydd mest.


(http://pool.dylantree.com/img/gallery/60s/3334_Bob_Dylan.jpg)

TEKSTENE

Naturlig her å gå kronologisk frem.

De første tekstene han skrev for offentliggjøring viser klart både verdisyn og veien videre; sterkt sosial engasjement, i den grad at ”ingen kommer undan politiken”, og da heller ikke Bob. Enten det er harde forhold i New York, ("Hard Times In NYC", ’61) eller fattige som dør rundt ham på gata, ("Man On The street", ’61). Ã…ret etter, noe så kuriøst som en protestvise mot tilfluktsrom; ”Let Me Die In My Footsteps” - en usedvanlig vakker antikrigsvise.

”Blowin’ In The Wind”, ”When The Ship Comes In” – begge disse sang han på live-aid ’85, ”Ballad Of Donald White”, om hvordan makthaverne produserer kriminelle, ”A Hard Rains Gonna Fall”, en religiøs advarsel mot atomkrig etc. etc.

De neste årene kom de på løpende bånd; "Masters Of war", verdens sterkeste antikrigssang?, "Talkin’ World War 3 Blues", "Times They Are A-Changing", "With God On Our Side", "Chimes Of Freedom" – en nydelig hyldest til individets rett til et anstendig liv. "Maggies Farm" – meget populær i 80-tallets England mot en viss ”kvinne” med samme navn. "It’s Allright Ma, I’m Only Bleeding", "Gates Of Eden" – nok en åndelig protestvise, "Desolation Row", etc. etc.



(http://pool.dylantree.com/img/gallery/60s/2587_dylan65bass.jpg)

 

Det må tilføyes at etter hvert som 60 – tallet skred frem, fikk tilsynelatende politiske tekster mer preg av filosofiske betraktninger; Dylan ble dypere.

Dylan utførte også meget vakre beskrivelser av kjærligheten og hva den gir oss, enten det er forelskelse, godt fungerende parforhold, brudd, lengsel, lyst, savn også videre:

”Don’t Think Twice”, ”Tomorrow Is A Long Time”, ”Girl Of The North Country”, ”I Want You”, ”It Ain`t Me, Babe”, ”It Takes A Lot To Laugh...”, ”Love Minus Zero…”, ”Sad–Eyed Lady Of The Lowlands” – bryllupsgaven til sin kjære Sara – nydelig tolket nylig av Yes; Jon Anderson og Steve Howe, ”I`ll Be Your Baby Tonight”, ”Lay Lady Lay”, disse og andre 60–tallslåter er klassikere når det gjelder sanger om kjærlighet. Men det stopper ikke med 60 –tallet.

”If Not For You” (’70),” "Nobody `cept You” (’73), ”Idiot Wind”, ”You`re Gonna Make Me Lonesome When You Go”, ”Up To Me” – alle 74, ”Sara”, ”Oh Sister”, ”One More Cup Of Coffee”, ”Abandoned Love” – alle ’75, ”Is Your Love In Vain?” (’78), ”Covenant Woman” (’80), ”Don`t Fall Apart On Me Tonight” (’83), ”I`ll Remember You” (’85), ”Shootin Star” (’89).

Er det noe han aldri har mistet evnen til, er det å lage fantastiske kjærlighetssanger.

Her må det nevnes at for de fleste av disse sangene gjelder det at melodiene er vel så viktige som tekstene mht. at de er blitt tidløse klassikere.

En til ”kategori” må med mht. Dylans lyrikk; sanger om hans personlige utvikling:

”Long Time Comin`”, ”Guess I`m Doing Fine”, ”Bob Dylans Dream”, ”Mr Tambourine Man”, ”Ballad Of A Thin Man” (kan også tolkes som sjikane av journalister), ”Just Like A Woman”, ”Visions Of Johanna”, ”I dreamed I Saw St. Augustine”, alle 60–tallslåter. Videre har vi ”The Day Of The Locust” (’70), ”Tangled Up In Blue” (’74), ”Canging Of The Guards” (’78), ”Do Right To Me, Baby” og "I Believe In You”, begge ’79, ”Saved” (’80), ”Every Grain Of Sand” (’80), ”Carribean Wind”, ”The Groom Still Waiting At The Altar”, ”Shot Of Love”, alle tre ’81, ”Jokerman”, ”I And I”, begge ’83...

Men tekstene blir aldri så personlige at de ikke angår mange lyttere, om enn ikke alle - og her berører vi dagens tema: Dette sitatet av Ole Paus sier en del:

”Dylan uttrykte det mange av oss gikk og tenkte på.”

Jeg tror Paus mente 60–årene her, jeg mener jo at han har holdt koken til den dag i dag. Men 60–tallet står likevel i en særstilling. Intet 10–år preget det tjuende århundre mer. Ingen person utrykte i så stor grad som Dylan 60–årenes essens, budskap, innhold. Men samtidig polariserende; klisjeen "elsket og hatet" er ganske så treffende på Bob. Som Dylan-fan vil jeg nok mene at den delen av vestens befolkning som liker`n, er den reelle eliten, så får jeg heller prøve å være mindre subjektiv heretter.

Hva som kjennetegner en Dylan–fan? Visdom, åpenhet, medfølelse, musikalitet, kunstforståelse? Som leseren kanskje forstår, er det ikke tilrådelig at jeg går noe særlig mer inn på dette… Bare nevne at hvis andre fans er like beskjedne som meg, har vi kanskje lært av His Bobness himself:

”Det er ingen til å ta opp arven etter meg.”

Ingen grunn til å stå med lua i hånda altså; hvis man mener at man er noe, så si det rett ut! Ned med janteloven!

Så Dylan uttrykte i sangtekster det man før kun hadde uttrykt i romaner, pamfletter, dikt.

Han høynet kriteriene for når en sangtekst er god, slik at kvaliteten bør forventes å være på samme nivå som for annen litteratur. (Noe av det samme som Hergè og Barks gjorde med tegneseriene.)

Og han førte poesien inn i sangens og populærmusikkens verden. Han beviste at en tekst som skal synges kan være like poetisk som et dikt. Eksempler på god poesi i Dylans tekster er det mange av, her er et lite og tilfeldig utvalg:

”…In the broken mirror of innocence on each forgotten face/
I hear the ancient footsteps like the motion of the sea…/
I am hanging in the balance of the reality of man/
Like every sparrow falling, like every grain of sand”
(’80).

”We always did feel the same, we just saw it from a different point of wiew/
("Tangled up in blue”) (’74).

Hele ”Don`t Think Twice”, hele ”A Hard Rain`s A Gonna Fall” (’63), ”I`ll let you be in my dreams if I could be in yours” ("Talkin` World War 3", ’63), hele ”Chimes Of Freedom” (’64), hele ”Mr. Tambourine Man” (’65), 1. vers på ”Desolation Row”, ”I wanna be your lover, baby, I don`t wanna be your boss” ("It Takes A Lot To Laugh…" ’65), hele ”Visions of Johanna” (’66), ”Time is an ocean, but it ends at the shore, you may not see me tomorrow” ("Oh Sister" ’75),

”Stripes on your shoulders, Stripes on your back and on your hands/
Swords piercing your side, blood and water flowing through the land/
(...) I got a God-fearing woman, one I can easily afford/
She can do the Georgia crawl, she can walk in the spirit of the Lord
”
("Gonna Change My Way Of Thinking" ’79),

”I know all about poison, I know all about them fiery darts, I don`t care how rough the road is, show me where it starts”
("What Can I Do For You?" ’80),

”Jokerman dance to the nightingale tune/
birds fly high by the light of the moon
”,

”I and I/in creation where one`s nature neither honors nor forgives/
I and I/
one says to the other; no man sees my face and lives
”,

Hele "License To Kill", alle ’83, hele "Shooting Star (’89),

”I was born here and I`ll die here, against my will/
I know it looks like I`m moving, but I`m standing still
”
("Not Dark Yet" (’97).

Som en ung norsk debutant uttrykte det i Dagsavisen her om dagen:

”Hvis Dylan ikke hadde satt melodier til tekstene sine, ville han allerede fått Nobelprisen i litteratur.”

En annen verdi i Dylans lyrikk er humoren. Eksempler:

Hele "Talkin World War 3", hele "Talkin John Birch Blues" (’63), "On The Road Again" (’65), som beskriver en familie av gærninger og avsluttes med:

”Well, there`s fist fights in the kitchen, they`re enough to make me cry/
The mailman comes in, even he`s gotta take a side/
Even the butler, he`s got something to prove/
Then you ask why I don`t live here; Honey, how come you don`t move
?”,

”I`m a poet, and I know it, hope I don`t blow it” ("I Shall Be Free #10" (’64), (hele låta er åpenbart morsom), hele "Clothes Line", hele "Yea! Heavy And A Bottle Of Bread", begge ’67, ”Give To Me My Country Pie, I Won`t Throw It Up In Anybody`s Face” (’69), live-versjoner av "Man Gave Names To All The Animals:

”It wasn`t too small and it wasn`t too big/
Hmmmmm…I think I`ll call it a ..dog.
”(’80)

”It wasn`t too small and it wasn` t too big/
Ah…think I`ll call it a draft
” (’79).

Det må tilføyes at det ikke er tilfeldig at eksemplene tynnes ut med 60–tallet; det ble nok et større tungsinn etter som tida gikk.

Mannen skapte altså en skole der sanger innen populærmusikken skulle ha gode/meningsfulle tekster, uansett temaene, og mange fulgte opp.


(http://pool.dylantree.com/img/gallery/70s/699_newrollingstonebobx.jpg)
MELODIENE

Naturlig også her å begynne med begynnelsen, nemlig folkemusikken.

Han startet opp med å plukke ut folkeviser med fine melodier for så å tilføre dem egne tekster; nesten alle sangene på 2. og 3. LP er slike. Dette var han ikke den første som gjorde, men som jeg har vært inne på: Tekstene var bedre enn noen hadde skrevet før. Dermed ble en lykkelig bieffekt at han løftet frem folkemusikken mer enn noen før hadde gjort.

Så gikk han mer og mer over til å kun å komponere, men stadig med utgangspunkt i folkemusikken. I tillegg da til at folkemusikken fremdeles ble æret, forsterket han enormt mye visesangen i amerikansk populærmusikk, og innførte den i populærmusikken i resten av verden.

(Vi har forøvrig vår norske Ym:stamme, som hadde samme basis for sine låter på samme måte som Dylan-på-60 –tallet).

Så har vi folkrocken, da. Det er sagt at Dylan oppfant denne. Det er feil, den ble oppfunnet da The Animals ga ut ”House Of The Rising Sun” i elektrisk versjon i ’64, riktignok helt og holdent basert på Dylans akkustiske versjon fra ’62. Men Dylan fulgte den opp, først med den elektriske ”Maggies Farm” (’65), som bygger på en folkevise, kanskje først og fremst mht. teksten, så med en elektrisk versjon av ”One Too Many Mornings” (’64) live i ’66, en sang der melodien er basert på en folkevise. Dette gjorde, sammen med de andre elektriske sangene, et så sterkt inntrykk og hadde så stor betydning, at folkrock ble en sjanger. Så han skal ha mye av æren også her.

En siste musikalsk betydning som må nevnes, er den innlysende at veldig mange av melodiene hans, helst frem til i dag, faktisk er veldig fine; melodiøse/ originale/ ikke for enkle eller for kompliserte/ vanskelige å bli lei av/ tidløse/ tunge/ lette/ følelsesladde, - i det hele tatt! Dermed høyner han det musikalske nivået i popmusikken betydelig.

(http://pool.dylantree.com/img/gallery/70s/4335_1978.jpg)

SANGEREN BOB

Det var sangeren Bob Dylan som stengte veien for meg inn i Bobs univers, jeg måtte oppleve ham live (i ’90) for at det stengselet skulle falle.

Før sang han spesielt, (bortsett fra i ’69). Fra ca. ’83 (?) gikk det over til å bli en spesiell stemme. (I ’85 uttalte han om ’69 –stemmen sin:

”Jeg kunne ikke ha sunget slik i dag, selv om jeg forsøkte.”


(http://pool.dylantree.com/img/gallery/80s/1032_biomag86.jpg)

 

Denne ”’69 –stemmen”, som kan nytes på ”Nashville Skyline” og delvis på ”Self-Portrait”, oppsto til dels som en følge av et midlertidig røykestopp!, dels fordi han ønsket en totalt annerledes Bob på den tida; han ville distansere seg mest mulig fra fansen (som delvis var i ferd med å gå mer og mer berserk).

Han sang faktisk omtrent slik de første åra, før han fikk platekontrakt.
Hvordan ’69 stemmen låt?

FLØTETENOR!!!!!!!!!!!!!!!

Han sang altså bevisst råere, grovere, hesere, mer nasalt, enn stemmeprakten skulle tilsi da han begynte sin karriere som plateartist, og det fortsatte han med. Av kunstneriske grunner; han mente at det ytte større rettferdighet til sjangeren han var/ble en del av. Man kan altså si at han gjorde stemmen sin verre - i tradisjonell forstand - enn den var.

Tom Waits har jo drevet dette ut i det ekstreme, slik han bruker stemmen sin, men Dylan var altså først. Tror jeg da.

Så til slutt har S****n–rockerne tatt dette helt ut.

Men den viktigste betydningen av dette, var jo at det åpnet veien for folk som ikke hadde no` særlig til sangstemme, til å synge likevel!


”Kan Dylan synge slik og komme seg unna med det, så kan jeg også!”


Så det førte til en oppblomstring av sangere, og den dag i dag tør folk å synge fordi Dylan sang ”stygt” først. Og gjør det fremdeles.

Men det ville være en pinlig forenkling å stoppe beskrivelsen av vokalisten Bod Dylan der. Det beste med syngingen hans er jo evnen til å uttrykke følelser. Sånn at i fullt alvor å mene at han ikke kan synge, avslører bare mangel på kunstforståelse og følsomhet.

Også der har han hatt stor betydning i pop og rock verdenen. Janis Joplin, Bruce Springsteen, Tom Robinson, Joe Cocker, Iggy Pop and many others; inspirerte av Dylans sangteknikk/syngemåte? Jeg tror det!

Dylan er en stor vokalist. Faktisk også den dag i dag. Så fikk han da også en Grammy som Ã…rets Vokalist i kjølvannet av "Time Out Of Mind"!

Jeg nevner også at høydepunktet som sanger sannsynligvis var LP`en ”Slow Train Coming” (’79), med påfølgende turne. Aldri har han sunget bedre. Begrepet ”inspirert” får ”en helt annen mening”; den opprinnelige?

(http://pool.dylantree.com/img/gallery/90s/2497_bobpope.jpg)

DEN UTØVENDE KUNSTNEREN

Hva karakteriserer Bob Dylan som utøvende kunstner?

Vel, det jeg først tenker på, er hans ”frenetiske” turne–virksomhet. Det er som om han sier til oss: ”This is what I do.” Siden dette er jobben hans er det bare å fortsette å holde konserter verden rundt. Folk flest jobber til de blir ’67 og vel så det, så hvorfor skulle det være annerledes for en artist?



(http://pool.dylantree.com/img/gallery/90s/118_oslo98c.jpg)
Oslo, i '98
 

Nok et eksempel på Dylans identifisering med den vanlige mann i gata. Og så viktig det er at slike megastjerner har en sånn holdning! Det bidrar til en sårt tiltrengt minskning av avstanden mellom publikum og scene. Dessuten er det jo en fantastisk bonus for oss at vi får oppleve ham igjen og igjen. De siste årene har han dessuten bare vært bedre og bedre for hver gang.

Han bidrar altså både til at man får se gode artister ofte, (han er jo da en person som fungerer som eksempel til etterfølgelse), og er en av de få som beviser at det er bare å fortsette både med å opptre og å skape, uansett hvor gammel man er - for høydepunktene bare fortsetter å komme. Også dette er viktig for hans kolleger, og dermed for skaren av fans de måtte ha.

Han var, så vidt jeg vet, også den første som valgte å opptre på mindre spillesteder, og ofte, fremfor store stadioner/haller. Et slikt valg gjorde han da han startet opp ”Rolling Thunder Riview” i ’75, ferdig i ’76. Da hadde han vært på mega–turne med The Band i ’74. Nok et døme på ønsket om å være på gateplanet, som ”bare en vanlig fyr”. Og hva kalte han ikke neste LP? Joda, det var ”Street Legal” (’78).

Så er det måten han utøver på:

En ting er at han stadig omarrangerer låtene sine live, bare det gjør det vel verdt å se ham ofte. Og det har inspirert mange til det samme, f. eks han jeg nettopp siterte; Chris Eriksen.

Men måten han synger sangene på! Han prøver aldri å synge en sang slik han har sunget den før. Så hver sang høres forskjellig ut, for hver ny gang de blir fremført.

Jeg har gått på konsert med ham to dager på rad, og også de sangene han hadde spilt dagen før, ble nye opplevelser. Jeg har ikke inntrykk av at dette er noe han har oppfunnet selv, uten at jeg vet hvilken tradisjon eller hvem han har det fra. (note:
Grateful Deads Garzia får æren i "Chronicles I") Men jeg vet ikke om noen andre med en slik tilnærming til scenekunst. Jeg mener det er unikt. Og absolutt noe andre artister burde lære av, det har vel allerede mange gjort. (Nå er det ikke bare positivt da, noen ganger går han over grensen til ren radbrekking, eller skal vi si radbreking?)

Nok en viktig side er hans stillingtagen til verden rundt seg, der har han hatt betydning både for en venstredreining i samfunnet, og for at de mest ekstreme grupperingene modererte seg.

Ting han har bidratt til, er at JFK ble valgt til president, påstår jeg, at de svarte fikk det bedre, (han opptrådte f. eks. sammen med Martin Luther King), en radikalisering av vesten unge (”don`t follow leaders”), kvinnefrigjøring, grobunn for mer åndelig søken blant de radikale på 60- og 70-tallet, en høyning av det intellektuelle og sosiale nivå hos veldig mange mennesker; ja han er blant de viktigste allmennutdannerne i vår tid.

Han har veldig ofte kjempet for de svakeste, for eksempel i kampanjen for å befri Rubin ”Hurricane” Carter fra fengsel, der han satt uskyldig dømt. Et eksempel på at han ikke nøyde seg med å lage en sang om det onde, men også fulgte sangen opp med sterkt praktisk engasjement, slik vi senere har sett hos folk som Peter Gabriel og Sting. Og kamp mot det onde fører oss (over)naturlig over i enda et sentralt aspekt ved fyren; han ble frelst.

(http://pool.dylantree.com/img/gallery/90s/4335_BOBFEST_92.jpg)

MESSIANSK JØDE

Noe mange tydeligvis ikke har fått med seg, jeg nevner i fleng Håvard Rem, var at Jesus faktisk kom og besøkte Bob Dylan på et hotellrom i Tuscon, Arizona, rundt den 18. november 1978. Han rørte ved skulderen hans, og Bob gikk i bakken.

De hadde også en samtale, som gikk omtrent slik:

Jesus: ”Hvorfor står du meg i mot, Bob?”
Bob: ”Jeg står Deg da ikke i mot, gjør jeg det?”
Jesus: ”Kommer du til å følge Meg?”
Bob: ”Vel, jeg har aldri tenkt over det.”

Alt dette i følge Bob Dylan selv. (Se ”Dylan; Behind the shades”, av Clinton Heylin). Og da han hadde gjort det,(tenkt over det), ble svaret ja.

Seks uker senere, sånn omtrent, forsto Bob at han ble født på ny av Den Hellige Ã…nd den kvelden i Tuscon. (Noe som står i skarp kontrast til den rådende oppfatning blant Vestens, og ortodokse, kristne, der
det å bli Ã…ndsfødt, ikke innebærer noen opplevelse av Gud, men kun det å velge å tro på Jesus.)

I det hele tatt var det en viss ambivalens hos de kristne når Bob ble en av dem. På den ene side var det litt av et skup å få Bob Dylan hanket inn i lammeflokken, både for Vineyard–bevegelsen spesielt, og for de kristne generelt, (han ble med i LA Vineyard.) På den andre siden ble han til tider noe for utradisjonell for karismatiske amerikanske protestanter.

3 stikkord: Piker, vin og sang. Et til: Et venstrevridd ikon.
Det skar seg i Vineyard, (for utfyllende informasjon, sjekk "Tangled Up In Blue, på lp`en "Real Live’84), det skar seg ikke i de saliges flokk, rykter om frafall til (bake) til jødedom er én ting, harde facts noe helt annet.

En ur-diskusjon fra ’83 og utover har vært:

Er han fremdeles kristen? Jeg har ikke tenkt å argumentere videre for ”mitt syn”, bare henvise til tekstene etter ”Shot Of Love”, repertoar på konsertene, samt de før nevnte bøkene til Heylin og Rem og "Tangled Up In Blue". (Jeg må bare nevne at når en jøde blir kristen, er det vanlig at vedkommende fortsetter med å være jøde, lar være å kalle seg kristen, og i stedet bruker betegnelsen ”Messiansk jøde”.)

Spørsmålet er imidlertid: Hvilken betydning hadde omvendelsen?




 

Vel, den hadde helt klart stor betydning både for mange kristne og mange ikke-kristne. Den var en klar oppmuntring for menigheten(den kristne altså), akkurat som den var et tilsvarende sjokk for den andre menigheten… og ikke minst for den tredje…

Jeg har ingen statistikk som viser hvor mange som opplevde at omvendelsen bidro til at de selv ble omvendt. Men jeg vet at Jesus vet hva Han gjør, og at når Bob Dylan var en av de heldige som fikk guddommelig særbehandling, (”and You`ve chosen me to be among the few” - What can I do for You?) - ja, så hadde det hellige konsekvenser for flere enn ham.

Hva skulle være mer effektivt enn å velge lederskikkelsen for Vestens avkristnede intellektuelle innen den kunstform som påvirker mest? Som attpåtil er jøde?

For meg har det i hvert fall hvert inspirerende.

Noen kristne godbiter som enda ikke er nevnt følger:

Gotta Serve Somebody
When He Returns
Solid Rock
Saving Grace
Are You Ready?
Property Of Jesus
Man Of Peace
Dark Eyes
Death Is Not The End
Ring Them Bells
Trying To Get To Heaven
Highlands


Er Bob Dylan det tyvende århundes største og mest betydningsfulle kunstner?

Ja.

Som en (ikke-kristen) bekjent av meg sa for få år siden:

”Når de ser tilbake på artister i det tyvende århundre, er det Dylan som vil bli stående.”

Vi spikrer`n der.


Vi spikrer`n der.


Vi spikrer`n der.




Anonym



(http://pool.dylantree.com/img/gallery/00s/118_trondheim3.jpg)
His Bobness i Trondheim




Please heed these words that I speak
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 16, 2007, 01:23:04
Samtidsanmeldelse av ASOBD, faktisk ganske treffsikker:
No argument about it, Dylan is different! [:)]

4. desember 1964:



(http://bilder.vgb.no/8996/img_4463aeea40123.jpg)

Her er forresten "I Shall Be Free - No 10" (http://"http://www.youtube.com/watch?v=kVl1toXjkQE")





Allerede nå, i 1964, før han har plugget inn gitaren, før han har begått sin elektriske triologi, før han gjør et beisende come back på syttitallet, blir aldrende eksellense in the US (jamf. His Bobness), allerede her snakker man om at Bob'ern influerer andre de luxe,  "way beond his sales". Og så begynner man å liste opp...


(http://bilder.vgb.no/8996/img_4463af1c1b734.jpg)

Verdens første moderne musikkvideo [:)] ...iallefall, den velkjente begynnelsen av "Don't Look Back" da Pennebraker fotfulgte Dylan under turnéen i England i 65. Subterranean Homesick Blues (http://"http://www.youtube.com/watch?v=srgi2DkDbPU")

But Mona Lisa musta had the highway blues
You can tell by the way she smiles

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 16, 2007, 01:31:35

Dylan debuterer i England - med et kamprop



(http://bilder.vgb.no/8996/img_4463a75664b0c.jpg)

Mars 1965:

Come gather 'round people
Wherever you roam



Slik åpner Bob Dylans aller første single-utgivelse i England, og også store deler av resten av verden. Det er et kallesignal fra seremonimesteren, og det er myntet på alt gammelt og stivnet som stenger for den nye tid. Lærere, kritikere, journalister, politikere, mødre & fedre. Våkn opp, snart går toget.


Your sons and your daughters
Are beyond your command


At låten allerede var ett år gammel gjorde ikke så mye. Hitlistene var ikke rede for Dylan i 1964. Men nå var det dekket. Han var den hippeste av de hippe, alle popartistene name-droppet ham i intervjuer på TV, i aviser og blader. The Beatles gjorde det. Stones gjorde det. Og her var han endelig, den unge mannen med den gamle stemmen, akkompagnert av sin rastløse kassegitar.

Han ble omfavnet av de unge og de yngste, her var stemmen som satte ord på deres eget opprør, en talsmann for den frie tanke og det åpne sinn i en verden dynket i blod og terror. Den raspende stemmen var som skapt for radio. Og inn fosset han på Englands Top 10.

B-siden, "Honey Just Allow Me One More Chance", er en kjapp blues-vise fra 1963-LP'n "The Freewheelin' Bob Dylan".


(http://bilder.vgb.no/8996/img_4463a72616912.jpg)


Opptreden fra Quest (http://"http://www.youtube.com/watch?v=kPrCdL_Oc2A")

But Mona Lisa musta had the highway blues
You can tell by the way she smiles

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 20, 2007, 01:46:42
På 45-årsdagen for slippet av Dylans første egenutgivelse, Bob Dylan, er det jo naturlig å mimre litt...


The Dawn of Bob Dylan


(http://www.americanheritage.com/assets/images/articles/web/20070319-BobDylan.jpg)
The cover of Bob Dylan’s first album, released March 19th 1962

Min versjon: Mye trad. folk-sanger her, og bare to "Dylankomposisjoner", men du verden, han synger folk-sangene med en skikkelig "rock attitude" - og mtp "dagens Dylanstemme" er det morsomt å høre forskjellen...


Friday, April 29, 1961, was a big day for Bob Dylan. Dressed in his signature ragtag work clothes, and bearing a wide grin that only accentuated his soft, baby-faced features, the 20-year-old college-dropout-turned-troubadour sauntered into Studio A at the Columbia Records building, at Seventh Avenue and 52nd Street in Manhattan. He was going to cut his first album.

It wasn’t even a solo album. He had been invited to play backup harmonica for Carolyn Hester, a Texas-born folksinger who was laying down a collection of traditional songs. Hester didn’t need backup vocals, or even a backup guitarist. She could sing better than Dylan, and she had already enlisted the talents of Bill Langhorne, a guitarist with far superior skills to Dylan’s. She just needed a harmonica player.

Still, it was a banner day for him. As Hester later remembered it, he “bounced” into Studio A with a folded copy of The New York Times under his arm, fresh from a long patrol of the Greenwich Village streets, where he told anyone who cared to know that he had made the papers. On page 31 the Times carried a piece by the music critic Robert Shelton trumpeting the talents of “Bob Dylan: A Distinctive Folk-Song Stylist.” Shelton heralded the Minnesota-born musician as “a bright new face in folk music” and a “cross between a choir boy and a beatnik.” With his “cherubic look and a mop of tousled hair he partly covers with a Huck Finn black corduroy cap,” Dylan seemed “both comedian and tragedian.” The up-and-comer’s voice was “anything but pretty,” but his work was full of “searing intensity.” The review was, by and large, as favorable a one as possible.

That day Dylan played harmonica on three of Hester’s tracks—“I’ll Fly Away,” a popular Baptist hymn dating from the late 1920s, “Swing and Turn Jubilee,” an Appalachian dance song, and “Come Back, Baby,” an old blues standard. Watching and waiting was John Hammond, Columbia Records’ legendary producer, the discoverer of such talents as Lionel Hampton, Aretha Franklin, and - later - Bruce Springsteen. At the moment Hammond was smarting at his failure to sign Joan Baez, the top grosser of the burgeoning folk revival movement. Hammond liked what he heard. Dylan later told friends that Columbia signed him solely on the basis of Shelton’s Times review, but in fact it’s likely it took one more audition to seal his first solo record deal.

Later that year Dylan returned to Studio A to cut 18 tracks of his own. There wasn’t much that was particularly original in the album, called simply Bob Dylan. Most of the songs he chose were run-of-the-mill folk fare, the sorts of standards that artists like Hester, Baez, and Judy Collins had been singing for some time. There was “Man of Constant Sorrow,” which Peter, Paul and Mary included in their debut album (which was released around the same time as Dylan’s), “Pretty Peggy-O,” which Simon and Garfunkel popularized in their more successful 1964 album, Wednesday Morning, 3 A.M.; and “House of the Rising Sun,” a song of unclear origin that Baez had included in her 1960 debut and that Odetta and the Weavers, among others, had been singing for years.

Of the few original compositions on Dylan’s album, the standout was “Song to Woody,” an homage to the legendary songwriter and folk artist Woody Guthrie, who was then losing a long and terrible struggle with Huntington’s disease. (han døde vel i '67) Its opening lines—

“I’m out here a thousand miles from my home,
Walkin’ a road other men have gone down.
I’m seein’ your world of people and things,
Your paupers and peasants and princes and kings”


—anticipated the simple but poignant lyricism for which Dylan would soon be famous. “I steal from everybody,” he later boasted. “Why, I’m the biggest song stealer there ever was.” In “Song to Woody,” he did exactly that, incorporating Guthrie’s lines directly into his own composition (“Here’s to the hearts and the hands of the men, That come with the dust and are gone with the wind”). But the style worked, and Guthrie himself was impressed by his young admirer. “That boy’s got a voice,” he famously said of Dylan. “Maybe he won’t make it with his writing, but he can sing it.” People still marvel at the observation.

Dylan’s solo debut fell something short of success. In its first year it sold only 5,000 copies, and it was soon consigned to the cut-out racks. One of the few places to find it was at Zimmerman Electric and Furniture, in Hibbing, Minnesota, the small town where Dylan, né Robert Zimmerman, had grown up.

-så ikke gi opp, folkens, om du ikke selger det første året [:)]

It was fitting that Dylan was patterning himself after Guthrie. The older man, a wanderer and storyteller, had spun so many tales about himself that it was scarcely clear who he really was or where he was from. This was emblematic of the folk revival. It gestured at authenticity, but it was never authentic. Perhaps no folk song ever was. As Pete Seeger, the movement’s unofficial godfather, frequently observed, folk music was in a constant state of reinvention. So, by extension, were the artists who performed it. Guthrie’s most famous protégé, Ramblin’ Jack Elliot, was really Elliot Adnopoz, a Jew from Brooklyn. After years of mastering Guthrie’s sound, style, and gait, Elliot successfully transformed himself from the son of a middle-class doctor to a ramblin’, gamblin’ troubadour. “He sounds more like me than I do,” Guthrie once observed.

Dylan took these lessons to heart. In the months after his album was released, he began writing his own songs, sometimes borrowing lyrics and melodies from older folk tunes. He fashioned a new image as a brooding, world-weary social commentator. And it paid off. His second record, The Freewheelin’ Bob Dylan, which came out in 1963, was a runaway success. With original pieces like “Blowin’ in the Wind,” “Masters of War,” and “Don’t Think Twice, It’s Alright,” he secured his position as the most sought-after composer of his time. He had learned to exude authenticity while possessing little of it.

“Mr. Dylan is vague about his antecedents and birthplace,” Robert Shelton observed in his 1961 article, “but it matters less about where he has been than where he is going, and that would seem to be straight up.”


- artig nok & skrive en avisartikkel om en fullstendig ukjent kar, uten spesiell sangstemme, spå ham en stor fremtid - og treffe så inn i hampen riktig [:)]
Egentlig skulle han dekke en konsert med "velkjente" The Greenbriar Boys men laget i stedet en helside om "oppvarmeren" Dylan


Bob Dylan’s first solo album, Bob Dylan, was released on March 19, 1962, 45 years ago today.

—Joshua Zeitz



But Mona Lisa musta had the highway blues
You can tell by the way she smiles

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangMars 20, 2007, 15:49:14
Er det lenge til eksamen?
Eller kjører du mappeevaluering?
Hvor stort er egentlig pensum?
Er skolen lånekassefinansiert?
Hva blir man når man er ferdig med utdannelsen? A Rolling Stone? Tamburine Man? Like a little Girl? Eller blåser svarene på mine spørsmål rett og slett i vinden?

Trenge vel for fakerten  ikkje ha nåken signatur heller eg, vel! [:D]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2007, 05:10:14
quote:
Originally posted by lojosang

 
quote:
Er det lenge til eksamen?

Ja, ennå er det lenge. Men ingen kjenner timen osv...
 
quote:
Eller kjører du mappeevaluering?

Jepps
 
quote:
Hvor stort er egentlig pensum?

...det utvider seg stadig (daglig). Men en dag tar det slutt (...og det blir nok leeeenge etter hans dødsdag, jamf. Shakespeare [:)])
 
quote:
Er skolen lånekassefinansiert?

Nope. Men får da statlig tilskudd [:p]
 
quote:
Hva blir man når man er ferdig med utdannelsen? A Rolling Stone? Tamburine Man? Like a little Girl? Eller blåser svarene på mine spørsmål rett og slett i vinden?

Kommer an på... Bobcat, Dylanmaniac, Dylanolog...


I seeeee the moooornin' liiiight
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RMars 27, 2007, 05:17:11
Skal du til hovedstaden førstkommende fredag, Asbjørn Perry? [:p]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2007, 05:17:33
Dette er en gammel klassiker, men tror ikke jeg har tatt den med her før...


