Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Meldinger - Asbjørn

Sider: 1 ... 835 836 [837] 838 839 ... 842
25081
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Februar 11, 2006, 01:57:52 »
quote:
Originally posted by lojosang

Må si at å vinne Grammy ikke er spesielt imponerende.


Blablabla spy blabla bla *misunnelig*
Skulle nesten tro at det var en nedtrykt WoV-entusiast som uttalte seg (og det var det jo ikke)...

Det er mye lettere ikke å vinne en Grammy enn å vinne en. Så det så [:(!]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan

25082
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Februar 10, 2006, 03:58:45 »

Grammy til Bob - igjen [:)]


   

Musikkvideo-pris til His Bobness i natt. Han kan jo beskyldes for å ha vært med i verdens første musikkvideo også han (den treminutterssnutten laget i 1965 (fra den legendariske musikkdokumentaren Don't Look Back) til sangen Subterranean Hemesick Blues der han viser en mengde ordkort fra ulike steder mens Alan Ginsberg hele tiden sprader liksom diskré bakgrunnen), burde jo fått den for dén...).Men i natt altså fikk han en ny. Han var nominert i tre klasser, og prisen fikk han for DVD-en No Direction Home som beste lang-video. Dylan var også nominert i to andre kategorier, beste lydbok (Chronicles vol 1) og beste soundtrack.


Vi gratulerer [:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan

25083
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Februar 09, 2006, 23:26:27 »
quote:
Originally posted by veteranen

Til deg, kjære navnebror: Boothy's gryende genialtet bunner nok ikke først og fremst i at han fyller år på samme dag som meg, men se ikke bort fra at det hjelper! [;)]

Syns forresten at eksfruen var lovlig sein med gratulasjonene,  hu ble så fortumlet der hu satt at en diger matflekk havnet på genseren. Og så var det til å sms'e [:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan

25084
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Februar 09, 2006, 14:21:43 »
quote:
Originally posted by Sverre

Gratulerer med gårsdagen da, Veteranen!

Gratulérer, hr Vettis!

PS! Så det er derfor du digger Booty..[:I] Født på samma dag [:D]
Og a whole lot of other reasons.

Og, Svein Arve, grattis til pp-mannen også da i samma slengen, ble det noe av trenergjerningen i Voldjine forresten?






How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan

25085
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Februar 06, 2006, 05:32:18 »
quote:
Originally posted by h.b
 for omtanken, men jeg foretrekker Roy Orbison foran Bob Dylan

...og Roy'ern hadde da en vanvittig flott stemme, den skal han ha. Likte ham godt i Traveling Wilburys-utgaven... [:)]

Men nå tror jeg sannelig Bob'ern er på gang med noe nytt også:

Poughkeepsie Journal

City site hosted Dylan's rehearsal

Music icon Bob Dylan spent four days at the Bardavon 1869 Opera House in Poughkeepsie last week, privately rehearsing and writing music for an album he is set to record this week in Manhattan.
Bardavon Executive Director Chris Silva said Dylan and his band played on the stage Tuesday through Friday. Dylan worked without a break for 4-5 hours each day.

"I think that's a big deal for the area," said Wasyl Bozydaj, owner of Black Creek Guitars in New Paltz.

Silva said Dylan was enthusiastic about returning for a concert. The ex-Woodstock resident played twice in Dutchess County in 2004.

Dylan and five musicians played new music last week.

"It was experimental, all kinds of different licks," said Silva, who watched the sessions. "They would get into one thing and they would go over it and over it, then they would change gears."

Dylan and the band members didn't ask for anything beyond technical support and some take-out menus. But Silva decided to put out the fruits, vegetables and yogurt Dylan usually requires backstage when he performs.

Silva has been trying for 12 years to get him to play at the Bardavon. But more than setting the stage for a concert, last week's sessions could intertwine the Bardavon with Dylan's legacy.

"For him to be in our space, creating work that then will be recorded ... whenever I play that CD, which will be out in the next few months, I'll know some aspect of that was created in the Bardavon," Silva said.




I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan

25086
Off-Topic / Re: Assosiasjonsleken del III
« på: Februar 06, 2006, 05:21:27 »
like smakløs som assosiasjonsleken [:)]

Asbjørn, member of Trondheimwhite's Anti Association Game





I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan

25087
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Februar 03, 2006, 03:07:57 »
Dette var da et usedvanlig bra emne å gi de [:)]

quote:
Jeg er rimelig blank, men vet at hn fikk en religiøs oppvåkning (70-tallet engang?).

17.nov. '78 rettere sagt, og i de nærmeste ukene etterpå...
Hva som skjedde kan du/dere jo få på norsk for den del...

http://www.bobdylan.nu/Sider/Historiesider/Historien-3.html og
http://www.bobdylan.nu/Sider/Historiesider/Historien-4.html

eller, noe mer detaljert, på engelsk

http://en.wikipedia.org/wiki/Slow_Train_Coming forteller ganske detaljert om opplevelsene rundt Born Again-platene...
Du behøver forsåvidt ikke gå lenger enn nederst på side 4 i denne topicen her [:I]

Tekststrofer som viser dette...
Det ér jo så mange å ta av, men
http://bobdylan.com/songs/youchanged.html

 http://bobdylan.com/songs/garden.html
http://bobdylan.com/songs/yeshall.html
http://bobdylan.com/songs/saved.html
http://bobdylan.com/songs/shot.html
denne er kanskje krevende, men du såå nydelig... http://bobdylan.com/songs/grain.html
http://bobdylan.com/songs/peace.html
http://bobdylan.com/songs/protect.html
http://bobdylan.com/songs/protect.html
...er et lite utvalg...

...og så må de unge spirer ønskes lykke til



Forresten så behøvde ikke Bob bli kristen for å  skrive slike tekster, her med The Band i kjelleren av The Big Pink (styggrosa hus i Woodstock-utkanten) i '67 en nyyyedelig bevegende sang - ennå ikke utgitt, bare tilgjengelig via bootlegs...
http://homepage.mac.com/danielmartin/Dylan/html/songs/S/SignOnTheCross.html lytt her til et mp3-opptak fra kjelleren http://members.aol.com/eggrert1/mp3.html


eller allerede i '63, heller aldri utgitt...
http://homepage.mac.com/danielmartin/Dylan/html/songs/I/IdHateToBeYouOn.html

Og om en lurer på om Bob har "forlatt troen", slik avsluttes forrige album

Just as sure as we're living, just as sure as you're born
Look up, look up - seek your Maker - 'fore Gabriel blows his horn

-Forresten Pål, Johnny Cash egner seg da utrolig bra også, for et sånt emne. Og Bono. Og... og osv..
[:I]


25088
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Februar 03, 2006, 01:26:51 »
quote:
Nummer 23 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.

