Det mest absurde med kritikken fra Leboeuf og Dugarry var kommentaren om at Bielsa ikke viste journalister respekt, angivelig fordi han ikke så dem inn i øynene når han snakket til dem.
Sannheten er at jeg for min del knapt noen gang tidligere har opplevd en trener som svarer så konkret, utfyllende og respektfylt på alle spørsmål som blir stilt ham av journalister.
Alex Ferguson f.eks, var veldig opptatt av å kontroll på både journalister og spørsmål. Hvis så en journalist dristet seg til å formulere et spørsmål Ferguson ikke likte, ble AF fort muggen - og journalisten risikerte å bli svartelistet. Og på grunn av Ferguson's suksess (og dermed også makt og innflytelse) var det svært få som turde å utfordre ham, antagelig i frykt for å bli utstøtt fra det gode selskap. Resultatet av det hele ble jo da også at pressekonferanser med Ferguson stort sett var dørgende kjedelige saker.
Mourinho's oppførsel på pressekonferanser var enda verre. Der kan man virkelig snakke om et forvokst ego i fri utfoldelse.
Så til dette med at Bielsa ikke ser journalister inn i øynene når han svarer på spørsmål. Det er riktig, som regel ser han gjerne ned i bordet mens han lytter, tenker eller snakker fag og svarer på spørsmål. Men hovedsaken her må jo være at han alltid svarer - utfyllende - på de spørsmålene han får - ikke hvor han holder blikket! Dessuten er det nok av andre trenere som ser journalister inn i øynene og prater regelrett svada når de svarer på spørsmål de blir stilt.
Men Bielsa kan også se journalister inn i hvitøyet - og holde blikket - når han blir engasjert nok. Han gjorde det før kampen mot Derby da han ble konfrontert om den såkalte spionsaken. Han gjorde det også på pressekonferansen etter kampen, da han været at han ville bli forsøkt fremstilt som en fjusker. Det ville han ikke ha hengende på seg - og formidlet sitt budskap med styrke. Gjennom ord, blikk og kroppspråk.
Frank Leboeuf har jeg tidligere betraktet som en drittsekk. Antagelig er dette noe som har festet seg hos meg etter kampen mot Chelsea på Stamford Bridge i desember 1999. Vi vant kampen 2-0 (begge mål scoret av "goalgetteren" Stephen McPhail).
Leboeuf utmerket seg i den kampen med en rekke ufinheter og gjentatte nedsparkinger av Harry Kewell. Og det endte jo også med at han ble utvist i andre omgang. Eller - det endte jo ikke der. Han forsatte sin drittsekkoppførsel også etter han var tildelt det røde kortet, og Chelsea-folket hadde sitt svare strev med å geleide han av banen.
Med sitt infame angrep på Marcelo Bielsa viser Frank Leboeuf at han fremdeles er en drittsekk.