(http://www.nypost.com/seven/03262007/photos/pg6i.jpg)(http://www.nypost.com/img/gossip/p6_rj-pf-bh-cs.gif)

March 26, 2007 -- BOB Dylan thought The Beatles' first smash hit, "I Wanna Hold Your Hand," was a drug song - until the Fab Four set him straight. In the Beatles memoir, "The Act You've Known for All These Years," out this June, author Clinton Heylin writes that during Dylan's first meeting with the mop tops, he told them how much he loved the song, "in particular its middle-eight, 'I get high, I get high' . . . It was patiently explained that they were actually saying, 'I can't hide, I can't hide.' Paul McCartney recalled Dylan "was rather amused by that. And we were amused that he was amused."



I seeeee the moooornin' liiiight
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2007, 05:20:33
quote:
Originally posted by Jon R

Skal du til hovedstaden førstkommende fredag, Asbjørn Perry? [:p]



Nope. Tør ikke. Redd for & bli skuffa... [B)]



I seeeee the moooornin' liiiight
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2007, 05:25:03
Og Bob'ern har gjort unna prøvene:
Og, skal vi tro kildene spiller Bob gitar igjen! Noe han ikke har gjort siste par årene...

Dylan back at Bardavon for rehearsals



For the second time in 14 months, rock and folk music icon Bob Dylan spent a week rehearsing in private at the Bardavon 1869 Opera House in Poughkeepsie, Bardavon Executive Director Chris Silva said today.

Dylan spent Tuesday through Saturday at the former Vaudeville theater, playing to a closed house as he rehearsed for an upcoming European tour, which begins Wednesday in Sweden, Silva said. Dylan and his touring band rehearsed about four hours a day, with the former Woodstock resident entering the theater, each day, heading right to the stage and leaving as soon as the band was done.

Dylan's week of rehearsals comes a little more than a year after he spent a week at the Bardavon, rehearsing and writing songs for his latest album, "Modern Times," which was released last August. Silva said the same band backed Dylan both times.

Silva said Dylan played acoustic and electric guitairs and keyboards. Silva watched every rehearsal and said song standouts included "Cold Irons Bound" and "Nettie Moore."

"It was a blast," said Silva, a long-time Dylan fan who spent 12 years pursing Dylan for a concert at the Bardavon before landing last year's week of rehearsals.



I seeeee the moooornin' liiiight
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Jon RMars 27, 2007, 05:26:07
quote:
Originally posted by Asbjørn

quote:
Originally posted by Jon R

Skal du til hovedstaden førstkommende fredag, Asbjørn Perry? [:p]



Nope. Tør ikke. Redd for & bli skuffa... [B)]



I seeeee the moooornin' liiiight
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan



Ta ikke den! Du tør ikke fortelle Bob kameratene dine at du prioriterer Leeds United. [:D]

Jon R.
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2007, 05:29:48
quote:
with the former Woodstock resident entering


...dere har naturligvis fått med dere hvorfor Woodstock ble arrangert i ... nettopp Woodstock???

Bob'ern bodde der!

Ã… arrangere konsert med Dylan-comeback ville jo være toppen av lykke den gang da. Så, hvordan lokke ham? Jo, arrangere så godt som på hjemstedet!

Men Bob'ern ville ikke [V]

Han flyktet unna.

...go ble like godt med på en low-profile konsert i England (Isle of Wight) i stedet...



I seeeee the moooornin' liiiight
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 27, 2007, 05:31:33
quote:
Originally posted by Jon R
Nope. Tør ikke. Redd for & bli skuffa...



Ta ikke den! Du tør ikke fortelle Bob kameratene dine at du prioriterer Leeds United. [:D]



Hehe, de vét! [:)]

...dessuten er det jo sant. Jeg planla heller en Leedstur i vinters enn denne konserten.
Men det ble jo ikkeno' av det heller da... [V]



I seeeee the moooornin' light
Well, it's not because I'm an early riser
I didn't go to sleep last night

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 28, 2007, 06:14:12
Da er'n i gang [:)]

Klubbspelning i Sverige i kveld. Og, denne gangen funket det i Sverige også [:)]  

Bob'ern spilte gitar på de første 7 låtene, rapporteres det. Og keybord på resten (slik han har fått for vane siste par årene).

Og kritikkene er faktisk gode...

Dagens Nyheter (http://"http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1323&a=633308") skriver

 
quote:
Och visst överraskar Dylan. Stort. Inte genom att vara särskilt mer publikflörtande än vanligt. Hatten skuggar ögonen på scenen, mikrofonmumlet från den grusiga rösten ger få ledtrådar till vilken text han egentligen sjunger.


...men  
quote:
Nej, den stora överraskningen, är att han spelar gitarr de första sju numren, något hans nästan inte alls gör på scen längre. Han till och med solar litegrann, ser nöjd ut, gungar, ler till och med och framstår som en äkta frontfigur. Dessutom spelar han nästan i stort sett inte något från något från senaste skivan "Modern Times". Det dröjer ända tills åttonde låten innan Dylan byter gitarren mot att spela stående vid sin keyboard i "Rollin' and tumblin'" Istället kör han breda versioner av sådant som "It's not dark yet", "Highway 61 revisited", "Hard rains gonna fall" och bjuder faktiskt på ett förtjusande lallande i "Lay, lady, lay".

Det tajta femmannabandet ger ovanligt tungt bluesrockstuk åt det mesta, det är kanske också därför som låtvalet från senaste skivan inskränker sig till de rockigare numren. Som andra extranummer kommer nämligen "Thunder on the mountain".



Låtlisten er vanvittig variert, bare to album har to låter representert, ellers er det ett pr album:
1 from Freewheelin' 63
1 from The Times They are a-changin' 64
1 from Bringing it all Back-Home 65
2 from Highway 61 65
1 from Blonde on Blonde 66
2 from John Wesley Harding 67
2 from Nashville Skyline 69
1 from Basement Tapes 67 (75)
1 from Blood On the Tracks 75
1 from Time Out Of Mind 97
1 from Love and Theft 01
2 songs from Modern Times 06

Gøteborgsposten (http://"http://www.gp.se/gp/jsp/Crosslink.jsp?d=907&a=335755") melder
 
quote:
I konsertlokalen var stämningen hög och Bob Dylan själv som spelade gitarr under första halvan av konserten och sedan bytte till synth, utstrålade själv en spelglädje som många tycktes ha saknat.



Svenska Dagbladet (http://"http://www.svd.se/dynamiskt/rec_konsert/did_14911904.asp")gir 4 på terningen og som vanlig er man opptatt av at han av og til smiler:
 
quote:
Det blir givetvis inget ”Helloooo Stockholm” denna kväll.

Men Bob Dylan ler faktiskt. Hela tre gånger under de första fem minuterna
...
När jag i slutet av första extranumret, en raspig version av Like a rolling stone, skyndar hem för att lämna denna text har Bob Dylan fortfarande inte yttrat ett ord till publiken.

Men han var desto frikostigare med leenden. Väldigt generöst räknat blev det hela fyra och en halv stycken dragningar på munnen.




...og i Norge har man tydeligvis inte vaknad ennå...




Einstein, disguised as Robin Hood  With his memories in a trunk
Passed this way an hour ago, with his friend, a jealous monk

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: kjelviMars 28, 2007, 23:21:57
Dylan piskar upp svänget

Nej, tyvärr.
  Det blev ingen klassiker.
  Det blev en underhållande repetition.
   Dylan ler i första låten.
  En liten detalj som får publiken att gå bananer. De jublar och skriker och applåderar. Frågan är om ett pojkband utan kalsonger hade fått lika starka ovationer.
  Fansen vill verkligen att Bobs första svenska klubbspelning ska bli en klassiker, något man pratar om i minst tio år framöver.
  De tänker göra sitt yttersta för att lyfta låtarna rakt upp i femplushimlen.
  För stämningen är minst lika nervös som förväntansfull. Och det med all rätt. Det unika med Bob Dylan är ju – om vi för ett ögonblick glömmer att han har skrivit ett par låtar som förändrat pophistorien – att han är en legend med licens att göra hur dåliga konserter som helst.
  Utan att ställas inför rätta.
 
  Sjunger oväntat bra
  Men visst är det en upplevelse att se Bob Dylan i en liten, intim klubblokal. Inte minst för att man på nära håll ser hur nervösa kompbandets medlemmar är.
  De vågar inte släppa Dylan med blicken.
  Risken är stor att de i så fall missar en viktig gest. Eller ett plötsligt infall. Vilket som.
  Dylan sjunger oväntat bra, men det är svårt att veta hur han egentligen mår under sin hatt.
  Han skakar dock lite på axlarna när han hamrar på sitt elpiano. Och det är, enligt programledaren, komikern och dylanologen Fredrik Wikingsson, ett synnerligen gott tecken.
 
  Alltid nåt, Bob
  Ibland lyckas Dylan och hans band piska upp ett sväng som kränger och slirar och trycker luften ur kroppen.
  Det sker framför allt i de lysande versionerna av ”Rollin’ and tumblin’” och ”Highway 61 revisited”.
  Andra stunder, som den överdjävligt förutsägbara finalen, är bara slöseri med tid.
  Slutsumman blir en kul repetition.
  Alltid nåt.
 
  Fotnot: Bob Dylan spelar i Stockholm i kväll och i Göteborg 1 april.

--------------------
3 av 6 terningkast

Bob Dylan
 
Plats: Debaser Medis, Stockholm. Publik: 600 (fullsatt). Längd: Två timmar. Bäst: ”Rollin’ and tumblin’” och ”Thunder on the mountain”. Sämst: ”Like a rolling stone” och ”All along the watchtower”. Fråga: Hur stor är chansen att det blir bättre i
Globen i kväll?

Bob Dylan förbjuder sedan många år pressfotografering av sina konserter. Därför kan vi dessvärre inte publicera någon pressbild från konserten på Debaser Medis. Bilden är alltså tagen vid ett annat tillfälle. Aftonbladet beklagar detta.


Här är alla låtarna
”Most likely you go your way (and I’ll go mine)”
”Not dark yet”
”I’ll be your baby tonight”
”It’s alright, ma (I’m only bleeding)”
”Tears of rage”
”High-way 61 revisited”
”Lay, lady, lay”
”Rollin’ and tumblin’”
”To Ramona”
”Country pie”
”Tangled up in blue”
”A hard rain’s a-gonna fall”
”Summer days”

Extranummer:
”Like a rolling stone”
”Thunder on the mountain”
”All along the watchtower”

http://www.aftonbladet.se/vss/noje/story/0,2789,1032628,00.html
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 30, 2007, 02:23:19
En del har gjerne allerede lest denne, via A-pressen...
Iallfall, Steinar Daler er ingen hvemsomhelst i norske Dylan-kretser. Og han ser His Bobness ofte nok til & fortelle når det ikke funker også...

Men han var fornøyd i Sverige [:)]


Tre meter fra mesteren
KONSERT
Bob Dylan
Debaser, Stockholm, 700 i salen


STOCKHOLM (Dagsavisen): I morgen spiller han i Oslo – tirsdag ga Bob Dylan en av tiårets mest eksklusive klubbkonserter. Her er rapport fra Stockholm.

Av Steinar Daler
Publisert  29.03.2007 - 04:00 Oppdatert 29.03.2007 - 09:20


(http://dylanstubs.com/pictures/2006/NOLA_by_Douglas_Mason_3.jpg)

Den lille scenen er lav, og bare tre meter fra mesteren står jeg. Stemningen i den lille salen dirrer av forventning når Dylan i sort dress med de sedvanlige stripene og lys hatt kommer på scenen.

Jeg kan nærmest føle et unisont gisp fra publikum i ryggen når Dylan stiller seg midt på scenen og tar på seg en elektrisk gitar. Det er tre og et halvt år siden sist han har spilt gitar på konsertene sine. I stedet har han spilt piano/orgel stående med siden til publikum. Men her står han altså tre meter foran meg, tilsynelatende frisk og sunn og drar i gang en rocka «Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)». I løpet av sangen viser han til og med sitt sjeldne, men gode smil ved et par anledninger – ikke til publikum, men til bandet og i særdeleshet den nesten alltid blide og støe bassgitaristen Tony Garnier.

Kommunikasjon
Som låt nummer to kommer som en av mange overraskelser «Not Dark Yet», et av Dylans desiderte mesterverk (fra «Time Out Of Mind» fra 1997). Hadde det ikke vært for at lyden der helt fremme var heller skral, hadde dette vært en av mine største opplevelser noensinne på en Dylan-konsert. Jeg trakk meg noen meter bakover på de fire siste sangene på konserten for å få bedre lyd, men sjansen til å se Dylan framføre sine sanger på så nært hold, kommer sannsynligvis aldri igjen.

Selv om Dylan ikke ser ut til å ense publikum, er det spennende å se kommunikasjonen bandmedlemmene imellom. Den kan beskrives som litt ulik grad av nistirring på Bob og hans gjøren og laden så godt som under hele konserten. Bassgitarist Garnier er mest avslappet, men har da også spilt fast med Dylan siden slutten av 80-tallet. Den dyktige multigitaristen Donnie Herron slipper derimot knapt synet av Bob under hele konserten.

Kanskje er det denne kommunikasjonen med mesteren som gjør bandet så bra. De to nevnte samt George Recile på trommer, Stu Kimball (rytmegitar) og Denny Freeman (sologitar) er etter min mening det perfekte bandet for Dylan. Selv burde han kanskje legge fra seg både gitaren og pianoet, få inn en ny mann på piano og konsentrere seg om sang og munnspill.

Topp stemning
Høres jeg misfornøyd ut? Langt ifra, svingende og sugende versjoner av «I'll Be Your Baby Tonight», «It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding)», «Tears Of Rage» og en usedvanlig fengende versjon av «Highway 61 Revisited», har satt både meg og hele salen i topp stemning. En smygende myk versjon av «Lay, Lady, Lay» legger heller ingen demper på humøret før Bob henger fra seg gitaren og stavrer på sitt sedvanlig merkelige vis over til pianoet. Jeg savner faktisk litt mer stavring, famling etter munnspill og andre aparte hendelser på scenen, slik vi har blitt mer og mer vant til de siste årene. Enten det er meningen eller ikke fra hans side, så er han ganske morsom når han er slik, men denne kvelden på Debaser er han bare konsentrert om musikken, og kun hans pussige ganglag avslører «klovnen» i ham.

Som den reneste Jerry Lee Lewis drar han i gang «Rollin' And Tumblin'» hentet fra den siste plata «Modern Times» (2006). Denny Freeman spiller drivende bottleneckgitar, og mange i salen hadde åpenbart ventet på å få høre sanger fra denne svært godt mottatte platen. Den alltid nydelige balladen «To Ramona» følger. Med den kommer også munnspillet fram og jubelen står i taket.

På disse sakte sangene viser Dylan at stemmen hans fortsatt også har nyanser mellom rusten «brøling» og viskende «talking-blues». Neste låt er den svingende låten «Country Pie» fra lettvekteralbumet «Nashville Skyline» fra 1969. Bortsett fra en sang til fra dette albumet og to fra «Modern Times», er alle de andre sangene hentet fra ulike plater. Men selv om mange plater er representert, er det tydeligvis 60-tallet med 11 sanger og det siste tiåret med fire sanger som er viktigst for Dylan å presentere. For øvrig ikke uvanlig for ham de senere årene. En fantastisk versjon av «Tangled up in blue», kanskje mesterens mesterverk, tar ikke akkurat livet av stemningen, og i salen gråter voksne menn. En av mine egne desiderte favorittlåter; «A Hard Rain's A-Gonna Fall» følger deretter. Jeg tror aldri jeg har hørt en dårlig versjon av denne låten. Det er merkelig å tenke på at det er 45 år siden Dylan skrev den, og at den er like aktuell nå.

Overraskelser på lur
«Ståbassen» til Tony kommer fram, og vi som ser Dylan ofte, skjønner at nå kommer «Summer Days» fra «Love and Theft» (2001) og at konserten nærmer seg slutten. Dylan ved pianoet, bandet og hele salen svinger i takt. De går av, men selvfølgelig kommer de inn igjen, og som nesten alltid de siste årene utgjør de klassiske rockerne «Like A Rolling Stone« og «All Along The Watchtower» ekstranumrene. Men Dylan har som alltid noen overraskelser på lur. Denne gangen legger han inn åpningslåta fra «Modern Times»: «Thunder On The Mountain» mellom de to. Med sin Chuck Berry-aktige rytme gir den publikum om mulig enda et løft.

En minnerik konsert for oss heldige som var der, var over. Diskusjonene om dette var en utrolig god konsert eller om det var den lille salen og et særs entusiastisk publikum som gjorde utslaget, fortsatte til langt på natt. Selv er jeg usikker – man blir på en måte helt fjetret av å stå tre meter fra mesteren nesten en hel konsert, men jeg tror jeg har sett et par enda bedre konserter de siste årene – i større haller. Derfor lever håpet om en topp konsert i Spektrum i morgen.

Keep on, keepin` on!



 



Einstein, disguised as Robin Hood  With his memories in a trunk
Passed this way an hour ago, with his friend, a jealous monk

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 30, 2007, 22:54:20
Forever Young


Få har inspirert flere eller produsert mer enn Bob Dylan.



(http://www.spirit.no/images/na/dylan.jpg)



Det er heller ikke mange 65-åringer som topper VG-lista, men det er ikke derfor han skal hylles. Han skal ikke hylles fordi han er et sjarmtroll, ei heller kan vi beskylde ham for beklemmende publikumsfrieri. Men med stor tro på seg selv og en urokkelig integritet, har han toget fram gjennom hele karrieren, hele tiden opptatt av å følge sin egen vei. Det har kostet ham mange fans opp gjennom tiden, men også gitt ham mange nye.

Bob Dylan er en kunstner. Ikke bare en kunstner av vår tid, men en som troner øverst i rekken av de store legendene. Med sin inderlige poesi, sin karakteristiske stemme, sitt brennende engasjement og sitt musikalske intellekt, har han gitt hele menneskeheten en stemme. Stilskiftene har vært mange, men integriteten konstant. Ikke alltid like vellykket, men aldri helt uten gylne øyeblikk.

Robert Allen Zimmermann ble født 24. mai 1941, og han debuterte som plateartisten Bob Dylan for 45 år siden, med platen av samme navn. Han ble dikteren som usensurert og rått forteller folk det de helst ikke vil høre. Hans tekster er reaksjoner på samtid, politikk og samfunn¬– nå, som for 40 år siden. Likevel balanserer han sin poesi slik at det aldri blir for personlig. Aldri så personlig at det ikke angår lytterne.

Etter å ha blitt den ukronede kongen av folk-musikken, sjokkerte han på Newport Folk Festival i 1965 med å ta fram sin elektriske gitar og rocke i vei med en nesten punket versjon av ”Maggie’s Farm”:
I try my best to be just like I am,
everybody wants me to be just like them
.
 
Frigjøring. Mange forsto det, men flere vendte ham ryggen, og Judas-ropet han møtte fra folk-puritisten på verdensturneen i 1966 er velkjent. Dette er en turne som i dag betraktes som en av de sterkeste live-turnéene noen sinne.

Dylan har ofte kjempet for de svakeste, og gjennom sitt engasjement i kampanjen for å befri den uskyldig drapsdømte bokseren Rubin ”Hurricane” Carter, beviste han at han også har guts til å kjempe i praksis. Rolling Thunder-turneen i 1975 var et svært viktig virkemiddel for å gjenopptatt saken, selv om den endelige frigivelsen kom først mange år senere. Med den fengende ”Hurricane” på albumet ”Desire” ble historien om Carter kjent for hele verden.

Dylan har hatt en live-karriere som savner sidestykke. Hans såkalte Never-Ending Tour startet i 1988 og pågår fortsatt. Hans enorme repertoar og et uendelig oppkomme av coverversjoner, gjør at to konserter aldri er like. Dypt konsentrert, sjeldent smilende, nesten aldri snakkende, men likevel med en magnetisk tiltrekning på et publikum som teller stadig flere yngre fans.

I 2005 havnet han på ti-på-topp-lister over årets kuleste, sammen med førti år yngre artister. I høst kom albumet Modern Times, som toppet VG-listen i september, og som har vært på listen siden.

Kanskje er det nettopp mystikken, det litt uforståelige og uoppnåelige rundt hans person, som fascinerer og gir ham glorien av gull. Mangelen på oppadvendte tomler, selvsikre glis, utbretting av privatliv og skandalehistorier. Vi blir kun invitert inn i livet hans når han velger å blande det inn i låtene sine. Utenom konsertene er det nærmest umulig å finne ham.

30. mars står imidlertid den Grammy- og BritAwards-nominerte poeten igjen på scenen i Oslo Spektrum, foran et hav av heldige tilskuere. Han kommer mest sannsynlig verken til å smile, vinke eller sende slengkyss – og publikum kommer til å sitte trollbundet tilbake. Igjen.




Tekst: Trine Stalsberg
Foto: Scanpix




Sometimes you gotta do like Elvis did & shoot the damn thing out
Tv Talkin' Song
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 02, 2007, 05:54:10
...og hvordan lyder så rapportene etter fredagsns konsert i Spektrum?

(http://home.comcast.net/~nothenryporter/070227_3.JPG)
Bob i Oslo på fredag...

Tyypisk blanda drops... Mens noen jo kritiserer ugjenkjenneligheten av (de gamle) låtene (ja, det var jo noe nytt da) syns andre det var genialt...

Men faktisk er man rimelig samstemt denne gang:
Det varierte, Dylan sang både bra og tydelig, de nye låtene "satt" (låt ganske likt som på albumet), noen ganle var flottings (som f.eks Tangled Up In Blue) mens andre (Rolling Stone & Watchtower f.eks. var disaster).

Til og med Østbø i VG syntes han låt flott denne gang (i de bra partiene)...

Her er Dagsavisen:
Torden i Spektrum
KONSERT
Bob Dylan
Oslo Spektrum


5

Som kjent synger ingen Dylan som Dylan. Og det gjør han på godt og vondt.

Av Geir Rakvaag
Publisert  01.04.2007 - 04:00

 Bob Dylan er i Oslo så ofte at det går an å se ham fristilt fra rollen som kulturell begivenhet. Han har i stedet fått en stilling som minner om mange av hans gamle forbilder, som omreisende trubadur som gjør jobben sin uten de store faktene. Når han introduseres inderlig og pompøst over lydanlegget som «rockens hoffpoet» og alt det der, er det opplagt ironisk ment – den lille talen til å begynne med er for øvrig basert på en anmeldelse fra en amerikansk kritiker som var litt for mye med på notene.

Flere ganger under konserten må man spørre seg om hva som rettferdiggjør å kalle denne mannen verdens største nålevende kunstner. Er ikke dette bare et boogieband med en brekende sanger i spissen? Hvorfor kan han ikke bare stå der med kassegitaren, spille «Blowing In The Wind» og «Knocking On Heavens Door» og bli ferdig med det? Men denne sangeren er Bob Dylan, han har sine egne ritualer, og gjør selvfølgelig ikke det. I motsetning til forrige gang spiller han riktignok gitar igjen, men bare på de første sangene på konserten.

Det er en slående forskjell på framførelsen av nye og gamle sanger. De nye blir framført lett gjenkjennelig fra plateinnspillingene, og vi får trofaste og vakre gjengivelser av «When The Deal Goes Down», «Spirit On The Water» og spesielt «Nettie Moore». Noen av de eldre sangene får derimot gå gjennom den berømte Dylan-kverna. Verst går det ut over «It's Allright Ma (I'm Only Bleeding)», der tittelinjen mot slutten blir uttalt noe i retning av «It'sallræææbliiih»». På den andre siden gjør han en engasjert versjon av «Don't Think Twice It's Allright», og en fantastisk «A Hard Rain's A-Gonna Fall», nesten som en klineballade.

Samtidig blir dette en storartet rockekveld. Det er bare små nyanser som skiller traust boogie fra fortreffelig briljans, og her faller vi ned på riktig side av gjerdet. Gamle «Highway 61 Revisited» ruller av gårde i tungt majestetisk tempo. De nye «Rollin' And Tumblin'» og «Thunder On The Mountain» avslører litt av hemmeligheten bak suksessen til albumet «Modern Times»: At det er spilt inn sammen med dette tette bandet som nesten er en attraksjon i seg selv. Selv om Dylan har lagt fra seg gitaren og stilt seg bak tangentene, er det sikkert at instrumentet ikke er der for å være «gåstolen» det ofte blir omtalt som. Denne gangen er det også plassert foran på scenen! Det er en opplagt og engasjert sanger som nærmest danser seg gjennom de sprekeste låtene.

Avslutningen preges dessverre av de minst attraktive delene av konserten: At det som ofte omtales som kreativ improvisert fornyelse av sangene kan minne mistenkelig om likegyldighet. Det går verst ut over «Like A Rolling Stone»», der bandet gjør en stor prestasjon, mens sangeren høres ut som han har det travelt med å komme seg hjem. «All Along The Watchtower» har vel også vært framført med større innlevelse før. Vi sitter likevel igjen med så mange gode inntrykk at vi tar avslutningen som en slags beskjed om at det alltids kan gjøres bedre en annen gang.

For han er vel tilbake om et års tid?




Sometimes you gotta do like Elvis did & shoot the damn thing out
Tv Talkin' Song
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 02, 2007, 06:00:27
...og her er Stavanger Aftenblad:


Velopplagt Dylan

Om en drøy måned fyller han 66. Men ingenting tyder på at han akter å ta noen tidligpakke: En velopplagt Bob Dylan leverte en av sine bedre norgeskonserter i et utsolgt Oslo Spektrum fredag kveld.

(http://home.comcast.net/~nothenryporter/070227_1.JPG)

I løpet av den 1 time og nær 50 minutter lange konserten spilte Dylan og hans medmusikere 16 låter - hvorav hele fem var hentet fra «Modern Times», fjorårsutgivelsen som til nå har solgt 75.000 eksemplarer i Norge. Aldri før har Dylan solgt så mye av en studioutgivelse på så kort tid i Norge. Hvor mange andre artister er det som får sin største salgssuksess såpass langt ut i karrieren? Det er 45 år siden han debuterte som plateartist.

To av de nye låtene - myke og hjerteskjærende «When The Deal Goes Down» samt rytmeintense og stemningsfulle «Nettie Moore» - var blant konsertens absolutte høydepunkter. På disse veksler den aldrende Dylan mellom rollene som glisende slu ulv, visdomsmann med patent på det levde liv og crooner som opphever grensene mellom rock, blues, visesang og nattmørk fløyelsjazz. Publikum i Oslo Spektrum hilste alle de nye låtene med intens klapping.

Men også flere av de gamle låtene ble presentert i friske og til dels nyarrangerte og spenstige versjoner: «Don't think twice, it's allright» og «It's allright ma (I'm only bleeding)» kom i dynamiske musikalske innpakninger som kombinerte det váre og nedpå med heftige elektriske utbrudd - for øvrig helt i tråd med låtenes surrealistiske og til dels temmelig paranoide tekster. Og Dylan freser fortsatt ut de klassiske og evig aktuelle tekstlinjene; «even the president of The United States sometimes must have to stand naked».

Snart 66 år gamle Dylan gjorde også comeback som gitarist. De siste årene har han stort sett nøyd seg med å spille keyboard og munnspill. Men under fredagens konsert spilte han også elektrisk gitar på de fire første låtene.

Konserten ble avsluttet med «All Along The Watchtower».

Av Kjetil Wold

 




Sometimes you gotta do like Elvis did & shoot the damn thing out
Tv Talkin' Song
B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 24, 2007, 23:41:28
...i farta må her bare bringes et bilde av Bob Dylan


(http://i131.photobucket.com/albums/p316/celebwarship/Celeb2/Celeb3/Celeb4/cateblanchett_0.jpg)
...slik "han" vil se ut når "I’m Not There" om en måned lanseres i Cannes.
7 skuespillere deler på rollen som Bob, og her er han i "cool"-varianten sin... spilt av















































Cate Blanchett (http://"http://www.celebwarship.com/wp/?p=2424")  






I can hear the turning of the key
I've been deceived by the clown inside of me
I thought that he was rightous but he's vain
Oh, something's a-tellin' me I wear the ball and chain

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 20, 2007, 21:50:16
Prince is the black Bob Dylan

...var en catchy tittel for meg [:)]

(http://image.guardian.co.uk/sys-images/Books/Pix/covers/2007/05/17/prince.jpg)

Den tida en-hel-del folk digget Michael Jackson, foretrakk jo jeg Prince da [:)]  Ikke minst sommerjobben min i Minnesota gjorde jo at min "love of" Dylan/Prince ikke ble mindre akkurat (de er jo to av delstatens stør... ehh minste sønner - dog ganske store - på sin egen lille måte... [:)])

 
quote:
Prince is the black Bob Dylan. Both men are from Minnesota; both have had some of their biggest hits through performances of their songs by others (in Prince's case: "Manic Monday" by the Bangles; "Nothing Compares 2 U" by Sinead O'Connor); both are very bad but somehow weirdly compelling film actors; both reserve the right on occasion to explore the limits of repetition (Dylan's interminable blues jams, Prince's interminable funk jams); and both are massively prolific and inventive musicians. Both are, to use the word with due care, geniuses.






I can hear the turning of the key
I've been deceived by the clown inside of me
I thought that he was rightous but he's vain
Oh, something's a-tellin' me I wear the ball and chain

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 20, 2007, 22:05:00
Rolling Stone (Magazine) feirer seg selv om dagen.

Det gjør de blant annet med en rekke med intervjuer av, ja.., de største [:)]

Angående Dylan, så er vel det mest overraskende folkusen har gir The Beatles...
...han er jo ellers mest kjent som den som "introduserte sterkere stoffer" for dem (se dokumentaren over alle dokumentarer, Don't Look Back)

At George Harrison var en personlig venn de siste 30 årene av Georges liv, er jo knapt noen nyhet

 
quote:
The legend candidly divulged that George Harrison, particularly, struggled with finding his voice within the revolutionary quartet. "George got stuck with being the Beatle that had to fight to get songs on records because of Lennon and McCartney. Well, who wouldn’t get stuck?".

Dylan didn’t hold back in praising the Beatle who was most serious from the beginning about being a musician: "If George had had his own group and was writing his own songs back then, he’d have been probably just as big as anybody."



At Dylan/Lennon hadde stooor respect for hverandre er heller ingen nyhet (Lennon begynte jo å "synge" som Dylan, bl.a. på Norwegian Wood og laget også egne hyllingslåter...
 
quote:
Furthermore, Dylan scoffed at the perpetual rumors that he had competitive feelings toward McCartney and Lennon: "They were fantastic singers. Lennon, to this day, it’s hard to find a better singer than Lennon was, or than McCartney was and still is."


Men mens det wer passe "skoleriktig" for tiden å hylle Lennon for hans bidrag, fortsetter Dylan ogsåp med en heller sjelden hyllest til Paul McCartney:
 
quote:
Dylan concluded his praise of the “cute” Beatle: "I’m in awe of McCartney. He’s about the only one I’m in awe of. He can do it all. And he’s never let up…He’s just so damn effortless."





....men som Rolling Stone konkluderer: [:)]

I’m inclined to agree with his acclaim for McCartney, because while the music he produces may not be up there in quality, the man can still put on a show and sing like he’s 25. But as for Bob Dylan himself, the 65-year-old can still release a solid album like Modern Times, so he’s apparently ahead of the 60-plus pack. Nice of him to throw his fellow old-timers a bone.




I can hear the turning of the key
I've been deceived by the clown inside of me
I thought that he was rightous but he's vain
Oh, something's a-tellin' me I wear the ball and chain

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 24, 2007, 23:35:19
Bob blir 66 år i dag [:)]

Me gratulerar.




I can hear the turning of the key
I've been deceived by the clown inside of me
I thought that he was rightous but he's vain
Oh, something's a-tellin' me I wear the ball and chain

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: Tom SMai 25, 2007, 02:10:36
....og mamma vart 70!

Gratulerer begge to!!!

[:)][:)][:)]



WE'RE LEEDS AND PROUD!!!
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 24, 2007, 20:15:23

Litt lenger oppi her siterte jeg Bob'ern som (som vanlig) kom med en noe utrad. uttalelse, han beundret Paul McCartney, han var omtrent den eneste (nålevende musiker) han beundret...

Selvsagt ble Paul'ern konfrontert med dette ved første anledning.
Og det var ikke småtterier han kvitterte med...



Paul McCartney


Interviewed by Robert Siegel
June 27th, 2007


....
AVC: I didn't want to say that, but—

PM: I did. [Chuckles.]

AVC: You pretty much sound like you did in 1965.

PM: It's very weird, because I've never known anything about my voice. My old school in Liverpool is now a performing-arts school, and I kind of teach there—I use the word lightly—but I go there and talk to students. And the music teachers there are very into the technical thing. And I just say to them, "I don't know anything about it, I just hope it's there, that it's—"

AVC: You think it's just good, clean living?

PM: I don't know if it's clean living. I'm not that clean. [Laughs.] But you know, I think it's, for me, trying not to think about it that much. I just kind of do it and expect it to be there. Touch wood.

AVC: In Rolling Stone last month, Bob Dylan said, "I'm in awe of McCartney. He's about the only one I'm in awe of."

PM: That was so cool. Because I'm in awe of Bob. Y'know, people say, "Who's your hero?" And he's always been… In The Beatles, he was our hero. I think he's great. He hit a period where people went, "Oh, I don't like him now." And I said, "No. It's Bob Dylan." To me, it's like Picasso, where people discuss his various periods, "This was better than this, was better than this." But I go, "No. It's Picasso. It's all good." Whether it's bad or good, it's all Picasso.

AVC: What was the first Bob Dylan you ever heard?

PM: The original record where he's got the black cap on. That was great. I had that at home as a kid. As a teenager. And that was just [Imitates Dylan.] "The folkie! Mr. Folkie!"

AVC: Doesn't the story go that the Dylan influence kicked in around Help!

PM: No, no, no. It kicked to another level then. But we were all aware of Bob early on. I remember in my little Liverpool home, having his album. Vinyl. With that cool cover, where he looks very young. He sort of almost doesn't look like Bob Dylan. And then, obviously, I loved things like "Mr. Tambourine Man." And then he went electric. I remember seeing a fantastic concert of his at the Albert Hall where all the folkies didn't like the second half of the show because the first half of the show—

 



AVC: The famous Royal Albert Hall show? With the guy shouting "Judas"?