Things Have Changed
Bob Dylan

 
quote:
Hentet fra soundtracket til ”Wonder Boys”, regissert av Curtis Hanson, med Michael Douglas i hovedrollen som litteraturprofessoren Grady Tripp. Sangen er også utgitt på singel med "Hurricane" og liveversjoner av ”To Make You Feel My Love” og ”Song to Woody” som bonusspor.


Enkelte ting forandrer seg.
Andre gjør det ikke.





”Things Have Changed” bekreftet Bob Dylans storhet, nesten tre år etter tilbakekomsten med ”Time Out of Mind”. Sangen viste at han fortsatt, hvilken dag som helst, kan skrive låter ingen andre er i nærheten av.

”Things Have Changed” er en slags skitten grøfteblues med knallhardt køntrikomp. Den er litt enklere produsert, men på mange måter en forlengelse av fenomenale ”Time Out of Mind’”, albumet fra 1997.

Mannen fra Minnesota er på vei til høylandet, med gitaren over skulderen, vel vitende om at døden venter, livet er meningsløst og tida leger ingen sår. Stemmen er slepende og livstrøtt, ordene brenner. Ledsagerne humper avgårde langs en sliten landevei.

”This place ain't doing me any good, I'm in the wrong town, I should be in Hollywood”, synger han.

Bob Dylan har alltid vært interessert i film. Han spilte selv i ”Pat Garrett and Billy the Kid” og ”Hearts of Fire”, og siterte blant annet fra ”Malteserfalken” på ”Empire Burlesque”. ”Things Have Changed” ble skrevet spesielt for ”Wonder Boys”, etter at Bob Dylan hadde vært til stede på en prøvevisning av filmen. Et par dager seinere ringte han regissør Curtis Hanson.

Oscar-akademiet fikk en enkel oppgave det året.

”Things Have Changed” tok Bob Dylan til Hollywood igjen. Sangen summerer opp situasjonen til Grady Tripp, den frustrerte litteraturprofessoren som sliter med å få gjort sine valg i livet. En gang i tida brydde han seg, nå vil han bare så langt bort som mulig.

Han har en kvinne på fanget.
Og hodet i løkka.

”Lot of water under the bridge,
lot of other stuff too.
Don't get up gentlemen,
I'm only passing through.”

Jeg er ikke så sikker på om Bob Dylan tenkte på Grady Tripp da han skrev ”Things Have Changed”.

Det var nok en annen han så for seg i hovedrollen.

Ingve Aalbu
25.02.2003


Teksten finner du her


I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan

25089
Off-Topic / Re: Bilder av forumets medlemmer
« på: Februar 02, 2006, 02:11:05 »
quote:
Originally posted by Bjorn
Meg til venstre. "Dvergen" i midten er Gylfi... [:D] Bjorn Langemyr til hoeyre.. Dette bildet har vel alle sett paa LUFC.COM men har ikke noe annet kult bilde for haand..

Ã…hhh, jeg som var bombesikker på at den spreke  karen til venstre var han topptrente Leedsspilleren, at mannen i midten var en islandsk Leedsfan av en bondegutt fra Ã…s, og at Høyremannen pleide å bo på hotell Commercial midt i Leeds' gågate... [:I]



I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan

25090
Ordet er fritt / Re: LeedsLeedsLeeds
« på: Januar 29, 2006, 07:00:50 »
...nå begynte vel dén lista å bli bra gammel da...
Jeg foretok et nytt søk jeg (siden du tydeligvis ikke gadd, Lars Petter [:D]), men bare på postnr 1000, 2000 og 3000 denne gang.
(ikke vet jeg om Narvesen oppdaterer denne oversikten særlig ofte...).

Husk også, Lars Petter, de tar ikke inn særlig mange nr pr utgave så du må være kjapp så populær som Leeds er for tiden [;)]

Og, husk hovedagrumentet mitt, kjøper du på Narvesen hjelper du oss å opprettholde at bladet faktisk selges på noen Narvesen-utsalgssteder!
Bedre dét enn at det kun kan velges i Arsenal, ManU, Chelsea og Liverpoolblader på disse stedene..[:(]

PS! Edith igjen [:I]
...jeg leste innlegget ditt denne gangen, Lars Petter[:)]
Det du gjør er å snakke m sjefen i Halden-Narvesen, forteller om hvor mange Leedssupportere det er i nærheten og lover at bladet vil selge som hakka møkk.
Narvesen-sjefen vil nikke, ikke hélt tro på deg, men dere møtes på middelveien, han vil ta inn noen "prøveeksemplarer" for å lodde stemningen (4-5 blader???). Dermed er du i gang. Hvis du sørger for at disse blir utsolgt, havner neste nr i hylla også (du må mao få et par-tre andre kompiser også til å kjøpe... eller at Håkon tar alle  fire..).
NB! Narvesen pleier vel å ha de i hylla ca 3 uker etter at den off. siden forteller om innholdet.
Den norske Narvesensiden holder oss ellers oppdatert:
 
quote:
LEEDS LEEDS LEEDS
Endelig et Leeds United-supporterblad i salg i Norge. Inneholder resultater og statistikk, historiske tilbakeblikk, intervjuer med spillere og andre involverte i klubben, samt reflekterte reportasjer om klubbens fremtid. Følg laget til Eirik Bakke hver måned! Engelsk - 12 utgaver pr. år

Utgave/år: 1/2006
Pris: 89 kr
I salg fra dato: 19.01.2006
I salg til dato: 21.02.2006


Det er også der du finner søkemotoren:

 
quote:
Finn nærmeste Narvesen-kiosk som selger dette bladet:

Ditt postnr.:  

