Jeg satt foran pcen på kontoret mitt, hadde drukket tre pils. Grei form. kanskje 170 i puls.
Var helt uvirkelig da ballen gikk inn. Dette kunne da ikke skje oss?? Ropte som en gal, ropte mer og MER, ble hås, ropte, bante, ropte S****n, S****n, F***ejævel howson. hyperventilerte. Deretter slo jeg i skrivepulten MEGET hardt. En kaffekopp jeg hadde stående spratt oppi lufta og det var så og si kaffe over hele kontoret.
but who gives a f**k, we are superleeds and we are going up ;D
Hva gjorde dere på pub?
Hva gjorde dere som hadde unger sovende i huset?
Hva gjorde dere som hadde ei sur kjerring?
Jeg satt i vaktbua med en puls på en milliard og bet negler som en helt!.. var nesten som jeg vurderte sette igang med tåneglene, men tanken på å ta av meg feltstøvlene og begi seg på måltidet før en vask var egentlig ikke særlig fristende..
Men i allefall dro det mot de tider hvor skiftbyttet begynte her ute.. og akkurat rett før Howson avgjorde (jeg hørte LUTV forresten..), kom det en gnom inn i vaktrommet som hadde glemt adgangskortet sitt og måtte registrere seg inn.. idet han hadde halvveis skrevet navnet sitt, scoorte unge Howson..
Jeg brøt ut i et Tarzanbrøl som runget gjennom Østfolds dyper skoger og blåste penna ut av hånda på den stakkar karen som drev og skrev seg inn... hainnj blei itj skjikkeli skræmt, næi.. hainnj vart VÆTTASKRÆMT! :D
Men fy faen så glad jeg var da.. måtte jo diskret forklare at jeg litt "uortodoks" hadde sneket meg til å høre på fotballkamp med laget i mitt hjerte på jobb-pcen, og at vi hadde en superviktig playoff semifinale..
Men gid jeg hadde vært på pub med mange andre Leeds supportere!..
Må jobbe nattskift og begynner på jobb slik at jeg ikke får med meg finalen på pub heller jeg.. faen, jeg må få bytta! >:(
På sportsbaren i Oslo klappet vi høyt i hendene og nikket anerkjennede til hverandre, mens andre tok den helt ut og sa "ja dette var storveis" eller "makan" med høy stemme mens de reiste seg fra stolene. Det var helt vilt altså. :D
Jeg ropte : Jaa, mer rakk jeg ikke før Bjørn løfta meg :o
Er litt usikker på kva som skjedde, men huskar at fekk "litt" reaksjoner frå min bedre halvdel...
Kom noen tårer ja... Bikkja hoppa 3m i lufta der han lå ved siden av meg og sov da jeg skreik ut i glede...
Quote from: CoachKarlstad on May 16, 2008, 22:00:43
Kom noen tårer ja... Bikkja hoppa 3m i lufta der han lå ved siden av meg og sov da jeg skreik ut i glede...
hehe :D
skremte livet avkjerringa som skiftet bleie på den lille jenta vår ;D ;D
ho så ho fikk vondt i hjertet. Men ho ble glad på mine vegne når ho fikk roa seg ned :P :P
På Sportsbaren så sto vi bare å skrek "JAAAAAAAAA!!" rett ut.
Og jublet enda mer når kampen var over.
Jeg spratt opp og trodde det ikke. Jeg tok mobilen og ringte til Erik. (Erik, som jobber på Rena, hadde på forhånd ringt alle puber nedover mot Hamar, med spørsmål om de viste kampen. Alt var negativt.) Så da ble det sms fra meg istedet. Og gud bedre; da vi lagde 2-0, klarte jeg nesten ikke å snakke..
Var på trening og rakk akkurat 2. omgang da jeg kom hjem. Våt og jævli holdt jeg ut med tanken "Hva om de scorer når jeg dusjer".
Når det gjelder målet, vil jeg beskrive det slik:
Leeds spiller ballen fram, og jeg sitter å banner og steiker over at det kun ble 1 min tillegg. Men så husker jeg at når Leeds spilleren (husker ikkje hvem som slo pasningen til Howson) fikk ballen tenkte jeg, "Faen.. No blir det mål". 3 sekunder senere brølte jeg ut så jeg vekke halve familien fra dvalen. Fikk noen ord som "Ka faen feiler det deg" og "E du helt forbanna dom", men hva faen?! Wembley, Here we come!!
Satt forøvrig oppe til godt over 2 og sang på MOT... Hehe
Quote from: Jon R on May 16, 2008, 20:50:06
På sportsbaren i Oslo klappet vi høyt i hendene og nikket anerkjennede til hverandre, mens andre tok den helt ut og sa "ja dette var storveis" eller "makan" med høy stemme mens de reiste seg fra stolene. Det var helt vilt altså. :D
Hehe. Det var en fantastisk skildring du kom med Jon R :D
auren, som reiste både høyre og venstre hånden opp i været. Akkurat slik ungene gjør på 17.mai. Bare med litt mer innlevelse...
auren
På Uptown i Krsand var det ville gledesscener. Pilsglasset som jeg nettopp hadde hentet til Sheridan måtte f.eks. bøte med livet... ;D :D
I Trondheim klasket skinnmokkasinene i gulvet, før vi stakk venstre tommelfinger inn i skinnvestens venstre armhull. Så nikket vi lett til høyre og venstre mens vi tvinnet på plass barten med høyre hånd. Ja de mest oppsilte av oss måtte sogar finne fram mer voks for å unngå flisete tupper og buskmustasj! Et og annet "Bættede!" mener jeg også jeg hørte.
Jeg så ikke antydning til løfting i Quotes Room, men så tviler jeg på så veldig mange av de fremmøtte der kunne karakteriseres som "ikke tunge" heller. ;D
Jeg ble på samme stadium som den dagen mine unger ble født. Rørt, vantro og ubeskrivelig glad. Alt på en gang. Fordi det var så uvirkelig og uventet. Jeg hadde ikke helt trua på det etter 1-2 kampen hjemme. Jeg er nok av de som tenker det værste når Leeds skal spille. Fordi at da blir jeg ikke så skuffet når de lykkes. :D
Jeg og far hadde slitet med å få se kampen på pc'en, vi klarte det i ca 80min.
Vi ble kjempeglad begge to når Howson sendte oss til Wembley :)
Jeg fikk kjeft av samboeren min for at jeg ropte og skreik så høyt sent på kvelden.
Hva ville naboene si?
Hadde makspuls, kjente hjertet i magen. SKREK ut da han scorte så søsteren min våknet, så datt jeg ned i puten å begynte å grine...ubeskrivelig deilig følelse