PM: It was sort of folk first-half. And then he went electric, with The Band.

AVC: Who'd you go with?

PM: The guys, I think. The Beatles. It was, y'know, a mass pilgrimage to Bob. If he was in town, we would be there, man.

AVC: When he went electric, were you and John and the guys booing?

PM: No, man! Are you kidding? I couldn't understand why anyone didn't get it. I mean, the electric stuff? It was just fantastic. And let's face it, he was playing with The Band. So they had a pretty shit-hot sound.

AVC: Well, somebody booed 'em.

PM: Yeah, the folkies. The die-hard folkies. I don't think he was really booed, actually. I think he was criticized later. I don't remember anyone booing.
........


http://www.avclub.com/content/node/63171/2




I offer'd her my hand   She took me by the arm
I knew that very instant  She meant to do me harm

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 24, 2007, 20:34:58
...og så er det jo litt  artig med denne renessansen til Wilbury-brødrene [:)]

Det var da jeg "oppdaga" Roy, Håkon [:)]
...mektig stemme jah...

(http://entimg.msn.com/i/mu/single_leads/wilburys_cr_AlbertoTolot_814x225.jpg)

Artig hvordan denne gjengen ble samlet da.  George Harrison var ferdig med innspillinga til sin kommende plate, men manglet en sang til B-siden av singelen som skulle ut i forbindelse med plateslippet.
En kveld spiste han middag med kompisen Jeff Lynne.
-I morgen må jeg skrive en ny sang... Bli'ru med?
Jeff drev da også å produserte Roy Orbisons kommende come back-plate, og ordnet det slik at Roy'ern ble med.
- Vi trenger et studio..., var neste setning...
De var nå i LA, og Jeff tok en telefon til Bob (han hadde et eget lite studio i garasjen hjemme)... - Sure, come on over.
Tom Petty hadde gitaren til George (som om han bare hadde én gitar [:I]), og når han stakk innom lurte Tom Oh, I was wondering what I was gonna do tomorrow...

Låten de jammet sammen der i garasja til Bob (det skjønte alle) var altfor bra til å havcne som B-side-singel... De avklarte overfor sine respektive plateselskap som faktisk gikk med på det (en sa bare "I'm not gonna stand in the way of history...).

Noen uker etterpå hadde faktisk alle noen dager ledige (dette var like før Bob'ern startet på sin "Never Ending Tour" så da møttes de igjen og jammet sammen nok låter til det første albumet [:)]

http://music.msn.com/music/remasters/travelingwilburys

I offer'd her my hand   She took me by the arm
I knew that very instant  She meant to do me harm

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 24, 2007, 20:54:58
...og se her Cate Blanchett som Bob, da han (liksom) møtte Alan Ginsberg (den tids mest kjente "alternative" poet) I virkeligheten møttes de nok ca 3 år tidligere, men whatever...

De som har sett scenene fra Don't Look Back-dokumentaren vil iallefall kjenne igjen "feelingen"...

http://www.chud.com/index.php?type=news&id=11037



I offer'd her my hand   She took me by the arm
I knew that very instant  She meant to do me harm

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 04, 2007, 05:10:05
World is lucky to have Bob Dylan and his voice



Thursday, August 02, 2007

Mojo Magazine out of the United Kingdom may well be the finest music magazine that I have ever read.

Started in 1993, Mojo is always an interesting read and comes with a bonus CD.


A few years ago, it printed some lists: 100 Epic Rock Tracks, 100 Greatest Protest Songs, 50 Greatest U.S. Punk Tracks, 100 Modern Classics, 100 Greatest Bob Dylan Tracks (Critics and Readers) and 101 Greatest Beatles Songs.

How good do you have to be to have a list of your 100 greatest songs?

There are only a few musicians I can think of who would deserve it, and Dylan and the Beatles would have to be at the top of the list.

Each of the lists I mentioned would warrant its own column. But, today I am going to stick with Dylan.

Mojo’s critics picked the following Dylan songs for their top 10: 1. “Like A Rolling Stone,” 2. “Positively 4th Street,” 3. “Sad Eyed Lady Of The Lowlands,” 4. “Desolation Row,” 5. “Blind Willie McTell,” 6. “It Ain’t Me, Babe,” 7. “It’s All Over Now, Baby Blue,” 8. “It’s Alright, Ma (I’m Only Bleeding),” 9. “Mississippi,” 10. “Just Like A Woman.”

Mojo’s readers picked these 10:
1. “Like a Rolling Stone,” 2. “Desolation Row,” 3. “Visions of Johanna,” 4. “Mr. Tambourine Man,” 5. “Tangled Up In Blue,” 6. “Positively 4th Street,” 7. “Idiot Wind,” 8. “Blind Willie McTell,” 9. “Don’t Think Twice, It’s All Right,” 10. “It’s All Over Now, Baby Blue.”

It looks like the critics and readers agreed on five.

Now let’s look at Uncut Magazine’s list that came out in 2002: 1. “Like A Rolling Stone,” 2. “Tangled Up In Blue,” 3. “Visions Of Johanna,” 4. “A Hard Rains Gonna Fall,” 5. “It’s Alright, Ma (I’m Only Bleeding),” 6. “Subterranean Homesick Blues,” 7. “Desolation Row,” 8. “I Want You,” 9. “Idiot Wind,” 10. “Sad-Eyed Lady Of The Lowlands.”

What do you think? Do you agree or not? What are your favorite Dylan songs?

Don’t ask me. Two of my favorites “If Not For You” (64) and “Senor (Tales of Yankee Power)” (100) didn’t even make the top 50 on the Mojo readers’ list.

I am really not very good at picking top 10 lists when it comes to music. It always seems to be a struggle for me.

I guess that I am just too much of a music fan to make up my mind. It also depends on what day it is.

Dylan has been called the Shakespeare of our generation. He has been called the voice of every generation. Anyone who really listens to music would have to at least admit that he is a great songwriter.

How many singer-songwriters have written 100 good songs, let alone have people making lists of your 100 best songs?


That in itself speaks volumes about the quality of the man’s work.

What bothers me most is when people complain about his voice or lack of one.

Here is what I think. What would you give to hear William Shakespeare or Robert Frost or Henry Wadsworth Longfellow recite their work?

Well, Dylan is a poet in every sense, so why on earth would anyone ever complain about the voice that he chooses to deliver his poetry with?

We should consider ourselves lucky to have him around.

Personally, I like Dylan’s voice a lot. It is a voice that will all too soon be quiet and I for one am very selfish and would love to continue to hear what the great singer/visionary/poet/prophet/songwriter has to say, hopefully for many more years to come.

•

Rock Cesario owns Triple Play Records, 530 Main St., and hosts “Acoustic Sunday” from 8 a.m. to noon Sunday on 95.1. E-mail him at rock@acsol.com.






I hear the ancient footsteps like the motion of the sea
Sometimes I turn, there's someone there, other times it's only me
I am hanging in the balance of the reality of man
Like every sparrow falling, like every grain of sand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 11, 2007, 23:23:51
Stor tro på Dylan

Nye plater, ny film, og to bøker på norsk denne uka. Interessen for Bob Dylan er fortsatt upåklagelig – ja, tilnærmet religiøs i enkelte kretser.

(http://www.dagsavisen.no/multimedia/archive/00019/42A1-30_19202q.jpg)

Beundringen av Bob Dylan får et slikt religiøst preg i Carl Johan Bergs nye bok «Dylans disipler». Forfatteren mener at den amerikanske sangerens fans tilhører en «åndelig elite». Redaktør Kaja Schjerven Mollerin i tidsskiftet Agora gir samtidig ut 300 sider med analyser av Dylan fra forskjellige perspektiver, men føler seg ikke som en del av den samme eliten.

– Nei, ler hun. – Det gjør jeg nok ikke.

Den rette tro
Carl Johan Berg har før gitt ut boka «Dylanevangeliet», med en humoristisk vri på Dylans liv. «Dylans disipler» er en personlig, og igjen humoristisk fortelling om fansens forhold til sitt store idol. De religiøse referansene, og forordet i boka, antyder likevel at Berg virkelig mener at dyrkingen av Dylan er den eneste rette tro, kunstnerisk sett.

– Tittelen ville nok Dylan selv reagert negativt på, men jeg synes den er dekkende. Hengivenheten vår har et visst religiøst preg. Vi følger ham trofast over lang tid, og vi søker inn i tekstene hans i gode og vonde stunder, forteller Berg.

Agora-redaktør Kaja Schjerven Mollerin har selv vært aktiv i det som heter Norsk Dylanologisk Selskap, men vil ikke kommentere det opphøyde synet på kunstneren som kommer til uttrykk i «Dylans disipler».

– Jeg tenker ikke på meg selv på den måten. Jeg tror jeg lar det være med det, sier hun. Og mener at den kontinuerlige interessen for Dylan skyldes hans sammensatte karakter.

Suksess og integritet
– Det handler om forskjellige innfallsvinkler. Dylan er en populær artist med stor kommersiell suksess, men produksjonen hans vitner samtidig om sterk kunstnerisk integritet. Fra hans første utgivelser og helt fram til nå har han alt i alt holdet et høyt nivå. Sånn sett er han helt unik.

– Er dette litt av hemmeligheten bak Dylans appell, at han fungerer like bra som akademisk tema som til løssluppen festmusikk?

– Dylan har i hvert fall et tosidig nedslagsfelt. På den ene siden går det an å gå på konsert og bare høre på sangene, på den andre kan man få stort utbytte av å arbeide med dem i akademisk sammenheng. Selv om Agora er en vitenskapelig utgivelse mener vi ikke å løfte Dylan ut av populærkulturen, men snarere å ta ham på alvor som populærartist, sier Kaja Schjerven Mollerin.

Høy eller lav
I Dylan-nummeret av Agora har Kaja Schjerven Mollerin selv skrevet essayet «På St. James Hotell», med en tittel hentet fra et av Dylans store paradenummer, «Blind Willie McTell».

– Jeg skriver blant annet om Dylans forankring i tradisjonen, og hvor bredt orientert han er. Han kan låne linjer fra både Blind Willie McTell og John Donne. For ham representerer de ikke forskjellige tider eller kulturelle sfærer, men to melankolske diktere. De opptrer med suverenitet og som en del av et mangfold, på en demokratisk måte, uten verdirangering. Slik får tradisjonsforankringen i siste instans en politisk funksjon, mener hun.

Samtidig kan det virke som om Carl Johan Berg er opptatt av å bevare gamle verdirangeringer. Bare med den forskjellen at Dylan heves opp til de finkulturelle.

– Dylans tilhengere er godt bevandret i poesi, de kan kryssbehandle tekstene, sette dem i forhold til hverandre, og til andre diktere fra Shakespeare til Rimbaud. Han er vår tids største poet. Jeg vet ikke om noen andre rockeartister som har vært nominert til Nobels Litteraturpris, understreker Berg.

Ny film, nye plater
Spillefilmen «I'm Not There», der seks forskjellige skuespillere portretterer Dylan gjennom tidene, har premiere på festivalen i Venezia til helgen. Blant dem vi får se i rollen som Dylan er Richard Gere og Cate Blanchett, og regissør Todd Haynes skal ha bedt dem om å framføre «teorier» om Dylan, mer enn mannen selv. Blanchett sier i et intervju at filmen gir et fragmentert bilde av kunstneren, og at den er ganske «tricky».

Soundtracket til filmen er en rekke coverversjoner av Dylans sanger, og kommer på plate i slutten av oktober. Eddie Vedder synger «All Along The Watchtower», Willie Nelson gjør «Senor», og andre bidrag kommer fra Roger McGuinn, Antony & The Johnsons, Sufjan Stevens, The Hold Steady, Mark Lanegan og Sonic Youth.

I begynnelsen av oktober kommer enda ei samleplate med Bob Dylan. Forvirrende nok med tittelen «Dylan», den samme som hans minst anerkjente album fra 1973. Det nye trippelalbumet inneholder 51 sanger i kronologisk rekkefølge. En «best of»-utgave kommer med 18 spor.

* Bob Dylans mest innbitte tilhengerne møtes for sin årlige festival på Beitostølen 7. – 9. september. Her kommer Carl Johan Berg for å holde foredrag, og det blir også konserter med blant andre Wholy Martin Band og Elliott Murphy, sistnevnte en av mange som er utropt til «den nye Dylan» i årenes løp.




There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 11, 2007, 23:26:40
Carl Johan Berg: Dylans disipler - ikke helt som andre fans...
Koloritt forlag 2007, 209 s.


Robert Zimmermanns disipler

(http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/bok/bildemag/D/bok/2007/Berg_Dylan.gif)(http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/bok/bildemag/C/Dylan/Dylan1.jpg)(http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/bok/bildemag/C/Dylan/Dylan3.jpg)

Det er skrevet uttallige bøker om Bob Dylan. Og vi har ganske sikkert mere i vente. Det mest fascinerende ved denne protestsangeren, poeten og rockeartisten at han endrer seg hele tiden. Han kan ikke dyttes inn i en fold og du får sjelden det du forventer, hverken på CD eller på konsert.
I dag er mannen langt opp i 60-årene men still going strong. En av de som har fulgt ham helt fra ungdommen - protestsangerens tid - er Carl Johan Berg. Han har skrevet denne boka som en hyllest til Bob Dylans fans. Det er det også. Men det er mer en fortelling om alle de møtene en av tilhengerne - nemlig Carl Johan Berg - har hatt med idolet helt fra han hørte ham på radio første gangen på 60-tallet.

For Carl Johan Berg ble det et sjokkartet møte på 1960-tallet. Jeg kjenner igjen det han beskriver fra den gangen, hvordan Bob Dylans tekster borret seg inn i oss som var unge og opprørske den gangen, hvilken fantastisk kraft som lå i Times they are a-changin' og Masters of war. Det var ungdomsopprørets uttrykk framfor noe annet.

Carl Johan Berg følger utviklingen i alle de fasene Dylan forandrer seg - og de har det vært flere av - gjennom motorsykkelulykken midt på 60-tallet, til fredelig familieliv hvor han avsondrer seg fra den øvrige verden, tilbake på veien med alle konsertopptakene med The Band. Så igjen tverrvending til det religiøse nesten fundamentalistiske, konverteringen fra jødedom til kristendom. Bob Dylans lange karrierevei er full av overraskelser og tverrvendinger. Men gjennom det hele ser Carl Johan Berg en artist som beholder et poetisk sterkt språk, levende bilder i linjer og ord.

Carl Johan Berg gjør et poeng ut av at han egentlig burde få Nobel-prisen. Tanken og forslaget er ikke nytt. Egentlig er det merkelig at han ikke har fått prisen allerede. Neppe noen annen nålevende har betydd så mye for vår tids språk som nettopp Bob Dylan. At han i tillegg står ansvarlig for noen av historiens største musikk-klassikere - Blowin' in the wind er et eksempel og Like a rolling stone et annet - gjør at han vokser til mer enn en storhet. Sistnevnte ble for ikke så lenge siden kåret som tidenes rockelåt.

Carl Johan Berg lar de siste sidene i boka bli en gjennomgang av noen av de tekstene som har betydd mest for ham. Dette er godt og flott gjort! De aller fleste vil oppfatte Bob Dylans musikk og tekster på sin måte. Det er fint med slike subjektive tolkninger.

Bob Dylan fascinerer og besnærer. Carl Johan Berg skriver litt om det store miljøet som er rundt sangeren og poeten, både her hjemme og internasjonalt. Men totalt sett er dette en bok sett fra fra Carl Johan Bergs ståsted, om hva som skjedde med ham første gangen han hørte Dylan og hvordan han kom til å oppleve ham med forskjellige øyne og ører etterhvert som tiden gikk.

Snart femti års karriere, historien om Bob Dylan er egentlig en historie som ikke kan være sann. Men den er virkelig nok og dette er en bok som alle de som liker Bob Dylans musikk og poesi vil sette stor pris på





There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 14, 2007, 00:00:41
Tamburinmannen



Ny samleplate og ny nobelprishøst vil gi fansen vann på mølla. Men også musikeren Dylan er mer enn Bob-Bob.
Artikkel fra papiravisen Drammens Tidende



Emil L. Mohrredaksjonen@dt.no

(http://dtimg.no.publicus.com/apps/pbcsi.dll/bilde?Avis=DT&Dato=20070909&Kategori=REPORTASJER&Lopenr=709090026&Ref=AR&MaxW=768&title=1&NoBorder)


-Jeg synes dette er ganske fantastisk, faktisk, for jeg kan hverken lese eller skrive en eneste note, kvitterte His Bobness (66) da han ble tatt opp i Songwriters' Hall of Fame i New York for 25 år siden.
Så er det også tekstene hans som har vært gjenstand for mest dyrkelse og analyse i tiden før og etter. Vær trygg på at nobelpriskampanjen vil få bein å gå på når en ny samleutgivelse foreligger i tre utgaver i månedsskiftet. I Norge kommer oppvarmingen i form av Carl Johan Bergs "Dylans disipler", enda en bok hovedsakelig viet hans lyriske evner.

Undervurdert.
Musikeren Robert Allen Zimmermann er tidvis blitt glemt - for ikke å si hysjet ned. Med jevne mellomrom er det fremsatt påstander om at han hverken kan synge eller spille. Musikkviteren Eyolf Østrem tilbakeviser begge deler.
Ifølge en fersk artikkel i tidsskriftet Agora handler hans karakteristiske gitarplukking "ikke om en virtuos teknikk, men en virtuositet i å gjøre bruk av et minimum av teknikk til maksimal effekt".
-Den er stabil nok til ikke ta oppmerksomheten vekk fra teksten, samtidig som den er variert nok til å danne en interessant scene for handlingen å utspille seg på, utdyper Østrem muntlig.

Støtten kommer fra kvalifisert hold.
-Han er en briljant gitarist. Han er så begavet, sa Eric Clapton på bakgrunn av 90-tallsalbumene "Good As I Been To You" og "World Gone Wrong".

Synger "det".
Tilsvarende har kapasitetene stått i kø for å prise Dylan som sanger. Da han vant sin første Grammy, så sent som i 1979, var det i kategorien "Best Male Vocalist" (låten het "Gotta Serve Somebody").

-Han er vanskelig å synge sammen med ... Men etterpå skjønner du hva han har gjort, og da går genialiteten opp for deg. Fraseringen hans - hva han gjør med en tekst, er overveldende, er skussmålet fra gullstrupen Emmylou Harris.

Østrem sier det sånn:
-Det er ikke skjønnsang han driver med. Det er heller ikke meningen. Mer enn en rent melodisk sanger knytter han uttrykket sitt til tale - dermed blir det òg mer umiddelbart tilgjengelig. Ta en låt som "It's Alright, Ma". Selv om den stort sett består av én tone, er den likevel givende.

Uredigert.
Det hører med at stemmekvaliteten har endret seg i løpet av karrierens forskjellige faser. Ikke før hadde Dylan skremt bort folkfanatikerne med sin Fender Stratocaster i 1965, før han gjenoppsto som fløyelsmyk country-crooner på "Nashville Skyline" (1969).
-Da jeg sluttet å røyke, endret røsten min seg ... så drastisk at jeg knapt trodde det selv, lød hans egen forklaring i Rolling Stone.
Østrem kjøper den bare delvis.
-Dels dreier det seg om hans fysiske konstitusjon. Dels dreier det seg om hvilken stil han orienterer seg mot i øyeblikket, sier han og peker videre til gospelperioden, der Dylan messet fram budskapet som rene sognepresten.
Den famøse studioskjødesløsheten må ta mye kombinert skyld og ære for Dylans image som musikalsk primitivist. Et image som ikke er blitt nevneverdig svekket av pianoklunkingen på de siste turneene. Han kan ha røpet nøkkelen til kunstsynet sitt da han mobiliserte som radiovert tidligere i år.
-I dag ville du bare redigert bort feilen, eller tatt sporet om igjen. I gamle dager var det viktigere å være "great" enn å være "perfect".



There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 14, 2007, 00:03:14
Alltid aktuell


Artikkel fra papiravisen Drammens Tidende


* Carl Johan Berg har akkurat sluppet boken "Dylans disipler" (Koloritt forlag), en personlig historie om rockepoeten og tilhengerne hans.
* Det akademiske tidsskriftet Agora har viet halve den siste utgaven til Bob Dylan. Blant bidragsyterne finner vi litteraturprofessor Erling Aadland, musikkforsker Eyolf Østrem og forfatter Kjartan Fløgstad.
* Todd Haynes-filmen "I'm Not There", hvor stjerneskuespillere som Richard Gere, Heath Ledger, Christian Bale og Cate Blanchett gestalter Dylan i ulike faser av livet, ble nylig vist under Venezia-festivalen. Ordinær Europa-premiere i desember.
* Samlealbumet "Dylan" foreligger i ordinær, utvidet og "luksus"-utgave 1. oktober.

*** Nytt album på vei: Garret "Jacknife Lee" is a Grammy-award winning producer and remixer who has worked with U2, Green Day, Snow Patrol, Bloc Party and the Editors. He will also be working on Bob Dylan's new album in January 2008 with Rick Rubin.





Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 14, 2007, 00:04:57
Du vet du er Dylan-fan når ...


Artikkel fra papiravisen Drammens Tidende



* Du kjøper opp alle Dylan-cd-ene når det er salg - fordi du ikke liker å se så god musikk og kunst ligge ute til spottpris.
* Familien din er lei av å høre deg si "You don't need a weatherman to know which way the wind blows" hver gang det er værmelding på TV.
* På tampen av frokosten sier du alltid "One more cup of coffee 'fore I go".
* Du omtaler Ham som His Bobness, The Dylanator, Maestro Dylan, St. Dylan, Sir Bob og Grand Master Dylan.
* Du mener bestemt at 24. mai (Dylans fødselsdag, journ.anm.) bør være offisiell flaggdag.
* Du gråter når du hører "Every Grain Of Sand".
* Du har en egen skuff med Dylan-T-skjorter.
* Du kjøpte tre eksemplarer av Newsweek da Dylan var på førstesiden i 1997 - ett til å ha hjemme, ett til kontoret og ett til hvelvet.

Fra "Dylans disipler", fersk bok av Carl Johan Berg

(http://dtimg.no.publicus.com/apps/pbcsi.dll/bilde?Avis=DT&Dato=20070909&Kategori=REPORTASJER&Lopenr=709090026&Ref=V2&MaxW=133&NoBorder)





There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangSeptember 14, 2007, 07:49:20
Et natulig spørsmål da blir jo: Så vet du at du er Dylan-fan, Asbjørn, og i så fall, hvor mangebekreftelser fikke du? [:)]

Trenge vel for fakerten  ikkje ha nåken signatur heller eg, vel! [:D]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 14, 2007, 14:57:30
quote:
Originally posted by lojosang

Et natulig spørsmål da blir jo: Så vet du at du er Dylan-fan, Asbjørn, og i så fall, hvor mangebekreftelser fikke du? [:)]



*
quote:
Du kjøper opp alle Dylan-cd-ene når det er salg - fordi du ikke liker å se så god musikk og kunst ligge ute til spottpris.

...kjenner igjen følelsen, men har ikke KJØPT opp beholdningen ennå [:)]
*
quote:
Familien din er lei av å høre deg si "You don't need a weatherman to know which way the wind blows" hver gang det er værmelding på TV.

...har vært igjennom en slik fase ja [:)]
 
quote:
* På tampen av frokosten sier du alltid "One more cup of coffee 'fore I go".

...igjen, har vært igjennom fasen...
 
quote:
* Du omtaler Ham som His Bobness, The Dylanator, Maestro Dylan, St. Dylan, Sir Bob og Grand Master Dylan.

His Bobness er dagligtale, de andre bruker jeg ikke...

 
quote:
* Du mener bestemt at 24. mai (Dylans fødselsdag, journ.anm.) bør være offisiell flaggdag.

...dette ER offisiell flaggdag (amr.flagg), men da i forbindelse med den faste årlige bursdagsfesten i Bergen Dylan Society (som Bjørn alltid arrangerer i sitt hjem)
 
 
quote:
* Du gråter når du hører "Every Grain Of Sand".

gråter vel ikke, men den toucher da alltid
 
quote:
* Du har en egen skuff med Dylan-T-skjorter.

...ikke egwen skuff, men seksjon i skuff, jah [:)] (men Leeds-kolleksjonen er BETYDELIG større...)
 
quote:
* Du kjøpte tre eksemplarer av Newsweek da Dylan var på førstesiden i 1997 - ett til å ha hjemme, ett til kontoret og ett til hvelvet

nope, men kjøper to år det er to ulike varianter av cd'er ute og går i bladene, noe som faktisk ikke er sjelden... (Trcks that influenced Bob" i ett, "Traks that influenced others" som alternativ...




There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 14, 2007, 23:31:22
Guess I’m Doin’ Fine
This fall promises a bounty of treasure to keep Dylanologists busy

(http://www.nashvillescene.com/Stories/Arts/Music/2007/09/13/music_2_Bob-Dylan.jpg)

“He not busy being born is busy dying,” Bob Dylan famously sang in the mid-’60s, and his career has been a 40-plus-years exercise in proving the point. The series of births, rebirths and transformations that mark his artistic progress have fascinated and alienated audiences in equal measure, to the extent that an entire cottage industry has been built around the cataloging and scrutiny of his every last move.

As the man himself keeps on keepin’ on*—his Sept. 19 performance at The Ryman will be his 70th concert of 2007, and the umpteen-thousandth since the so-called “Never Ending Tour” began in 1988—his followers and fans continue searching for the key to deciphering his quixotic body of work.

quote:
*The only thing I knew how to do
Was to keep on keepin' on like a bird that flew,
Tangled up in blue.



This fall promises a bounty of treasure to keep Dylanologists busy, including a DVD release of his performances at the Newport folk festival, a second batch of shows in his XM radio series Theme Time Radio Hour and an exhaustive three-disc career retrospective from Sony/Legacy. The retrospective is a pristinely packaged overview of Dylan’s career, from 1963’s “Song to Woody” up to the present day. While the song selection is unerring, the set suffers from a typical box set problem: too redudndant for the hardcore fan, too daunting (and too pricey) for the neophyte.

The most compelling event, though, might be Todd Haynes’ upcoming biopic I’m Not There. Taking its title from an obscure, spooky song-sketch recorded during 1967’s basement sessions with The Band, Haynes’ picture confronts the elusive quality of Dylan’s changeling persona head-on by having six different actors portray the singer at different stages of his career. The trailer highlights a bewitching Cate Blanchett as the caustic, amphetamine-fueled 1965-era Dylan. Bleary-eyed and slurring in her best Don’t Look Back growl, Blanchett’s performance is less an impersonation than the physical embodiment of Dylan’s surly, accusatory “Like a Rolling Stone” stance. By mixing biographical fact with a healthy dose of myth and wishful thinking, the film promises to be not merely a summation of the many phases of Dylan’s life, but also of the emotional essence of his work and the way his audience perceives it.

While Haynes’ film and the Sony box set may generate plenty of interest, the emphasis on his illustrious past can sometimes obscure an important fact: the man is still alive, and still a vital, ridiculously productive artist. His live show stands as dynamic proof, night after night after night.

Those who cringe at the sound of his musty, smoke-stained croak of a voice are unlikely to be wholly converted, but Dylan’s live set should have something for most anyone willing to put their open mind to it. Decked out in gangster-chic finery, Dylan and his band brew up a crackling mix of jump blues, country folk and ragged rock, giving new, gritty life to standards like “Masters of War” and “All Along the Watchtower.”

Recent sets have placed heavy emphasis on Dylan’s most recent rebirth, the acclaimed 2006 release Modern Times, on which all of the masks of Dylan’s past coalesce into the singular figure that we have now—the grizzled but playful bard, rooted in a deep understanding of and affection for the many strands of American roots music. The shuffling country blues of “Someday Baby” mingles easily with the stately country waltz “When the Deal Goes Down,” showing that Dylan is so immersed in the crazy-quilt fabric of our musical history that he seems to be able to conjure most any given form and make it dance at his will.

But this is no dry exercise in musicology. From surreal mid-’60s lyrical zaniness like “The sun’s not yellow, its chicken!” up to Modern Times more ribald “Some young lazy slut has charmed away my brains,” Dylan’s oft-overlooked sly sense of humor cuts through and leavens any potential sense of sober heavy-handedness.

While the tone of each show would seem to depend on Dylan’s notoriously inscrutable mood (a notion that he has repeatedly scoffed at in interviews), one might hope that Nashville would loosen him up a bit, and there is some precedent for this idea. One memorable show at Vanderbilt in the early ’90s saw Dylan break out his own peculiar dance moves, while cheekily noting, “It’s always such a pleasure to play at an institute of higher learning!” And the last time Dylan played The Ryman for two nights, in November 1994, proved to be among the most freewheeling, raucous occasions of his Never Ending Tour.

He may be one of the most famous and revered musicians on the planet, but such a legacy can be a heavy burden. As such, it might be considered a minor miracle that Dylan’s shows are not a nostalgia trip or a museum piece. His wayward artistic spirit doesn’t allow him or his audience those options. He’s a force of nature. Let’s not take him for granted.



There's a woman by the river
With some fine young handsome man
He's dressed up like a squire
Bootlegged whiskey in his hand

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 22, 2007, 01:38:23
The Tennessean anmelder en "helt vanlig" Bob-consert... 19.09.2007
Like fullt, det er en og annen kjent person blant publikum. Og en av hans sanger spilles live for første gang, gitt ut på plate for 32 år siden... ('75). (Meet Me In The Morning).


REVIEW: Dylan thrills in first of two Ryman shows

In the first show of his sold-out, two-night run at the Ryman Auditorium, Dylan gave us a sprawling, open-hearted and generous performance. This was his 70th show of 2007, and 2007 is his 45th year as a recording artist. And it’s the year he turned 66. Yet this was anything but just another night on the boards.

There was the startlingly emotional version of “You’re A Big Girl Now,” in which he’d deliver a line, and quickly cut his eyes to the audience before delivering the next: “I can change, I swear,” he sang, then he stared us down and growled, “See what you can do.”

 
quote:
Bird on the horizon, sittin' on a fence,
He's singin' his song for me at his own expense.
And I'm just like that bird, oh, oh,
Singin' just for you.
I hope that you can hear,
Hear me singin' through these tears.
Time is a jet plane, it moves too fast
Oh, but what a shame if all we've shared can't last.
I can change, I swear, oh, oh,
See what you can do.
I can make it through,
You can make it too.

There was a thrilling guest turn from Jack White of The White Stripes. White strode onstage, guitar in hand, and he, Dylan and the band launched into “Meet Me In The Morning.” The crowd stood immediately, as an audience’s polite reverence morphed into spontaneous, fist-pumping giddiness. Two songs earlier, “Working Man’s Blues #2” felt like Sunday church, but this was a prize fight. There was an epic intensity to the moment, heightened by the knowledge that Dylan had never before performed that song in a live setting.

And there was so much more. Tousle-haired and wired in the ’60s, earthy in the ’70s and rumpled in the ’80s and ’90s, Dylan is now spry and dapper. He wore a black suit, a sparkling black shirt and a yellow scarf, and his legs were in constant motion whether he was playing guitar (for five songs) or keyboard. He led the band – a group that included Nashville multi-instrumentalist Don Herron, a guy who logged thousands of hours playing across the alley at Robert’s Western World – with glances, shrugs and the occasional hand motion, signaling for solos to begin or songs to end.

He didn’t talk much, but he appeared delighted by the music, by the venue, by the reception from a crowd that included heavyweight artists John Prine and Buddy Miller and by the rest of it all. And Elvis Costello sat up in the balcony by the soundboard, watching with a wry grin.

Elvis Costello? Oh yes, he was a surprise opening act, playing after Amos Lee’s well-received set. Costello plugged his acoustic guitar into an amplifier for a riveting “(What’s So Funny ’Bout) Peace, Love and Understanding,” and he drew a mid-song ovation in “The Scarlet Tide” when he sang “Admit you lied, and bring the boys back home.” Costello wound up with a creepy “I Want You,” the dynamics moving from whisper to scream. He walked off to great applause and left folks saying things like, “Well, that was worth the ticket price right there, no matter what Dylan does.” At night’s end, they were saying things like, “Hey, remember when Elvis Costello came on?”

These days, Britney Spears get criticized for not lip-synching very well on television. Dylan closed with “Blowin’ in the Wind.”


The Rolling Stone følger opp:

(http://i.realone.com/assets/rn/img/2/2/1/9/16529122-16529125-slarge.jpg)

Meg White is temporarily out of commission, so Jack White has found a new performance partner: Bob Dylan. White shocked the crowd at Nashville’s Ryman Auditorium last night when he joined Dylan for the first ever live performance of the Blood on the Tracks gem “Meet Me In The Morning.” White’s band The Raconteurs opened for Dylan last year but the two never shared the stage. (Their only other prior duet was at a Dylan concert in Detroit four years ago when they did the White Stripes song “Ball and Biscuit.”) Elvis Costello, who is set to join the Dylan tour this Saturday night, also surprised the crowd with a brief solo acoustic set after opening act Amos Lee.