Søk på 1000:
 
quote:
LOFSRUDVEIEN 6, 1281 OSLO
TH MEYERSGT 35, 0555 OSLO
STORBYEN , POSTBOKS 130, 1701 SARPSBORG
STORTINGSG 24/26, 0161 OSLO
NEDRE SLOTTSGT 17, 0157 OSLO
BYPORTEN,JERNBANETORGET 6, 0154 OSLO
JERNB.TORGET 1, 0154 OSLO
JERNB.TORGET 6, 0154 OSLO
LILLESTRØM JST, 2000 LILLESTRØM
JERNBANEST., 2060 GARDERMOEN

Søk på 2000:
 
quote:
LILLESTRØM JST, 2000 LILLESTRØM
JERNBANEST., 2060 GARDERMOEN
STORBYEN , POSTBOKS 130, 1701 SARPSBORG
TORGGATA 81, 2317 HAMAR
LOFSRUDVEIEN 6, 1281 OSLO
JERNBANESVINGEN 6, 2821 GJØVIK
DRAMMEN JB ST, 3044 DRAMMEN
PETER CASTBERGSGATE 9, 3210 SANDEFJORD
TH MEYERSGT 35, 0555 OSLO
SLEMMESTAD SEN., 3470 SLEMMESTAD


Søk på 3000:


 
quote:
DRAMMEN JB ST, 3044 DRAMMEN
JERNBANESVINGEN 6, 2821 GJØVIK
PETER CASTBERGSGATE 9, 3210 SANDEFJORD
SLEMMESTAD SEN., 3470 SLEMMESTAD
KONG RINGSG. 1, 3510 HØNEFOSS
TORGGATA 81, 2317 HAMAR
JERNBANEST., 2060 GARDERMOEN
LILLESTRØM JST, 2000 LILLESTRØM
SØREGT 5, 4006 STAVANGER
STORBYEN , POSTBOKS 130, 1701 SARPSBORG



And if my thought-dreams could be seen
They'd probably put my head
in a guillotine
B.  Dylan

25091
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Januar 26, 2006, 05:13:07 »
quote:

Nummer 24 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.

"Standing In The Doorway" er hentet fra "Time Out of Mind", utgitt i 1997.


Standing In The Doorway
Bob Dylan

Jeg glemmer aldri første gang jeg hørte ”Standing In The Doorway”. Det var like før utgivelsen av ”Time Out of Mind”, Bob Dylans første plate med egne sanger siden 1990. Jeg hadde akkurat kjørt en kamerat hjem. Det var seint på kvelden, klokka var nærmere 01.00. Jeg skulle tidlig på jobb neste dag.

Tilfeldigvis skrudde jeg på radioen.

Jeg ble snart nødt til å parkere bilen i veikanten. Der satt jeg, helt stille, i mørket, og lyttet til ”Standing In The Doorway”. Hvorfor den ble spilt på radioen, aner jeg ikke. Men jeg kan sverge på at jeg aldri har hørt noe vakrere.

Det var som å komme hjem.

Spenningen var stor før utgivelsen av ”Time Out of Mind” i 1997. Bob Dylan virket ferdig. Han hadde ikke skrevet en virkelig stor sang siden 1989. Han hadde kjempet mot en alvorlig hjertesjukdom. Mange hadde mistet troen.

”Time Out of Mind” viste hvorfor Bob Dylan aldri må avskrives. Store kunstnere vender alltid tilbake, hvis de bare vil.

”Standing In The Doorway” er på mange måter en enkel sang. Bob Dylan gir oss den ensomme, skjøre sannheten. Han gjemmer seg ikke bak unødig staffasje og kulisser av ord. Stemmen er bitter, nesten oppgitt. Han vet at han ikke kan vinne, men nekter å gi opp.

Kirkeklokkene ringer.
Jukeboxen spiller lavt.
All latteren gjør ham trist.

Han vet ikke hva han vil gjøre hvis de møtes igjen. Han vet ikke om han vil kysse eller drepe henne.

”You left me standing in the doorway crying,
blues wrapped around my head”

Sangen ruller framover, døsig, varm og magisk, i sju minutter og 42 sekunder.

Bob Dylan forlot meg der, i bilen, nesten på gråten. Det må ha sett rart ut hvis noen passerte forbi. Men det var lett å stå opp neste dag.

Bob Dylan var tilbake, i den grad han noen gang hadde vært borte.

Ingve Aalbu
13.02.2003


Teksten til Standing in the Doorway..




And if my thought-dreams could be seen
They'd probably put my head
in a guillotine
B.  Dylan

25092
Ordet er fritt / Re: HEALY! HEALY! HEALY!
« på: Januar 22, 2006, 07:10:31 »
quote:
Originally posted by Jon R
Mener det er essiensielt at vi beholder den kvikke, lille mannen



Hvor liten er egentlig denne kvikke mannen du tenker på her, Håvard? [8D]



Jeg skulle mene at Keiseren mener at den lille kvikke mannen innimellom rett og slett er STOR! [:I]

Ja, for Healy var da stor der han scoret seiersmålet mot England..
Eller, tenkte du på noe annet, Jon?????????





Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe
B.  Dylan

25093
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Januar 21, 2006, 05:47:44 »
quote:
Originally posted by lojosang
Jeg har lurt litt på denne signaturen din. Er dette noe Bob har sagt til deg personlig?

...jeg hører iallefall at han sier det, stadig vekk...[:I]
Bl.a. nå som CD'en surrer i bakgrunnen [:I]




Neida, Bob'ern har av&til en tendens til å være riiiiiimelig direkte når han skriver sanger.

Han nekter jo for at han skriver selvbiografisk, men denne, Idiot Wind, ble til i de tider da han ble separert fra kona Sara.

Som det heter i sangen, like før det omtalte refrenget begynte...
 
quote:
Even you, yesterday you had to ask me where it was at,
I couldn't believe after all these years, you didn't know me better than that

...er nok Sara, ja...

Hun som han på forrige album klarte å "snu" ved å skrive bl.a. følgende:
 
quote:
I love you more than ever, more than time and more than love,
I love you more than money and more than the stars above,
Love you more than madness, more than waves upon the sea,
Love you more than life itself, you mean that much to me.

...og fulgte opp med seks vers som om mulig overgår dette i lovprisning.

...som noen har kommentert, "en slik kjærlighet kunne umulig vare"
Vel, det varte i 12 år og gav 4 barn, derav to Grammyprisvinnere...




