Litt usikker om det er starta en egen tråd med reiseskildringer fra "På tur med Leeds United, men siden jeg er "sjefen" for reiser i Luscos, så tillater jeg meg og starte en ny en[:D][:D][8D]
Her har du alltså muligheten til og skrive om dine opplevelser rundt Leeds United.[:D][:D][;)]
"I`m hard but fair-like Leeds United"
Torgeir
Starter tråden her med en liten rapport fra fellesturen som var i helgen mot Norwich.[8D][8D]
Fra "himmel til helvete og tilbake til himmelen".
Sjelden har jeg gleda meg mer til å dra til Leeds. Snakka med Sverre etter kampen mot Crystal Palace forrige helg og fikk beskjed om att det var bare og lade batteriene. Leeds spiller kanonfotball. Fortsetter det sånn så rykker vi rett opp...."
Vi var 14 stk på fellestur denne gangen. 4 stk hadde annkommet på torsdag og venta på oss andre som var i Leeds ca 11.30.Med alle samlet så kastet vi oss inn i Taxier og satte kursen mot Thorp Arch.Litt stressa var jeg når tlf ringte. Jeg hadde glemt Magnar igjen på hotellet...ingen god start..vi var nesten fremme og hadde ett lite håp om rekke treninga, men så storsinna som Magnar er så fikk jeg beskjed om og ikke snu...takk Magnar.[:D][:D][:D]
..men selvfølgelig så rakk vi ikke treninga..de var akkurat ferdige.Møter "Sticks" i resepsjonen og vi får vår vanlige omvisning. De minste(og noen voksne) får autograf fra blant annet Gylvi,Eirik,Killa,Derry,Douglas....m/fler.Eirik tok seg som vanlig god tid og fortalte att det var vanskelig og spille seg inn på laget når de spiller så godt..Turen går videre inn i spa annlegget hvor Gary Kelly sitter naken i badekaret og leser dagens avis...det ble noen kommentarer på norsk, men ingen bilder...
Omvisningen er ferdig og vi hopper inn i de ventende taxiene. Vi får sjekka inn på Park Placa og avslutter kvelden hos Vincente på La Comida...
Lørdag så rusler vi til Peter Lorimer hvor vi møter minst 30 normenn til. Tror jeg har telt borti 80 nordmenn til nå i Leeds. Det blir noen pint og cola før vi går opp til Elland Road.
Kampen: 1 ste omgangen er ok, men 2 ndre er helt forferdelig...det er det dårligste jeg har sett på år og dag.Avslutter kampreferatet med ett sitat fra Pul Butler i Evening Post:" If someone had offered us a draw before Saturday`s game we wouldn`t taken it, but if someone had offered us the chance to gain a point on Sheff U w`d have jumped at it."
Etter kamp så hadde Gylvi og Eirik fixa meg 4 billetter inn i Players Lounge.Jeg skulle ha med meg Yngvar og Marius + Magnar, men igjen viser Magnar sitt storsinn. Han gir bort billetten til Marte...så da blir det 3 barn og meg inn i Players Lounge. Etter en time med autografskriving og fotogafering så bar det ned til Peter for og møte de andre.
Kvelden avsluttes igjen på La Comida...
Søndag så hadde vi planer om å dra til York,men sjelden har jeg sett dårligere vær i Leeds.Snøen la seg faktisk. Dagen går med til shopping og fotball på pub, før vi går på La Tasca og spiser....
Mandag er det shopping og hjem.....
Vill bare takke alle for en fin tur. Ingen nevnt ingen glemt, men vill sende en ekstra hilsen til Marte,Marius og Yngvar(dette er de 3 yngste. Fra 9 til 13 år). Håper jeg ser dere i Leeds igjen.
Baksiden av Evening Post(sporten) Mandag: "Eddie and the magic boot", for ett konge mål...det er ikke langt fra "himmel til helvete og tilbake til himmelen".[:D][:D][:D]
Torgeir
Reiseleder for Luscos
"I`m hard but fair-like Leeds United"
Torgeir
Glimrende, Torgeiren!
Flott at du (nå skal jeg leke Kato her):
1) Bevilger Vincente et besøk fortsatt...
2) Kan gi oss en sånn reiseskildring [:)]
Magnar er en hederskar, ingen tvil om det [:)]
Men du, vi medlemmene har jo tilgang til div. områder før/etter kamp...
Du benyttet deg ikke av dette denne gangen???
Før kamp må det jo gå ut over Commercial-visitten...
Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B. Dylan (19)
Du e ganske presis og faktabasert i di reiseskildring. Eg saknar litt emosjonelle skildringar[8D] Eg trudde Vince hadde seld La Comida og pensjonert seg! E d faktisk håp for at han tek oss imot 23.april også??? D hadde i så fall vore staseleg[:)]
Og når vi først e inne på reiseskildringar, så planlegg eg å lage ein reportasje om turen mot Crewe. Då vil eg gjere eit utval blant norske supportarar, og intervjue dei om klubben og reiseopplegget. Eg ska forsøke å skaffe meg eit bra fotokamera og fange gode augneblinkar. Aller mest håpar eg på at Leeds sikrar seg opprykk denne helga, og då vert d nok ein skikkeleg emosjonell gla'sak[;)]
quote:
Originally posted by Asbjørn
Glimrende, Torgeiren!
Flott at du (nå skal jeg leke Kato her):
1) Bevilger Vincente et besøk fortsatt...
2) Kan gi oss en sånn reiseskildring [:)]
Magnar er en hederskar, ingen tvil om det [:)]
Men du, vi medlemmene har jo tilgang til div. områder før/etter kamp...
Du benyttet deg ikke av dette denne gangen???
Før kamp må det jo gå ut over Commercial-visitten...
Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B. Dylan (19)
Var ikke inne på members club, men mot Crewe er det ikke jeg som er reiselder så har tenkt turen dit da....
Per Stian? La Comida og Vincente lever i beste velgående på både godt og vondt....[8D][8D]
Er ikke verdens mester i og skrive, men det kommer ett fyldig referat/skildring av turen av Yngvar på 10 år i neste TPN.[:D][:D][;)]
"I`m hard but fair-like Leeds United"
Torgeir
Herlig tur. Takk til alle som var med.
Trur dåkke at d går an å få eit midlertidig pressekort på Elland Road? Kven bør eg i så fall kontakte i Leeds? Vurderar å skaffe meg eit bra kamera me vidvinkel-linse for å ta bilete av folket på The Kop frå sidelinja, under kampen mot Crewe i april.
Etter diverse vurderinger velger jeg å skrive her, siden dette handler vel så mye om turen som kampen [:)]
Fire stk vestlendinger dro altså langfredag til Leeds.
Grunnet nattestengte Vikafjellet måtte Skjerven & Skjerven overnatte på Sotra. (I tillegg stilte jeg med en egen betaler på turen) [:)]
Comfort Inn
Dette var et nytt bekjentskap for meg, valgt på nettet mht pris og beliggenhet.
Og hvilken beliggenhet!!!!
Jeg som på forhånd syntes at Marriott lå passe sentralt...
For å nå Comfort Inn var det nok å krysse vegen fra togstasjonen! That's it. Da var vi der. Siden det kostet £6 ekstra for frokosten der inntok vi Wheterbury's på togstasjonen (£2) for denslags. Ikke lange reisen...[:)]
Skulle vi ha middag krysset vi igjen gaten fra Comfort Inn (nå i østlig retning). Der lå La Comida (15 meter fra hotellinngangen). To middager inntok vi hos alltid like hjertelige Vince. Den tredje bestemte Kjell/moi oss for å spise på Living Room av nostalgiske grunner (ikke sant, Runar og Svend Anders). Men det ble ikke det samme en sen mandagskveld...
Dessuten manglet Brian Deane.
Members Club
Dette ble en hel liten begivenhet for meg... Med svært lave forventninger inntok jeg loungen... dvs, det tok litt tid før jeg havnet der...[:I]
Vi begynte jo som alltids hos Lorimer. Allerede halv tolv kampdagen var både Peter himself og et tjuetalls norsktalende på plass. Herved hilser jeg "Peters"... et hyggelig bekjentskap skulle det vise seg etter hvert som diverse Liverpoudlians hadde gått til sengs for natten (beklager, den var intern...[:p]).
Vel, Kjell måtte tidlig av gårde for å hente billett og jeg lurte på den "membersgreia." Så vi dro tidlig fra Peter og opp til Stadion. Problemet mitt sånn sett var jo Kåre, kunne jo ikke etterlate ham utenfor mens jeg var inne og hygget meg. I supportersjappa mente de vi begge ville slippe inn.
Men nope. Blei avvist jeg gett, dvs ikke jeg men at jeg ikke fikk ha med noen inn...
Det er da det er lurt å ha taktikken klar...[;)] ...som jeg senere også fikk bruk for da en Norwegiansflyvertinne som sprengte 10'erskalaen kjeftet på meg for å drikke medbrakt... Vel ja, tilbake i Leeds... jeg trekte meg bare rolig tilbake til de andre, sikker på at jeg ikke fikk ha med noen inn og var vel ikke spesielt lei meg...
