Argumentet med å beholde Neil Redfearn i akademiet er godt det, men ikke godt nok.
Nå skal det sies at jeg tror timingen for Redfearns midlertidige overtakelse var helt optimal for han. Cellino så seriestarten, fikk en solid wake-up-call, og reagerte umiddelbart. Redfearn fikk roret, med en del gode spillere inn døren sammen med han.
Vi er ikke i himmelen, et godt stykke fra faktisk, når man ser på de siste førsteomgangene. Men det blir fort glemt når andreomgangene gjør at vi kommer tilbake på bortebane, ja sågar vinner en midtukekamp borte for første gang på nesten tre år. Ja da bryr vi oss fint lite om at vi var svake før pause.
Gjennom tv-ruta har vi nå i to kamper sett at vi plutselig har fått spillere med bedre ferdigheter. Doukara var kanskje banens beste i går. Vi har på knallkort tid blitt langt mer spillende, vel mye spillende for noen. Plutselig har vi en midtstopper som kan gå opp og knalle et frispark i krysset fra 25 meter. Når hadde vi sist det? En Doukara som er stor, sterk, og blir litt å slite med for enhver championship-forsvarer. En Antenucci som ser ut som en natural born goalscorer. Masse unggutter som sprudler.
Og best av alt. Det kommer mer. Del Fabro, Montenegro, Adryan, og Benedicic. Vi har ikke sett snurten til noen av dem enda. Tenk den stallen vi plutselig har fått.
Midt oppe i dette, en Redfearn. Som slipper unggutta til. Som virker å ha en klar plan på hvordan vi skal spille, som gammel sentral midtbanespiller selv. Som bytter riktig, tydeligvis er glimrende i garderoben i pausene, og som har ypperlige vurderinger etter kamp. Ikke bare standardfjas, med fokus på dårlige dommere.
Kan vi flytte han ned igjen, når toget nå er i fart? Nei for all del, Cellino. Det trengs ingen andre tanker akkurat nå. Har Redfearn vært litt heldig? Ja kanskje det, men de gode har flaks.
Nå har du bare en ting å gjøre Cellino, sitte musestille.