Mht Bob'ern og å skrive direkte fra livet sitt, én gang har han kommentert at han nesten har angret på å ha offentliggjort en sang ("I came pretty close on that one...")

Ballad In Plain D

...han slo opp med kjæresten Suze (som preget bl.a. albumcoveret på utgivelse nr 2) etter en svææær krangel med søstra (som egentlig var den som førte ham & Suze sammen);
 
quote:
Of the two sisters, I loved the young.
With sensitive instincts, she was the creative one.
The constant scapegoat, she was easily undone
By the jealousy of others around her.

For her parasite sister, I had no respect,
Bound by her boredom, her pride to protect.
Countless visions of the other she'd reflect
As a crutch for her scenes and her society


...og han sparer ikke på noe i beskrivelsen:
 
quote:
And so it did happen like it could have been foreseen,
The timeless explosion of fantasy's dream.
At the peak of the night, the king and the queen
Tumbled all down into pieces.

"The tragic figure!" her sister did shout,
"Leave her alone, God damn you, get out!"
And I in my armor, turning about
And nailing her to the ruins of her pettiness.

Beneath a bare light bulb the plaster did pound
Her sister and I in a screaming battleground.
And she in between, the victim of sound,
Soon shattered as a child 'neath her shadows.



Men han hadde ikke vært Dylan om han ikke - selv her - glimter til med svær lyrikk...

 
quote:
All is gone, all is gone, admit it, take flight.
I gagged twice, doubled, tears blinding my sight.
My mind it was mangled, I ran into the night
Leaving all of love's ashes behind me.

The wind knocks my window, the room it is wet.
The words to say I'm sorry, I haven't found yet.
I think of her often and hope whoever she's met
Will be fully aware of how precious she is.

Ah, my friends from the prison, they ask unto me,
"How good, how good does it feel to be free?"
And I answer them most mysteriously,
"Are birds free from the chains of the skyway?"  






Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe
B.  Dylan

25094
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: Januar 20, 2006, 05:08:34 »

quote:

Nummer 25 i min høyst private kåring av Bob Dylans største innspillinger.

"Tangled Up in Blue" innleder ”Blood On the Tracks” fra 1975, som mange mener er Bob Dylans aller beste plate. I tillegg er sangen å finne på diverse samleplater. Sjekk også den alternative versjonen på "The Bootleg Series vol. 1-3" og den glimrende, omskrevne utgaven på ”Real Live”, utgitt i 1984.

"Tangled Up in Blue" er en av sangene Bob Dylan har framført flest ganger i konsertsammenheng de siste åra.
Ingve Aalbu
06.02.2003


Tangled Up in Blue
Bob Dylan

Det var her det begynte.

Jeg skulle ønske at jeg hadde oppdaget Bob Dylan gjennom ”Highway 61 Revisited” eller kanskje ”Bringing it All Back Home”. Men slik var det ikke. Det første albumet jeg kjøpte, var noe så kjedelig og lite hipt som ”Bob Dylan’s Greatest Hits vol. 3”, utgitt i 1994.

Det var kanskje like greit, når alt kommer til alt.

Samleplata åpner nemlig med ”Tangled Up in Blue”. Det var den fortellingen som for alvor viklet meg inn i Bob Dylans verden. ”Tangled Up in Blue” var starten på en helt ny dag.

”Early one mornin' the sun was shinin',
I was layin' in bed
Wond'rin' if she'd changed at all,
if her hair was still red.
Her folks they said our lives together
Sure was gonna be rough
They never did like mama's homemade dress,
papa's bankbook wasn't big enough.
And I was standin' on the side of the road
Rain fallin' on my shoes
Heading out for the East Coast
Lord knows I've paid some dues gettin' through,
Tangled up in blue.”

Hvilke linjer! Hvilken historie!
Er det mulig å rive seg løs?
Går det an å skrive et bedre åpningsvers?

Jeg husker at jeg gikk langs kirkegården, i skyggene, og lyttet til ”Tangled Up in Blue” på diskman en sein natt. Jeg tror ingen sang så til de grader har begynt å leve inni hodet mitt, verken før eller seinere. Jeg kjente lukta av kjeller, hørte lyden av revolusjon.

”Tangled Up in Blue” er feberhet poesi, et fargerikt maleri med skiftende stemninger og perspektiver som ikke står stille. Bob Dylan tar oss med fra østkysten, hvor sola står opp, til New Orleans, Delacroix og de store skogene. Han er jaget av fortida, fanget av framtida. Han kjører bilen så langt den går, før han forlater den i vest, en mørk og trist kveld.

Hvert ord er skrevet i sjelen.
Hver linje gløder som brennende kull.

Den akustiske gitaren må være laget av et helt spesielt stykke tre.
Musikken er både køntri og blues, men også noe helt annet, noe varmt og knitrende.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg plukket med meg ”Bob Dylan’s Greatest Hits vol. 3” den vinterdagen i 1994. Den sto bare der, litt bortgjemt, i hylla i platebutikken. Jeg hadde ikke noe forhold til verken mannen eller musikken.

Jeg var uvitende om at ”Tangled Up in Blue” også åpnet ”Blood On the Tracks”, tidenes beste plate. Jeg hadde ingen anelse om at sangen ble spilt inn 30. desember 1974, i Minneapolis, langt mindre at den var inspirert av teknikken til maleren Norman Raeben.

Jeg hadde rett og slett ikke peiling.
Jeg var på leting etter noe ganske annet da jeg plutselig kom over perleporten.

Det er nesten så jeg begynner å tro på skjebnen.



PS! Sangen har hatt utallige revisjoner gjennom årene, nye varianter i versene og endatil helt nye vers har kommet med tid og stunder... men originalt var dette teksten







Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe
B.  Dylan

25095
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Januar 17, 2006, 22:22:22 »
quote:
Originally posted by lakris

Takk, takk. Det blir vel kake, kamp og kake tenker jeg..i den rekkefølgen.

Hár dere ikke sunget for Lars Kristian ennå???
Det har jeg.

...dvs jeg lot vel de andre gjøre det, that is...



Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe
B.  Dylan

25096
Off-Topic / Re: JON Rs EGEN PC SUPPORT TRÃ…D!
« på: Desember 29, 2005, 21:54:48 »
quote:
Originally posted by Jon R
Her er det dessverre bare en ting å gjøre: Pakke bagasjen og innlosjere seg på et nytt og bedre hotell. [:)]

PS: Og ingen tips til betjeningen. [}:)]

Hr Data-eksperten...