Men da, etter ca et halvt minutt kom vakta og tok kontakt med meg. Jeg skulle vente litt så skulle vi se... [:)]
Litt ydmykhet og i anledningen noe gebrokken engelsk når jeg henvendte meg første gangen hadde visst lykkes likevel [:)][:)][:)]
En innenfra kom ut, "godkjente oss", og in we go.
Så da var vi unntaket som bekreftet regelen og jeg og Kåre vandret inn, satte oss ved et av de gedigne bordene og spiste vår mat & drikke med god appetitt. Kjell vandret mot Ultraspuben for å hente sin billett.
Drøye tre kvarter før kampen startet det som jeg vil betegne som veldig flotte saker. Elland Roadspeakeren inntok podiet, i første omgang sammen med Peter Lorimer. Der snakket de om de siste ukers begivenheter og forventningene foran dagens kamp. Flott, tenkte jeg, og trodde that was that.
Så kom Allan Clarke og Simon Walton på podiet. Og "søster" Walton. Da gikk det mye i Arsenal-Leeds 1.mai. Allan snakket om hvordan han & Billy B noen uker før dødsfallet hadde snakket om hvis de hadde fått velge én cupfinale å spille, hadde de valgt you know what. Det var hundreårskampen, dronningen stilte for første gang osv...
Og vi pleide å slå Arsenal i slike kamper.
Det var da søskenparet Walton kom til orde. Aaaartig å oppleve red hot Simon som den ydmyke karen som knapt turde å hviske inn i mikrofonen, mens den yngre søstra sprudlet og snakket i veg. [:)]
Et eksempel, de tre gutta skulle levere sine tips for kampen, Lorimer 3-2 og Clarke 1-0. Simon hadde fått goood tid til å tenke, men stotret i veg mens han måtte bestemme seg for noe... du vil vel ikke være den første her fra scenen denne sesongen for tipper tap vel, lurte konferansieren, nnei, det ville han ikke, ... 0-0, kom det til slutt.
Men på banen er han sjef! Stjeler straffespark i debuten mot Valencia og greier. Litt vanskelig å se den utgaven av guttungen da...[:)]
Artig også etter kampen å oppleve Sports Pub, Ultras gedigne anlegg der de møttes...
Irsk aften ala Kjell [:)]
Kjell hadde tidlig foreslått en aften med irsk musikk søndagskvelden (i nærheten av Beeston). Dette hørtes hyggelig ut så vi var så absolutt med på den. Etter at vi ankom unnskyldte Kjell seg i ett sett for at han hadde tatt oss med. Snittalderen var 70+ (selv om det forsåvidt allerede tidlig fantes alle aldersgrupper), men en laang bingoavdeling holdt på å knekke meg iallefall.
Musikken i begynnelsen tålte jeg, country så det holdt, men OK små doser så er det greit.
Vel, noe skjedde etter bingoen, vi dro ikke lenger opp snittalderen og takten i musikken økte betraktelig. Det ble rett & slett mer liv, og vi fikk da snakket med en del. Dette var altså den irske klubben i Leeds som hadde en sammenkomst (...men det var ingen der som kjente Gary Kelly [V]).
Alt i alt syns jeg det var koselig jeg, Kjell [:D]
Spøndagen i York
Endelig fikk jeg bevegd meg utenom Leeds også på en tur. Kjapt etter ankomst kjøpte vi tourbussbillett (som var gyldig i 24 timer) til en Round Trip i York. Med de 22 stoppene undervegs var det nok & ta seg til så vi rakk rett & slett ikke gjennom alt vi...
Kampen
Kjekt endelig å få sett skikkelig på Leeds igjen. Spesielt var jeg interessert i midtbanen... Vi kom vel aldri helt frem til hvilken formasjon Leeds spilte i. Det er vel riktig å si at det var en blanding av 4-3-3 og 4-4-2. Derry lå bakerst, med Bakke ca 5 meter foran i "grunnoppstillingen." Pussig nok var Miller ca 5 meter foran Bakke igjen, til venstre for Bakke. Disse tre utgjorde sentral midtbane. Douglas lå til høyre, men ving var han definitivt uikke. Men han dekket ground, så også han gjorde manns jobb.
Fremme var Hulse, og i perioder Healy. Men Healy spilte tidvis også venstrekant. Spesielt ved en anledning var han nede på 16-meteren og sugde inn en takling.
