Statistikk plukker vel ikke opp ballens hastighet, skruen i ballen osv osv? Altså rent situasjonsbetinget uforutsette ting som kan påvirkes av personlige feil som feilposisjonering hos motstander eller andre faktorer som man ikke nødvendigvis plukker opp med mindre man er aktiv i situasjonen selv hvis du skjønner hva jeg mener. Er vel også vanskelig å linke opp statistikk i slike typer nøkkelsituasjoner mot spillerenes egenskaper? I dette tilfelle Sterlings avslutningsegenskaper. Det blir vel feil å sammenligne spillere og i dette tilfelle angripere på samme grunnlag? Som kjent uten å ha brukt statistikk på det så er han jo UHYRE flink til å finne de rommene og skjære inn i motstanderens boks som det.
Sjansen måles i utgangspunktet på hvordan situasjonen er i skuddøyeblikket. Inkludert bevegelsen til spilleren, men uten å ta hensyn til hvem som avslutter. Det finnes spillere som konstant overpresterer sin xG, og noen underpresterer.
Son er typisk overpresterer, som betyr at han er over gjennomsnittet god avslutter. 21/22 23 mål på 15,8xg, og året før 17 mål på 9,74 xG. Sterling derimot, er ikke en sånn. Han underpresterer litt, men ikke mer enn at jeg vil si han er en gjennomsnittlig god avslutter. Forrige sesong har han 13 mål på 14,41 xg og året før 10 mål på 11,08 xG.
Det finnes også statistikk som registrerer parametrene du spør etter, med fart, plassering, skru osv. mest for å måle kvaliteten på avslutningen og keeperen. Denne avslutningen går dog utenfor og ender opp med 0,0xG, så det blir meningsløst i dette tilfellet.
Ifht målsjansen hans så er det jo to mann som blir dratt av. Slik jeg ser det så er sterling i god balanse og åpningen som er ved Meslier venstre side er relativt stor tar man distanse fra mål og vinkel/ståsted skuddet blir avfyrt.
Hva gjelder Cucurellas sjanse. Hvis det er den jeg husker så er det og en stor sjanse, men teoretisk kan det jo være en skru i den ballen eller at spilleren er ute av balanse som gjør at den sklir av foten?
Cucurellas sjanse er akkurat like stor, uten å ta hensyn til hvem den kommer fra. Den kælkes laaangt utenfor. Argumentet mitt er at dette er ikke spesielt store sjanser, noen av de.
Hvordan vil du/dere rangere disse tre sjansene, og hvorfor? Da tenker jeg vurdering i avslutningsøyeblikket, ikke hvor skuddet ender.
a) Sterling 1. minutt, (som ender utenfor til Mesliers venstre)
b) Mount 21. minutt, (Meslier redder nede til venstre)
c) Cucurella 48. minutt (over og utenfor til høyre)
Jeg synes dette er veldig interessant Bjosse. Det er ikke ment som noe kritikk. Mer åpenhet for en diskusjon rundt det. Synes det er en interessant tematikken ettersom fotball i moderne tid bærer så utrolig preg av statistikk og analyser rundt både det på banen og alt rundt.
Jeg tar overhodet ikke dette som kritikk. Jeg liker engasjement, og det er hele poenget med tråden. Diskutere situasjoner og fotball med base i statistikken. SÅ jeg er veldig glad for alt engasjement og alle diskusjoner rundt dette. Jeg er mer glad i fotball enn noen gang og vil lære mer. Jeg holder med Vålerenga og er f.eks. ikke spesielt fan av Oldrup Jensen. Syns ikke han holder nivået. Det blir veldig comfirmation biased, da statistikken sier noe helt annet.
Digresjon: Haaland i år, 2,49 xG og 3 mål, 21/22 hadde han 22 mål på 18,47 xG og sesongen 20/21 hadde han 27 mål på 23,84 xG. Vi tenker sikkert at han burde ligget enda høyere selv om dette er ganske bra. Samtidig kan man grave dypere og se at han har veldig god xG i.f.t. antall avslutninger som igjen forteller oss at han er god til å komme seg i gode posisjoner.
Dette var voldsomt sterkt levert. Jeg har ikke mye å tillegge dette da det var veldig nøyaktige og grundige svar. Mest av alt veldig, veldig interessant.
Det eneste der jeg har noe å tilføye er spørsmålet du stiller vedr sjansene og hvordan vi ser dem.