Nå har det seg slik at "anonym" har bodd bortimot gratis hos Lorimer i alle år...

Skal han plutselig  ha råd til å bo hos Hotel Marriott også nå da???
...eller vet du om noen hoteller i en "bedre" prisklasse???
[:I]







They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25097
Ordet er fritt / Re: Historien Til Leeds På DVD
« på: Desember 26, 2005, 04:41:47 »
Thanks igjen, Ole [:)]

Fikk ut dvd'en av posten før juleavreisen og fikk kranglet meg til en times titt i dvd-spilleren i dag [8D]

Kjekt å ha!!!!

PS! Mht fargecoveret, at fargepatronen har gått tom er forstårelig [:D]




They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25098
Off-Topic / Re: Bilder av forumets medlemmer
« på: Desember 23, 2005, 07:03:50 »
quote:
Originally posted by bakkjen

http://img376.imageshack.us/img376/1210/megettersyden2vc.jpg

Etter råd fra Asbjørn prøver jeg på nytt...:) Håper han får rett, tror det er på tide at det kommer et bilde av et ekte mannforlk på denne siden her :p hehe

Leeds United 4ever!!!


Flink gutt, Arild'en! [:)]

Hvis du i tillegg vil at bildet skal prege forumet uten at vi må trykke på linken så tar du og "kler det inn" ved å trykke på img-knappen (insert image) når du redigerer...



They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25099
Off-Topic / Re: Bilder av forumets medlemmer
« på: Desember 23, 2005, 06:35:55 »
...et tips, inne på imageshack... velg "direct link to image" - funket for meg [:)]



They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25100
Ordet er fritt / Re: Historien Til Leeds På DVD
« på: Desember 23, 2005, 02:53:06 »
Vil bare legge meg på hylekoret som priser Ole Evert!  [:)]

Ufattelig bra tiltak å tilby et slikt produkt på en sånn måte (eksempel til etterfølgelse!).
Selv antar jeg at den ankommer i morgen - så da får jeg avvente posten før jeg setter kursen mot jul...



They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25101
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Desember 15, 2005, 01:35:46 »

       

       

       



Under denne skyen av ballonger, vil jeg gratulere alle tre med  dagen!  Ole & Lars Petter... det må da ha vært passe stort å oppdage at selveste Lorimer'n er født på samme dag som dere [:)]







They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25102
Ordet er fritt / Re: LeedsLeedsLeeds
« på: Desember 12, 2005, 04:14:33 »
Igjen har vi et flott LLL i hende. [:)]

Det er dybdeintervjuene med Dezza, Killa & Fraz som er the iceing on the cake.

Derry kommer mye inn på Blackie i sitt intervju:
"Kevin Blackwell is very big on team spirit" og trekker frem paintball-sessions og go-kart sammen med/mot Leeds Rhinos som eksempler. Men kommer også inn på garderoberutiner: Om en rollicing etter Crewe-tapet: "Those kind og things are said only a couple times a season and thank goodness, really, because noone likes to go in at half time and be shouted at for about 10 or 15 minutes. It was deserved, though. And he's just as quick to praise us when things go well, or stand in our corner when things go against us. But as nice it is to be told good things, you also need to be told bad things to keep your feet on the ground."
Was it the worst since you signed?
"Yes. Perhaps it comes from his past and his so-called mentor Neil Warnock. But the gaffer can be a quite volatile character in his own right at times. The plan is not for us to hear it so often..."

Interessant om garderobe-rutinene ellers:
Is there generally much they can do at half time? Does KB make time for one-on-ones?
"You come in, go to the washroom, to the loo or whatever. Killa goes in and sorts his barnet out. [:)] - which often means he's in there for the full 15 minutes! But you come in, do your own thing, then the Manager will say his piece, John Carver will say his piece, and if the Gaffer wants to pull you aside one to one he'll do it after that. But usually you're just left to prepaire yourself again."

Om den sentrale midtbanen:
"It's strange really, because throughout my career I've always played alongside  another player and been one of an equal two. Whereas at this football club the Gaffer wants the central two to be  different - one an attacking midfielder and the other to sit back in a holding role. I come into the latter category and I must admit that it's the position I feel most comfortable.

Killa kommer også såvidt innom Blackie:
"Yeah, he's true to his word, he said if you get the shirt and you play well then you'll keep it and that's what I've done."  

Videre priser han både Gregs og Butts for deres måte å være på overfor ham, og Carvers rolle kommer han også inn på: Carver's influence behind the scenes is something that's growing, with the Manager and players alike impressed with his training "drills". He likes to do his passing drills and we're passing the ball better now. He brings a lot of confidence to the lads. If you're not doing it right he'll have a go at you but if you're doing it right he'll let you know. He's good to have around. He's a good laugh and a good coach.

Også Fraz  kommer inn på Carver:
A lot of that work in training is down to JC. Richardson is a big fan. "For me, personally, I think he's made a massive difference. He's a very bubbly character and he likes you to enjoy training sessions. I think that's important ... He's brought in a lot of passing drills, crossing and shooting drills, keep-ball possession sessions.
Does this mean KB is taking fewer training sessions?
"He's taking more of a back seat in training but that's not the case in matches. And in training, if he needs to get a point across he'll step in and make it. John - or JC as we call him - is quite happy for him to do that. On a match day the roles are reversed of course, but that's good. Last season the Boss was having to do everything and I think JC coming in, with all his experience, has taken a lot of stress off his back."


Igjen, LLL er flotte saker [:)][:)][:)]




They say all men are brothers, all men are equal,
then why are the rich ones more equal than others...
L.  Norman

25103
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Desember 08, 2005, 03:31:16 »
Det tikker stadig inn presanger...

Fikk en sms i dag, fra en kompis...:
"Min bursdagsprésang er en tur til England med meg på fotballkamp. Helst Leeds-Derby men hvis det ikke passer så velger du kamp. Din jobb er å bestille, min jobb å betale. Hilsen xxxx."

[:)][:)][:)]




I'm gonna kick the darkness
till it bleeds daylight
B Cockburn

25104
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Desember 07, 2005, 04:36:00 »
quote:
Originally posted by lojosang

Hva? Ingen rød sportsbil og Harley?
Jeg er litt skuffet.