...så da måtte jeg jo sjekke hva "Bobcats'en" skriver (mange slike som ser de fleste av hans 100 show a year...)  http://my.execpc.com/~billp61/091907r.html

quote:
This is the first show since the 2005 summer show in Nashville which has
been worth reviewing and I have seen plenty in between. In a word,
stunning.
Something has happened since the lackluster 2007 summer shows
which has revived Bob Dylan. Maybe it was the "spirits on the Ryman" or
maybe it was the anticipation of the explosive cameo song with Jack White
or maybe it was an energetic and very on Elvis Costello 40 minute pre-Bob
teaser. Or maybe it was the recent rest from touring. Bob was so energetic
and was seen in mini-jig behind the keyboards constantly
. All songs were
grand except "Highway 61," but even that is hard to judge because it came
after the 1st ever live performance of "Meet Me In The Morning" with the
maniacal guest appearance by Jack White and his blistering guitarwork.
Jack sang this gem like it was never going to be sung again, with Bob who
looked in subtle awe while servantly accompanying his guest on guitar, and
the sell-out Ryman crowd absolutely kept an ongoing eruption during the
entire song. This was, as one concert goer said while leaving, ..."one for
the ages."
You could hear Bob's lyrics with fine precision in the
acoustically magical Ryman, and Denny Freeman was at the top of his game
on "Spirit," "Nettie," "Desolation," "Workingman's" and "Levee." The
kicker of the night (despite Jack) was the surreal performance of "You're
A Big Girl Now." Totally breathtaking. The lyrics floated pain, longing
and fading memories of pleasure through the crescending and descending
sounds of the song. Indeed this Bob Dylan concert was a Bob Dylan concert
for all time and one which may never be topped!

Russ Heldman



All my powers of expression and thoughts so sublime
Could never do you justice in reason or in rhyme

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 28, 2007, 05:53:39
...og bok nr ørtenhundreogfemten er på vei [8)]

Bob Dylan: the never ending star

(http://www.bris.ac.uk/news/2007/5623.html/2007-09-26.1337875369/image)

Bob Dylan's contribution to popular music is immense. A new book published on September 27 will, for the first time, look at Dylan as a rock star and cast new light on the life, times and significance of one of the most important popular musicians of the 20th century.
As such a famous figure, Dylan has been the subject of countless books and research looking at both the man and his music.

Showing how theories of stardom can help to understand both Bob Dylan and the history of rock music, Bob Dylan: the never ending star by Bristol University sociologist, Dr Lee Marshall, gives new insight into how Dylan's songs acquire meaning and affects his relationship with his fans, his critics and the recording industry.

The book discusses Dylan's emergence as a star in the folk revival and the formative role that Dylan plays in creating a new type of music - rock - and a new type of star.

Bringing the book right up to date, Lee also sheds new light on how Dylan's later career has been shaped by his earlier star image and how Dylan repeatedly tried to throw off the limitations and responsibilities of his stardom.

The book concludes by considering the revival of Dylan over the past ten years and how Dylan's stardom has developed in a way that contains, but is not overshadowed by, his achievements in the 1960s.

Dr Marshall, commenting on his book, said: "Dylan's career and his work since the end of the sixties has been just as interesting as the early years, and I wanted to write a book to do justice to that.

"Whatever else he is, Dylan is a star - iconic, charismatic, legendary, enigmatic. No one else in popular music has maintained such star status over so long a period."

Dr Lee Marshall is Senior Lecturer in Sociology at the University of Bristol. His research interests include the sociology of art and culture, specialising in intellectual property and popular music.





All my powers of expression and thoughts so sublime
Could never do you justice in reason or in rhyme

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: EinarSeptember 28, 2007, 20:48:14
Ikke for å banne i kjerka, men

Begynner ikke denne tråden å bli litt veeel langtekkelig nå, Asbjørn ? [:D]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: BuddaSeptember 28, 2007, 21:04:57
quote:
Originally posted by Einar

Ikke for å banne i kjerka, men

Begynner ikke denne tråden å bli litt veeel langtekkelig nå, Asbjørn ? [:D]



Langtekkelig og kjedelig kan vel også sies om Bob Dylan sin musikk [;)]
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 29, 2007, 06:18:56
quote:
Originally posted by Einar

Ikke for å banne i kjerka, men



...vil ikke anbefale deg å banne i kjerka, nei [:)]



All my powers of expression and thoughts so sublime
Could never do you justice in reason or in rhyme

B.Dylan
Tittel: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 29, 2007, 06:20:24
quote:
Originally posted by Budda
Langtekkelig og kjedelig kan vel også sies om Bob Dylan sin musikk


...jeg har hørt at det er noen som syns det er kjedelig å se på Leeds *riste på hodet, mange rare folk som finnes* [:)]




All my powers of expression and thoughts so sublime
Could never do you justice in reason or in rhyme

B.Dylan
Tittel: Sv: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJanuar 23, 2008, 00:29:13
Må nesten plukke frem denne igjen (til *glede* for nye lesere :))

...på en kveld der en av Dylan-skuespillerne fra den kritikerroste I'm Not There ble dobbeltnominert til Grammy (fikk en Golden Globe forrige uke), en av de andre ble funnet død. Og begge var de australske... Cate Blachett den ene, Heath Ledger den andre...

Hva syntes norske medier om I'm Not There?

Stavanger Aftenblad 6 http://web3.aftenbladet.no/kultur/film/article579877.ece
 
BT  5  http://www.bt.no/bergenpuls/film/article477923.ece
 
Adressa 5   http://www.adressa.no/kultur/film/filmanmeldelser/article1012189.ece
 
Aftenposten 5  http://oslopuls.no/film/article2200764.ece
 
Nettavisen  5 http://www.side2.no/film/anmeldelser/article1543247.ece
 
Vårt Land  skryt  http://www.vl.no/kultur/anmeldelser/film/article3285568.ece
 
BA/Dagsavisen 5  http://www.dagsavisen.no/kultur/filmer/article331161.ece
 
Dagbladet 4 http://www.dagbladet.no/kultur/2008/01/17/524077.html
 
VG  4  http://www1.vg.no/film/film.php?id=8748

...og hva syntes jeg (dog etter bare en gjennomsyning hittil, en mnd siden). OK film, nydelige lydkutt, den er nok "krevende" fro det gjengse publikum, men bortsett fra "Bill the Kid" Richard Gere var det i og for så vidt greit å følge med handlingen.  Uncut forklarer mer om filmen enn den gjengse anmeldelse
 
Uncut  5  http://www.uncut.co.uk/film/bob_dylan/reviews/10846


 
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: DennisJanuar 23, 2008, 01:05:42
Skulle til å skrive om Heath Ledger, men du kom meg i forkjøpet Asbjørn.

Heath Legder portretterer også the Joker i den nye Batman-filmen (enesten "superhelt-film" jeg klarer å se) og det blir spennende å se om hva Legders død vil bety for filmene med tanke på dedikasjoner, utsettelser, publisitet m.m.

Det mest spesielle er at Heath Legder visstnok ble funnet i Mary-Kate Olsens leilighet!!!  :o
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJanuar 23, 2008, 08:37:11

Det mest spesielle er at Heath Legder visstnok ble funnet i Mary-Kate Olsens leilighet!!!  :o

...de første meldingene sa så, ja. Men dette er visst senere tilbakevist.
Uansett trist når dette skjer med en så up-and-coming skuespiller som ham. Og visstnok hadde han en del under topplokket også
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 28, 2008, 18:28:48
...et lite sveip innom Larry Norman nå  :)

På Facebook har det blitt liv & røre i Larry-leiren, men også ellers har  Larry-fansen blitt skriveføre igjen.

Wikipedia forteller forresten følgende om Larry:  http://en.wikipedia.org/wiki/Larry_Norman

...og her er fra Dalae Tidende sin versjon:  :)

(http://www.dalane-tidende.no/images/stories/2008/02februar/stor_26viselarrynorman2_Cropped.jpg)

Larry lever ikke lenger

Skrevet av Ingve Aalbu     
torsdag 28. februar 2008
 


Søndag sakket det stakkars hjertet til Larry Norman av på farten før det til slutt stanset helt - denne gangen for godt.

Mange vil si at det var et Guds under at det ikke skjedde mange år tidligere. Da han fikk hjerteinfarkt i 1992, ga legene ham 4 prosent sjanse til å overleve. Siden er det så vidt hjertet har klart å forsere diverse hindringer og pumpe blodet rundt i kroppen.

Jeg var så heldig å få møte amerikaneren da han spilte på Egersund Visefestival i 2005. Jeg intervjuet ham et par dager før konserten, like etter at han hadde kommet til landet. I løpet av mine ganske nøyaktig tolv år i dette yrket har jeg truffet mange uliker mennesker, med mange ulike meninger. Møtet med Larry Norman er uten tvil et av de merkeligste og mest minneverdige.

 

KLYNGET SEG FAST: Han hadde Bob Dylan, Van Morrison og Bono blant sine tilhengere og var kjent som kristenrockens far. I løpet av nærmere 50 år i musikkbransjen rakk han etter sigende å gi ut over 90 plater. Da jeg traff ham på Grand Hotell sommeren 2005, var han så sliten og syk at hver gang det var tid for et nytt spørsmål, måtte jeg stille det så kjapt som mulig, ellers smatt øynene igjen. Han duppet av flere ganger i løpet av intervjuet. Da det var tid for fotografering, måtte Larry Norman klynge seg fast til en lyktestolpe for å holde seg på beina. Hadde jeg ikke visst at det var en seriøst kristen mann jeg hadde foran meg - «the father of christian rock», til alt overmål - ville jeg ha trodd at han var tungt, tungt dopet. Men han svarte for seg - og han svarte godt. "Larry lever!", ble tittelen på artikkelen.

 

ONE HIT WONDER: Larry Norman har en sjukdomshistorie som får Lasarus til å framstå som en «one hit wonder» ala Tony Sheridan, mens han selv er The Beatles. Bare det siste året var han innlagt på sjukehus åtte ganger, skal vi tro den offisielle hjemmesida.

Et par dager etter at jeg møtte Larry Norman for første gang, så jeg ham stabbe inn i Egersund kirke, klar i røsten og noenlunde stødig på beina. Hadde jeg vært sterk i troen og ikke bare en helt alminnelig agnostiker, hadde jeg sikkert vært klar for å kaste meg ned i midtgangen og rope «se, det har skjedd et under». I stedet ble jeg sittende med et fårete glis, med øyelokkene som to vindusviskere.

Jeg skal ikke fortelle så mye om konserten. Var du ikke der, gikk du glipp av noe spesielt. Mot alle odds fikk Larry Norman ut det meste av det beste i de fleste av sine mest kjente sanger, og jeg er sikker på at det aldri har vært rocket så hardt i Egersund kirke noen gang, verken før eller seinere.

 

RULLENDE GJENNOM REGNET: Flere av mine største helter har på et eller annet tidspunkt vendt seg mot Gud med alt de har hatt. Bob Dylan, for eksempel, tilbrakte slutten av 70-tallet i samme «bibelring» som Larry Norman. I november 1979 leverte han en serie konserter i California som jeg ikke vil nøle med å kalle noen av de mest skjellsettende i rockehistorien. Opptakene er fortsatt ikke offisielt utgitt, merkelig nok, men de er selvsagt tilgjengelige for nedlasting. Bob Dylan synger med en kraft og en overbevisning som truer med å tippe over i det vanvittige. Han synger som en besatt, gal mann med et frådende band i ryggen, rullende som et tungt og ustoppelig tog gjennom regnet. Jeg har aldri forstått helt hvordan det er mulig å virkelig tro på den måten, men jeg beundrer virkelig den forløsende, uslåelige kraften i en bindende kontrakt med Gud.

 

KINO OG GOLF: Larry Norman hadde definitivt en kontrakt av den typen, og han hadde ingen planer om å bryte den. Da jeg møtte ham sommeren 2005, var jeg nødt for å spørre om hva som gjorde at han fortsatt holdt det gående, helseproblemene til tross.

«Hva skal jeg ellers gjøre? Gå på kino og se en film? Lære å spille golf? Gud har ikke plassert meg på jord for at jeg skal slappe av. Ferie får jeg når jeg kommer til Himmelen. Da kan jeg ta det med ro. Jeg vet riktignok ikke om det er kino der», svarte han.

God ferie, Larry, den er fortjent!

 

NB: Hvis du skulle trenge platetips, ville jeg ha begynt med «Only visiting this planet», som blant annet inneholder klassikere som «I've got to learn to live without you», «The outlaw», «Why don't you look into Jesus», «I wish we'd all been ready», «The great American novel» og «Why should the devil have all the good music». Noe sier meg at den er altfor lite hørt av folk som ikke abonnerer på Vårt Land.

Det beste 1979-opptaket med Bob Dylan er etter min mening å finne på bootlegen «Contract with the lord». Det er fortsatt ikke offisielt utgitt, så verken plateselskap eller artist taper penger på at noen komprimerte filer bytter eier over nettet.


Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 03, 2008, 23:28:28


Larry Norman, part II  :)






(http://www.puls.no/r/img/LarryNorman.jpg)


Some funeral!!!  Artig variant av en begravelse, her hentet fra Puls:

Familie, venner og fans tok farvel med Larry Norman

Norgesvennen, den uforutsigbare musikeren, kunstneren, opprøreren og predikanten Larry Norman, døde søndag 24. februar av hjertesvikt. Han blir nå hyllet av en hel verden, i Norge har det allerede vært arrangert en minnekveld for ham, og flere kvelder er på trappene. Lørdag var det minnemarkering og bisettelse i Oregon.

Lørdag 1. mars arrangerte broren hans, Charles og hans norske kone Kristin med venner en farvelfest for Larry i en kirke i Oregon. De som kom dit fikk utdelt et sirkusprogram med overskriften:
”Larry Norman Presents: A Going Away Party”.
Og fest ble det.

De 500 fremmøtte hørte først litt orgelmusikk, som brått ble avbrutt av Larry selv med strofene:

'I ain't knocking the hymns,
Just give me a song that has a beat.
I ain't knocking the hymns,
Just give me a song that moves my feet.
I don't like none of those funeral marches
I ain't dead yet!'
 

hentet fra hans kanskje mest kjente sang: “Why should the devil have all the good music?”

Etter dette fikk publikum servert musikk, film og bilder fra Normans lange karriere. Familie og venner holdt minnetaler, og noen underholdt med å gjøre sine egne versjoner av Larrys låter.

Etter dette fortsatte festen med bespisning av pølser og snacks, alt etter Larrys ønske.

Larry Norman ble bare 60 år, men rakk å gjøre mer på den tiden enn 100 mennesker til sammen.

Se bilder fra bisettelsen/festen her.

Jeg var en av dem som var så heldig å treffe på Larry Norman flere ganger mens han var på besøk i Norge, for han var her mange ganger. Den siste gangen jeg traff ham, dukket han plutselig opp på Khaoz Productions sin Anti-Christmas fest, hvor han sto med broren sin og nøt band som Carpathian Forest og 1349. Nok en overraskende side ved Larry. Vi rakk å slå av en prat før jeg måtte ta siste bane hjem. Da jeg gikk sa han: ”Go With God”.

Jeg er ikke en troende i dag, men jeg håper likevel at han er et eller annet sted på den andre siden og underholder med sine bitende humoristiske låter.

Hvil i fred, Larry!



Svein Oskar Refsnes

Tittel: Sv: Re: Dylanskulen
Skrevet av: roaldvMars 04, 2008, 20:13:29
..............
Han nekter jo for at han skriver selvbiografisk, men denne, <b>Idiot Wind</b>, ble til i de tider da han ble separert fra kona Sara.

Som det heter i sangen, like før det omtalte refrenget begynte...
 <blockquote id="quote"><font size="1" face="Verdana, Arial, Helvetica," id="quote">quote:<hr height="1" noshade id="quote">Even you, yesterday you had to ask me where it was at,
I couldn't believe after all these years, you didn't know me better than that
<hr height="1" noshade id="quote"></font id="quote"></blockquote id="quote">
...er nok Sara, ja...

Hun som han på forrige album klarte å "snu" ved å skrive bl.a. følgende:
 <blockquote id="quote"><font size="1" face="Verdana, Arial, Helvetica," id="quote">quote:<hr height="1" noshade id="quote">I love you more than ever, more than time and more than love,
I love you more than money and more than the stars above,
Love you more than madness, more than waves upon the sea,
Love you more than life itself, you mean that much to me.
<hr height="1" noshade id="quote"></font id="quote"></blockquote id="quote">
...og fulgte opp med seks vers som om mulig overgår dette i lovprisning.

...som noen har kommentert, "en slik kjærlighet kunne umulig vare"
Vel, det varte i 12 år og gav 4 barn, derav to Grammyprisvinnere...

.........

Jeg bøyer meg i støvet for denne tråden, Asbjørn! Har tilbragt et antall timer med den nå, samtidig som jeg har lyttet til mange av sangene på øret, og jeg begynner å føle meg frelst (Ikke "Saved"-frelst, men Bob-frelst :)) Har egentlig alltid likt Dylan, men det er vel først i det siste jeg virkelig har lyttet til tekstene, og låter som jeg tidligere kanskje syntes var litt småkjedelige har plutselig fått en helt annen verdi. Tror kanskje det startet for et lite år siden med en fascinasjon for Desolation Row, og etter det har jeg egentlig bare "gjenoppdaget" låt etter låt!

Uansett; årsaken til at jeg klippet inn en quote fra innlegget over, er en viss forvirring i forhold til  hva som kom først av Idiot wind og Sara. Såvidt jeg kan finne ut, kom førstnevnte i 1975, mens Sara først ble presentert i 1976. Kunne det være slik at de først ble separert i '75, Bob skrev denne svovel-låten om sin eks, men at alt ble rosenrødt igjen når han kom med Sara året etter?

Føler det er viktig for meg å klarhet i hele denne trilogien firologi(??) som starter med fantastiske Sad-eyed lady of the lowlands ;)

Edit: Ser nå at jeg leste innlegget ditt litt for raskt; sitatet var jo slettes ikke fra Sara, men fra Wedding song, som ganske riktig kom i 1974.

I rest my case....
Tittel: Sv: Re: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 05, 2008, 23:32:22
 :)

...for øvrig var vel jeg over 20 før jeg "egentlig" begynte med Bob'ern...
 

...men bare for å klargjøre litt, "Idiot Wind" ble først innspilt til "verdens største break up-album" ("Blood On The Tracks" i '75), først en "forsonende" myk versjon fra september '74 
 http://www.youtube.com/watch?v=3DDaX4r--kI&NR=1 
før den som havnet på albumet (des.'74)
http://www.youtube.com/watch?v=PbkkOmFvjJc
etter at Dylans bror overtalte ham til å gjøre nye versjoner under juleferien hjemme i Minnesota (fullstendig aggresiv versjon). Ikke sjelden heter det om Dylan at dén versjonen/dén sangen skulle havnet på plata, og ikke dén) men her er de fleste enige om at det var den "riktige" versjonen som havnet på plata...

Forresten er det lett å blande inn konsertversjonen av "Idiot Wind" fra live-plata "Hard Rain" - innspilt under "sigøynerturnéen" Rolling Thunder Revue, der de dro av sted fra sted til sted og nesten uanmeldt dukket opp til konsert med alle sine trucks & stjerner på slep (mai '76) og Dylan etter sigende plutselig oppdaget at Sara var blant publikum & drar igang en fullstendig bitter-versjon av sangen  :)
http://www.youtube.com/watch?v=rssxrTmpm48

"Sara" ble innspilt i juli '75 (men først utgitt i jan.'76 ja), under innspillingen av "Desire" dukket plutselig kona Sara opp i studio og Dylan drar igang en fullstendig vakker sang som ingen av de tilstedeværende hadde hørt fra Bob før... Heldigvis hadde man i studio åndsnærverelse nok til å få tatt opp sangen, og denne ene gjennomkjøringen havnet altså på albumet som "closing set", avsluttende med "...don't ever leave me, don't ever go".
Og forsoning ble det altså. ...for en tid.
http://www.youtube.com/watch?v=mIthHyfr1wY&feature=related

For øvrig, Dylan har en tendens til å vokse ved gjentagende gjennomlyttinger, ikke avta...
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 03, 2008, 23:00:20
His Bobness i "Modern Times"-sound.  :)

Jeg selv har et "middels forhold" foreløpig til den plata, men denne låten elsker jeg

Thunder On The Mountain

http://youtube.com/watch?v=d5uKHa9Gmks

Sitat
Thunder on the mountain, fires on the moon
There's a ruckus in the alley and the sun (the Son?) will be here soon
Today's the day, gonna grab my trombone and blow
Well, there's hot stuff here and it's everywhere I go
the sun/the Son - likheten i uttale/dobbeltheten elsker Dylan, og bruker ofte (the Son=Jesus).

Sitat
I was thinkin' 'bout Alicia Keys, couldn't keep from crying
When she was born in Hell's Kitchen, I was living down the line
I'm wondering where in the world Alisha Keys could be
I been looking for her even clear through Tennessee
...dette verset har fått mye omtale, og Alica Keys følte seg virkelig beæret ("tenk, "han" tenkte på meg...). Bob bodde faktisk like ved bydelen Hells Kitchen på 80-tallet da Alicia vokste opp. Men, selvfølgelig, det kan like gjerne bety at han tenkte på Alicias (hvilken-som-helst-Alicia) nøkler...  :)

Også avslutningen er himmelsk  :) :
Sitat
Gonna make a lot of money, gonna go up north
I'll plant and I'll harvest what the earth brings forth
The hammer's on the table, the pitchfork's on the shelf
For the love of God, you ought to take pity on yourself














....


...og artig å lese kommentarene under. Han her hadde grepet det:
Sitat
Dylan can only be fully understood by astropysicists. One part exploding sun, one part black hole, one part recurring comet, and one part planet Earth.
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: flynnApril 04, 2008, 08:49:03
Jeg innrømmer det gjerne, Bob Dylan har aldri grepet tak i meg for alvor. Jeg skjønner godt fascinasjonen, men det blir litt som med golf og en venn av meg; han holder seg bevisst unna fordi han vet at han blir hektet om han starter...

Men, Modern Times liker jeg kjempegodt. Den er lettere tilgjengelig, mer iørefallende og mer up-beat enn mye av de andre tingene jeg har hørt av gubben. Sikkert derfor nettopp den plata er min favoritt, mens du tviler Asbjørn...

Anyhow, det står stor respekt av ditt committment.

flynn
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 05, 2008, 02:12:52
Jeg innrømmer det gjerne, Bob Dylan har aldri grepet tak i meg for alvor. Jeg skjønner godt fascinasjonen, men det blir litt som med golf og en venn av meg; han holder seg bevisst unna fordi han vet at han blir hektet om han starter...

Men, Modern Times liker jeg kjempegodt. Den er lettere tilgjengelig, mer iørefallende og mer up-beat enn mye av de andre tingene jeg har hørt av gubben. Sikkert derfor nettopp den plata er min favoritt, mens du tviler Asbjørn...

Anyhow, det står stor respekt av ditt committment.

flynn

Noe jeg liker ved platene til Bob'ern for tiden, er at de er ajourført med stemmen hans. Det føles riktig. Dylan live for tiden blir i mine ører mye "grøt" på det gamle stoffet (jaja, unntakene er plenty, "storkonserter" rapporteres det over i fleng, men sånn jevnt over altså), mens det nye stoffet blir "riktig jamf. dagens Dylan-stemme. Sånn sett er jeg enig, Flynn. Men selve melodiene på Modern Times er ikke så veldig originale i mine ører (de tilhører mer "tradisjonen", dette er jo musikk fra Dylans yndlingstider, 30-50-tallet... )




Men over til en artikkel:


Bob Dylan's Modern Times
by Bob Hill


(http://crawdaddy.wolfgangsvault.com/uploadedImages/Wolfgangs_Vault/Crawdaddy!/Copy/Articles/Issue_146/ExPostFacto-large.jpg)
Bob Dylan
Modern Times
(Columbia Records, 2006)


No one’s ever been able to nail down who or what Bob Dylan is, and there’s really no need to start trying now.

Over the years Dylan’s been called a pop poet, a prophet, a visionary, a reactionary, and a revolutionary. He’s been called the voice of a generation. Yet, Dylan has denied being any of these things, as if accepting them as fact would cause us to stop believing; to deconstruct the Dylan myth, as it were.


In the ’60s and ’70s, critics seemed intent upon debunking that myth, while simultaneously lauding Dylan’s records as contemporary masterpieces. This was back in the days of free-form journalism, when capsule reviews spiraled out into full-blown theses, when there was no rush to be pithy or clever; no need to sum up a musician’s entire existence in 100 words or less.

It was a time when Jon Landau wrote, “Blood on the Tracks will only sound like a great album for a while. Like most of Dylan, it is impermanent.” It was a time when Paul Nelson declared that The Basement Tapes were “either King Lear or nothing.”

It was a time when neither critic could make up his mind about Dylan’s music anymore than he could about the man himself. But that didn’t stop either one from trying, nor did it stop them from giving both records a stellar review.

A few Dylan records received Rolling Stone’s five-star stamp of approval: Biograph (a five-disc box set), Love and Theft, and (most recently) Modern Times. And while The Freewheelin’ Bob Dylan, Highway 61 Revisited, Bringing It All Back Home, and Blonde on Blonde predate the birth of Rolling Stone Magazine, each is ranked among its' top 100 albums of all time.

That, of course, raises the question of whether or not Love and Theft and Modern Times are on par with the iconoclastic Dylan records of old.

I mean, sure, there’s more than one type of masterpiece. And using Rolling Stone as the scale by which to measure all-things-Dylan may mean there are some serious calibration issues that need to be addressed. But the point seems to be that Dylan has not withered with age; that the same way Jordan developed his fade away jumper to compensate for aging legs, and Ali developed the rope-a-dope to outsmart opponents he could no longer outbox, Dylan reinvented his voice and his style when the old tools weren’t working anymore.

In a 2004 interview with Ed Bradley, when asked whether he can still write songs like “Blowin in the Wind” or “It’s Alright, Ma” Dylan responded by saying, “I can do other things now. But I can’t do that.”

Those other things include morphing in and out of genres, shapeshifting brilliantly in order to match the mood and tone of each composition. They also include maintaining the razor-sharp focus necessary to still produce stellar albums more than 40 years after Dylan originally announced himself on the scene.

In his review of Modern Times, Joe Levy writes, “There is no precedent in rock ‘n’ roll for the territory Dylan is now opening with albums that stand alongside the accomplishments of his wild youth.”

While that may be true, it’s mostly because there’s never been anyone like Dylan before, and if each of us were to live another hundred years or more, it’s entirely possible we may not see the likes of him again. He was born out of a time and a place that needed him as much as he needed it. Had Dylan come along today with the same fire and vigor, would he even be Bob Dylan? Could he be Bob Dylan? There’d be no vast counterculture, no draft, no Newport Folk Festival for him to electrify, no Medgar Evers or Hattie Carroll, no generation for him to be the voice of.

These are modern times, and Dylan is a bygone voice who still has plenty left to say. The difference now is that the critics are convinced of his genius. It’s a foregone conclusion that what Dylan says is gospel, that most of any Dylan review should be about acknowledging the contributions of a man who’s put out more gold records than most artists have singles.

And although the modern Dylan sounds like more of a road-weary traveler—still on a journey, but much closer to its destination—the parallels to his early work emerge time and again, like hapless wanderers along the trail. The man who was once “stuck inside of Mobile with the Memphis blues again” now finds (on Love and Theft) that he “stayed in Mississippi a day too long”; the same man who once sang “I ain’t gonna work on Maggie’s Farm no more” now claims “I ain’t nobody’s house boy, I ain’t nobody’s well trained maid.”

But the lines are more straightforward, the allusions more direct. In almost every case on Modern Times, Dylan’s voice is in the forefront; a voice so nasal and piercing it can’t be ignored, sincere without care or concern, fear, or prejudice. And, as with the Dylan albums of old, each song inhabits a universe all its own.

Where the young Dylan was slick and elusive, the elder Dylan is calculated and forthright. And in many ways, Modern Times is as autobiographical as it is sociopolitical.

Dylan sings, “We live and we die / We know not why / But I’ll be with you when the deal goes down”—a line that seems to hint at Dylan’s ongoing legacy and the ever-present mortality that will eventually secure it. During “Workingman’s Blues #2” he writes: “My cruel weapons have been put on the shelf”—words that are as much a piece of the song’s fabric as they are a window into how Dylan views himself at this late stage of the game.

Modern Times is filled with tales of hard livin’ (and even harder dyin’). And it’s a brilliant piece of work. But the question still remains whether it can (or should) be compared to the five-star Dylan albums of old. Ten years from now, would a teenager sifting through the local dustbin be just as well-served by Modern Times as he would be by Blonde on Blonde? Would he get the same sense of whom and what Dylan was from “Thunder on the Mountain” as he would from “Visions of Johanna”?

I think we all know the answer to that, just as sure as we know that Landau was wrong when he claimed “Blood on the Tracks will only sound like a great album for a while. Like most of Dylan, it is impermanent.”

Dylan as man, myth, and music will be marveled at for generations to come. And you somehow get the feeling that Mr. Dylan, in his infinite wisdom, might have planned it that way. Decades from now, when the world at large debates whether Bob Dylan was a pop poet, a prophet, a visionary, a reactionary, a revolutionary, or the voice of a generation, he’ll be face-up in the dirt, cheating us all with that same catch-all grin, still claiming he always thought of himself as more of a song-and-dance man.


Apropo det siste, det sies at "midt i en engelsktime på skolen sendte Robert (som han het da) en papirlapp til en klassekamerat: "Arnie, I'm going to make it big. I know it for sure, and when I do, you bring this piece of paper and for two months, you can stay with me, no matter where I'm at". (Los Angeles Times, 9.feb. 1992) Arnie har papirlappen ennå" :)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: berlinApril 05, 2008, 02:19:49
Har du (Asbjørn, altså, hvem ellers?) noen gang tenkt på å melde deg på sånn derre "Kvitt eller dobbelt" program?
Det kan da umulig være mange andre som kan måle seg med deg når det gjelder kunnskap om Dylan. Men det er kanskje ikke tingen for deg?

Det hadde kanskje blitt et valgets kval, om du skulle stille i Dylan t-skjorte eller Leeds-trøye?
Kunne kanskje kombinert det, med DYLAN på baksiden av trøya.
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 05, 2008, 02:32:30
Har du (Asbjørn, altså, hvem ellers?) noen gang tenkt på å melde deg på sånn derre "Kvitt eller dobbelt" program?
Det kan da umulig være mange andre som kan måle seg med deg når det gjelder kunnskap om Dylan. Men det er kanskje ikke tingen for deg?

Det hadde kanskje blitt et valgets kval, om du skulle stille i Dylan t-skjorte eller Leeds-trøye?
Kunne kanskje kombinert det, med DYLAN på baksiden av trøya.

...jeg meldte meg faktisk på i 89/90 deromkring  :)

...men i dag vet jeg at jeg er en novise i Bob-sammenheng. Det er faktisk haugevis med folk som virkelig kan ting på rams, og drar historier i fleng når vi f.eks. sitter der på JuleBobfest  :)

Når vi har den tradisjonelle konkurransen havner jeg alltid på 2.-4.plass  og ender opp med trøstepremiene (som allikevel er flotte bootlegs  ;D)



...ellers er det litt artig at i Leeds-sammenheng er jeg kjent som "Dylan-fyren", mens jeg i Bergen Dylan Society er kjent som "Leedsfyren"   ;D


Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 08, 2008, 17:02:36

Bob Dylan har etter hvert hanket inn stort sett det som er av forskjellige priser, til og med inntatt  short-listen for Nobelprisen i litteratur visstnok... Men en Pulizer-pris er vel heller ikke å forakte  :)






Editorial: Dylan's Pulitzer citation is a well-deserved honor


 
CT Editorial BoardTuesday, April 8; 12:00 AM
Pulitzer prizes were awarded yesterday in a number of categories including journalism, letters, drama and music.
The Pulitzer Prize is the highest national honor in print journalism, music and the arts and is awarded annually.

This year a number of deserving organizations received awards, including The New York Times, The Washington Post and The Boston Globe. Close to home, the Washington Post won six Pulitzer Prizes, including breaking news reporting for its coverage of the Virginia Tech shootings last April. All of these contributions were notable, as they provided coverage, exposed truths and challenged public thinking and beliefs. Recognition is certainly well deserved.

But for one man, national recognition has been a long time coming. A popular figure in American music and culture for more than five decades, Robert Zimmerman, popularly known as Bob Dylan, changed the value of music, blurring the lines of rock and folk, and influencing the movement for social change during a decade of war and discovery.

Never one claiming to change the world, Dylan adamantly denied the ability of music to influence social and political change, yet he became the voice of a generation.

Gaining fame as the reluctant figurehead of the counter-culture, Dylan incorporated religion, politics, literature and pop culture into his unique style of writing and performing. Embracing more than just the folk music, he transcended all expectations and social influence to create his own.

One of his most popular anthems, "The Times They Are a-Changin'," spoke against violence in the Civil Rights movement and the disintegration of farming communities.

He sang at the March on Washington, where Martin Luther King Jr. gave his "I have a dream" speech. He spoke up after the assassination of John F. Kennedy, acknowledging that he saw a little of himself in the assassin, a move that did not go over well with the National Emergency Civil Liberties Committee.

And yet, Dylan is still uniquely American, using his voice to take unpopular stances and appeal to a largely misunderstood culture. 

Nearly 50 years after Dylan first began making his mark, he is finally being honored for his service to the music community. The Pulitzer board presented Dylan with a Special Citation for his "profound impact on popular music and American culture, marked by lyrical compositions of extraordinary poetic power."

The great thing about Dylan is that he would probably resist the acclaim of this editorial. He would deny his influence, popularity and even appeal. He didn't do what he did for the people or for fame, or to change the world. He just had something to say. The fact that so many people spanning generations identify with him is a testament to who he is and his message. A man with a guitar, keyboard and harmonica set the pulse of the 60s and continues to influence the music of our time and coming generations.

The man behind the dark Ray-Ban Wayfarer sunglasses intrigued reporters, fans and critics alike. A man of few words, he made no apologies for himself and his beliefs, while simultaneously denying his profound impact.

The editorial board is composed of Amie Steele, Joe Kendall, Saira Haider, Laurel Colella and Sara Mitchell.