Selvfølgelig spilte Derry godt. Han får masse skryt på børsene, og det skal jeg ikke ta fra ham. Likevel var det Bakkes "gjeninntreden" som gledet mest på midten. Den lange tåa i den defensive jobbingen, noen (jeg understreker noen) gode løp fremover som i good old days, og kombinasjoner med de andre på midten.
En ting var at det gledet her & da i kampen, men det gledet mer med tanke på at Bakke ennå måtte være rusten og kunne ha mer inne om en ca 4 kamper (tre nå da [:)]).
Vi spilte bra på midten der, no doubt about that (det gledelige er jo at Kjell rapporterer om at Sheffield-kampen lignet mye på denne!).
Det som fungerte best var at vi var flinke til å vri spillet, bredden var rett & slett bra. Det negative var at både Bakke & Derry/Miller litt for ofte sinket spillet. Der vi kunne ha gått rett på mål ble det ventet på "neste bølge." Jeg savnet at vi i alle fall av & til kunne prøøve.
Selve utligningen lå nok litt i luften, dessverre. Vi hadde fått en og to warnings fra før om at vi var shaky på innlegg fra sidene. Vi vant vel forsåvidt den første duellen, men fikk problemer med å vinne andreballene ved de anledningene. Det skal vel sies at alt dette skjedde etter at Bakke (naturlig nok) hadde begynt & gå trøtt.
Jge fryktet forresten mål imot mot slutten av første også. Plutselig sluttet vi å ha initiativet, vi lot på sett & vis Reading komme mer til. Noen scarer fikk vi, men Reading ble likeevel aldri helt farlige - da.
I andreomgangen gjenerobret vi imidlertid initiativet og hadde stort sett kampen. Men etterhvert så vi altså at Leeds kunne svikte defensivt fra kantene, ved et par anledninger... Men - i det store og hele, det var vi som var sjefene utpå der!
SÃ.... likevel, erfaringen fra de siste 20 kamper eller så: Vi slipper knapt inn mål. Det er kanskje det som gjør meg som mest optimist med tanke på play off...
Og, fikk jeg sagt at Hulse så smått begynner å ligne farlig igjen også.
Siste kveld fikk jeg såvidt hilst på ØBS også, som nå skulle overta staffettpinnen på Comfort Inn. Ikke uventet fant vi ham midt i et harem av kvinner (hva ér det med disse musikerne... det er vel ryktet om Dylanprosjektet hans som har begynt & spre seg...)
Ja, en ting er at jeg nok engang anskaffet en del klesplagg i supportersjappa (bombe det da...), i Virgin Megastore ble det hele 5 musikkdvd'er (Johnny & Bob samt Guthire & Prince [:)]) samt en del music...
Takker Trygve & Kjell for godt selskap undervegs, og forventer at den andre reiselederen (vi hadde med Derby- og Ipswichsupportere viste det seg...) utfyller meg, samt tar seg av tirsdagen som to av oss tilbrakte med å nå Brann-LSK...
Asbjørn/ref
Oh the time will come up. When the winds will stop
And the breeze will cease to be breathin'
Like the stillness of the wind. 'fore the hurricane begins
The hour when the ship comes in
B.Dylan
Flott innlegg Asbjørn. Lettlest og fint, sjølv om det var langt[:D]
- Rune
1. omgang: Southampton 3 Leeds 0
2. omgang: Southampton 3 Leeds 4
[:D]
Takk for flott innlegg, Asbjørn!
Høres ut som du hadde en glimrende tur, Asbjørn - jeg ble nå kjempesugen på tur.
Thomas
Flott at du minner meg på at LSK ruler, virkelig.
Men LUFC Ãœber alles...
not???
There is only ONE United, Helle [:)]
While preachers preach of evil fates
Teachers teach that knowledge waits
Can lead to hundred-dollar plates
Goodness hides behind its gates
But even the President of the United States
Sometimes must have to stand naked
B.Dylan
I sommer ringte samboern til svogeren min og lurte på om vi kunne finne på noe spes. til 40-årsdagen hans. Med min kjenskap til fotballsympatiene hans, så kom forslaget om en Leeds-tur raskt opp. Sjøl har jeg vært Leeds-fan siden cupfinalen i -72, men har aldri fått muligheten til å oppleve gutta "live". Tilfeldighetene ville det slik at vi fikk ordna tur på 40-årsdagen og siden alle 8 som skulle være med hadde klart å holde kj..... om turen ble det en svært glad og overrasket 40-åring som ankom Hilton hotel i Leeds på fredag kveld 27.10. Med tanke på tabellplasseringen og spillet i de siste kampene var vel forventningene til kampen mot Southend ikke de aller største. Vi hadde jo også "prestert" å tape i ligacupen for dette laget bare noen dager i forveien.