Cucurella feks har jo ikke scoret veldig mange mål i sitt liv. 6 mål på 153 kamper etter et raskt søk. Det betyr jo at han enten ikke kommer i så mange gode avslutningsposisjoner eller at han rett og slett ikke har egenskaper gode nok i tilsvarende situasjoner. Og akkurat dette er jo det som er interessant del av diskusjonen, men også iht forberedelser, spillesystem og utførelse på banen.
Før jeg gir min mening på de tre scoringssituasjonene så er litt av innlegget ment som et forsvar på Tuchels uttalelser etter kampen.
Dette med at de løper mindre enn oss, vil det mindre eller har hatt ugunstig forberedelse inn mot kamp må Tuchel og Chelsea ta på sin kappe.
Det å motivere sine egne spillere til 100 prosent innsats og være best i det man kan være best på som gjelder engasjement, innsats og vilje ligger hos kampleder. Så der får han stryk karakter fra meg.
Men går man inn på det han sa om de første 20 så er jeg litt enig. Det er jo ingen tvil om at de sjansene vi fikk mot oss der er svakheter med dette systemet og vi har fått ganske mange målsjanser/mål mot oss fordi vi har fått brudd i mot og vært i ubalanse. personlig synes jeg også det har vært en greie over lang tid at vi gir for mye rom i kanalene mellom stopper og back.
Dette er Sterling bla utrolig god på å finne og når du som ledende angriper (virker det som) i en klubb som konkurrerer om å bli best i landet og best i Europa så må slike sjanser settes. Marginene er små i fotball, selv når Leeds v Chelsea møtes. Da må kvalitetene som skal skille en toppspiss mot en middelmådig spiss skinne gjennom. Samme kan man si om de to første målene de slapp inn. Keeperprestasjonen på 1-0 og hvordan de forsvarer dødballen er jo og alt for enkelt. Selv om personlige og kollektive feil selv vil skje de antatt beste så er summen av dem for stor i en kamp som forrige helg. Spesielt for et lag som skal ta poeng i så og si samtlige kamper ila en sesong for å nå sine uttalte målsetninger.
Nå har jeg ikke dratt opp kampen igjen så jeg bruker bare min egen hukommelse her:
a) Sterling 1. minutt, (som ender utenfor til Mesliers venstre)
Her drar han seg innover og er i god fart. Vi er i ubalanse etter at Rasmus står feil i posisjon, noe som fører til 4 mot 4 og våre flyttes ut av posisjoner. Vi evner ikke deale med frekvensen til Sterling og har egentlig to mann som febrilsk prøver å blokke skudd. Han passerer dem enkelt og kommet seg godt innenfor 16, nogenlunde i sentral posisjon, god balanse og har egentlig fri sikt på Mesliers venstre hjørnet i og med at Havertz blokker ut ene stopperen vår og Sterling setter den utenfor, faktisk. Posisjon, balanse og sikt er ikke så ulikt offsidescoringen til Sterling. Du skal nesten bare sjanse som keeper skal du ta det der. Ifht denne bommen da, ser man Tuchels reaksjon så river han nesten av seg capsen i frustrasjon. Uten at man skal legge for mye vekt i det. Han er en nokså animert trener. Jeg rangerer denne som stor og størst av disse 3. Jeg vil faktisk gå så langt å si at det er direkte svakt av Sterling og en tydelig trend på hvorfor ting ble som de ble i City. Om det er kognitive begrensninger som gjør at han ikke klarer å ta den delen av spillet sitt videre eller om det er selvtilitt vet ikke jeg, men noe er det her ihvertfall.
Offsidescoringen er nogenlunde lik. Men da er det brudd, men det skjer på høyresiden vår. Da er vi 3 mot 3. Den setter han, men som jeg skrev i et tidligere innlegg. Han skal ha for den avslutningen og hvordan han drar av Koch (litt for enkelt), men at han ikke er mer overvåken og på i situasjonen som skaper offside stiller jeg meg store spørsmålstegn ved. Igjen så må vi forsvare oss fordi vi er i ubalanse. Struktur er borte og rollehaverne må inn å gjøre andre oppgaver enn hva de egentlig skal.
b) Mount 21. minutt, (Meslier redder nede til venstre)
Denne er helt grei synes jeg. Vi er i balanse, vi er i overtall selv om de sender frem 3 og vi støter greit. For Mounts del så mister han endel kraft og rytme når han klikker den fra høyre til venstre og skyter. For all del bra av Mount, men det er vel større sjanse for at noe slik går inn hvis man får en deflection i Rocha og keeper har gått til feil side. Dette er en sjanse og et angrepsmønster vi må regne med å få mot oss ila en fotballkamp og jeg synes vi som et kollektiv står riktig og individuelt gjør det vi skal mot angripende lag. Vi snerper inn mulighetene til Mount ved løpene rundt han og presser en avslutning over på hans svakeste fot tross av at dette gir dem corner.
c) Cucurella 48. minutt (over og utenfor til høyre)
Isolert sett en klart stor sjanse mener jeg. Tar man ikke hensyn til andre faktorer så får han en trilleball ut og kan avslutte innenfor 16 meter med en James bak seg som ikke rekker opp å forstyrre han.