(http://bp0.blogger.com/_XDB3dfGGUPA/R_sIES0uCnI/AAAAAAAAAIc/QyHQ1ywyQDs/s400/DylanForGodbumpersticker.jpg)

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: LidsApril 10, 2008, 12:54:24
http://www.musikknyheter.no/news/3711
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 10, 2008, 21:42:18
...i det hele tatt er det tett-i-tett med høydepunktet mht Bob-news  :)

Lesbare artikler hver eneste dag  :)

...og noen må jeg jo dele:

Men først litt opplysningsarbeid.

Han her karen har gjort seg flid med å velge ut tekstmessige høydepunktet (vaaanskelig å velge mener nå jeg )


(http://blogs.creativeloafing.com/tampacalling/files/2008/04/bobdylan1.jpg)
Top 10: Bob Dylan lyrics
I’ve been a Bob Dylan fan ever since the age of 12 or 13, when I discovered my dad’s vinyl copies of Greatest Hits and Desire. His work has consistently fascinated me more than any other popular musician’s. I took a poetry class at USF about eight years ago and my professor, the cowboy poet Willie Reader, who passed away shortly after the semester ended, allowed me to do a paper on Dylan’s lyrics. It ran about 20 pages and I earned an “A+,” a rare accomplishment for me in those days. The assignment prompted a friendship between Reader and I; one that led to many long talks and us attending a Willie Nelson concert together. The Dylan paper and, more importantly, the positive feedback I received from Reader, would also eventually lead me into a career of music criticism.

I took great pleasure in seeing Dylan recently collect a Pulitzer Prize:


Sitat
A Special Citation to Bob Dylan for his profound impact on popular music and American culture, marked by lyrical compositions of extraordinary poetic power.



In honor of Dylan’s recent award from the literary world, here’s a list I obsessed over longer than I care to admit.

Top 10: Bob Dylan lyrics  

1. “Mr. Tambourine Man,” Bringing It All Back Home (1965)
Killer lines: “I’m ready to go anywhere / I’m ready for to fade/ Into my own parade / Cast your dancing spell my way / I promise to go under it.”

2. “Idiot Wind,” Blood on the Tracks (1975)
Killer lines: “You’ll never know the hurt I suffered nor the pain I rise above / And I’ll never know the same about you, your holiness or your kind of love / And it makes me feel so sorry.”

3. “Every Grain of Sand,” Shot of Love (1981)
Killer lines: “I gaze into the doorway of temptation’s angry flame / And every time I pass that way I always hear my name.”

4. “Desolation Row,” Highway 61 Revisited (1965)
Killer lines: “To her, death is quite romantic / She wears an iron vest / Her profession’s her religion / Her sin is her lifelessness / And though her eyes are fixed upon / Noah’s great rainbow / She spends her time peeking / Into Desolation Row.”

5. “Jokerman,” Infidels (1983)
Killer lines: “Shedding off one more layer of skin / Keeping one step ahead of the persecutor within.”

6. “Like a Rolling Stone,” Highway 61 Revisited (1965)
Killer lines: “You used to ride on the chrome horse with your diplomat / Who carried on his shoulder a Siamese cat / Ain’t it hard when you discover that / He really wasn’t where it’s at / After he took from you everything he could steal.”

7. “It’s Alright Ma (I’m Only Bleeding),” Bringing It All Back Home (1965)
Killer lines: “The hollow horn plays wasted words / Proves to warn / That he not busy being born / Is busy dying.”

8. “Highlands,” Time out Of Mind (1997)
Killer lines: “The sun is beginning to shine on me / But it’s not like the sun that used to be / The party’s over, and there’s less and less to say / I got new eyes / Everything looks far away.”

9. “Blind Willie McTell,” Bootleg Series Volumes 1-3 (1991); an outtake from Infidels
Killer lines: “Well, God is in heaven / And we all want what’s His / But power and greed and corruptible seed / Seem to be all that there is.”

10. “A Hard Rain’s A-Gonna Fall,” The Freewheelin’ Bob Dylan (1963)
Killer lines: “Heard ten thousand whisperin’ and nobody listenin’ / Heard one person starve, I heard many people laughin.’”

April 8th, 2008 by Wade Tatangelo in News

Noen kommentarer:
Sitat
These lines from “Standing in the Doorway” made an impression on me when I heard them back in 1997. It gains the listener to hear them in the context of the song, but even set apart, they succinctly capture the feeling of alienation amidst other people’s happiness.

The light in this place is so bad
Making me sick in the head
All the laughter is just making me sad
The stars have turned cherry red


Sitat
Another one of my favorite songs from Dylan’s classic 1997 album “Time Out of Mind,” “Standing in the Doorway” includes some of his most touching lyrics. In addition to the ones you printed, I’m partial to the lines: “Last night I danced with a stranger / But she just reminded me you were the one.”


Sitat
This from “Visions of Johanna”:

“Inside the museum
Infinity goes up on trial
Voices echo ‘This is what
Salvation must be like after a while’
But Mona Lisa musta had the highway blues
You can tell by the way she smiles”

The genius of those lines can be condensed into two words: “Voices echo.” With those words, Dylan evokes the conformity of the museum-goers, echoing each other, and the emptiness of the museum halls through which the voices echo. Then he grabs you by the neck and reminds you that there is honest expression in those museums and you understand in a flash of humor that comparing Mona Lisa to a blues is one hell of a compliment to Leonardo Da Vinci.



Sitat
Don’t ask me nuthin’ about nuthin’ I just might tell ya the truth!


Sitat
At dawn my lover comes to me
And tells me of her dreams
With no attempts to shovel the glimpse
Into the ditch of what each one means
Gates of Eden


Sitat
Well God is in His heaven,
and we are what was his……


Sitat
[In the fury of the moment I can see the Master’s hand
In every leaf that trembles, in every grain of sand
Every grain of sand

/quote]

Sitat
[I’m gonna grow my hair down to my feet so strange
So I look like a walking mountain range
Then I’m gonna ride into Omaha on a horse
Out to the country club & the golf course
Carrying a New York Times
Shoot a few holes, blow their minds

-I Shall Be Free No. 10

/quote]


Sitat
Well, he catch you when you’re hoping for a glimpse of the sun,
Catch you when your troubles feel like they weigh a ton.
He could be standing next to you,
The person that you’d notice least.
I hear that sometimes S****n comes as a man of peace.


Sitat
[Through the mad mystic hammering of the wild ripping hail
The sky cracked its poems in naked wonder
That the clinging of the church bells blew far into the breeze
Leaving only bells of lightning and its thunder

/quote]
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 24, 2008, 23:15:23
Bob Dylan og Andy Warhol.

To ikoner, hver på sin måte, allerede i sin samtid. Men venner...
Dvs, Andy ville nok være "in" med Bob. men ikke Bob.  :) 

En gang de møttes skjenket Andy Bob en av sine originale Elvis- ehh tegninger. Bob tok på sett & vis imot, men det ryktes at han brukte det som dartboard og vekselvis hadde det bakpå sin etterhvert velkjente Triumph motorsykkel.



(http://store1.yimg.com/I/girlsguidetoelvis_1614_251153)

 Og selvfølgelig hadde det nok med en jente å gjøre  :)

Edie Sedgwick (den tids Paris Hilton).

Dette er forsåvidt "udødeliggjort" i fjorårets film Factory Girl. Bob likte ikke at denne "i utgangspunktet" supre jenta ble ødelagt i "Warhol-dynastiet" av alkohol/piller m.m. og blamet Warhol de luxe. Visstnok er det Edie (som i Factory Girl hadde en laangvarig forelskelse til denne "the Voice of a Generation" - aldri kalt ved navn, man ville jo unngå rettssaker må vite) det speiles på i kjente sanger som "Leopard Skin Pill Box Hat) og "Like a Rolling Stone".

Sitat
Wild Wild Web: Bob Hates Andy
By Larry Ryan

(http://blogs.independent.co.uk/photos/uncategorized/2008/04/21/bobandy.jpg)

Time then for another odd website dedicated to the meeting of two 20th century icons. Last week it was Elvis and Nixon, now it's an all together more icy tete a tete between Andy Warhol and Bob Dylan.

First published last August, "Bob Hates Andy" is a monthly comic strip imagining conversations between the pair; Bob all enigmatic and poetic, Andy all detached and ironic.

Bob visited Andy in his New York studio, the Factory, in 1965 and was filmed for a Screen Test (which you can watch here and here). By all accounts the pair didn't exactly hit it off with Dylan unimpressed by Warhol and his coterie, though Warhol did present him with one of his silver Elvis paintings.

Rumour had it that Dylan alternately used the painting as a dartboard or attached it to a motorbike and drove it round Woodstock, though it seems ultimately he traded it for his manager Albert Grossman's couch, which, in the long run was probably a financial error.

Further rumours suggest Dylan "hated" Warhol because of Edie Sedgwick, one of Warhol's "Superstars".  Dylan may have blamed Warhol for Sedgwick's descent into drug addiction. Drowning in a sea of hearsay and conjecture Dylan had a putative relationship with her and she may have been the inspiration for the songs "Leopard-Skin Pill-Box Hat", "Like A Rolling Stone" and "Just Like a Woman". In turn, Warhol perhaps resented Dylan for Sedgwick's departure from the Factory set in 1966.

The Sedgwick/Warhol/Dylan story was tackled in a heavy-handed manner in the execrable biopic Factory Girl. A film which moved Lou Reed to declare; "I read that script. It's one of the most disgusting, foul things I've seen - by any illiterate retard - in a long time. There's no limit to how low some people will go to write something to make money".

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 15, 2008, 19:28:40
(http://bobdylan.com/moderntimes/albumpic/freewheelin.jpg)
Suze og Bobby i New York i '61. Dette albumcoveret ble nyskapende i all sin simplicity.
Suze Rotolo var Dylans dame fra '61-'64


Suze het hun, og Dylan var gal av forelskelse. Hun var ung, tre år yngre enn ham, likevel, hennes selvstendighet imponerte ham, og hennes favorittforfattere ble snart også blant hans egne. Hun reiste etterhvert til Italia med moren (flyktet fra den tilværelsen som Dylan etter hvert fikk), og Dylan kunne stå i en iiiskald telefonboks i firetiden natten mens han ringte opp venner: "I miss Suuuze"...
Han gjorde virkelig det.

I once loved a girl, her skin it was bronze.
With the innocence of a lamb, she was gentle like a fawn.
I courted her proudly but now she is gone,
Gone as the season she's taken.

Through young summer's breeze, I stole her away
From her mother and sister, though close did they stay.
Each one of them suffering from the failures of their day,
With strings of guilt they tried hard to guide us


I memoarene skrev han førti år senere:

"She was the most erotic thing I'd ever seen. She was fair skinned and golden haired, full-blood Italian. The air was suddenly filled with banana leaves."

Det var egentlig storesøsteren  som var interessert i ham, men det ble Suze og ham. Hun er bare 17 og han er 20.  I løpet av ca 3 år lever de intenst sammen... de leser masse, og han sluker hennes yndlingsforfattere - de preger etterhvert hans diktning. Maaange av sangene han skriver handler om henne. Og han utvikler seg  med stormskritt. Problemet er bare, det gjør også verden rundt ham. Suze er ikke typen som vil/kan være "chick" eller en annens type. Og dessuten oppdager hun at han "tar for seg" av damene som villig stiller opp. Og Suze selv anklages for det ene og andre av "de nye vennene hans". De slår opp og blir sammen igjen. Men i lengden går det ikke.

Og fyren skriver om bruddet og gir det ut på plate...

Of the two sisters, I loved the young.
With sensitive instincts, she was the creative one.
The constant scapegoat, she was easily undone
By the jealousy of others around her.

For her parasite sister, I had no respect,
Bound by her boredom, her pride to protect.
Countless visions of the other she'd reflect
As a crutch for her scenes and her society.


Moren til Suze "har lagt ham for hat" for alt det er verdt, uten at han egentlig vet hvorfor. Selv sliter hun med sine egne alkoholproblemer...
Rotolo, a self-described "red-diaper baby" raised by cultured union activist parents, came by subway from Queens. She was eager to leave her widowed mother with her drinking problems, and to make a new life in art.

Bobs versjon:
Myself, for what I did, I cannot be excused,
The changes I was going through can't even be used,
For the lies that I told her in hopes not to lose
The could-be dream-lover of my lifetime.

With unknown consciousness, I possessed in my grip
A magnificent mantelpiece, though its heart being chipped,
Notising not that I'd already slipped
To a sin of love's false security.

From silhouetted anger to manufactured peace,
Answers of emptiness, voice vacancies,
Till the tombstones of damage read me no questions but, "Please,
What's wrong and what's exactly the matter?"


...og nå begynner det å bli dramatisk. Dylan har påstått at han aldri har vært selvbiografisk i sangene sine (rubbish), men han må innrømme: "I came pretty close with this one. Egentlig har han vel angret...

And so it did happen like it could have been foreseen,
The timeless explosion of fantasy's dream.
At the peak of the night, the king and the queen
Tumbled all down into pieces.

"The tragic figure!" her sister did shout,
"Leave her alone, God damn you, get out!"
And I in my armor, turning about
And nailing her to the ruins of her pettiness.

Beneath a bare light bulb the plaster did pound
Her sister and I in a screaming battleground.
And she in between, the victim of sound,
Soon shattered as a child 'neath her shadows.


Suze har vel i den senere tid innrømmet at hun "forstår Dylans versjon" (hun selv kom jo "godt ut", det var verre med moren/søsteren...)

Midt på 70-tallet ringte plutselig Bob'ern opp Suze igjen, Bob var nettopp skilt og hun selv slet i sitt eget ekteskap, hun avviste ny kontakt, men innrømmer at hun egentlig angret seg...

Bob hadde ikke glemt henne, hans første stoooore "voksne" kjærlighet.

All is gone, all is gone, admit it, take flight.
I gagged twice, doubled, tears blinding my sight.
My mind it was mangled, I ran into the night
Leaving all of love's ashes behind me.

The wind knocks my window, the room it is wet.
The words to say I'm sorry, I haven't found yet.
I think of her often and hope whoever she's met
Will be fully aware of how precious she is.

Ah, my friends from the prison, they ask unto me,
"How good, how good does it feel to be free?"
And I answer them most mysteriously,
"Are birds free from the chains of the skyway?"

Ballad In Plain D



Ellers, Bob er Bob. Selv ikke Suze fikk egentlig vite hans egentlige navn før...:

Like others in the Village, Rotolo doubted Dylan's stories of his origins, but she was deeply hurt to discover he was really Robert Allen Zimmerman when his draft card spilled from his wallet in their 4th Street walk-up. "I called him Raz now and then, taken from his initials, just to annoy him."

Suze har altså nå utgitt "sin versjon" av disse tre årene (...og resten av sitt liv). Bokomtalen i sin helhet.
http://www.latimes.com/features/books/la-et-book15-2008may15,0,6529457.story
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangMai 16, 2008, 03:00:10
Syke, syke mann! Dylan i en sådan stund?  ;D
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 18, 2008, 17:57:57
Syke, syke mann! Dylan i en sådan stund?  ;D

...det var faktisk en flott måte "å avkoble på" frem mot avspark den dagen.

...før jeg plutselig oppdaget at tiden gikk. Men jeg rakk da avspark med et godt kvarter  ;D

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 18, 2008, 18:03:42
(http://farm4.static.flickr.com/3143/2469420724_b4f81fee56.jpg)

Yngste datteren til Bob!* Dennis Gabrielle Dennis Dylan (Gabby Goo Goo som hun ble titelert på baksiden av Under the Red Sky)


(ikke noe tull... Hun stammer fra tiden før ekteskapet med den afroamerikanske gospelsangerinnen Caroline Dennis).


*dvs "hittil kjente" that is...
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 20, 2008, 17:55:22
HOW THE ALARM CAME TO TOUR WITH BOB…

(http://www.thealarm.com/photos/smashhits1986.jpg)
ON THE ROAD WITH DYLAN!
 Mike Peters, frontman with The Alarm, recalls his experiences on the Never-Ending Tour


The Alarm var jo rimelig store en tid, gode var de også. Mike Peters forteller her fra tiden som oppvarmere for Bob.

“We played the whole of that summer, about 30 dates. We were being managed by Elliott Roberts – who’s managed Neil Young and Bob Dylan – and Jeff Kramer, Elliott’s assistant. At the end of the tour Jeff became Bob’s manager. We were invited on the tour cos Elliott and Jeff had been telling Bob about The Alarm, that we came from Wales and played acoustic guitars and had this element of folk rock which was buried in there somewhere, and he liked what he was told about us and what he heard, and he invited us on the tour. There was no real fee – our fee was negotiable. There was definitely haggling over the fees, especially as we were managed by the same guy. We took what we got. But we would’ve played for nothing because to play with Dylan was such a great honour for us.”

THE FIRST NIGHT…

“The first night of the tour was in California, in the Concord Pavilion not too far from San Francisco, on Tuesday, June 7 1988. Neil Young came onstage. I can’t remember what he played, maybe ‘Like A Rolling Stone’ or ‘All Along The Watchtower’. I’d never seen Bob Dylan before, but the reason I played the acoustic guitar and the harmonica in The Alarm was because of Dylan. To be on tour with him was beyond fantasy for me. I was so awed to be at the gig, and I had a backstage pass, but just to make sure I experienced it in the way I wanted to do as a Bob Dylan fanatic, I bought tickets too and I sat in the front row and watched the gig. It was brilliant to be there. I remember being quite awed going onstage for the first time because we’d never really played to an audience that was that sort of analytical. They weren’t going to be standing up and pogoing up and down like they’d done when we played with U2 and Simple Minds and Big Country. Our reaction had always been very physical. This was the first tour we’d played where the audience were sitting down throughout the show. It changed us as a band. We started bringing out more of the folk element, which took us on to the Change album. I like do think he was coming on and we’d shaken the audience up a bit, appealed to their baser instincts.”

MAKING FRIENDS WITH DYLAN…

“We put an acoustic section in the set, and he started coming out to the side of the stage to watch us. I think he was digging it. He was enjoying the contrasts. I think he liked having these young bands. He started to become a bit intrigued by us. He probably thought we were like young pups with lots of enthusiasm. I got to know him. He liked to converse about the culture of Wales and to talk about poets he was aware of from Wales, the obvious one being Dylan Thomas. Because our tour was being run by the same people running Bob’s, we were all booked into the same hotel. It was quite a funky tour. It wasn’t what you’d imagine. He didn’t like staying in fancy hotels. He’s got an aversion to air conditioning. He prefers to stay in hotels where he can open the windows. There’s those classic 60s pictures of him diving into swimming pools – well, he was definitely in the swimming phase. We were often staying in those 1970s American motels that had the swimming pool outside and the little reception and the sort of rooms his vehicle could be driven up to so we could walk up to his room and no one would see him. We’d be swimming in the pool and the next minute he’d come out and dive in and do a few lengths and that’s where some of our conversations took place, just in the pool. He’s quite a secretive person and doesn’t really open up, but he’s a very pleasant man when you do have the time of day with him and when his guard is down a little bit. He became more relaxed with us. He was great, a really nice guy. He didn’t do soundchecks at that time. If he came in while we were playing, he’d come up on the side of the desk and have a look.”

DYLAN’S SECRECY…

“There was this guy Victor Malmudes who was just Bob’s mate. We never were quite sure what he did. One day Bob didn’t come down for his usual swim. Victor said, ‘He’s got a bit of a cold.’ The next day we were by the pool and Bob comes down for a swim and Nigel Twist [Alarm drummer] said, ‘How are you feeling today, Bob?’ He goes, ‘What do you mean?’ Twist said, ‘Victor said you had a cold.’ Bob said, ‘Did he?’ and that was it. He carried on swimming. That evening Victor was sent home off the tour for giving away personal information. He was banished for three days, and then he came back.”

ON THE ROAD…


“All sorts of people were coming to the shows. Jack Nicholson came to the Greek Theatre in LA. President Carter turned up at the gig in Atlanta. He was sat in the front of the gig. Behind him were all the executive people of Atlanta, and they all brought their dinner to the show. We [Alarm and Dylan camps] all got on fantastically well on the tour. It was a summer tour, most of the shows were outdoors and we were having barbeques and playing soccer in the field behind the stage, and I think Bob Dylan just enjoyed the carnival atmosphere we brought to proceedings. We did treat it as a holiday. It rubbed off on the crew and the people around him.”

SINGING ONSTAGE WITH DYLAN…

“One night Elliott comes into the dressing room before our show in Santa Barbara and said, ‘Bob wants you to come up onstage and play guitar on “Knocking On Heaven’s Door”.’ GE Smith, who was playing guitar for him on that tour, said to me, ‘Bob won’t introduce you, but you’ll hear the chords and that’s your cue to come onstage.’ I was stood at the side of the stage terrified. I heard the opening chords, walked out and then a couple of seconds later the drums have kicked in and there I am onstage. In the second verse Dylan calls me forward and asks me to take the second verse, pushing me forward – ‘Get on the microphone, start singing.’ Then he came on the microphone beside me and there I am cheek to cheek with Bob Dylan. It was pretty amazing duetting the song with him. It was a great climax to the show. The next night in San Diego, which was the last night for us, he said how much he’d really enjoyed having us and he said, ‘I really enjoyed singing with you last night. Why don’t you do “Heaven’s Door” with me tonight?’ GE said it was the same deal. I was stood in the wings waiting to come on and I thought, ‘This is something else – it’s in a minor key.’ And then he sang the first line and he’d totally rewritten the song, and it was in D minor. The first night I’d played it, it was the classic G, D, A minor, G, D, C. Now we’re playing D Minor, F and C, some really weird version that was almost unrecognisable. I think he likes to challenge everybody that he meets, to see whether you can stay with him or collapse under the pressure.”
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: paleMai 20, 2008, 19:02:34
Og for noen frisyrer du har funnet fram til Asbjørn. :o

Dette er et av de visuelle høydepunktene i hele Dylantråden.

(Innholdet var som vanlig bra, men jeg slet litt med å holde fokus) ;)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 20, 2008, 21:03:04
Og for noen frisyrer du har funnet fram til Asbjørn. :o

Tha Alarm er definitivt 80-talls  ;D
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 20, 2008, 21:06:00
Er du i Bergen fredag, kan jo en Bobfest være tingen:  :)
Sitat
7 - Bergen Dylan Society has its annual Bob Birthday Party (raising the US flag) the nearest Friday (May 23) as per usual. Want to join, contact apsve@start.no
...dvs Bjørn holder sin årlige bursdagsfest for Bob  :)







Og er du i Oslo lørdag, hvorfor ikke prøve ut samme konsept i Oslo:
(http://www.expectingrain.com/dok/div/dylantreff2008.05.jpg)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangMai 21, 2008, 10:51:43
(http://www.dagbladet.no/tegneserie/rockyarkiv/tmp/549e11a3ce0926e701c85448568286ca.gif)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 27, 2008, 17:58:55
Ja, Lojo, det går fort når man har stativ  :)
(tegneserien nådde forresten ut "til hele Dylan-verden" via www.expectingrain.com  :))


Men ja, denne tråden inneholder jo bl.a. "råd for nybegynnere" (i de eldste sidene), her er en kar som mener Bringing It All Back Home (1965) er best for nybegynnere (note, europeiske utgaver kaller denne plata for Subterranean Homesick Blues etter førstelåten...). Og joda, albumet er "allsidig" det, førsteverket i en berømt triologi, og har et par all time-highs among them...  :)

(http://bobdylan.com/moderntimes/albumpic/bringing.jpg)


- - - - - - - - - - - - - - -
Bob Dylan, like great Scotch-is an acquired taste. Yes, his voice is "nasally." Yes, his inflection is odd. Yes, he can be hard to understand and way off-key. Yet, his sound, his instrumentation and above all his songs can be salvation to the ears of those who learn to appreciate him. Yet, his discography is over 30 albums deep.

People looking to discover Dylan don't even know where to start when attempting to listen to him. Sure, you can pull out a Greatest Hits album but that will only give you the same songs you already hear on the radio-"Like A Rolling Stone" and "Rainy Day Women #12 and #35." Thus, to truly appreciate Dylan it makes sense to listen to his best albums from start to finish. So, what album should you start with?


For the new Dylan listener we recommend you start off with Bringing It All Back Home.
Why?
Well, it's got a little something for everyone. There's straight up rock and roll: "Subterranean Homesick Blues" and "Maggie's Farm." There's acoustic folk: "Mr. Tambourine Man", "Love Minus Zero/No Limit" and "It's All Over Now, Baby Blue'--Each with Dylan signature harmonica shreds. There's a bluesy rocker, "Outlaw Blues", and even a few comedic songs like "On the Road Again" and "Bob Dylan's 115th Dream" which are sure to warm the first-time listener up to Dylan's wry sense of humor.

The other alluring tracks on this album are addictive, stream of consciousness songs such as "It's All Right Ma, I'm Only Bleeding" and "Gates of Eden." These songs have the ability to hit the virgin Dylan ear like a Mack truck- pounding home his ability to say the right thing at the wrong time-with a cynicism and sincerity that is mesmerizing.



We challenge anyone to listen to this album all the way through at least 5 times in a two-day period and not think: "This guy ain't so bad after all! What else can I listen to?"  

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMai 28, 2008, 19:42:15
No Shelter from the Storm:
Bob Dylan's Apocalypse
By John W. Whitehead
5/27/2008



"I can hear another drum
beating for the dead that rise,
Whom nature's beast fears as they come
and all I see are dark eyes."
--Bob Dylan


In a pop music world where issues are seldom addressed and creativity and individuality have been lost, Bob Dylan, who just turned 67, is a refreshing alternative. Like a voice crying in the wilderness, Dylan emerged in the early 1960s to become the conscience of a generation. After an initial self-titled album that failed to chart, he released 1963's The Freewheelin' Bob Dylan, which contained some of his most enduring work. "Blowin' in the Wind," "A Hard Rain's A-Gonna Fall" and "Masters of War" gave the protest movement some of its greatest anthems.

Only in his early 20s, Dylan was remarkably mature and able to express ideas and stories of the moment with exceptional strength and brilliance. His songs spoke of an incestuous relationship among authoritarianism, social evils, militarism and materialism and said the solutions to corruption are spiritual. In song after song, Dylan proclaimed the existence of a God who brings judgment, or a "hard rain," on people who perpetrate evil.

Dylan, who clearly articulated political ideas in his music, captivated early audiences. He soaked up cultural influences, only to reconfigure them as he saw fit.

Revealing what would become a penchant for lifelong radical change, however, Dylan decisively broke with the past and abandoned political songwriting as if in midstream. He moved beyond political activism with the release of his first partially "electrified" album, Bringing It All Back Home (1965), which exposed his bitterness that times were not changing as he had expected them to. One song from that album, "It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding)," revealed a deep cynicism, lambasting modern materialism's denigration of what was once venerated. Mentioning "flesh-colored Christs that glow in the dark," Dylan concluded that very little is held sacred anymore. His work from this point on began to concentrate on the message that dehumanizing forces treat human beings as mere business investments.

Dylan's commercial breakthrough, Highway 61 Revisited (1965), and his next album, Blonde on Blonde (1966), revealed the many different influences on his life and crystallized his new plugged-in sound. With this, Dylan abandoned traditional folk singing and created a new idiom--and a new pop culture. "Like a Rolling Stone" and subsequent songs introduced lyrics with substance to pop music.

While most of the sixties generation thought that flower power, love and drugs were going to create a new society, Dylan saw the apocalypse approaching. A pivotal song is his 1965 masterpiece "Desolation Row," which cries for humanity to renounce materialism or face destruction and alienation. And in 1967, Dylan produced what some called the first "biblical rock album," John Wesley Harding. In five years, Dylan had undergone a remarkable transformation, from humble folksinger to topical songwriter to one of rock's first shaman figures, only to culminate in a mysterious writer of biblical-inspired parables.

Dylan gave indications of his coming Christian conversion on his album, Blood on the Tracks (1975). In "Idiot Wind," he sings of a "lone soldier on the cross" who finally wins out in the end. And in "Shelter from the Storm," God, who is referred to in the feminine gender, takes Dylan's "crown of thorns" while promising to give him shelter from an impending tumult.

Dylan's 1978 conversion dominated Slow Train Coming (1979). On the first track, he says that whether it's "the devil" or "the Lord," everyone must serve a spiritual entity. And on the reverent and worshipful "When He Returns," Dylan portrays an omnipotent God who knows and sees all. But the apocalyptic tone remained, as in the album's title track "Slow Train," which represents the cumulative judgment of God.

In 1997, Dylan released Time Out of Mind, which won three Grammy Awards, including album of the year, and reestablished Dylan as a leading cultural voice. But as the world celebrated a return to form, Dylan continued to express an ever-increasing notion that the end was drawing near. "Well my sense of humanity has gone down the drain," he sang on "Not Dark Yet." "Behind every beautiful thing there's been some kind of pain." And: "I've been down on the bottom of a world full of lies. I ain't looking for nothing in anyone's eyes. Sometimes my burden seems more than I can bear. It's not dark yet, but it's getting there."

These dark lyrics only hinted at what Dylan more directly expressed in a 1995 interview. When asked if he still thought the slow train of judgment was coming, he replied: "When I look ahead now, it's picked up quite a bit of speed. In fact, it's going like a freight train now."

In 2001, Love and Theft hit the shelves. One of the songs, "High Water Everywhere," displayed an eerie prescience. "High water risin', six inches 'bove my head," Dylan warbled in a grisly voice. "Coffins droppin' in the street like balloons made out of lead." And if any doubt remained as to his purpose, "I'm preachin' the Word of God," Dylan sang, drawing on imagery from the Old Testament. "I'm puttin' out your eyes."

Modern Times (2006) established Dylan as the consummate rock poet and once again found the world's foremost biblical songwriter waxing on the fate of man in "When the Deal Goes Down":
Through the darkness on the pathways of life
Each invisible prayer is like a cloud in the air
Tomorrow keeps turning around
We live and we die, we know not why
But I'll be with you when the deal goes down
.
Through Dylan's live performances, music and poetry, he remains relevant and profound. And although he doesn't get the airplay he once did and his albums don't sell as well, he still speaks his brand of truth to power.





Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 01, 2008, 13:31:52
...her er en kar med en "bedre sent enn aldri"-spalte... Artige synspunkt på hvordan han "har gått glipp av plater" i tidligere år, og slett ikke bare av Dylan-interesse dette her..

http://www.avclub.com/content/feature/better_late_than_never_bob



Better Late Than Never:
Bob Dylan, Blonde on Blonde
By Chris Dahlen
May 30th, 2008



(http://www.avclub.com/content/files/images/dylan_1.jpg)


I've been itching to write one of these ever since the Better Late Than Never feature started, 'cause I have a doozy. Now, I know we all worry that we're missing something big. For some reason—okay, let's just blame the Internet—we hold ourselves responsible nowadays for knowing practically everything. The tribalism that used to save us from, say, taking disco seriously, has gone away. Guys like Nick Drake get dragged out of the archives and dropped on the college kid must-know lists. Hell, people even talk about David Axelrod.


I have totally slept on Bob Dylan. I don't mean that I didn't spend enough time on Dylan. I'm saying that until a couple months ago, I had never played a Dylan record straight through. I had zero interest in the guy.

Except I'm not going to whip talk about any of those people. Here's my confession: in all my life, and after several years of writing about music, I have totally slept on Bob Dylan. I don't mean that I didn't spend enough time on Dylan. I'm saying that until a couple months ago, I had never played a Dylan record straight through. I had zero interest in the guy. And I have no excuse.

It's not that I haven't had time: I'm 34. It's not that I skipped the '60s: when I was a teenager in the pop dustbowl of the late-'80s, I chewed through bands like the Beatles or the Dead. And obviously I knew who the guy was. Dylan touched at least half the musicians I ever listened to. He slipped weed to the Beatles and helped make the film Help! so hilarious. He kicked Phil Ochs when he was down—and there's a guy I did listen to, thanks to my parents' copy of Pleasures of the Harbour. Even science fiction gives you no escape: take Douglas Adams' mice quoting "Blowin' in the Wind," or the smarmy way Cameron Crowe shoehorned The Freewheelin' Bob Dylan's sleeve into Vanilla Sky, or—most bizarre of all—the Cylons singing "All Along the Watchtower" last year on Battlestar Galactica. Dylan's so heavy, he's intergalactic.:)

Baby boomers trip over themselves talking about his genius. On HBO's In Treatment, Gabriel Byrne enjoyed a quick smug moment of comparing him to Walt Whitman, and he's not the first to stick Dylan in that canon. And that's his biggest problem: he still belongs to the boomers. They discovered him, they claimed him as the voice of their generation, and to this day they're insufferable about the guy. One of my uncles—the one I stole so many Grateful Dead and Jethro Tull records from, back in the day—put it this way: to get Dylan, you really had to understand those times.

About Dylan, I'm an endless font of ignorance. For my crash course I focused on 1966's Blonde on Blonde—one of the top ten greatest rock 'n roll records ever, according to just about every critic over 50—and I prepped with exactly two sources, the documentary No Direction Home, and Wikipedia. I learned some pretty fascinating stuff. I had always pegged Dylan as an icon for hippies—but I didn't know that he was the entertainment at Dr. Martin Luther King's "I Have a Dream" speech. I knew the folkies got ticked when he made it big and left behind the "topical song" movement, but hearing folks like Pete Seeger talk about how a torch had been passed from Guthrie down to Dylan—and how Dylan basically left it smoking in the Village somewhere, to be picked up by pretty much no one of consequence—well, I can see how that hurt

http://www.youtube.com/watch?v=2bjqYPH7rAo&eurl=http://www.avclub.com/content/feature/better_late_than_never_bob
It's Alright Ma
From deluxe edition Don't Look Back outtakes
 1965 


Most refreshing of all, I also learned that Dylan's a bullshit artist. It's not because he kept making up his biography, or pulled stunts like stealing all those Woody Guthrie records before he came to New York, but because he's mastered the art of distorting small facts to get to the big truth. And sometimes he gets caught. When someone who knows him as well as Joan Baez nudges him off his pedestal, it reminds you not to get too swept up in his mystique. In a clip in No Direction Home, we see Dylan playing "Mr. Tambourine Man" for a workshop at the Newport Folk Festival. As he unspools one endless, cosmic lyric after another, you can almost catch him crack a smile—like he's saying, "I know, I know." When you realize he's not sure where all this comes from either, it makes you wonder about the rest. And that's about when you get hooked.