Ha!

Gikk for trøsykkel jeg gett [:D]

...riktignok i "sportsklassen/Merzeklassen", men dog...

Og ikke i dag heller, Torgeir...
*Jaja, det var jo smått tungt å stå opp...men, som om dét var noe nytt*

Feiret forresten på tredje dagen i dag ([:)]), jobben. Lakris her inne sørget for "Fotball forklarer verden! En (tvilsom) teori om globalisering (Franklin Foer). Det (tror jeg) blir fin julelektyre (...må bare gjennom den ferskeste Dylanboka først [:)]).
Noen som har lest den???

Og, Thomas... lykke til med å ta meg igjen... du skal sliiite med den (husk - som Enrique sier - jeg er en gml maratonløper...)









I'm gonna kick the darkness
till it bleeds daylight
B Cockburn

25105
Off-Topic / Re: Bursdagstråd
« på: Desember 06, 2005, 04:14:34 »
Djakker, alle sammen! [:)]

...foreløpig merker jeg ingen forskjell fra i går [:I]






I'm gonna kick the darkness
till it bleeds daylight
B Cockburn

25106
Off-Topic / Re: Bilder av forumets medlemmer
« på: Desember 01, 2005, 02:11:25 »
Èr det virkelig ingen flere bilder å oppdrive blant alle forumets brukere???


OK, det var vel en smule retorikk der, post! [:)]



I'm gonna kick the darkness
till it bleeds daylight
B Cockburn

25107
Off-Topic / Re: Flisespikkertråden
« på: November 25, 2005, 06:02:15 »
quote:
Originally posted by Promotion 06
 
Her er tråden hvor vi kan rette på hverandre, både ortografisk og faktamessig.
Kanskje det vil være mulig å få noen til å forandre mening, ved å bruke denne tråden flittig!

Her er en tråd hvor du kan søke råd
...du kan rådsøke en trådsøker som bare, vil lage krøll
Og du vil bli grå hvor du enn kan stå
...før du vil besøke en rådsøker som bare, er helt døll

Det kan være om fakta og det kan bli betrakta
...som no orn'tlig tull som bare en som er riktig full, kan finne på
Mens du er ettertrakta som en elg midt i jakta
...og du ortografisk som en stetopatisk, lege som skriver på
skal tyde det som skrevet står!


I det ovennente er innholdet i den opprinnelige tråden omgjort i lyrisk form. Som vanlig i lyrikk, er forfatteren fri fra både tid & sted, mål & mening. En må nesten anta at vedkommende også så seg fri fra alle vedtatte "normer" når det gjelder lyriske form & farger.

<Men han skal ha for forsøket!



I'm gonna kick the darkness
till it bleeds daylight
B Cockburn

25108
Ordet er fritt / Re: Tidligere Leedsspiller utgjør stjerneduo!
« på: November 22, 2005, 04:34:16 »
quote:
Originally posted by Promotion 06
Han er nok spiss ifølge Blackie, men var vel satt opp som midtbanemann på de offisielle LU-sidene.


Hallo...


VENSTREBACK...
..dvs han kan jo være venstrekant også... og var til&med midtstopper for U-19 (ifølge Edith) -landslaget da Walton måtte stå over...

...alt ifølge novemberutgaven av LLL. [:)]

Edith igjen: Han var til&med kaptein på U-19 i den tredje kampen i Polen-turneringa "last month." Da startet alle tre, Morris, Walton og Rothery.

"Left-sided utility player" kalles han for øvrig...


Bullets can harm you and death can disarm you
But no, you will not be deceived
Stripped of all virtue as you crawl through the dirt
You can give but you cannot receive

25109
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: November 15, 2005, 03:48:34 »


..jeg nevnte det vel så vidt i går.

SNART er en versjon av bootleg'en Hush Hush, Sweet Charlotte i mitt eie... [:)]

Dette er en av de legendariske bootleg'ene... Visstnok på linje med det beste Bob overhodet har levert...
Så da måtte jeg (igjen) "lese meg gjennom" denne omtalen. [:)]


Hvem som helst må da få lyst til å høre gjennom dette opptaket etter dette...

Charlotte 1978





 
quote:

10. desember er det på dagen 25 år siden denne legendariske konserten fant sted i Charlotte, North Carolina, USA.

Jeg begynte "research" for artikkelen for drøye to år siden. Under et tokt på nyhetsgruppa rec.music.dylan dumpet jeg tilfeldigvis borti mannen som teipet konserten i 1978. Han stilte seg villig til disposisjon og sendte meg til og med råkopier av alt han hadde teipet både i 1978 og 1980. Teiperen ønsker å være anonym. Jeg startet å skrive og gjorde flere "intervjuer" før alt ble stille i over et år. For en måned siden klarte jeg å spore ham opp igjen slik at jeg kunne fullføre arbeidet.

Selve konserten oppdaget jeg gjennom bootlegen "Hush hush sweet Charlotte" for cirka fem år siden. Jeg hadde allerede "Street Legal" som et av mine favorittalbum og ble med en gang hekta på hele 1978-turnéen. Jeg skaffet meg fort det meste av konsert-, demo- og turnéøvingsopptak fra dette året. Ikke noe av det slår dette opptaket.
Thomas Vehus


Det er ei kald natt i slutten av november 1978. Vår unge venn (bootleg'eren, red.anm.)har reist langt. Turen han er ute på, er på over tretti mil hver vei. Landskapet foran billysene hans ser ut som støy fra en tv-skjerm. Øynene er så tunge at nesten ingenting kan få ham til å holde dem oppe. Grusen på utsiden av veien tar brutalt tak i høyre framhjul og kaster bilen hensynsløst av veien. Den spinner ut på et jorde, men holder seg heldigvis på alle fire. En mer effektiv oppvåkning kunne han ikke ha fått. Som historien vil vise oss, overlevde han både denne og alle de andre turene vinteren 1978.

Bob Dylan sin verdensturnè nærmer seg slutten. I desember 1978 har han nådd de amerikanske sørstatene. Vår venn har bestemt seg for å få med seg så mange konserter som mulig. Han legger ned umenneskelige mengder arbeid i å arrangere transport, overnatting og skaffe billetter. Ingen av hans familie eller venner forstår hva han egentlig holder på med. Flere av konsertarrangørene godtar i tillegg ikke billettbestilling via post. For å få tak i gode plasser, må han derfor stille seg i kø utenfor konsertlokalene flere uker før Bob Dylan kommer til byen. Samtlige konsertlokaler befinner seg over 30 mil fra hans eget hjemsted.

