Denne strategien jeg maser om, eller røde tråden om man vil, er etter mitt syn det viktigste for å få oss tilbake som et stabilt topplag. Ett år inn i Radrizzanis eierskap er jeg svært skuffet på dette feltet. Vi famler i blinde, jeg ser ingen plan. For å skaffe oss et konkurransefortrinn, som det så fint heter, må vi være best på denne delen.
1. Vi starter kontinentalt med ukjente Thomas Christiansen, og 15 nye spillere inn. Ung, tilsynelatende fremadstormende trener. Funker ikke. For lite championship. Send han på dør.
2. Vi svinger pendelen helt i andre enden. Vi må ha mer championship. Heckingbottom, ung tilsynelatende fremadstormende trener, forsvinner omtrent like raskt som han kommer. For mye championship kanskje. Ihvertfall ingen bedring.
3. Vi svinger pendelen igjen. Nå er nøkkelen erfaring, og tilbake til kontinentalt. Alt på ett år. Nå er nøkkelen til døra tilsynelatende enkeltpersonen Bielsa, og alt det han klarer å dra med seg av spillere. Og kanskje det vil funke. For første gang på lenge ser det ut til at vi er satsende ihvertfall, både med penger og navn.
Men jeg er usikker. Ikke nødvendigvis på Bielsa. Han er antagelig noe av det beste vi kunne fått. Og sikkert en som drar gode spillere. Men ingen garanti for suksess. Usikkerheten min går først og fremst andre veier. På oss selv. Klubben. Den som skal være der den dagen Bielsa forlater.
Vi har ikke funnet oss selv enda. Jeg ser ingen Leeds-DNA. Jeg ser ikke hva vi som klubb skal stå for. Jeg ser ikke at vi spør oss selv: "Er den headcoachen tilpasset det vi ønsker å være?" Er dette "Vårres måte" (som de sier i Bodø/Glimt)?
Inntil vi er der, er jeg tvilende til oss som topplag over tid.
PS! Dette er ikke skrevet for å helle kaldt vann i boosten rundt Bielsa. Den kjenner jeg også på. Men jeg tror det trengs sterkere lut enn bare en god headcoach inn for å endre Leeds United.
Andrea Radrizzani har så langt bommet stygt på den sportslige strategien. Eller mangelen på en klar sportslig strategi.