Blonde On Blonde
But Blonde on Blonde has a pretty low bullshit content. For one thing, much of it's about women, and when you go there for real, it's hard to get cocky. For another, Dylan has said that Blonde on Blonde is "The closest I ever got to the sound I hear in my mind"—and the honesty shows. Neither rushed nor lazy, it reminds me of works like John Fahey's America, John Cassavetes' A Woman Under the Influence, or Dr. Seuss's One Fish Two Fish Red Fish Blue Fish—a work with no sharp peaks or ruts or concern for loose ends, that feels like one long train of thought.

Blonde on Blonde has been praised for hopping across several genres—it's pop, it's country, it's blues, it's surreal—and for how naturally the styles blend into one another: after you get past the first two tracks, it settles into a spacious, organic vibe that's far moodier than his previous electric albums. The record opens with "Rainy Day Women #12 & 35," which I started skipping—it's too pat, and familiar from classic rock radio. It doesn't hit its stride until track three, with "Visions of Johanna." You can hear a harder, steadier version of it on the soundtrack album to No Direction Home, and hearing that made me appreciate even more what a perfect few minutes they caught here—the organic ramp-up, the way every lick from the organ and guitar supports Dylan's voice, the lyrics that catch the spotlight—"Mona Lisa musta had the highway blues/You can tell by the way she smiles"—and the impressionistic lines that stitch right into the absurd ones. It pulls off the great rock and roll trick of sounding like the easiest, most natural thing in the world.

I won't try to parse the lyrics here: I'll just leave them where most of the blurbs on Dylan do, and say they're "surreal." Except when they're not. "I want you, I want you/I want you sooooooo bad" makes sense. "Just Like a Woman" may puzzle with its oblique references to real lovers and its vague misogyny—which would be easy to criticize, if so many of us hadn't been there too, abusing the first good hand we have against a lover. (He puts it a little more sympathetically in No Direction Home: "You can't be wise and in love at the same time.") I've often heard people describe Dylan as "difficult," either because the songs are long or because of that voice. But the production is too warm to resist, and as for the crooning, he doesn't really start moaning from the gullet until the last track, "Sad-Eyed Lady of the Lowlands." But that's a love song, so it's hard to complain; if anything, it seals my first impression of the album: this is one of the greatest make-out records in rock history

http://www.youtube.com/watch?v=ueGuzmotwaI&eurl=http://www.avclub.com/content/feature/better_late_than_never_bob 
Just Like A Woman
1966 
 

But while I worked on this piece, I figured out something else. I finally understand why I never got into Dylan. And even though I try to be cavalier about the whole thing, I'm starting to think it's a personal failing.

One thing Dylan clearly taps into isn't just the voice of a generation, or the reaction to the '60s, or the spirit of rock and roll. He's part of the music of America. In addition to taking one torch from Guthrie, he picked up another from the Beat Poets. Here's a quote from his '66 Playboy interview, where he's been asked what drew him to rock and roll:


Sitat
Carelessness. I lost my one true love. I started drinking. The first thing I know, I'm in a card game. Then I'm in a crap game. I wake up in a pool hall. Then this big Mexican lady drags me off the table, takes me to Philadelphia. She leaves me alone in her house, and it burns down. I wind up in Phoenix. I get a job as a Chinaman. I start working in a dime store, and move in with a 13-year-old girl. Then this big Mexican lady from Philadelphia comes in and burns the house down. I go down to Dallas. I get a job as a "before" in a Charles Atlas "before and after" ad. I move in with a delivery boy who can cook fantastic chili and hot dogs. Then this 13-year-old girl from Phoenix comes and burns the house down. The delivery boy—he ain't so mild: He gives her the knife, and the next thing I know I'm in Omaha. It's so cold there, by this time I'm robbing my own bicycles and frying my own fish. I stumble onto some luck and get a job as a carburetor out at the hot-rod races every Thursday night. I move in with a high school teacher who also does a little plumbing on the side, who ain't much to look at, but who's built a special kind of refrigerator that can turn newspaper into lettuce. Everything's going good until that delivery boy shows up and tries to knife me. Needless to say, he burned the house down, and I hit the road. The first guy that picked me up asked me if I wanted to be a star. What could I say?

It's beat, American, glorious, and totally fake—like amber waves of bullshit.

But here's the thing: I'm in awe of the old beat road fantasy—but I'm also wary. I've never read Kerouac's On the Road. But every couple years I reread Walker Percy's The Moviegoer, a 1962 novel that doesn't say much about the decade to come, but that could be fairly called a grandfather of cyberpunk. The protagonist, Binx Bolling, lives in a bland suburb outside historic New Orleans. Forsaking his romantic southern ancestry and its doctors and war heroes, he works as a stockbroker, and watches a lot of movies. He observes everything but doesn't risk much; he's too busy watching a scene to take part in it.

Bolling's kind of a twit. But if you're a pop culture nerd, it's easy to relate to Bolling—to his profound, pointless quest for meaning, and his knack for seeing through other people's bullshit. Watching No Direction Home, I was intrigued by some of the exciting history it captured—the scene in the Village, the Newport Folk Festival, the great concerts and parties and freak-outs that would come throughout the '60s. But let's say you had the chance to travel back in time: would you dive right in and blow your mind? Or would you worry about not being at the right place at the right time? Would the hippie jug bands and finger-pickin' freaks drive you nuts, and would the student radicals just sound like a pack of… students? Or worse, would you get scared of missing the whole point and wallflowering at the back, and never get high, laid or enlightened?

I grew up listening to music that was either overcomplicated or overanxious, autistic composers playing prog and avant-garde or post-punk pop bands that jittered and trembled. But as I hit middle age, I'm trying to calm down. The song that sticks in my head from my Dylan crash course is one of the slightest on this record, "4th Time Around," with the crisp, rat-a-tat drum beat and Spanish guitars that are so staccato they almost sound like the drums-and-wires I favor—except instead of nervous, they sound exciting, and they can stay right on the edge without clenching up. I know I can't do that.

Everyone sees a mystery in this guy. Joan Baez slept with him, and got to hear about it on this record—and even she can't figure him out. I'm just starting, but now I'm hooked, too. I want to know how that nervous, wound-up kid you see in the footage from the '60s can sound so sure and bold for hours at a time when he's onstage. How he could stop staring at the crowd and make it stare at him. I need to know: how'd he learn to believe in his own bullshit

http://www.youtube.com/watch?v=xO0gSJGJ7Fs&eurl=http://www.avclub.com/content/feature/better_late_than_never_bob Phenomenal 1966 performance of
Like A Rolling Stone
in City Hall, Newcastle (props to Country Jim). Dylan is absolutely manic, a must-watch
.


Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 10, 2008, 19:23:33
Bob har "alltid" malt. Midt på '70-tallet gikk han på flere uker langt kurs med Norman Raeben, og han har sagt om kona Sara at hun "never understood me from then on". En ting var malingen, også tekstene hans forandret seg, de ble "tredimensjonale"... og enda mer "tidløse"...

Vel, i disse dager åpner "The Drawn Blank Series" i London, en utstilling med Dylan-bilder. Her er et utvalg...



(http://bp0.blogger.com/_Wk9jhIuVcig/SEt1kvb9DJI/AAAAAAAADqc/YpTCEkbpdNY/s400/dylanpaint1.jpg)

(http://bp3.blogger.com/_Wk9jhIuVcig/SEvo_nAYOLI/AAAAAAAADrM/iObnKU1MbUg/s400/dylanpaint10.jpg)

(http://bp0.blogger.com/_Wk9jhIuVcig/SEt2ZCuTzJI/AAAAAAAADq8/85uXucZs3GQ/s400/dylanpaint7.jpg)

(http://bp3.blogger.com/_Wk9jhIuVcig/SEt2OnrIZUI/AAAAAAAADq0/qaE0btmqCYI/s400/dylanpaint6.jpg)

(http://bp1.blogger.com/_Wk9jhIuVcig/SEt2BiKCUzI/AAAAAAAADqs/krnwQ5V6cvI/s400/dylanpaint5.jpg)

(http://bp1.blogger.com/_Wk9jhIuVcig/SEt1wcK_9zI/AAAAAAAADqk/I4KWkmABJEs/s400/dylanpaint2.jpg)

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 14, 2008, 18:56:37
Yngstesønnen Jakob i dag  :)

Han har nemlig nettopp utgitt solodebuten "Seeing Things"  :)
...og det i en alder av 38 år.

(http://www.ab24.no/files/images/medium/m1_jakobdylan_seeingthings_1.jpg)


Nå skal det jo sies at Jakob er alt annet enn en nykommer, sånn rent generelt. Han har allerede en  Grammypris innabords, han har vært frontfigur i det tidvis velkjente Wallflowers og han nærmer seg 40. Men, altså, først nå er han klar for å "stå frem" i farens singer/songwriter-tradisjon. At produsenten heter Rick Robin er nok heller ingen ulempe.

Først noen norske anmeldelser:
Avisa Bodø
Sitat
Jakob Dylan har laget mange fine skiver som frontfigur for bandet sitt Wallflowers. Personlig har jeg platen Red Letter Days fra 2002 som favoritt. Sist gang jeg hørte Jakob Dylan på plate var sammen med en annen sønn av en legende, Dhani Harrison, med sin flotte versjon av John Lennons Gimme Some Truth. En låt som var deres bidrag på Lennon-tributen "Instant Karma: The Amnesty International Campaign to Save Darfur".

BA
Nærmer seg Bobber'n
Han har tidligere blitt sammenlignet med Tom Petty, både i utrykk og rent genremessig. Muligens en artist som til og med gjør Tom Petty bedre enn Petty selv på sine eldre dager.

Men med denne platen beveger Jakob Dylan seg nærmere sin far, Bob, rent lyd og genremessig. I motsetning til Wallflowers mer rocka og til tider overflødige lydbilde, er denne platen strippet ned til det helt enkle gitarbaserte og fintfølende. Jakob Dylan flørter fint med americanagenren og minner i grunn litt om en ung Bruce Springsteen.

Jakob Dylan har uansett en fin og særegen røst som kler denne stilen godt.

Selv om de første sporene på platen som Evil Is Alive And Well og Valley Of The Low Sun er gode låter, er det etter hvert de virkelige gullkornene kommer.

Will It Grow er simpelten fantastisk og låter som I Told You I Couldn't Stop og War Is Kind er virkelig med på å gi denne platen det løftet den trenger for kunne bite fra seg i et ellers svært så utprøvd musikalsk terreng.

Jakob Dylan klarer seg godt på egne ben og har med Seeing Things levert en enkel, men god plate. Og produsent Rick Rubin er for lengst genierklært, med god grunn.


Sitat
Veldig bra!
 Jakob Dylan
Dette er rett og slett en elegant produsert perle av et album, mener BAs anmelder.



 Jakob Dylan - yngstesønnen til Bob og Sara Dylan - har parkert rockebandet The Wallflowers, og brukt mye tid i Hollywood-fjellene sammen med stjerneprodusent Rick Rubin.

"Seeing There" er 38-åringens første soloalbum. Alle de ti låtene blir styrt av kassegitaren, tekstene går fra kjærlighet til krig på null tid, og vokalen er en klar krysning mellom pappaen og en Tom Petty.

Likevel klarer Jakob å lage en plate som er veldig forskjellig fra farens. Dette er rett og slett en elegant produsert perle av et album fra en singer-songwriter som virkelig har funnet sin stemme, og med små nyanser som hele tiden gir nye lytteopplevelser.

Låter å laste ned: "War is Kind", "I Told You I Couldn't Stop", "Evil is Alive and Well!".

Så går vi over til Las Vegas Weekly:

Father’s day weekend is upon us. And, a new album came out this week.

A man stands there, on an album cover, literally, a man with his hat in his hand. His famous name is on the cover of the disc, too, and the producer, Rick Rubin, is a legend at helping artists reconnect with their muse. Open the packaging and the disc has the famous label, Columbia, there, too, even with the dissolution of the recording industry: Columbia Records. It is all a fan could hope for, almost. Except this isn’t the man. This is the son.

To this day on his Never Ending Tour, the man’s father opens his concerts with a taped voice saying: “Ladies and Gentleman please welcome, Columbia Recording artist Bob Dylan.”

But musically speaking this Columbia recording artist is best known for his couple minor hits in the Wallflowers. At the end of the day though he is known as the colossus that is his father: the greatest songwriter to ever live, the only songwriter ever to be nominated for the Nobel Prize for Literature. You pick your standard for greatness from awards (Dylan picked up his special Pulitzer this year to add to his Oscar and many Grammy Awards), admiration by fellow artists (Dylan is certainly the single most covered individual songwriter in the recording era), and variety (Dylan’s heart is in folk-blues, but his many side trips have gone so far as to include some of the greatest gospel songs of the last century).

Even Dylan scholarship is in a different league than what is written about any other popular music act (even the far more commercially prominent Beatles). If you have any doubt about the seriousness with which the academy takes Dylan, examine Oxford Professor of Poetry Christopher Ricks’ recent obsessive study of Dylan’s songwriting in “Dylan’s Visions of Sin.”

Ricks is no rock fan, but there comes a rare point where an artist’s ascent so towers above his peers that there simply is no precedent or comparison. Picasso was such an artist, and so is Bob Dylan. We will not see his kind again.


So, where does that leave the son, hat in hand, with the blessed genes and insurmountable legacy?

I always feel badly for Jakob Dylan, the one child of the master to go into songwriting. How do you stand in that all consuming shadow? Jakob Dylan’s new Seeing Things is a good disc, a very good disc, in the confessional songwriter style his dad more-or-less invented on Blood on the Tracks during one of his many incarnations of the ‘70s.

Blood on the Tracks painfully details the break-up of Jakob’s parents and the traumas of his own childhood. Real Bob Dylan fans (and probably Jakob) also have heard Blood on the Tapes; widely bootlegged, Tapes offers the original even angrier and more explicit versions of those songs of divorce and family dissolution.

And, it isn’t just Bob Dylan’s talent and subject matter that stand between his son and any audience. Jakob Dylan’s own songs are endlessly examined by Bob Dylan fanatics (of which I am one) for any hint of insight into his relationship with his father. It is none of my business; yet I can’t help myself. There can’t be another songwriter alive who is as hard to judge as Jakob Dylan.

As a thought experiment, say, if as performance art, his dad had recorded and presented the songs on Seeing Things, as the new Bob Dylan disc. There would be acclaim worshipful reviews, more sales and some lines like “my age is a metaphor that only speaks of everything before” getting nods from experts as having the fingerprints of the master’s unmistakable writing. But Jakob Dylan wrote that line and the other words on Seeing Things working with light instrumentation of guitar and bass.

As a result, the fate of Seeing Things will be reviews as quiet and respectful as the backing music on the disc. I do not know where that leaves Jakob Dylan beyond needing to read a biography of Johann Christoph Friedrich Bach for perspective. But songs on Seeing Things seem to suggest Dylan, the younger, has found perspective, and doesn’t need my sympathy. On “Valley of the Low Sun” Dylan sings: “My dreams are humble lean as arrows/Streetwise ready and fair/As we bum rush the ages tied to the rails.” Is the reference to Blood on the Tracks? My heart quickens. And, so it goes, with young Dylan literally and always “tied to the rails” of his father’s battleship reputation. Yet, with “humble dreams” is that so bad? “I want to be Bob Dylan,” the Counting Crows once sang. But maybe Jakob Dylan does not. We can’t all be the Voice of a Generation and even Bob Dylan hated that job.

Jakob Dylan has remained dogged at his chosen career of writing songs and making records. And, maybe there is a reason that in the end matters more than the courage it takes, year after year, to get up on stage with both being the son of Bob Dylan and a guitar hanging around his neck. “I been working double shift all night/My line of work suit me fine.” Dylan sings on “All day and All night.” No one would confuse those words with lines by his dad. But, in part, that is because there is a certain satisfaction and even happiness in the song and those are feelings that restless, enigmatic and generally melancholy Bob Dylan has never been able dwell on. Perhaps, also, the song suggests, that at the end of the day, Jakob Dylan likes what he does and is able to do it well and that is sufficient. Yeah, he has special burdens, as he sings on the same song: “Got Bigger Secrets Than You Do.” And, undoubtedly that is true as he well knows; he will always be parsed through his dad.

But just maybe, Seeing Things hints, Jakob Dylan has learned the key to happiness is to be making music with skill and passion in a world where not everyone gets to be Bob Dylan.

Og et intervju med den allltid like vennlige Jakob, her fra Paste Magazine:
(http://www.pastemagazine.com/images/articles/7515_image_1.jpg)

Another Side of Jakob Dylan

Going Solo, The Prodigal Son Slips Into His Father's Kingdom
Writer: Bud Scoppa, photo by Mark Seliger
Feature, Issue 43, Published online on 05 Jun 2008


After five albums and 18 years fronting The Wallflowers, Jakob Dylan has built the confidence to “go acoustic” on his first solo album, the Rick Rubin-produced Seeing Things. Historically speaking, this is a very big deal, because the 38-year-old Dylan has fashioned a batch of topical songs out of the bedrock of traditional music, just as Dad did during his initial burst of brilliance.

“I wouldn’t know how to write songs today that don’t address these things—they’re beyond relevant,” Dylan says of timely but poetically posed observations like “Evil Is Alive and Well,” “Valley of the Low Sun” and “War Is Kind.” “But too many topical songs are just bumper stickers. The expressions and language I use come to me naturally, so it’s not so much avoiding topical terms as it is that they don’t feel poetic or interesting. Sometimes you’ve gotta go backwards to go forward.”

Even more stripped down than Rubin’s celebrated American Recordings series with Johnny Cash, Seeing Things zeroes in on Dylan’s naturally mournful voice and acoustic fingerpicking. These riveting, close-mic’d performances are the late-ripening fruit of a lifetime spent poring over the sacred texts—Robert Johnson, English folk guitarist John Renbourn, Muddy Waters’ Folk Singer, Neil Young and, of course, his old man.

The album’s most revealing song, elliptically autobiographical closer “This End of the Telescope,” is laden with imagery that will be very familiar to Bob’s legions. In the first verse, for example, Jakob writes that he was “Raised by wolves on the fat of the land / Clear of romance, beauty and damned.”

When it’s pointed out that the lyric seems to deal, metaphorically but unflinchingly, with the singular place in the universe he inhabits, Dylan responds, “You mean in the familial sense? There’s a reason why imagery that sounds like it’s been dragged right up from the middle of the earth keeps getting re-spun every year—’cause it’s the best. Yeah, I work within those parameters, and I see those images, and I hear music that way.”

Having made an album of unadorned original folk songs, Dylan realizes there’s no escaping his father’s looming shadow. “That stuff is the high water mark for anybody doing what I do,” he says, “so there is no way to avoid it, not just for me but for any songwriter. If your goal is to not be referenced to his career, there are not a lot of options. Certainly I have a different set of expectations with it, but I just can’t wonder anymore if people are gonna think about that. I have no hang-ups about it.”
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 24, 2008, 10:18:17
Pneumonia Ceilings

Da Bob lærte Lennon/McCartney å skrive "Dylan" - beskrevet av en av de tilstedeværende "bakmennene"...

Excerpt from Mark Shipper's "Paperback Writer".


New English Library / Times Mirror 1978.
London Hilton scrap of paper from a suggestion by Dave Hirsch.
Chapter 12: I Don't Believe in Zimmerman.


http://expectingrain.com/dok/int/pneumonia.html

The first few months of 1966 were pleasant ones for the Beatles. "Meet The Beatles" remained at the top of the charts all over the world, exactly where it had been since its release. Except for a brief tour of Australia, there was little real work to do, and all four were able to resume seminormal lives, for a change.


Ringo, after a brief bout with tonsillitis which forced him out of the Australian tour (Australian Jimmy Nicol filled in for him on drums), went off to Switzerland to study billiards. Harrison went to India and met up with Maharishi Mahesh Yogi, who was later to play a role in the Beatles' career.


Lennon and McCartney remained in London, writing songs, visiting nightclubs, listening to the new crop of records, and taking in an occasional concert or two.


One of those concerts was given by Bob Dylan, the American star who was rapidly taking much of the Beatles' older, more sophisticated audience away from them. Dylan was riding on a wave of popularity brought about by a pair of precedent-shattering albums, Bringing It All Back Home and Highway 61 Revisited. Stringing together rapid-fire streams of imagery over his hard-rocking backup band, Dylan was extending the limits of the pop song far beyond anyone else's previous attempts.


Lennon and McCartney were divided on the issue of Bob Dylan.


[One page is edited out here]


An aide of Dylan's had come to the Beatles' box to inform them that Dylan requested their company at his hotel suite. This was exactly what Lennon had hoped for. He was delighted.


One hour later, John and Paul arrived at Dylan's hotel. Dylan's appearance was startling. He looked so big onstage, and so little - fragile, almost - when he stood in front of you.


"Come on in," Dylan said. "I'm a big fan of yours. A big fan." Lennon was in heaven. McCartney was flattered, but vaguely skeptical.


"Best bloody show I've ever seen, Bob," Lennon told Dylan. "Can I call you Bob?"


"Can I call you Henry? Of course, call me anything you like. Frank. Pete. Late for supper. Donovan. Anything you like."


This was cool as Lennon had never experienced it.


Dylan asked them to sit down, then said: "If it wasn't for you guys, I'd probably still be playing acoustic. It was those songs of yours, those older ones, 'Please Please Me', and that stuff, that made me consider rock & roll again."


Lennon felt embarrassed. "Please Please Me" seemed so banal, so primitive compared to what Dylan was writing. He wished Dylan had never heard any Beatles songs before their current album.


"We're way past 'Please Please Me' now, Bob. Our new album is kind of where we're at today," he said.


"No, no... don't turn your back on your old stuff. It was great. Weird chord changes, tremendous harmony. It turned the whole country upside down. I love the new one, but those first albums were unreal."


There was an awkward silence in the room. Lennon couldn't accept a compliment about his early material, and McCartney felt slightly out of place.


"Hey," Dylan said, "you guys want a drink or joint or something?"


Lennon wanted a drink but figured it would be pretty uncool to ask Bob Dylan for one. "Yeah," he said. "Let's smoke a joint."


Dylan produced a perfectly rolled joint from his coat pocket, lit it, took a long hit, and passed it on to McCartney. Suffice it to say that the marijuana was of a quality that only the John Lennons, Bob Dylans, and Paul McCartneys of the world could get their hands on in those days.


Within minutes, the ice had melted, and it was as if they'd known each other all of their lives. They found they had a lot in common: a love for early rock & roll, an interest in th enewest musical equipment, and - especially - fame.


"I don't know if I like it," Dylan confessed.


"Like what?" a stoned McCartney asked.


"You know. Fame. Fame and fortune."


"Beats smokey nightclubs all to hell," Lennon said.


"Yeah, it does," Dylan agreed. "But I feel like I don't, you know, deserve it. I feel sort of, ah... guilty about all of it."


Lennon wouldn't hear of it. "Why should you feel guilty? You deserve it. All of it. You're the best f**kin' songwriter in the world. Your songs are deep. They mean something."


"That's just it," Dylan said. "They don't mean anything. I just write' em. I don't even know what my songs mean, and here I am, people calling me God and everything...."


"Don't let George Harrison hear you say that," McCartney joked.


"Yeah, what's his story, anyway? Was all that stuff for real about his quitting, or what?"


Lennon laughed. "To this day, I don't know."


Dylan continued, "So here I am, sitting in hotel rooms, banging away these words on a typewriter. Words! Phrases! Words and Phrases! Phrases and Words! And one morning I wake up and get a phone call and somebody tells me I'm a millionaire. Beats me." He shrugged his shoulders.


"What humility," Lennon thought. "What bloody humility!"


"What honesty," McCartney thought. "What an honest guy!"


They were all pretty bombed by this time. Dylan could see that Lennon didn't believe him, so he suggested that the three of them write a song together and he'd show them how it was done.


"Us write with you?" Lennon was shocked. Also a little scared. "We can't write like that. We write these little love songs. Little rock & roll love songs. We can't write Dylan. Only Dylan can do that."


Dylan laughed, "That's what everyone thinks. C'mon over here."


He sat down behind a typewriter at the end of an eight-foot mahogany table. John and Paul sat at either side of the typewriter.


"Okay, now what's the first thing that comes to your mind?" Dylan asked.


"I don't know. I can't think of anything," Lennon said.


"It's just words we're looking for," Dylan said. "Words and phrases. Think of words and phrases."


Lennon was silent. "Words and phrases, right?" he said weakly.


Dylan couldn't wait any longer. "Words and phrases right," he said, then typed it as the first line of the song.


"You're gonna use that?" Lennon said.


"I can use anything, John. It doesn't matter. Now you think of something, Paul."


McCartney looked down at his cigarette. "Cigarette ash", he said, challenging Dylan.


Dylan seized it gleefully. "That's it. You've got it. Now... 'Words and phrases right'... 'Cigarette ash keep me up all night!' . . . yeah, that's good." He quickly entered it into the typewriter, then asked John for another thought.


"Where'd you learn to type so fast?" John asked. He didn't want to accept the fact that this was how Dylan wrote.


"How come your mama types so fast?" Dylan said, ignoring Lennon. Then McCartney added, "At this rate she'll be done by a quarter past." Paul and Dylan laughed hysterically.


"That's good, Paul" Dylan said. "You've got the idea, but the problem with your line is that it could make sense. 'Types so fast, she'll be done by a quarter past.' Almost makes sense. Now suppose we really get out there." He lit another joint, then continued.


"Now it's 'How come your mama types so fast,' right? Hmm ... Let's see here..." His brow knotted in thought for a few seconds. "Fast. Fast. Fast," he repeated aloud. "Past. Fast. Past. Last. Past. Cast. Mast! That's it. That' the one. Try this - 'How come your mama types so fast, Is daddy's flag flyin' at half-mast?'" He repeated it aagain and was satisfied. "Yeah, that works. That works fine."


This is exactly what McCartney had expected, exactly what he criticized in Dylan, and yet he was impressed. What a fun way to write songs! Lennon, McCartney felt, was digging it too, but didn't want to say so and prove McCartney correct. As for Dylan, he was into it.


"OK, something else now," Dylan said.


"Pneumonia," McCartney pulled out of left field.


"Pneumonia," Dylan repeated. He sat back in his chair and looked straight up at the ceiling, trying to think of a line. "Got it!" He snapped back and started typing, saying as his fingers hit the keys: "Pneumonia ceilings, pneumonia floors."


"Great!" McCartney exclaimed. Try this: "Daddy ain't gonna take it no more."


"I love it!" Dylan was jumping up and down in his chair as he added this line to the song.


McCartney's lines were forcing Lennon's hand. He wasn't going to be outdone.


"Elephant guns blazing in my ears," Lennon said out of nowhere.


Dylan just looked at him. "Shit. Where'd that come from? You got it, John!" He typed the line and before he could finish the six words Lennon said, "I'm sick and tired of your applesauce tears..."


Dylan didn't stop typing until this line was added, too. "Jesus," he said slowly, "no wonder you guys are rich."


Lennon was into it now. "Thermometers don't tell time anymore," he said, "Since Aunt Mimi pushed them off the twentieth floor!"


Dylan typed it all, but not before McCartney countered with "So say good-bye to skyscrapers..."


Then Dylan finished it: "You'll read about it in the evening papers!" He was having a great time.


"I picked my nose and I'm glad I did!" Lennon screamed. Then McCartney added, "No one knows my nose 'cause I keep it hid!"


At that moment, the three of them actually fell on the floor, they were laughing so hard.


"Oh, God, it hurts," Dylan said from the floor. "I can't stop."


Lennon and McCartney looked at each other underneath the table. They could write songs with Bob Dylan. It felt terrific. Lennon started another line, but Dylan stopped him.


"Wait a minute now." Dylan was wiping the tears from his eyes. "Lemme get that last one. Now what was it? I can't even remember." They were so stoned that time was standing still.


McCartney started to tell him: "It was ... uh ..." He couldn't think of it. "What the hell was the line, John?"


"I don't remember it, either!" Lennon shrieked.


They all fell on the floor again.


"Greatest f**king line in rock & roll history," Dylan said, still on his back, "and we can't remember what it is! I don't believe it! I don't believe it! ..."

(http://expectingrain.com/dok/int/Pneumonia_Ceilings.jpg)

"PNEUMONIA CEILINGS" - Never released, never recorded, never even finished, here is the Lennon-McCartney-Dylan collaboration which fans call "Pneumonia Ceilings." A housekeeper at the London Hilton fished the original copy out of Dylan's thrash the day after John and Paul visited Dylan. She sold it for a mere $5 to Beatle fan. Today it is valued at $75,000!



Sitat
Subject: Sir Pot and Bob
From: Brian Kelly (loyola@connect.ie)
Date: 16 Jan 1999 12:48:56 -0800


In the book Many Years From Now (Barry Miles, Secker & Warburg '97), Paul McCartney gives more detail on how Bob introduced the Beatles to the joys of pot smoking during the groups first US tour. Apologies if this has already been posted.

****

"Dylan was driven down from Woodstock by his roadie in his anonymous blue Ford station wagon, picking up {the journalist Al] Aronowitz from his home in Berkeley Hills, New Jersey, on the way. Aronowitz, who had been on the fringe of Beat Generation circles since the late fifties, had turned Dylan on to pot the year before. In the hotel lobby, police barred their way until Mal Evans [Beatle roadie] came down and the three were quickly ushered into the main lounge. Brian [Epstein] naturally played the gracious host and asked what they would like to drink.

'Cheap wine', said Dylan. Unfortunately the Beatles had been drinking good French wine with their meal so Mal was dispatched to buy something suitably nasty for Dylan. In the meantime, Dylan was offered some purple hearts, the little blue Dirnamyl pills which kept virtually every British rock group goin through the sixties when their bodies told them they should be sleeping. Dylan declined and suggested they smoke some grass instead. Brian Epstein explained with some embarrassment that they had never smoked pot before.

'But what about your song, the one about getting high?', asked Dylan. ' " And when I touch you I get high..."' The Liverpool accent had rendered the words of 'I Want To Hold Your Hand' unintelligible to Dylan. 'It goes, " I can't hide, I can't hide..."', explained John.

Victor Mamudes, Dylan's tall, skinny roadie, was naturally the one carrying the drugs - in those days this was a roadie's most important job - and he passed the bag to Dylan, who began to roll the first joint rather shakily, spilling qutie a lot of the grass unto the large bowl of fruit on the room-service table. Al Aronowitz wrote: 'Bob hovered unsteadily while he tried to lift the grass from the bag with the fingertips of one hand so he could crush it into the leaf of rolling paper which he held in his other hand. Besides being a sloppy roller, Bob had started drinking whatever expensive stuff was already there'.

With more than a dozen police in the corridor outside and reporters just down the hall, great caution was deemed necessary; Dylan and Ringo retired to the far end of the back room near the front windows, blinds were drawn and rolled towels sealed the locked doors. As snatches of Beatles songs floated up from the fans in the street below, Dylan passed a skinny American joint to Ringo, who smoked the whole thing, not knowing that pot-smoking etiquette requires that the joint be passed around.

Paul: 'The first time I got very high indeed. It was quite a breakthrough, it was something different. George Harrison, John and I were sitting with our Scotch and Cokes, and Dylan had just given Ringo a puff of it... We were kind of proud to have been introduced to pot by Dylan, that was rather a coup. It was like being introduced to meditation and given your mantra by Maharishi. There was a certain status to it.'

******

So now you know.
Brian


Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: Tom SJuli 22, 2008, 19:33:37
Bob and Bruce
"Forever Young"

http://www.youtube.com/watch?v=oQ7nOAVaz84&feature=related
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 30, 2008, 23:15:14
Bob and Bruce
"Forever Young"

http://www.youtube.com/watch?v=oQ7nOAVaz84&feature=related


What a duo!   ;D

De fleste Bobcats elsker Bruce også. Me included :)

......

...må bringe videre en fin liten Bob-story  :)


Timothy O'Grady har gitt ut en bok (Divine Magnetic Lands: A Journey in America):

Sitat
As a child of the 1960s, he makes the necessary pilgrimages to Woodstock and the Minnesota birthplace of Bob Dylan, although the best, and typically enigmatic, Dylan story comes from a female leftist friend who declined Dylan's proposition at a Greenwich Village party in the 60s. She didn't see him again until years later when she was standing at a bus stop and a van with darkened windows drew up; at the wheel was Dylan, who asked: "Changed your mind?"
;D


Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuli 30, 2008, 23:37:39
7.oktober, ny utgivelse:
TELL TALE SIGNS

....siden ca mai har vi visst at en ny Dylan CD var på vei. Det ble tidlig klart at det ville bli nr 8 i serien av 'Bootleg Series' Og man trodde den ville komme ca september. Låtene ville være outtakes o.l. fra 83-05. Altså, endelig 'nytt stoff' og ikke bare gammalt 60-stuff...

Og entusiastene stråååålte: Endelig kommer Girl From the Red River Shore frem i lyset  ;D
De færreste har hørt den. Men gjetordene er mange... Og en nederlandsk journalist som i sommer fikk høre, skrev:
Sitat
I can't speak Dutch, but Norwegian is close enough to Dutch for me to understand most of it so I'll try to translate a paragraph for you:

"Girl From The Red River Shore could be the strongest song Dylan has written in years. The ghost ballad is an epic number where Duke Robillard's guitar and Jim Dickinsons piano is drawn towards Dylans halucinatory and ghostlike voice."

(http://bobdylan.com/sites/www.bobdylan.com/files/images/banners/freemp3.jpg)

Det vil bli en dobbel CD med en ekstra de luxe version med bok/bilder av singles etc, en ekstra CD, og nesten en ekstra tusenlapp i pris (!!!)

