La oss like godt innrømme det først som sist: Jeg er en utpreget tøffelhelt. Trives godt hjemme med kone og barn, og drar helst på tur sammen med akkurat dem. Dette er en av grunnene til at jeg ble 45 år før jeg klarte å somle meg til å besøke Leeds. Men nå klaffet det. Midtukekamp på Elland Road i skolens vinterferie - da var alle opprømt over muligheten til å gjennomføre Pappas drømmereise, i stedet for å oppsøke skiløyper og -bakker.
Da kampen mot Blackpool ble utsatt fra tirsdag til onsdag ble hjemreisen utsatt fra onsdag til fredag, med påfølgende bekymringer: Hva om byen ikke hadde nok å tilby for et så langt opphold? Hva om det rett og slett var utrivelig der? Hva om engelsk vintervær ødela det meste av oppholdet? Hva om Leeds United viste seg fra sin verste side? Angsten skulle vise seg ubegrunnet.
Vi ankom Leeds med toget på søndag kveld, og en hyggelig fyr fortalte at taxi var bortkastet, Hilton lå like borti der. For øvrig et hotell jeg ikke nøler med å anbefale. Rommene var moderne og rene, restauranten var god, med barnevennlige alternativer, betjeningen var vennlig, og treningssenter med svømmebasseng ga mulighet for avkobling for store og små. Dessuten hadde de både ITV og 3x Sky sports, så jeg fikk med meg highlights fra Man. City - Leeds utpå første kvelden.
Mandag brukte vi til å bli kjent med sentrumsgatene og til å shoppe. Vi skaffet oss et lite sentrumskart og en bussruteplan med kart på visitor's centre ved jernbanestasjonen, og så krysset vi inn i gågatesonen. Jeg må bare si at tilnavnet "Knightsbridge of the North" er veldig passende. Her var det rikelig med shoppingalternativer for både mor, far og barn. Etter hvert ble guttene klar for litt action, og da var det bare å rusle opp på Millennium Square, hvor vi fant Ice Cube (
http://www.leeds.gov.uk/c/Pages/IceCube/default.aspx) og dessuten deilig pizza på Casa Mia (
http://www.casamiaonline.com/casa-mia-millennium). Ja vel, så har vi bedre skøytebane på skolen, og bedre akebakke på nærmeste åker, men det var trivelig stemning der, og muligheter for aktive barn.
Tirsdag var barnas dag. Vi tok 410-bussen til Xscape i Castleford (
http://www.xscape.co.uk/yorkshire), hvor de fikk prøve seg på innendørs klatring, surfing, laserkrig og annen moro. Alpinbakken lot vi være, igjen har vi vesentlig bedre bakker hjemme. Stedet har dessuten et upåklagelig utvalg av restauranter og butikker, og rett over gata er outlet-senteret Junction32 (
http://www.junction32.com), med mulighet for godkjøp av det meste. Vi var innom der mens vi ventet på bussen hjem, og dro med oss en røslig pose Cadbury's sjokolade.
Så kom endelig onsdagen. Vi dro ut til Elland Road i passe god tid før stadionomvisningen, og fikk god hjelp med å finne både billettlukene og Billy's bar. John McClelland var en fantastisk guide, selv om hans noe mumlende nord-irske dialekt var et hinder for de som ikke har hørt enda vanskeligere ting på Yorkshire radio.
Så, etter en matbit, bilder under Bremner-statuen og to fulle poser fra supportershopen, tok vi plass sånn cirka midt på East Stand. På stillingen 1-0, da minstemann på 9 (selverklært Real Madrid-, Man.U- og Rosenborgfan) sa "Vet du, jeg synes dette er enda morsommere enn Lerkendal", var opplevelsen perfekt for min del.
Så kom torsdag, med enda mer shopping, fulgt av Royal Armouries (
http://www.royalarmouries.org/visit-us/leeds). Vi hadde vært i Tower of London før, og ventet vel noe av det samme. Men Leeds-avdelingen er så utrolig mye bedre! Fem etasjer fulle av imponerende utstillinger, massevis av interaktive greier og opplevelser. Jeg hadde aldri trodd at et museum viet krig, jakt og våpensport skulle underholde oss så lenge.
Siste kvelden ønsket vi oss en lett matbit, og endte opp på GBK (
http://www.gbk.co.uk/restaurant/leeds/) i Greek street. Den som tror burger er McDonalds og gatekjøkken og søppelmat, anbefales å utvide horisonten med et besøk her.
Så gjensto bare hjemturen, som var som hjemturer flest, og en refleksjon over hvordan vi hadde hatt det. Min konklusjon er at Leeds er en triveligere by enn jeg hadde våget å forestille meg. Sentrum er pent, kompakt og innholdsrikt, folk er forbausende vennlige og hjelpsomme (kommer uoppfordret og spør en tydelig forvirret mann hva han ser etter, for så å hjelpe ham å finne det) og det er rikelig å finne på, selv i februar.
Ikke verst, for et sted jeg aldri ville ha tenkt på å besøke hvis det ikke var for barndommens påvirkning fra Lorimer og gjengen.
