Alles øyne er rettet mot ligaavslutningen i England, men det skader vel ikke å skjele litt samtidig mot norsk fotball også.
De første rundene av Tippeligaen synes jeg har vært mer interessante denne sesongen enn på lenge. Overraskelsene har stått i kø så langt, og det synes i alle fall jeg er spennende.
At nykommerne ofte gjør det bra i de første kampene, er ikke så uvanlig. Nyopprykkede klubber surfer på den entusiasmen et opprykk fører med seg, før den etterhvert ofte begynner å vannes ut.
Ikke mange "eksperter", om noen, har vel tro på at Viking-eventyret skal vare, men det er utrolig morsomt at en gammel storhet, som Stavanger-klubben vitterlig er, har fått en slik flott start på sesongen. Og bare ett baklengsmål er registrert etter tre spilte kamper.
Og hva skal man si om Bodø/Glimt? De to største favorittene, Rosenborg og Molde, har måttet se at nordlendingene på en overbevisende måte har tatt skalpen på dem begge. Tippet rundt kvalik-plass, men Glimt kan overraske i år. Stallen er tynn, og de har allerede mistet talentet Patrick Berg (sønn av Ørjan) for vårsesongen. Dette taler imot en plass blant de åtte beste.
Hornelands Rosenborg har selvfølgelig vært den store negative overraskelsen. Kanskje kreves det en del utskiftninger i et etterhvert aldrende mannskap? Ex Haugesund-trener Horneland har ingen enkel oppgave i å tilfredsstille kravstore trøndere.
At Eliteserien kanskje ikke er så forutsigbar denne sesongen som den vanligvis er, tror jeg vil øke interessen blant den gjengse fotball-entusiast. At det er flere enn bare en eller to klubber som kjemper om tittelen, tror jeg bare er sunt, og det kan også føre til høyere tilskuertall.
Det er veldig tidlig i sesongen, og det kan jo fremdeles ende som det vanligvis gjør. Men så langt har det vært en forfriskende start på sesongen 2019.