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: Tom SAugust 04, 2008, 20:16:57
http://www.dailymotion.com/runawaydream/video/x12v83_blowin-in-the-windbad-moon-rising_music

Bruce spiller Blowin' in the wind     ....og litt CCC.
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 04, 2008, 21:17:56


Bruce spiller Blowin' in the wind     ....og litt CCC.
...vurderte å legge inn den i går  :)

Legg merke til den avsluttende 'Thanks, Bob'  ;D

 
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: Tom SAugust 04, 2008, 21:47:10
"Han (Springsteen) hadde to store forbilder, Bob Dylan og Elvis. Han har også blitt sammenlignet med disse to flere ganger, og er veldig stolt av det."
- Wikipedia






Bruce spiller Blowin' in the wind     ....og litt CCC.
...vurderte å legge inn den i går  :)

Legg merke til den avsluttende 'Thanks, Bob'  ;D

 
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 05, 2008, 20:18:18
Bruce da han fikk æren av å introdusere His Bobness  i "Rock'n Roll Hall of Fame' en gang på 80-tallet:

'The way Elvis freed your body, Dylan freed your mind'...

Hvorpå han forteller historien om da han & moren satt i bilen og hørte 'LARS' (Like a Rolling Stone) for første gang. Moren kommenterte at 'that guy can't sing' mens han bare 'visste' at han hørte på 'the toughest voice in rock, ever...')

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 05, 2008, 20:24:19
The Mighty Quinn i dag.

Da Bob & bandet (jamf. the Band) gjemte seg i kjelleren  (jamf. The Basement Tapes)'i det store, rosa huset'  (jamf. Music from the Big Pink)jammet de i veg, sanger som aldri var ment for utgivelse. Men, så utgav noen 'The White Wonder' & bootlegs var oppfunnet.

Mannfred Mann fikk tak i The Mighty Quinn, & den ble #1 i England.
Bob selv lot den komme ut i liveversjon i skvaldreverket 'Self Portrait' i 1970 (utgitt for å bli kvitt fansen, få fred...).
- neste gang Bob fremførte sangen live var i 2002 (32 år!!!).

http://itsamitchell.blogspot.com/2008/08/little-background-on-mighty-quinn.html

Her er en blogg om låten, med låten, Anthony Quinn, Denzel Washington & eskimoer av forskjellig slag...

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: LidsSeptember 30, 2008, 08:44:24
http://www.nrk.no/lydverket/sniklytt-til-bob-dylan-ved-midnatt/
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: LidsSeptember 30, 2008, 12:41:06
http://www.fvn.no/kulturpuls/musikk/article615290.ece
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnSeptember 30, 2008, 12:51:14
Driver &  lytter meg gjennom disk I nå :)

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=95047293

Første jeg gikk for var 'Girl on the Red River Shore' - sagt å være noe av det beste fra Bob siste 20 år...

(låtene måå høres mer enn en gang, sånn er det bare. Bob vokser for hver lytt :) )

- Husk dette er enten låter som Bob ikke ville ha med på plate eller 'alternatvie versjoner' av utgitte, mange vél så bra som den utvalgte. Og så er her noen live-versjoner...

PS Herlig 'groove' på Someday Baby :)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 01, 2008, 00:17:15

Review Tell Tale Signs:

Rolling Stones gir 4,5 av 5 :)

(http://image.listen.com/img/170x170/2/7/4/1/1411472_170x170.jpg)

Bob Dylan is well-known for his abandoned treasures — all those unreleased recordings from the past 40-plus years that have made his ongoing Bootleg Series such a mind-blowing trove. Dylan likely had little trouble leaving those moments behind, treasures or not; he's always been wary of letting his past prejudice his here and now. This newest collection of rare recordings, though, is something apart: The alternate studio takes, undisclosed songs, movie tracks and live performances that make up the three discs of Tell Tale Signs (also available as a two-disc package) depict Dylan's development from 1989 to 2006 — which is to say they're closer to Dylan's here and now than any earlier volumes. Also, Tell Tale Signs is less an anthology than an album in its own right. It seems designed to tell a story that sharpens and expands the vista of mortal and cultural disintegration that has been the chief theme of Dylan's 1997's Time Out of Mind, 2001's Love and Theft and 2006's Modern Times — perhaps the most daring music he's ever made. Tell Tale Signs makes plain that Dylan knows the caprices of the world he lives in, now more than ever.

Just as important, this collection bears witness to Dylan's reclamation of voice and perspective. He had been a singular visionary who upended rock & roll by recasting it as a force that could question society's values and politics, but he relinquished that calling as the society grew more dangerous. By the end of the Eighties, he had undergone so many transformations, made so many half-here and half-there albums, that he seemed to be casting about for a purpose. What did he want to say about the times around him? Did he have a vision anymore or just a career? The singer drew a new bead on these concerns with 1989's Oh Mercy, produced by Daniel Lanois. Dylan has said he was never fully satisfied with the album, but given that Tell Tale Signs features 10 tracks from Oh Mercy's sessions, it's clear its tunes mattered to him.

It's also clear that Dylan sometimes had better production instincts than Lanois. The latter's interpretation of "Born in Time" — the broken meditation of a lovesick man — played like immaculate architecture; everything about it, including vocals and emotions, was put in a measured place, meant to sustain atmosphere more than expression. By contrast, Dylan's acoustic-guitar and harmonica rendering of the song has the drive and dynamics of the heart; it's a living soliloquy that cuts to the quick. Similarly, his reading of "Ring Them Bells" features just his voice and piano, and its longing is palpable. On Oh Mercy, the song felt like a blessing, full of compassion and beauty; here, it works as a tortured prayer, already turning from hope, and it makes one wonder why Dylan ever allowed Lanois' mannered ambience to subsume the song. Yet as promising as Oh Mercy's songs seemed at the time, they were also still trying to reason with the world, to offer the possibility of deliverance. They couldn't begin to hint at the gravity of what was to come.

By the time of 1997's Lanois-helmed Time Out of Mind, Dylan's view was well past optimistic. In the seven years since he last recorded an original album, he concentrated mainly on rekindling his musical spirit, playing live with a protean band that approached every performance as a chance for intense affinity. Something in Dylan had also turned hard-boiled: His worldview had sharpened, and he wasn't reticent to talk about truths in unambiguous terms. This time, Lanois' spooky milieu suited the artist's world-weariness, working to evoke the sound of a midnight band playing a spectral juke joint, located somewhere near the end times. Tell Tale Signs testifies to Time Out of Mind's stature with 12 tracks — many of them versions of previously unreleased songs. Among the highlights are two takes of "Red River Shore," a rhapsodic song, awash in a Tejano mellifluence, about an idealized love that never happened and how the singer inhabits its loss like a ghost.

The real find, though, is "Mississippi," a song so central to Dylan's later work that three takes of it exist here. Though the song would later figure on Love and Theft, Lanois told Dylan that he thought it was too "pedestrian" for Time Out of Mind.
It's probably just as well: "Mississippi" is too remarkable for any artful treatment. What seeps through its bones is foreclosed history, both American and personal:
"Every step of the way, we walk the line/
Your days are numbered, so are mine/
Time is pilin' up, we struggle and we scrape/
We're all boxed in, nowhere to escape."


Moreover, all three takes serve as examples of the matchless singer Dylan remains, using inflection and phrasing to reveal different possibilities each time. He intones one version of "Mississippi" here as a remorseful lament, so soft-spoken that he's leaning into your ear; the second as a late-night conspiracy, bone-tired and raspy; the third as the brave and heart-worn last stand, a witness to the costs and advantages of experience — all three of them encompass American loss.

But then, nearly all of Tell Tale Signs points to that state, and to something darker, deeper and irrefutable: There is no center that can hold in our time anymore, there is no certain shelter from the coming storms. Dylan works his way unflinchingly along the merciless highways and barren landscapes of "Marchin' to the City" and "Tell Ol' Bill," past the floods of "High Water (For Charley Patton)," into the mean honesty of "Ain't Talkin' " and "Lonesome Day Blues." He is possessed of the love that damned him in "Red River Shore," as well as the one he came to hate in "Someday Baby." There are grace notes here, most of them drawn from the past, such as the portrayal of the brave Civil War soldiers dying together in "'Cross the Green Mountain" and the maiden who follows her love into war in "Mary and the Soldier." Others come simply from the immediacy of live performances like a 2003 delivery of "High Water" that Dylan's band plays like a night raid, and a dreamlike adaptation of "Tryin' to Get to Heaven" from 2000.

Above all, there is an abiding love for America's rich musical sources, invoked here in Robert Johnson's deathly "32-20 Blues," in Jimmie Rodgers' elegant requiem "Miss the Mississippi" and in a high-lonesome duet with bluegrass vet Ralph Stanley on "The Lonesome River." But love and truth, even vengeance, aren't necessarily salvation — they're simply, as Dylan says in "Huck's Tune," weapons "in this version of death called life."

If Dylan's songs were once protests looking for rectification — if his language was once phantasmagoric and tricky to decipher — well, that was wonderful, but things have changed. Tell Tale Signs sets a new milestone for this American artist. Dylan has always written about morally centerless times, but this collection comes from a different perspective — not something born of the existential moment but of the existential long view and the courage of dread. Jack Fate, Dylan's character in Masked and Anonymous, intones what might work as the précis for this album:
"Seen from a fair garden, everything looks cheerful. Climb to a higher plateau, and you'll see plunder and murder. Truth and beauty are in the eye of the beholder. I tried to stop figuring everything out a long time ago."
For a long time, we've asked Dylan to deliver us truths. Now that he has, we need to ask ourselves if we can live with them.





MIKAL GILMORE

(Posted: Oct 16, 2008)



Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 05, 2008, 23:51:44
Girl From The Red River Shore:

http://fr.youtube.com/watch?v=hXCSmHagBNA

Some of us turn off the lights and we lay up
In the moonlight shooting by
Some of us scare ourselves to death in the dark
To be where the angels fly
Pretty maids all in a row lined up
Outside my cabin door
I never wanted any of 'em wantin' me'
Cept the girl from the Red River shore

Well I sat by her side and for a while  I tried
To make that girl my wife
She gave me her best advice and she said
Go home and lead a quiet life
Well I been the East and I been to the West
And I been out where the black winds roar
Somehow though I never did get that far
With the girl from the Red River shore

Well I knew when I first laid eyes on her
I could never be free
One look at her and I knew right away
She should always be with me
Well the dream dried up a long time ago
Don't know where it is anymore
True to life, true to me
Was the girl from the Red River shore

Well I'm wearing the cloak of misery
And I've tasted jilted love
And the frozen smile upon my face
Fits me like a glove
But I can't escape from the memory
Of the one that I'll always adore
All those nights when I lay in the arms
Of the girl from the Red River shore

Well we're livin' in the shadows of a fading past
Trapped in the fires of time
I've tried not to ever hurt anybody
And to stay out of the life of crime
And when it's all been said and done
I never did know the score
One more day is another day away
From the girl from the Red River shore

Well I'm a stranger here in a strange land
But I know this is where I belong
I ramble and gamble but the one I love
And the hills will give me a song
Though nothing looks familiar to me
I know I've stayed here before
Once a thousand nights ago
With the girl from the Red River shore

Well I went back to see about her once
Went back to straighten it out
Everybody that I talked to that seen us there
Said they didn't know who I was talking about
Well the sun went down on me a long time ago
I've had to go back from the door
I wish I could have spent every hour of my life
With the girl from the Red River shore

Now I heard of a guy who lived a long time ago
A man full of sorrow and strife
That if someone around him died and was dead
He knew how to bring him on back to life
Well I don't what kind of language he used
Or if they do that kind of thing anymore
Sometimes I think nobody ever saw me here at all'
Cept the girl from the Red River shore
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 12, 2008, 22:36:08
Alltid interessant å få med seg sjefs-Dylanolog Johnny Borgens inntrykk av en ny utgivelse:

Bob Dylan: «Tell Tale Signs, Bootleg Series Volume 8 Rare & Unreleased» (Columbia/SonyBMG)

Legenden Dylan


(http://www.abcnyheter.no/files/2008-41/nfi_3800_002641600_1223655569.jpg)

Overflødighetshornet er ikke tomt, skriver Dylan-ekspert Johnny Borgan om «Tell Tale Signs, Bootleg Series Volume 8 Rare & Unreleased».
Anmeldelse
Tekst: Johnny BorganLørdag, 11.10.08 kl. 12:07
Foto: Stew Milne (AP Photo/Scanpix)
Vi mener: 9/10star


«Some of these bootleggers, they make pretty good stuff".  Synger Bob Dylan i "Sugar Baby».
Med Tell Tale Signs bekrefter han selv postulatet. Med videoen til «Dreamin' Of You», en av låtene fra årets samling, med Harry Dean Stanton som rastløst bootlegende i Dylans kjølvann (se den her http://fr.youtube.com/watch?v=a9tHuVTm8MM), går han kanskje enda lenger enn tidligere i å anerkjenne den musikalske lidenskapen som, tross alt, ligger til grunn for dette undergrunnsmarkedet.

Den samme lidenskapen som Dylan trolig selv deler, når muligheten for å få tilgang til obskure opptak med musikalske forbilder byr seg. Det må for eksempel være lov å gjette at han står langt framme i køen når høstens utgivelse av «The Unreleased Recordings» med Hank Williams slippes.

Men denne gang er det altså vi som er de heldige, og for åttende gang, ad legale veier, gis tilgang til Dylans rikholdige og spennende arkiv. Eller rettere sagt niende, om vi tar med den flotte samlingen «Biograph», som var første gangen vi ble overstrødd med tiloversblevne perler.

«Tell Tale Signs» kommer i to utgaver, en dobbelt-cd med omfattende og rikt illustrerte «liner notes» av Larry 'Ratso' Sloman, og en meget delikat deluxe-utgave med 3 cd-er og to innbundne bøker. Den ene av disse er «The Collected Single Sleeves», og inneholder gjengivelser av de mest unike og spennende single- og EP-cover fra hele karrieren, - en riktig lekkerbisken. Den andre er den innbundne versjonen av «liner notes», utvidet med informasjon om innholdet på den tredje platen.

En kan ellers bare spekulere over hvilke kroppsdeler den jevne singer/songwriter ville vært villig til å avgi for å kalle gjeldende samling av låter og innspillinger sin egen. Med stram regi ville man fra samlingen enkelt kunne plukke sanger til et album som ville stå seg godt i den totale dylanske kanon. Bedre målestokk finnes knapt.

Dette er og blir spesielt imponerende når samlingen i hovedsak byr på tiloversblevne sanger og versjoner av sanger fra studiovirksomhet i perioden 1989-2006, mikset med live-opptredener, sanglige bidrag til soundtracks og én duett med Ralph Stanley. Dylan hentet «Man Of Constant Sorrow» fra Stanley Brothers' repertoar allerede til sin debutplate, det er derfor heller ikke rart, men likevel rørende, at han har beskrevet samarbeidet med Ralph Stanley på «Lonesome River» som «the highlight of my career».

I Dylans selvbiografiske «Chronicles» forteller han åpenhjertig om tiden midt på åttitallet der han leter etter mål og mening med egen karriere, inntil han i 1987 igjen så lyset og fant tilbake til det sporet som ledet til Never Ending Tour (Dylan har turnert hvert år siden 1988, med cirka 100 konserter i året) og fornyet engasjement i studio. Det er akkurat der vi tar ham igjen med denne samlingen, da han i 1989 startet samarbeidet med Daniel Lanois, som resulterte i det svært inspirerte albumet «Oh Mercy».



Også dette gis bred dekning i memoarene, mens vi på «Tell Tale Signs» får fine alternative versjoner til flere av sangene, og tidlige versjoner av sanger som først skulle offentliggjøres på «Under The Red Sky» (1990). På samme måte gjør vi et dypdykk inn i arbeidet med «Time Out Of Mind» i 1997, albumet som av mange regnes som starten på Dylans siste og pågående blomstringsperiode. Albumet resulterte også i tre Grammy-priser, inkludert Album of the year.

Vi når på denne samlingen helt fram til «Modern Times» og alternative versjoner av både «Ain't Talkin» og «Someday Baby». Mens den første ligger nært opp til den endelige versjonen, har swingrytmene fra den Grammy-belønte «Someday Baby» blitt erstattet med en taktfast marsj, som gir sangen et helt nytt uttrykk.

På «Tell Tale Signs» tas vi virkelig med inn i trollmannens verksted, i kunstnerens ateliér, og gis innsyn i hva som ikke nådde fram til utgivelse, men som fyller ut bildet av hvordan arbeidsprosessen med en Dylan-låt er eller kan være . Det trekkes ut en skuff og blåses støv av en akustisk «Most Of The Time», rislende frisk som en fjellbekk, med følsomt munnspill, tekstvariasjoner og intenst foredrag i vokalen, nesten som om den skulle vært tatt fra «Blood On The Tracks».

Det letes fram en naken og vakker skisse av «Mississippi», som ikke nådde opp på albumet «Time Out Of Mind», men som ble ikledd ny drakt på albumet «Love And Theft». Oops, der snublet vi borti nok en «Mississippi», denne gangen med kult bassgroove og lekkert dobrospill. Samme sang? Ja. Og nei. Andre fargevalg og andre skyggelegginger gir forskjellige uttrykk, og gir oss mulighet til å se (nesten) samme tekst fra flere sider. Vi gis en mulighet til å gå rundt kunstverket, som en skulptur i Rodins hage. Og sannelig, på cd 3, overraskes vi av en flott reggae-versjon av samme sang.

Og for en svir det er å følge den, for oss, den nye sangen «Marchin' To The City» som soulballade på disk én til vuggende shuffle på CD 3, og oppdage at vi på nært hold får se forløpet og forvandlingen som ledet fram til den strålende «Til I Fell In Love With You» på «Time Out Of Mind». På samme måte får vi tilgang til to utrolig vakre, og helt forskjellige versjoner av «Can't Wait». Vi kunne ikke unnvært noen av dem!

Annerledes da med «Dignity», som både finnes som en fantastisk vakker pianodemo, gospelstyle, og som en langt mindre interessant swingversjon. Så blir da dette et eksempel på at eksperimentene og skissene ikke alltid blir av ypperste kvalitet, men ikke desto mindre er de sannsynligvis nødvendige som en del av prosessen i jakten på gullet. Hør også på «Tell Ol' Bill» i sin mollstemte blåhet, som et slags negativ til det bildet som faktisk ble utgitt på soundtracket til «North Country».

Som vanlig tipper Dylan også på hatten til tradisjonen, og gir oss her for første gang, i hvert fall offisielt, sin egen tolkning av Robert Johnson, med en drivende versjon av «32-20 Blues», akkompagnert av sitt eget inspirerte gitarspill. En nydelig og øm «Miss The Mississippi And You», gjort kjent av Jimmie Rodgers, blir en morsom motvekt til strofen fra Dylans egen Mississippi: «Only one thing I did wrong, I stayed in Mississippi a day too long».



Coverversjonen kommer fra de såkalte «Bromberg Sessions» i 1992, et studioarbeid som aldri ledet til plateutgivelse, med hovedvekt på tradisjonelt materiale. Samlingen avsluttes vakkert med den ensomme trubaduren og hans gitar, med den vakre balladen «Mary And The Soldier», en gammel sang med, dessverre, aktuell tematikk.

Mange av sangene kjenner vi altså fra før, i andre tapninger og utgaver. Så er nettopp dette en av de sidene ved Dylan som dokumenteres best på akkurat denne samlingen, der vi i flere tilfeller får opptil flere versjoner av samme sang, forskjellige angrepsvinkler, forskjellige teknikker, forskjellige farger. Dette gir oss også den sterke linken til liveartisten Dylan. De av oss som har hatt gleden av å følge ham flere kvelder på rad, vet at ønsket om endring og fornyelse gjerne skjer, ikke bare fra turné til turné, men fra kveld til kveld, og ofte fra vers til vers.

I så måte kompletterer «Tell Tale Signs» bildet, ved også å gi oss et innblikk i denne siden av den tilsynelatende ustoppelige kunstnerens virksomhet. Vi hører ham snerre ut en forrykende versjon av «Lonesome Day Blues», sløyt foredra en totalt forvandlet og vakker jazz-versjon av «Trying To Get To Heaven» og spytte ut den apokalyptiske «High Water», relevant både i flom og terrortider, passende utgitt på selveste 9/11 i 2001 på albumet «Love And Theft».

Den usigelig vakre versjonen av «Ring Them Bells», hentet fra de akustiske Supper Club-konsertene, får sikkert mange til å ta med Sony i kveldbønnen, i et lønnlig håp om å besverge fram et Volume 9 som nettopp gir oss en trippel-cd fra disse fantastiske konsertene.

«Tell Tale Signs» kan altså nytes på mange måter, både som et fascinerende innblikk i en av vår tids største kunstneres låtskriverprosess, i hans evige live-virksomhet og i hans unike evne til å formidle tradisjonelt materiale. Dette kunne i seg selv forsvare toppkarakterer, men på toppen av det hele presenteres vi for helt nye sanger som klaskes som ess i bordet. I «Can't Escape From You» siterer rockens Shakespeare gamle Will: «All The World's A Stage» i en klassisk dylansk mosaikk av en kjærlighetsballade satt inn i et eksistensielt rom av natur og psykologi.

For mange vil dette kanskje også være første mulighet til å få med seg den fantastiske borgerkrigsballaden «Cross The Green Mountain», fra soundtracket til «Gods And Generals». Krigen, i all sin gru, studeres fra alle sider, fra den i første vers kommer krypende som et monster opp av sjøen:

I cross the Green Mountain
I sit by the stream
Heaven blazing in my head
I dreamt a monsterous dream
Something came up
Out of the sea
Swept through the land of
The rich and the free


Med det samme store alvoret som preger portrettet av Dylan på «Tell Tale Signs» omslag, tar han oss med over slagmarken og møtet med hele spekteret av krigens ofre.

For undertegnede er likevel det uomtvistelige høydepunktet å endelig få høre den vakre tex-mex-balladen «Red River Shore», et sagnomsust «outtake» fra «Time Out Of Mind», der musikerne som deltok lenge har ristet på hodet over at den ikke kom med på albumet. Bobs veier er uransakelige, men i dette tilfelle kan en lett se at sangen, både hva tematikk og musikalsk landskap angår, bryter med blueskonseptet på «Time Out Of Mind».

Så lyser den da likevel endelig opp for oss i høsten 2008, og minner oss om alle de kvaliteter som gjør Dylan unik, hans fortellerevne, hans bruk og videreføring av tradisjonen, hans poetiske kraft i skildringen av den sterke og blodfylte kjærligheten, hans unike vokale formidlingsevne og hans evne til å søke klarheten i det enkle med tyngden av visdommen i den poetikken som utgjør starten på sangen:

Some of us turn off the lights and we live
In the moonlight shooting by
Some of us scare ourselves to death in the dark
To be where the angels fly


Sangen finnes i to versjoner, både på cd 1 og cd 3, men høydepunktet er utvilsomt den første, og du er altså sikret denne juvelen uten å gå til innkjøp av deluxe-utgaven. Spørsmålet om hvorvidt man «må» ha denne langt dyrere utgaven, er vanskelig å besvare for alle, men livet er kort og cd 3 inneholder en lang rekke vakre øyeblikk som du ellers vil gå glipp av, og boksen vil uten tvil være et pryd for ditt hjem. Ikke desto mindre kan man glede seg stort over den enkle utgaven fram til julaften...

Bob Dylan turnerer i skrivende stund ivrig videre, samtidig som sesong tre av hans suksessfylte radioprogram «Theme Time Radio Hour» nettopp har startet. Ny utgave av «Chronicles» er bebudet til neste år, og om vi er heldige fortsetter Bootleg-serien også i mange år framover. Overflødighetshornet er ikke tomt. Eller som Bob sier det i «Mississippi»:

Well my ship's been split to splinters and it's sinking fast
I'm drownin' in the poison, got no future, got no past
But my heart is not weary, it's light and it's free
I've got nothin' but affection for all those who've sailed with me

Everybody movin' if they ain't already there
Everybody got to move somewhere
Stick with me baby, stick with me anyhow
Things should start to get interesting right about now



Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 16, 2008, 23:19:36
Et brev anno 1971 i kveld :)

...skrevet av blant annet 'John og Yoko'.  Men først litt om A.J.Weberman (http://"http://en.wikipedia.org/wiki/A.J._Weberman"). En ehhh selverklært Dylanolog som startet en ny 'vitenskap' - garbology. Det gikk ut på å gjennomsøke søppelet på jakt etter...  ja etter hva... noe som kunne ha nyhetens interesse, iallefall. Og pressen er seg selv lik, man betraktet jo Weberman som det han var, en særing uten spesiell sosial intelligens, men publisitet fikk han. Han offentliggjorde Dylans adresse (med de følger det fikk osv...).Til slutt fikk dette såpass konsekvenser for Sara Dylan og de fem barna at Bob en gang krysset gaten og 'tok igjen'  mot A-J. - det kom bl.a. til håndgemeng...

Kjent er også et telefonopptak der Bob og A.J. snakker sammen.

Vel, til slutt følte 'noen' for å ta til motmæle mot Weberman & pressen (som altså brukte Weberman for alt han var verdt)...

Dylan and Weberman: A Letter
http://lifeofthebeatles.blogspot.com/2008/10/dylan-and-weberman-letter.html
We ask A. J. Weberman to publicly apologize to Bob Dylan for leading a public campaign of lies and malicious slander against Dylan in the past year. It is about time someone came to Dylan's defense when A. J. published articles and went on radio calling Dylan a junkie--which he never was--attacked Dylan for "deserting the movement"--when he was there before the movement and helped create it--and publicized Dylan's address and phone--exposing Bob and his wife and children to public embarrassment and abuse.

Dylan is more than a myth--he is a human being, like you and me. He has feelings and sensitivities like you and me. Who is there among us who has not had his consciousness shaped by the words and music of Bob Dylan? Yet who raised his or her voice or uttered a word to defend Dylan when A. J. Weberman began his personal campaign of slander against Dylan--in the true tradition of the sensationalistic press willing to print anything about someone famous--even organizing demonstrations at Dylan's home--for god's sake:--can't Dylan have some privacy! Can't he have some peace of mind in his own home to think and write and make music and be with his family?

Weberman took advantage of Dylan's fame. If Bob Dylan attacked A. J. Weberman, who would listen or publish it? If A. J. Weberman has some "inside gossip" or "the real truth" about Bob Dylan, everyone is all ears because everyone wants to talk about Bob Dylan. Stories spread from person to person in an ever-widening circle of exaggeration and bullshit. No one cares to find out the truth about Bob Dylan, the person. They are too busy amusing themselves by telling outlandish stories about Bob Dylan--the myth--whom they have never met.

Weberman tried to make a name for himself by attacking Dylan and proclaiming himself a Dylanologist or something like that. No one else named Weberman an expert on Dylan. Weberman calls himself an expert, and all of a sudden the press is all over him trying to get information or gossip about Dylan. Now whenever someone writes about Bob Dylan, they also interview A. J. because he is a self-proclaimed authority on Dylan's music. A. J. claims everything Dylan writes is either about Weberman or about heroin. What bullshit!

Weberman is to Dylan as Manson is to the Beatles--and Weberman uses what he interprets from Dylan's music to try and kill Dylan and build his own fame. Now A. J. Weberman takes credit for Dylan's "George Jackson" song. More egocentric bullshit. Dylan wrote it in spite of Weberman and in spite of "the movement." Dylan wrote it because he felt it.

A. J. Weberman's campaign--and the movement's complicity in it--is in the current fad of everyone in the revolution attacking each other and spreading false rumors about each other. It's time we defended and loved each other--and saved our anger for the true enemy, whose ignorance and greed destroys our planet.


--The Rock Liberation Front
David Peel, Jerry Rubin,
Yoko Ono, John Lennon


...på dette tidspunkt hadde Bob først trekt seg unna byen & publisitetslivet ved å bosette seg i landlige og ukjente Woodstock. Men, oj, da kom  man jo på idéen om å arrangere en kjempekonsert nettopp der, da blir jo Dylan med liksom... Men neida, Dylan stilte aldri på 'den første Woodstock' , han flyktet unna og holdt konsert på Isle of Wight i Europa i stedet... :)

Woodstock ble altså også et mas, og Bob savnet bylivet, så da prøvde han New York igjen. Og det var da A.J. Weberman kom inn i bildet...

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: Tom SNovember 19, 2008, 20:05:01
http://www.youtube.com/watch?v=feK6MV8osZ4&feature=related

Liten Dylan hyllest
(for det er vel ein Dylan-låt?)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 01, 2008, 22:41:36
http://www.youtube.com/watch?v=feK6MV8osZ4&feature=related

Liten Dylan hyllest
(for det er vel ein Dylan-låt?)

Sure iz :)  All Along the Watchtower, En klassiker fra litt bortgjemte John Wesley Harding (1968)

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnDesember 01, 2008, 23:04:35
Now, here is en flott en:
(med lytte-eksempler)




The 25 Greatest Dylan Songs of The Past 20 Years

(http://www.mikesanddislikes.com/files/image/headers/h_the_bob.jpg)

You think I'm over the hill
You think I'm past my prime
Let me see what you got
We can have a whoppin' good time"


      - Bob Dylan, "Spirit On The Water"


Some might say that Bob Dylan is way past his prime and that all of his best work is well behind him, but anyone who would say such a thing clearly doesn't know much about good music. Either that or they've just been awoken from a 20-year-long coma.

"What I'm doing now, its a whole other thing. We're not playing rock music. It's not a hard sound. I don't know what it is." That's a quote from Dylan during the Highway 61 Revisited sessions back in 1965, but it just as easily could apply to the brilliant work of his Second Coming. That is, his resilient resurgence of the past 20 years, starting with the release of Oh Mercy in 1989 and continuing right on up until this fall and the release of Tell Tale Signs, the latest installment of the ongoing Bootleg Series.

During this remarkable late-career renaissance Bob has created a body of work that rivals just about any other in popular music over the past 50 years. There have been four classic albums of original material, two excellent albums of traditional folk blues covers, and some truly amazing soundtrack work.

And, as if that wasn't enough, many of the tracks that remained in the vaults until the release of Tell Tale Signs this year turned out to be as good as, or better than, any of the released material.

Furthermore, in all this time - two full decades - the man has only released one album that wasn't up to this new standard of near-perfection.

So, what then are the best songs of this glorious Second Coming of Bob?

At first I decided to make this a list of the best 20 songs of the past 20 years, but that was simply too difficult, so instead I ended up going with a Top 25. Deciding on just 25 tracks from this stunning body of work was not much easier, however, but I've given it my best shot.

And so, without any further ado, here they are, my Top 25 Bob Dylan Songs of The Past 20 Years:


#1. Mississippi
Although I do love 2001's Love & Theft, I simply don't find the
individual songs anywhere near as appealing as those on the albums
that both preceded and followed it, Time Out Of Mind (1997) and Modern Times (2006).
 That is, except for this absolute classic (and one other - see below).
It's not only my favorite track on the album, it's also my favorite
Dylan song of the past two, if not three, decades. In the fourth verse,
Bob himself inadvertently sums up just what he's put into this
mesmerizing masterpiece of a song:

"All my powers of expression and thoughts so sublime".

I was tempted to list the Love & Theft full-band version
of this classic and the beautiful, quiet, solo version from the
Time Out Of Mind sessions (which kicks off disc one of the
Tell Tale Signs album) as my #1 and #2 songs on this list,
as they are pretty well two completely different - and equally
magnificent - songs. But, in order to make room for one more
modern-era Bob classic, I've combined both versions into my
number one pick. But both must be heard.

Listen  http://fr.youtube.com/watch?v=rWOxUc01HPM&feature=related%20(acoustic (solo)
or http://fr.youtube.com/watch?v=_BmjSlJqHVw&feature=related (full band)

#2. Red River Shore
An incredibly beautiful song from the Time Out Of Mind sessions
that Bob incomprehensibly decided to leave off the album (and
unreleased for the next 11 years), despite the fact that it's one
of his greatest songs ever.

And here's the thing: Time Out Of Mind is an absolute classic
BUT, unbelievably, the two greatest songs from those sessions
were both rejected by Bob in all his infuriating, mindboggling,
enigmatic genius. He made us wait a mere 5 years to finally hear
"Mississippi", but a ridiculous 11 years for this masterpiece.

Listen http://fr.youtube.com/watch?v=iZNxJirqjEQ&feature=related

#3. Tryin' To Get To Heaven
A beautiful melancholy classic from an album full of
beautiful melancholy classics. "Highlands" may be the
most spellbinding track on Time Out Of Mind,
but this one is my favorite.

Listen  http://fr.youtube.com/watch?v=wHY4VQPgc7w


#4. 'Cross The Green Mountain
Lyrically one of Bob's greatest songs ever... and we're talking
about the guy who wrote "Desolation Row", "Visions Of Johanna"
and "Idiot Wind". A magnificent song off of the Gods and Generals
Soundtrack... which attempts to sum up the horror and tragedy
of the Civil War in just eight glorious, mournful minutes.

Listen: http://fr.youtube.com/watch?v=p65kbhEM5VI

#5. Workingman's Blues #2
Simply majestic! Perhaps some would say that "Ain't Talkin'"
is the centerpiece of Modern Times, but to my mind this is
the outstanding track on that outstanding album.

Listen  http://fr.youtube.com/watch?v=XVQqpILfhpY


#6. Highlands
Sixteen and a half minutes of bliss. And one of the funniest songs
in late-period Bob's repertoire, particularly noticeable on an album
as melancholy as Time Out Of Mind. Actually, to be more
precise, part of the song is quite funny, the rest is, well, rather melancholy.

Interestingly, a few years after this was released Bob bought
an estate in the Scottish highlands where his heart, as he makes
quite clear here, already was back in 1997.