Det som gjør vanskelighetsgraden her som jeg har vært innepå er jo ballen som kommer. Den kommer med skru noe som gjør at han må endre på tilløpet og det ender vel med en svak avslutning som drar av foten og ender til Mesliers høyre side et stykke utenfor mål. (et hjørne der vi har en mann ved stolpen)
Her ville jo kanskje en klinisk avslutter, hvis man tar utgangspunkt i at Cucurella er det motsatte, satt den ballen i samme hjørnet som den kom fra siden der er åpningen størst og Meslier forflytter seg naturlignok over fra den posisjonen.
Jeg har en mistanke at en gammel helt, Alioski, ville satt den med et knallhardt vristtreff fordi han hadde oppfattet ballets bane raskere fordi han oftere har vært i slike situasjoner, mens for Cucurellas del så er det et aspekt av spillet som han kanskje ikke er så familiær og trygg med. Nå holder jo ikke dette alene til at med Alioski hadde dette vært mål. Kanskje mest interessant i et større bilde hva gjelder lagsammensetninger. Offensive styrker versus defensive styrker ut fra system man vil spille og hva som blir mest effektivt i et kollektiv hvis du skjønner hva jeg ener.
Jeg ville nok rangert denne over Mounts, men bak Sterlings. Det finnes og mer likheter i Sterling og Cucurellas. Begge ganger har noe uforutsett skjedd og laget vårt er i ubalanse. Som feks at en mann er dratt av. Det betyr jo at vi agerer annerledes enn hvis vi har kontroll på situasjonen slik vi har på Mounts sjanse.
Teknisk er nok Sterlings enklest. Selve utførelsen av skuddet.
Og for å legge på en siste ting uten at det er veldig relevant til tråden her, men mest for kampplanen til Chelsea og uttalelsene og frustrasjonen til Tuchel.
Garantert at han har stresset frem viktigheten av å få det første målet innenfor de første 20 minuttene på Elland Road for spillerne. Det skapte de, men kvaliteten var der ikke. Er jo nettopp disse tingene Pep har vært så tydelig på når man har kommet inn i garderoben og sett de ulike City dokumentarene.
Skal du være bli best så må kvaliteten vise seg i nokkelsituasjoner som det (mentale aspektet). Poeng kontra ikke poeng blir fort veldig utslagsgivende når du fra knapt har noe å gå på i kampen om tittelen.
Tuchel og Chelsea er fult klar over mekanismene på Elland Road og hva som skjer med laget vårt hvis man ender bakpå i slike kamper fra start.
Hvordan kampen utviklet seg må være blytungt for et motstanderlag enten det er Chelsea eller om det Wigan.
Heldigvis for oss ente denne kampen i en forsoning mellom Marsch, klubb og supportere. Hadde Chelsea kvelt kampen de første 20 minuttene så hadde du ikke bare fått et nervøst Leeds mannskap utpå der som hadde begynt å huske igjen lignende resultater fra forrige sesonger, men mest sannsynlig litt støy fra tribunen, eller ulike grupperinger om du vil hva gjelder vår amerikanske venn. Hypotetisk det siste der, men man skal ikke undervurdere baksidene av et fult Elland Road. Vi har sett nok eksempler på lag som knekker den koden der og historisk sett har vi sett nok Leeds lag som har gått inn i sitt eget skall når slike ting skjer.
Nå kan vel dette linkes opp mot at lagene vi har hatt til disposisjon i moderne tid heller ikke har hatt den erfaringen pga hvor klubben selv har befunnet seg i tiår , naturligvis.
Dette er jo også en vesentlig faktor vi må få på plass skal vi klatre oss blandt de beste på sikt og gjøre Elland Road til et sted der vi tar styringen og vi tar 3 poeng jevnt over. Sånn sett var Wolves kampen og ikke minst denne et langt, langt steg i riktig retning selv om sesongen fortsatt er ung og fotballens mekanismer enda ikke har satt seg ordentlig.