Billetten han nå nesten har drept seg selv for, er til den femte og siste konserten i løpet av de siste ti dagene. Uheldigvis har han verken familie eller venner i Charlotte, North Carolina. Han sjekker derfor inn på et motell ikke langt fra konsertstedet The Coliseum. Søndag 10. desember er en solfylt, kjølig dag. Vinden gjør kjølen mer bitende, men det er likevel en fin dag.

Han har gjort klart alt opptaksutstyret og håper at ikke “gestapo” beslaglegger det, noe som hadde skjedd ei uke tidligere i Birmingham, Alabama. Han er ennå oppstemt etter konserten i Columbia, South Carolina, kvelden før. Måtte bare kveldens opptreden bli like bra.

Det er på tide å komme seg avgårde. Mikrofonen er godt gjemt i den romslige, ikke altfor diskré hatten. Kassettopptakeren er godt skjult under skinnjakken. Heldigvis slipper “gestapo” ham inn uten problemer. Han finner raskt plassen sin og sjekker for siste gang at opptaksutstyret er klart til bruk.

Før han vet ordet av det, har bandet startet å spille. Som vanlig er ikke Bob Dylan å se på scenen. David Mansfield lar mandolinen trille ut en vagt familiær melodi. Elvis Presley sin tidligere bassist Jerry Scheff maner bassen til å vandre lekent fra akkord til akkord. Ian Wallace bak trommesettet pisker sangen heftig framover. Så setter saksofonist Steve Douglas inn og avslører hvilken sang bandet spiller. Det er “My back pages”. Hele tida ligger Billy Cross og Steven Soles og presser på med gitarene. Så slipper keyboardist Alan Pasqua til, før det hele eksploderer i en gitarsolo verdig maestroens entré. Publikum går amok og Helena Springs, Jo Ann Harris og Carolynn Dennis synger refrenget.  

Dette lover bra! Publikum er ekstatisk. Neste låt er en velkjent cover fra denne delen av turnéen. ”She´s love crazy”, skrevet av Tampa Red og leveres med brutal makt. Det er fryktinngytende og berusende. Hva som rir Bob denne kvelden, er det bare han selv som vet. I ekstasen klarer vår venn å komme borti opptaksknappen rett etter starten på neste sang, ”Mr. Tambourine Man”. Han henter seg imidlertid raskt inn og resten av konserten havner heldigvis på teip.

Dylan har gjort noen ganske radikale endringer i arrangementene på mange av sangene sine siden forrige turné. Denne gang har han med seg et stort band med kordamer, saksofon, mange gitarer, orgel og fløyte(!). Kritiske røster mener at han prøver å kopiere monstershowene Elvis gjorde i Las Vegas.

Det er mulig at Bob Dylan har latt seg inpirere av Elvis sitt sceneshow, men musikken snakker for seg selv. Når det er sagt, så er ikke alltid de nye versjonene av gamle sanger helt vellykkede. Kordamer til tross, ”Shelter from the storm” blir ikke noe annet enn blek i forhold den nakne og beiske originalen på ”Blood on the tracks”. ”Mr. Tambourine Man” vasser i sirup til halsen, mens Dylan foretar halsbrekkende vokaløvelser satt til orgel og tamburin. ”Ballad of a thin man” er storslagen, men likevel ikke så bitende som tolv år tidligere.

Forstå meg rett, det låter utrolig bra, men i forhold til den fantastiske versjonen av ”Tangled up in blue” denne kvelden, blekner det meste. Sangen åler seg smektende fremover mens Bob maner frem den fortryllende lyrikken, tydelig inspirert. Når nydelige ”I shall be released” dusjer over det forbløffede publikummet, gjør vår venn de samme to observasjonene han har tenkt på siden åpningsnummeret: ”Bob er i fyr og flamme i kveld!” og ”jeg har virkelig funnet en god plass rent lydmessig”. Som historien har vist oss, hadde han fullstendig rett i begge betraktningene.

Bob Dylan er ikke kjent for å snakke hull i hodet på publikum, men dette året, og kanskje spesielt denne kvelden, virker det som han har mye på hjertet. Før ”Ballad of a thin man” legger han ut i det vide og det breie om en viss ”geek”. Men det tar ikke skikkelig av før en av mange kinaputter smeller i gang noe av det mest forbløffende stykke tid, fylt med musikk, jeg noen gang har opplevd. Nedenfor er monologen Bob varmer opp publikum med. Kinaputter er merket BANG og publikumsreaksjoner på teipen er innlemmet i parenteser:

BANG. Thank you! I was riding on the train one time, from Durango, Mexico, to San Diego. I fell asleep on the train and woke up in this little town called Monterey. And it was ah… I guess it was about past midnight, not too much after midnight, but just maybe around that time. And a family was getting off the train. BANG (Yeah!)....

Vår venn legger merke til at Dylan ikke så mye som blunker i det den siste kinaputten eksploderer rett til venstre for scenen. Røyken fra fyrverkeriet stiger opp og bader i det lilla lyset på scenen og omhyller den forkynnende mesteren. ”Om jeg bare hadde hatt et kamera”.

...An old man was stepping up on the platform to get up on the train. And he came down the aisle and took a seat across the aisle from me. At this time the train was still in the station now. Anyway, I was watching this whole thing through the window, which was turned into to a long mirror, you know. And finally I felt this strange vibration, I just had to turn and look at this man. He wasn’t wearing anything but a blanket. So I turned my head and looked at him. Both his eyes were on fire, I could easily see that. And there was smoke coming out of his nostrils. (Awhooo!) And I figured, well this was the man I had to talk to. So I turned back, looking out the mirror again trying to gather up the courage to talk to him. Then the train started moving. (There you go!) Our conversation went something like this…”

Nå brister alle demninger og den ultimate versjonen av “Senor (Tales of yankee power)” oversvømmer hele Coliseum i Charlotte. Bob Dylan leverer sitt livs største musikalske prestasjon. Verken mer eller mindre. Fra første stund er det soleklart at dette ikke er snakk om noen vanlig gjennomkjøring. Sett i lys av hvor inspirert introduksjonen ble levert, kommer det egentlig ikke som noe sjokk at dette er hva legender blir til av. Bob hyler, skriker, bjeffer og hveser. Bandet skaper et fantastisk inferno av lyd rundt den ravende desperadoen som sverger at han kan ta seg sammen om han bare får plukket seg selv opp fra golvet. Sangen ender i et voldsomt brennende armageddon av gitarer, piano og saksofon. Bob selv har forlatt scenen før sangen ender. Hvem som helst kan trenge en pause etter en slik utblåsning.