Listen  http://fr.youtube.com/watch?v=3zKlNqj1Re8&feature=related

#7. Born In Time
My favorite song on my least favorite Bob Dylan album
of the past two decades, Under The Red Sky (1990).
The original version, recorded at the Oh Mercy (1989)
sessions a year earlier and finally released on Tell Tale Signs,
is even better.

Listen to the second unreleased version from Tell Tale Signs
here http://fr.youtube.com/watch?v=HtJvANcZ4rM&feature=related

#8. Standing In The Doorway
Another sad, melancholy song from Time Out of Mind,
this time about lost love. Bob at his world-weary best.
Not since Nick Drake - and Bob's own Blood On The Tracks -
has such mournful sadness sounded so incredibly beautiful.

Listen  http://fr.youtube.com/watch?v=2xB445W9nVs

#9. Dignity
Another Oh Mercy outtake, finally released in 1994. And, again, better than most of the songs that actually made it onto that album. Lyrically one of Bob's greatest triumphs. The bouncy upbeat version as well as the solo piano version that appear on Tell Tale Times are both particularly great. Too bad the solo piano version ends abruptly mid-song. The live version that appears on 1995's MTV Unplugged is pretty damn great as well. Only Dylan - or perhaps Cohen - could have written this poetic masterwork.

http://fr.youtube.com/watch?v=niSq8G9hFhc

#10. Not Dark Yet
Another track from 1997's Time Out Of Mind and the most glaring example of Bob seemingly coming to grips with his own mortality. Though he denied it was about that, of course.

As the song says: "Behind every beautiful thing there's been some kind of pain".

On hearing this track upon its release - with the knowledge of Bob's near-brush with death soon after the album's completion - it sure had an eerie feeling of premonition (he had a heart infection called pericarditis, which was brought on by something called histoplasmosis - thankfully he made a full recovery).

http://fr.youtube.com/watch?v=Qr6of0HzcSY

#11. Most of The Time
I always liked this song on Oh Mercy, but the stripped-down version that was just released on Tell Tale Signs is a revelation. Another bizarre track selection choice: The unreleased version is so clearly superior to the one he chose for the album. Is it intentional? Perhaps Bob just keeps the best songs and versions for his friends and family to enjoy for the first few years after they've been recorded. I'm thinking it's some sort of revenge against the insane fans who went through his garbage and staked out his home all those years ago. But why do the rest of us have to pay so dearly?



#12. Make You Feel My Love
A love song - yes, a love song - on Time Out Of Mind. Thematically it may seem a bit out of place on an album of songs about impending mortality and past heartbreak, but, in fact, it fits in perfectly.



#13. Huck's Tune
A beautiful song hidden away on the soundtrack to the largely-unseen Drew Barrymore-Eric Bana film, Lucky You. Luckily now available to all on Tell Tale Signs.



#14. Ain't Talkin'
Never before has such an epic tale of vengeance - or maybe I should say quest for vengeance - sounded so beautiful. Many would say that this is the centerpiece of 2006's Modern Times, though some, like myself, would say that honor lies with "Workingman's Blues #2". Either way, a classic track. Musically, I prefer the version on Tell Tale Signs.



#15. Everything Is Broken
Again, the version on Tell Tale Signs trumps the one released on Oh Mercy. Always great to hear different versions, for the different lyrics alone, which in this case are almost completely transformed.



#16. Can't Escape From You
Another gem - this one from 2005 - left unreleased until late-2008, when it finally appeared on Tell Tale Signs.



#17. Nettie Moore
A blues song if ever one was written. Not chord-wise perhaps, but sentiment-wise, absolutely. Another great track from Modern Times.



#18. Spirit On The Water
A jazz-infused upbeat number from Modern Times.



#19. Summer Days
Good old-time music. Like most of the songs on his last couple of studio albums (Love & Theft and Modern Times), this song from Love & Theft sounds like it could have been recorded back in 1952. But, unlike so many of the songs on Time Out Of Mind, the album that preceded it, Bob is at his most upbeat and humorous here. Melancholy is nowhere to be found in this number.



#20. Things Have Changed
Bob's Oscar-winning track from the Michael Douglas-Tobey Maguire film Wonder Boys, in which Bob famously sings "I used to care, but things have changed". Nothing, of course, could be further from the truth, at least when you compare 1987 Bob to modern-day Bob.



#21. Someday Baby
A great tune, both the more upbeat version on Modern Times and the slower, quieter one that appears on Tell Tale Signs.



#22. Marchin' To The City
Yet another terrific tune from those amazing Daniel Lanois-produced Time Out Of Mind sessions. The slow bluesy version on disc one of Tell Tale Signs is the definitive version.



#23. When the Deal Goes Down
Another gorgeous track from Modern Times.



#24. Series of Dreams
Another Oh Mercy outtake. And another poetic masterpiece. I prefer the more sparse version on Tell Tale Signs to the version released The Bootleg Series Vol 1-3 back in 1991.


#25. Heartland
Bob's duet with Willie Nelson (co-written together as well) from Willie's 1993 album Across The Borderline. Originally written about the plight of American family-farmers in the age of the corporate farm, the song remains quite topical today, and not just when it comes to farmers:

"There's a home place under fire tonight in the Heartland
And the bankers are takin' my home and my land from me

My American dream
Fell apart at the seams.
You tell me what it means,
You tell me what it means"




Special Mention:

Although I haven't placed them in the above list due to the fact that they're both covers of old traditional tunes, two of my favorite Bob songs of the past 20 years are the two upbeat and incredibly-spontaneous-feeling tunes from the 2003 soundtrack to Masked & Anonymous: "Diamond Joe" (not to be confused with the completely different song of the exact same name that appears on Good As I Been To You) and "Dixie". Rarely has Dylan sounded this upbeat and joyful in recent years, particularly on "Diamond Joe". I love these two tracks!

Don't get me wrong, I love Bob's two collections of traditional folk and blues songs, Good As I Been To You (1992) and World Gone Wrong (1993), and his interpretations of songs like "Hard Times", "Froggie Went A-Courtin'", "You're Gonna Quit Me", "Arthur McBride", "World Gone Wrong" and "Delia" are all unquestionably revelatory and sublime. It's just that "Diamond Joe" and "Dixie" feel especially spontaneous, exuberant and joyful.


And just in case you're interested in which song just barely missed the cut, the last song I removed from my short-list was "Til I Fell In Love With You".

Missing Tunes

So there you have it, my picks for the 25 greatest late-era Dylan tracks. All classics. Heavily drawn from the 1997 sessions for Time Out Of Mind, but covering the entire stunning two-decade period since 1989. Of particular note is the fact that 13 of these 25 songs came out of sessions produced by the great Daniel Lanois.

Aside from highlighting the greatness of those sessions, however, this list also makes one other thing quite glaringly apparent and that's just how essential the new album, Tell Tale Signs, really is. If you haven't already got it, go buy it now.

Finally, I should say that it's obvious that many great tunes, including, I'm sure, some people's favorites, are missing from this list, but, hey, I only got to pick 25... and I'm sticking with them.

Mike Cowie (Oredakedo)
Saturday, November 29th, 2008


 

Postscript posted on November 30th, 2008: If we were to extend the period under consideration back a few more months to include late-1988, I'd most definitely have Bob's great Traveling Wilburys song, "Tweeter and the Monkey Man" - that hilarious Bruce Springsteen parody/homage - on this list as well. 


For å høre på låtene fra #11 og ned

 http://www.mikesanddislikes.com/the_bob_25_greatest_dylan_songs_of_the_past_20_years

 




Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 05, 2009, 15:05:47
Har latt denne ligge en stund nå  :o

Men, se, det er en ny plate på beddingen :)

http://www.rollingstone.com/news/story/26445175/dylan_records_surprise_modern_times_followup

Men bare nytt stoff, that is.  ;)

Ryktene har gått lenge, men nå er det så godt som offisielt... april er måneden.


Dylan Records Surprise 'Modern Times' Follow-up  

Dark new disc with a bluesy border-town feel arrives in April

(http://i.realone.com/assets/rn/img/2/9/3/9/26459392-26459395-slarge.jpg)

I'm listening to Billy Joe Shaver/
And I'm reading James Joyce/
Some people tell me I got the blood of the land in my voice,"


Bob Dylan sings in a leathery growl, capturing the essence of his forthcoming studio album — raw-country love songs, sly wordplay and the wounded state of the nation — in "I Feel a Change Coming On," one of the record's 10 new originals.

Set for late April, the as-yet-untitled album arrives a few months after Dylan's outtakes collection Tell Tale Signs, and it "came as a surprise," says a source close to Dylan's camp. Last year, filmmaker Olivier Dahan, who directed the 2007 Edith Piaf biopic, La Vie en Rose, approached Dylan about writing a song for his next feature. Dylan responded with "Life Is Hard," a bleak ballad with mandolin, pedal steel and him singing in a dark, clear voice,
"The evening winds are still/
I've lost the way and will."

(The song appears in the film My Own Love Song, starring Renée Zellweger.)

Inspired, Dylan kept writing and recording songs with his road band and guests, with Los Lobos' David Hidalgo rumored on accordion. Dylan produced the album under his usual pseudonym, Jack Frost.

The disc has the live-in-the-studio feel of Dylan's last two studio records, 2001's Love and Theft and 2006's Modern Times, but with a seductive border-cafe feel (courtesy of the accordion on every track) and an emphasis on struggling-love songs. The effect — in the opening shuffle, "Beyond Here Lies Nothin'," the Texas-dancehall jump of "If You Ever Go to Houston" and the waltz "This Dream of You" — is a gnarly turn on early-1970s records like New Morning and Planet Waves.

Dylan makes references to the national chaos, as on the viciously funny slow blues "My Wife's Home Town" ("State gone broke, the county's dry/Don't be lookin' at me with that evil eye"), culminating in the deceptive rolling rock of "It's All Good." Against East L.A. accordion and a snake's nest of guitars, Dylan tells you how bad things are — "Brick by brick, they tear you down/A teacup of water is enough to drown" — then ices each verse with the title line, a pithy shot of sneering irony and calming promise. "You would never expect the record after Modern Times to sound like this," the source says. "Bob takes all of those disparate elements you hear and puts them into a track. But you can't put your finger on it — 'It sounds exactly like that.' That's why he's so original."

[From Issue 1074 — March 19, 2009]




Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 25, 2009, 16:19:04
His Bobness på scenen i Oslo Spectrum i kveld
- og jeg er vanen tro ikke til stede :)


(http://www.nettavisen.no/imagecache/parameter/?upsizable=true&action-resize&width=530&height=-1&url=http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00702/Bob_Dylan_Live_So_7020721x1.jpg)
Han åpnet denne turnéen med to konserter i Sverige - og det har gått bra :)

 Pigg och fokuserad Bob Dylan i Globen (http://www.svd.se/kulturnoje/scen/artikel_2639387.svd)

Viktigare än låtlistor är förstås dagsformen, .... men desto mer när det gäller 67-åringen själv. Dagsformen på Globen får sägas vara god, för att inte säga mycket god. Exakt vilket humör han är på går inte riktigt att greppa – kommunikationen med publiken inskränker sig till en kort presentation av femmannabandet före sista låten – men det är tydligt att det är en pigg och fokuserad Bob Dylan vi har framför oss.

Tack, Dylan (http://www.expressen.se/noje/1.1509765/tack-dylan)

Jag förberedde mig på ytterligare en ishallsspelning med undermåligt ljud och ett och samma tempo rakt igenom. Nu blev det inte så. Huvudpersonen kommer ut i svart hatt och en sorts grå sydstatskostym med revärer och verkar... taggad. Nästan sprallig. I Dylantermer betyder det inte att gubben hjular runt på scen i ren glädje, däremot att han redan i andra låten drar på sig gitarren och skakar lite på vänsterbenet. Och att han ganska ofta smyger sig från elpianot fram till mikrofonen i mitten och spelar riktigt inspirerat munspel, kvällen igenom

Det ble ikke noen låter fra april-utgivelsen 'Together Through Life', men han drar 'Billy' live for første gang etter 35 år (typisk Bob å gjøre sånt).



Foran kveldens konsert kan jo vår eminente Dylanolog Johnny Borgan hjelpe en stakkar til å skille kvinten fra hveten gjennom hans 47 år lange platekarriere :)

Dylans mange sider
Les en kjenners guide til en legendes beste skiver (http://www.side2.no/musikk/article2586029.ece)

Det er alltid en begivenhet når rockens Shakespeare og sangens Picasso krysser våre veier igjen. Det er på måneden 47 år siden han ga ut sin selvtitulerte debutplate, og for å gi en kick-start til en nybegynner, en restart til en frafallen, og en påminnelse til den som har kommet til langs veien, gir vi i det følgende tips til oppvarming og forberedelser til onsdagens konsert i Oslo Spektrum.

De to første konsertene på turnéen, begge i Stockholm, viser at Dylan er i godt driv, og med stort spenn i repertoaret – han skiftet ut 13 av 17 sanger fra den første til den andre konserten, og overrasket alle med live-debut av «Billy» den første kvelden, og en meget sjelden versjon av «One More Cup of Coffee» den andre. Gamle og nye sanger i en fin miks, og jammen tok han også ikke fram gitaren igjen, samtidig som han krydret konsertene med masse munnspill. Dette virker lovende!

Intet gjenferd
Det er viktig å understreke at Bob Dylan ikke på noen måte er et omreisende gjenferd fra seksti-tallet, men i høyeste grad en kunstner som har levert betydelige musikalske og poetiske bidrag gjennom hele karriéren, både som studioartist og gjennom sin utrettelige turnévirksomhet. Han blir årlig foreslått til Nobelprisen i litteratur, han har mottatt priser, æresdoktorater og utmerkelser verden over, og har i de siste årene imponert både som maler med utstillinger verden over og som suksessrik radio-DJ i «Theme Time Radio Hour», der han villig plateprater om musikk og artister som han selv finner verdifulle og verdt å formidle til stadig flere interesserte lyttere.



I det følgende gis det ikke et forsøk på å ramse opp en liste over det beste Dylan har gjort, som i noen tilfeller ville tvinge gjennom unødvendig tunge, om ikke umulige valg, gitt det store spekteret i hans produksjon. I det følgende gis det derfor i stedet smaksprøver på sentrale deler av hans produksjon, som på ulik måte viser spennet, bredden, dybden og utholdenheten i hans mangslungne karriére.



Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: BuddaMars 25, 2009, 17:24:41

- og jeg er vanen tro ikke til stede :)


Hvorfor ikke?
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnMars 26, 2009, 00:09:08

- og jeg er vanen tro ikke til stede :)


Hvorfor ikke?

...en kombinasjon av 'been there/done that' og 'redd for & bli skuffet' - og selvfølgelig det at Oslo Spektrum ligger usentralt til i distrikts-Norge, dyrt & reise til, ta fri fra jobb etc osv m.m.


Jerg konstanter atter at A-pressen var først ute med publisering fra konserten, en 4'er ble det, med en såpass 'kjenner' som Geir Rakvåg bak pennen (ikke noen utskremt v.g.-skole-journalist til internetutgaven altså)

Overraskende og forutsigbar - på samme tid

http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/article407085.ece

Bob Dylan nærmer seg 68, men har tilsynelatende ingen planer om å pensjonere seg med det første. Rundt meg i Oslo Spektrum sitter forunderlig mange unge jenter og hyler seg hese. Når de da ikke forsøker å henge med på kompet til «Just Like A Woman», og strengt tatt klarer det bedre enn mannen på scenen. Bob Dylan er fortsatt seg selv lik. Og da likner ikke alltid sangene på seg selv.

Dylan blir som vanlig introdusert av en stemme som leser fra en gammel artikkel i avisa The Buffalo News. Som Dylan syntes var så morsom at han har tatt den for alt den er verdt: «Ladies and gentlemen ta godt imot rockens hoffpoet, stemmen fra 60-tallets motkultur», også videre, i samme stil en stund til. Dylan elsker å leke seg med sin egen myte. Tilsynelatende med god avstand til alle store forestillinger om sin egen storhet, men sannsynligvis også veldig tilfreds med sin egen posisjon. .

Dette er i følge våre beregninger konsert nr. 2119 på «The Never Ending Tour». Den åttende i Oslo Spektrum, om vi har talt riktig. Bob Dylan og bandet hans ramler avgårde med «Watching The River Flow». Det låter ikke akkurat betryggende. De siste årene har Dylan for det meste plassert seg bak tangentinstrumentene, visstnok på grunn av problemer med ryggen. Det er en omdiskutert posisjon blant hans publikum, og ikke bare populær hos de som foretrekker å se ham stå framme på scenen. Helst med akustisk gitar. Nå har Bob Dylan aldri vært kjent for å fri til slitt publikum. Her må vi bare ta ham som han er. Når han reiser seg, tar fram munnspillet og gjør en sjelden framføring av «When I Paint My Masterpiece» som andre låt er kvelden allerede reddet for mange. Her handler det også om hvilke sanger som blir spilt, like mye som hvordan de blir spilt.

De fleste andre som har ei ny plate rett rundt hjørnet ville ikke gå av veien for å lansere denne i stor stil på en sånn konsert. Dylan venter til tiden er moden. Her er det de gamle sangene som er i fokus en gang til. De er jo ikke alltid så lette å kjenne igjen at det gjør noe. Kvelden tar av for alvor med en gnistrende «Stuck Inside Of Mobile», etterfulgt av en nesten spøkelsesaktig intens «Ballad Of A Thin Man». I går kom mange gamle favoritter på rekke og rad, fra «It's Allright Ma (I'm Only Bleeding)» til «You Ain't Going Nowhere» og «A Hard Rain's A-Gonna Fall». Hele tiden med det karakteristiske bittet som gjør en Dylan-konsert til noe helt annet enn en mimrekveld.

(utdrag)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnApril 04, 2009, 15:17:19
...litt 'Dylanskule' igjen :)

Visste du at det stod en Dylan bak Obama og hans 'Yes we can'?

Det heter at man ser på barna hvordan foreldrene har vært (stemmer ikke alltid nei...).
Vel, Dylan har uttalt om ekteskapet med Sara at 'husband and wife was wrong, but mother and father wasn't'  
Jacob Dylan, Grammyvinner med bandet sitt Wallflowers, har omsider begynt å svare på spørsmål om faren og var inne på det: 'Vel, du spør meg ikke om narkotika og skandaler og sånt, så han må jo ha gjort en decent jobb'.
En annen av de fem jentene er doktor, yngstejenta har nettopp fullført High School...
Og så har vi eldstegutten Jesse, som allerede har gjort seg kjent innen filmmiljøet, bak kamera. Han slo seg opp med noen eminente musikkvideoer, og fikk ansvaret for American Pie III

Nå viser det seg at han absolutt gav Barack Obama en hjelpende hånd på veien også...

Jesse Dylan shot into public view last year when the celebrity-filled Barack Obama music video "Yes We Can" became an Internet sensation

(http://s.wsj.net/public/resources/images/OB-DK732_JesseD_D_20090403115707.jpg)
Mens Jacob ligner faren på en prikk, kan knapt det samme sies om Jesse...

(http://s.wsj.net/public/resources/images/WK-AP258_MOVIES_D_20090401165124.jpg) I yngre dager sammen med pappa

(http://s.wsj.net/public/resources/images/OB-DK733_JesseD_D_20090403120100.jpg)
Mr. Dylan with actor Jason Biggs in 2003 on the set  

Mr. Dylan, who helped distill the Obama campaign's message into a series of striking images of celebrities and the words "yes we can," has found himself increasingly in demand to do something similar for scientists, researchers, and clinicians -- many of whom have trouble summarizing their work succinctly to laymen. So he's donated his time to make videos for research institutions, labs and nonprofit groups -- as well as continuing his usual lineup of commercials and music videos.

As a teenager, Mr. Dylan traveled the world with his father and met many famous musicians, but he says, "I always liked making movies." He studied film at New York University for a while and eventually made his mark with music videos for rock bands like Public Image and the Replacements.

Mr. Costello first met Jesse Dylan after his father took the teenager to see a Costello show. Mr. Costello says he's watched Jesse grow up, and now considers him a friend; he particularly likes how Mr. Dylan handled a 2002 music video for "45," one of two Costello videos Mr. Dylan has made. They shot "45" outdoors in a town north of Boston, then stopped at an old-fashioned diner they both loved. On the spot, Mr. Dylan shot a totally new video set in the diner, with people who happened to be eating there playing small roles. Mr. Costello says, "He has an ability to adapt to whatever the subject is."

Last year, Mr. Dylan got a call from producer Mike Jurkovac and the singer will.i.am, whom he'd met in 2006 while directing a Snickers commercial starring the Black Eyed Peas. Mr. Obama had lost the New Hampshire Democratic primary, and "it seemed like Hillary [Clinton] had Barack on the ropes," recalls Mr. Dylan. Mr. Obama's speeches often used the repeated slogan "yes we can," and, Mr. Dylan says, "Will had a loose melody that he wanted to record." In two days, Mr. Dylan and his colleagues got everyone into a recording studio and worked nonstop to shoot the video. Mr. Dylan pushed for the video's simple black background.

They finished editing in the middle of the night and posted the video online. By the time Mr. Dylan woke up the next morning, people who didn't know he'd directed the video had already forwarded it to him, telling him to watch. "It was supposed to be this tiny project," he says, "and it just took off." It has racked up over 25 million hits since its launch.

After that, the requests started coming in. Mr. Dylan took on some work for nonprofits and foundations -- he shot a video for a tiny school in Harlem, for example -- but also found himself deeply interested in scientific and medical issues. It was partly personal: His son had experienced stomach aches for a year, and Mr. Dylan found it frustrating to try to find solid medical information. (He says his son is doing fine now.)

Feeling powerless to help their child, he and his wife designed a Web site they plan to launch this year, called Lybba, named after a theater Mr. Dylan's great-grandmother owned in Minnesota. Its goal is to become "the National Geographic of health" by presenting the latest information on a range of diseases in an easy-to-understand, aesthetically appealing way.

Mr. Dylan found that medical and research institutions felt a need to connect more closely to the general public. For example, he met John Wilbanks, a young entrepreneur running a project called Science Commons, whose goal was to develop tools to make Web-based scientific research more efficient. For its mission in opening science to the public to succeed, someone should "be able to understand Science Commons in an instant,'' Mr. Dylan says. He offered to make a short video, which got 25,000 views in just a couple of weeks and was dubbed into Spanish and Japanese by enthusiastic viewers.

The medical-school shoot was for a project called Harvard Catalyst, which aims at increasing scientific innovation throughout the university -- and at helping to sell people on the idea. At that shoot, Vikas P. Sukhatme -- usually buried in a lab studying blood vessels and their role in disease -- spoke eloquently about his research. After the shoot was over, Mr. Dylan offered to make another video, about a nonprofit that Dr. Sukhatme and his wife set up to speed drug development in rare diseases. Dr. Sukhatme was thrilled. "I felt a little like a celebrity," he said.

Mr. Dylan's production company sits in a bustling section of West Hollywood, down the street from a coffee shop frequented by Natalie Portman and Lindsay Lohan. His office is filled with photo books and collages he's created, and an Emmy statue -- for the Obama video -- perches in a corner window. One afternoon earlier this year, Mr. Dylan was on the phone trying to arrange to film a former neo-Nazi skinhead for a video he was making for a conference on the theme of reconciliation. Mr. Dylan hates filming people in offices, had shot many of the reconciliation interviews in the middle of a forest, and eventually convinced the former skinhead of the virtues of this idea.

Mr. Costello, who's seen Mr. Dylan's recent science videos, said he makes them "with the same ruthlessness you need trying to follow the rhythm of a song.'' As for Mr. Dylan, he sees a further connection, realizing as he worked on the science-video projects that there is -- just like in music -- "lyricism and poetry to science."





Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 14, 2009, 22:02:34
...daaa ble jeg flau da:
New Jersey Homeowner Calls Cops on Bob Dylan
Forty Years After Woodstock, Bob Dylan Is Mistaken for a Homeless Man
(http://a.abcnews.com/images/Entertainment/nm_dylan_arrest_090814_mn.jpg)
Long Branch, N.J., police officer Kristie Buble, left, says she encountered Bob Dylan wandering around the streets of Long Branch.

Talk about "a complete unknown."
Bob Dylan was detained by police in Long Branch, N.J. last month, when a young officer failed to recognize him, police said. The officer proceeded to go to earnest lengths to ensure the hooded, disheveled, rain-soaked music legend was, in fact, who he said he was.

Dylan, 68, one of the most celebrated, eccentric artists in American history, was in the area on July 23 as part of a national concert tour -- a fact lost on 24-year-old Long Branch police officer Kristie Buble.

To hear the young New Jersey police officer describe it, the scene was like something out of one of Dylan's epic song-poems: It was pouring rain, Dylan was soaked and wandering alone, far from the traveling home of his entourage of tour buses.

When Dylan wandered into the yard of a home that had a "For Sale" sign on it, the home's occupants became spooked by his appearance and called police with a report of an "eccentric-looking old man" in their yard, Long Branch Police said. One of the occupants even went so far as to follow Dylan as he continued on down the street.

A publicist for Dylan who was on his way to a Dylan concert in Fresno, Calif., told ABCNews.com he had not heard the story, but would look into the incident.

But Buble said the man told her he was Bob Dylan.

"We got a call for a suspicious person,'' Buble said. "It was pouring rain outside, and I was right around the corner so I responded. By that time he was walking down the street. I asked him what he was doing in the neighborhood and he said he was looking at a house for sale."

"I asked him what his name was and he said, 'Bob Dylan,' Buble said. "Now, I've seen pictures of Bob Dylan from a long time ago and he didn't look like Bob Dylan to me at all. He was wearing black sweatpants tucked into black rain boots, and two raincoats with the hood pulled down over his head.

"So I said, 'OK Bob, what are you doing in Long Branch?' He said he was touring the country with Willie Nelson and John Mellencamp. So now I'm really a little fishy about his story. I did not know what to believe or where he was coming from, or even who he was.

"We see a lot of people on our beat, and I wasn't sure if he came from one of our hospitals or something," Buble said.

She asked for identification, but Dylan said he had none. She asked where he was staying and he said his tour buses were parked at some big hotel on the ocean. Buble said she assumed that to be the nearby Ocean Place Conference Resort.

"He was acting very suspicious,'' Buble said. "Not delusional, just suspicious. You know, it was pouring rain and everything."


Following her police training, Buble said she indulged him.

"OK Bob, why don't you get in the car and we'll drive to the hotel and go verify this?' " she said she told him. "I put him in the back of the car. To be honest with you, I didn't really believe this was Bob Dylan. It never crossed my mind that this could really be him."

Buble made small talk on the ride to the hotel, asking her detainee where he was playing, she said, but never really believing a word he said.

"He was really nice, though, and he said he understood why I had to verify his identity and why I couldn't let him go," Buble said. "He asked me if I could drive him back to the neighborhood when I verified who he was, which made me even more suspicious.

"I pulled into the parking lot," she said, "and sure enough there were these enormous tour buses, and I thought, 'Whoa.'"

Her sergeant met her at the hotel parking lot.

"I got out of my car and said, "Sarg, this guy says he's Bob Dylan,'" Buble said. "He opened the car door, looked in, and said, 'That's not Bob Dylan.'"

"So we go over to the tour bus and knock on the door and some guy answers and I say, 'Are you missing someone?'"

"Who's asking?'' came the reply, according to Buble.

"I was in full uniform, so I say, 'I'm asking! I'm the police.'"

Eventually, the police were shown Dylan's passport, which Buble said she looked at, saw the legend's name, and rather sheepishly handed it back to Dylan's manager.

"OK,'' she recalled saying as she smiled. "Um, have a nice day."

A police department source said Buble had taken her share of good-natured ribbing from some of the older officers.

"To really appreciate the story from our end, you have to see Kristie," one cop said. "She looks like a 16-year-old kid, next to this living legend. It was unbelievable."

In fairness to Buble, Dylan has a long history of intentionally seeking anonymity, often with hooded sweatshirts and other limited disguises.

In October, 2001, he was held up at a checkpoint at Jackson County Exposition Center in Oregon as he attempted to get into the backstage area of his own concert, according to the Associated Press.


........................


...ellers tør det vel være kjent at gammer'n spiller/har spilt inn juleplate som kommer i løpet av året:

Christmas album  

– more reports and rumours

It is said that the selection and sequencing of the songs for Dylan’s mooted Christmas album have been finalized, though no details have yet been officially announced.

 

So far, ISIS has identified five songs, O Little Town of Bethlehem, Silver Bells, Must Be Santa, Here Comes Santa and I’ll Be Home for Christmas and nobody has suggested that any of these is wrong. In addition, there are now reports and rumours that Frosty the Snowman and Have Yourself a Merry Little Christmas are on the album. We wait to see.

 

It is also understood that Dylan will be appearing in a video for a single, though no indication of what that single might be – perhaps Have Yourself A Merry Little Christmas.    


Finally, one source believes that the proceeds from the album (and presumably any single) will be going to charity but, if so, the charity has not yet been named.

 
http://www.bobdylanisis.com/Dylan%20Digest.htm

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnAugust 30, 2009, 11:20:37
Bob Dylan's joke taken seriously by The New York Times, Washington Post
(http://2.bp.blogspot.com/_fkpPtCdtbXg/SplVfB5i3PI/AAAAAAAACgs/tzwEZrnV59Y/s200/jesse+dylan+2.jpg)
A comment made by Bob Dylan on his Sirius XM radio program, “Theme Time Radio Hour”, about using his voice for a GPS navigation system, was picked up by various media outlets in Europe, and has made its way back to these shores via The New York Times and The Washington Post.

The eighty-third episode of “Theme Time” was entitled  “Street Maps” , and premiered last December. It featured music by everyone from Woody Guthrie to Green Day. After playing Roger Miller’s “King of the Road”, Dylan discussed the origin of the word “Hobo”. Then Dylan, pretending to share a secret with his audience, said,

     â€œYou know I don’t usually like to tell people what I’m doing, but I am
     talking to a couple of car companies about possibly being the voice of
     their GPS system. I think it would be good if you’re looking for directions
     and you heard my voice saying something like, ‘Take a left at the next
     street…no, a right…you know what, just go straight.’ I probably shouldn’t
     do it, ‘cause whichever way I go, I always end up in one place: on
     Lonely Avenue. Luckily I’m not totally alone. Ray Charles beat me there.”


This fictitious story was used by Dylan as a humorous way to introduce the next song, and was not taken seriously at the time. However, the program was premiered on BBC 6 radio in the United Kingdom on the evening of August 23. The next day, The Telegraph published an  article , presenting Dylan’s radio bit as a fact, saying the singer could join such luminaries as John Cleese, Homer Simpson, and Mr. T. The story was then picked up by NME  and the  BBC. The Guardian then published a couple of follow-up articles, neither adding any substantiation, nor admitting it was a joke.

On August 26, in the Arts, Briefly column of The New York Times, somewhere beneath a story about Paula Abdul’s new job, the Dylan story was published again as a realistic possibility, and credited to Agence France-Presse. The original story said it was on "his satellite radio show", while the current web article says it was "a recent broadcast of his radio show". It still states, however, that it was "the latest edition" of "Theme Time". The 100th, and seemingly final, episode was broadcast in April.

The story also made its way to  The Washington Post. The original article said that it was a BBC radio program, not a rebroadcast of his Sirius XM Satellite show.

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: Tom SMai 24, 2010, 11:16:22
Gratulerer med dagen, Bob!
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: DylanSeptember 23, 2011, 23:01:42
Denne tråden bør det blåses liv i igjen!
Mannen er jo mere ivrig på konsertfronten enn noen gang, sine 70 år til tross. Hva med en liste over favorittkonserter?
Begynner med Barcelona 1984 (tidenes versjon av "Every grain of sand"?
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnFebruar 26, 2014, 22:18:31
Må innom denne gamle klassikertråden for å poste denne :)

(BMD performing Knocking on Heaven's Door)
http://www.youtube.com/watch?v=9vx3rFB0OZg

Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: berlinFebruar 26, 2014, 23:15:21
Må innom denne gamle klassikertråden for å poste denne :)

(BMD performing Knocking on Heaven's Door)
http://www.youtube.com/watch?v=9vx3rFB0OZg



he he. Herlig!  :)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 13, 2016, 13:33:34
Har latt denne ligge i årevis nå. Men på en dag som denne er det vel ...naturlig ... å trekke den frem. :)

Bob Dylan (75) får Nobels litteraturpris
http://www.tv2.no/nyheter/8655512/
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: lojosangOktober 13, 2016, 18:19:12
Og artikkelen er ført i pennen av en ung kvinne som gikk i klassen under meg på barneskolen, ser jeg.
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnOktober 13, 2016, 18:41:14
Og artikkelen er ført i pennen av en ung kvinne som gikk i klassen under meg på barneskolen, ser jeg.

Se der ja, poesiens veier er uransaklige, som det står i skriften (på LUSCOS i alle fall)
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: DylanJuni 25, 2019, 23:50:37
Tidenes Dylanopplevelse i Bergen på fredag, toppes muligens i Stockholm i morgen. Veldig bra forspiel med konsert med Mavis Staples i kveld, som Bob faktisk fridde til i sin ungdom.
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: AsbjørnJuni 26, 2019, 00:00:53
Tidenes Dylanopplevelse i Bergen på fredag, toppes muligens i Stockholm i morgen. Veldig bra forspiel med konsert med Mavis Staples i kveld, som Bob faktisk fridde til i sin ungdom.
Hun sa vel på en konsert for få år siden at hu aldri skulle ha sagt nei... :o
Tittel: Sv: Dylanskulen
Skrevet av: DylanJuni 27, 2019, 14:28:21
Toppet nesten Bergen, fantastisk versjon av Girl from the north country. Det nærmeste en kommer akustisk nå tror jeg. Ser fram til fortsettelsen i Gøteborg og Oslo, 7 timer på buss fra Stockholm til Gøteborg går som en lek med Bob på øret.