Vår venn er ennå i ørska når bandet entrer scenen etter femten minutters pause. Det er selvfølgelig umulig, selv for Bob Dylan, å følge opp maktdemonstrasjonen fra før pausen. Det virker heller ikke som om Bob prøver særlig på akkurat det. Han kjører sitt eget løp. Dessuten er konserten bare halvveis. Det stopper ham ikke fra å levere gode versjoner av både nye og gamle slagere. Verdt å nevne er en god ”The times they are a-changin’” og en stor munnspillprestasjon på ”It ain’t me babe”. Introduksjonshistorien til ”One more cup of coffee (valley below)” omhandler en 35-årig sigøynerkonge med seksten koner og 130 barn som Bob hadde truffet i Europa. Historien er bedre enn versjonen av sangen. Lite kan måle seg med originalen fra ”Desire”. ”Girl from the north country” blir framført som en vakker pianoballade. En voldelig ”Masters of war”, en grandios og barokk ”Masters of war” og en fløyteinfisert ”All along the watchtower” raser forbi før den mest sinnssvake versjonen av ”It’s all right ma (I’m only bleeding)” tordner over publikum. Man skulle nesten tro at The Rolling Thunder Revue igjen hadde inntatt en scene. Det hele roes ned med en pompøs og stor ”Forever young” før kvelden avrundes med en stor versjon av den fantastiske åpningssangen på ”Street legal”.

”Changing of the guards” står igjen som et slags tegn på Dylan sin nært forestående omvendelse til kristendommen. Den manifesterer også den fantastiske energien som han kan mane fram, bare han vil. Bob Dylan uttaler hvert ord, hver setning, som om de var skrevet i sjelen hans. Han kjærtegner hver milliliter luft som får æren av å stryke hans gudommelige stemmebånd. Han lar sin energi overstrømme publikum, han fanger dem i sitt magnetiske felt og lar dem bade i en strøm av ren varme. Han gir dem ly for stormen og en siste kopp med kaffe før de blir forløst. Han skal lede dem til sannheten, om han bare får plukket seg selv opp fra golvet.

Vår venn tar seg fortumlet tilbake til motellrommet sitt for å få bekreftet sine mistanker om at opptaket er av prima kvalitet og at Bob virkelig var i fyr og flamme. Han vet at han har opplevd noe helt spesielt. Heldigvis har han fanget alt på to 90 minutters Maxell-kassetter. Lite vet han at det samme opptaket skal få en voksen mann på andre sida av jorda til å grine av lykke 25 år senere. Det vil si helt til den nevnte mannen klarer å komme i kontakt med ham, hale hans historie fram i lyset og samtidig misjonere heftig om en av de beste konsertene han aldri fikk se.

Senor, senor, do you know where we're headin'?
Lincoln County Road or Armageddon?
Seems like I been down this way before.
Is there any truth in that, senor?  



Thomas Vehus
10.12.03








25110
Off-Topic / Re: Dylanskulen
« på: November 11, 2005, 23:44:52 »
Da er jeg innom såvidt før alle tiders JuleBobFest settes igang... [:)]

...men jeg rakk da en matbit, en halvtimes intervalløkter og en swich innom OEF (da er jo dagen i havn [:I]).

Ville bare minne folket om å ha videoen innstilt på nrk1 i kveld fra 00:10 til ca 01:15. Første del av Bob Dylan 1961-66 - triolgien.
I kveld er det like mye "protestguruene" fra tidlig 60-tall som er i fokus... men Bob nevner også de to jentene fra Minneapolis-tiden som "brought out the poet in me"... [:)]

NRK:
 
quote:
En legende blir til

   

Vi blir kjent med den unge Bob Dylan i Martin Scorseses dokumentar om ikonet. (Foto: Sony Music Norge)

Under Martin Scorsese dyktige regi, blir historien om Bob Dylan fram til 1966 ikke bare fortellingen om en av vår tids viktigste musikere, men også et stykke amerikansk etterkrigshistorie. Tre fredager framover sender NRK regissørens kritikerroste dokumentar om den unge Bob Dylan.
Hovedpersonen er selv med på å fortelle om hvordan midtvestgutten Robert Zimmermann ble ikonet Bob Dylan, og i første del følger vi ham gjennom oppveksten og fram til han ga ut sitt første album ”Bob Dylan” i 1962. Dokumentaren inneholder klipp som aldri har blitt vist tidligere.

Fra rock til folk
Han forteller selv om oppveksten og universitetstiden i Minnesota, og overgangen fra rock til folk. Dylan syntes folk-miljøet hadde mer rom for kreativitet, og da han endelig hørte den amerikanske folk-artisten Woody Guthrie falt alt på plass. – Woddy Guthrie hadde et helt eget uttrykk, forteller han. – Og i tillegg hadde han noe han ville si. Det var noe helt nytt i mine ører. Han var en radikaler. Jeg ville synge som ham.

Dokumentaren byr på musikk fra Bob Dylan selv, i tillegg til mange smakebiter fra de som inspirerte ham og formet ham som artist.

Om regissøren
Regissør Martin Scorsese er for de fleste kanskje mest kjent for spillefilmer som ”Taxi Driver”, ”The Aviator”, ”Goodfellas” og ”Gangs of New York”, enn for musikkdokumentarer. Men han er også mannen som klippet den legendariske ”Woodstock”-filmen fra 1970 og regisserte dokumentaren ”The Last Waltz” om The Band åtte år senere.

Innkjøpt dokumentar i tre deler (2005)
Originaltittel: ”No Direction Home”
Regi: Martin Scorsese









An' she says, "Your debutante just knows what you need
.............................................but I know what you want

Sider: 1 ... 835 836 [837] 838 839 ... 842