Men dette var jo starten på noe nytt i og med at vi hadde ny manager på plass til denne kampen.
Lørdag formiddag ble tilbragt med besøk i super-storen i sentrum, slik at vi fikk kledd opp den delen av reisefølget som ikke var korrekt pyntet for anledningen.
Bussen til Elland Road stoppet tvers over veien for hotellet, veldig greit og billig. Pulsen steg i takt med at vi nærmet oss ER og jeg må si at jeg var nokså stille når vi gikk rundt for å finne inngangen vår. Følelsen jeg hadde når jeg satte meg på plassen min kan vel sammenlignes med den følelsen jeg hadde i -75 når jeg leita meg fram til BBC på radioen og hørte vi slo ut Barcelona av E-cupen. Vi satt rett bak benken til Leeds og fikk studert Wise og Poyet på nært hold.
Kampen i seg selv er jo kjent, men det som strømma igjennom en Leeds-kropp når jeg fikk se mitt første "live"-mål kan ikke beskrives. TUSEN TAKK IAN MOORE.
Alt i alt hadde vi en meget positiv opplevelse i forbindelse med denne turen. Fly til Newcastle, minibuss til Leeds og overnatting på et meget bra Hilton-hotel (til en rimelig penge)og billeter over nettet tilsendt pr. post.
Planlegger nå tur tilbake i slutten av mars.
Vi rakk dessverre ikke the commercial denne gangen, men som sagt vi skal tilbake.
La oss satse på at det å ha vært tilstede på "The mighty Wise's" første kamp i ledelsen for nye super-Leeds om noen år blir ansett på linje med å ha overvært stavbrekket til Oddvar Brå og lignende legendariske øyeblikk i idrettshistorien!
Og, jeg skulle ønske jeg hadde slike svogere!
flynn
Faktisk er begge svogerne mine Leedstilhengere, så vi har det morro når vi treffes. (Tror også kona, svigers og to stk. svoger-samboere fikk kraftige Leeds sympatier etter denne turen.
LEEDS-SOUTHAMPTON.
Jeg hadde bestemt meg for å ta turen over til kampen mot Southampton denne gangen. Reiste over til Newcastle med fly fra Torp onsdag 15.nov.
Etter en kort togtur fra Newcastle var jeg â€hjemme†i Leeds kl.10 onsdag kveld. Ble noen øl på Commercial med Peter og Graham(god venn og stamgjest på Commercial) før jeg fant veien opp trappa til mitt rom en eller annen gang noen timer etter stengetid.
Torsdagen hadde jeg ingen planer.Rusla litt rundt i byen og handla litt småting her og der. Var nedenom City market,som er en oase av salgsboder. Her kan du kjøpe alt mellom himmel og jord for en billig penge. Klær,sko,kjøtt, godis,musikk og en masse rusk og rask.for de som ikke har vært der, er det en opplevelse i seg selv.
Torsdagskvelden avla jeg var alles kjære Vince et besøk på â€La Comidaâ€
.Entercotèn ble fortært med en flaske rødvin,og røverhistoriene til Vince kom på løpende bånd. Han hadde jo planer om å selge La Comida for et par år siden,men har foreløpig lagt planene på is.
På Elland road er det åpnet en ny pub:Billly`s Bar. Puben åpnet i høst og er innredet i moderne stil,med skinnsofaer og lyse farger. Bekjente fortalte meg at Ken Bates forsøkte å Kjøpe â€Old Peacock†som ligger rett på andre siden av gata,men de ville ikke selge.Så da åpnet han sin egen pub.
Ken Bates satt forresten på bordet ved siden av meg og inntok sin fredagslunch sammen med en fyr som muligens var spilleragent .
Grunnen til at jeg tror han var agent,er at jeg overhørte litt av den lavmælte samtalen de hadde,og der hørte jeg flere navn ble nevnt fra â€agenten†sin side.Bla A. ….dinho ……ith ….shenkoo ….. arew.
Neida, he he.Det var ønsketenking,men spillere er på vei inn i Januar,det er sikkert.
Fredagskvelden var jeg invitert ut til Borougbridge,som ligger 45 min. kjøring på A1. nord for Thorpe Arch. Simon Lorimer,Peters eldste sønn har akkurat kjøpt et hotell som heter â€Grantham armsâ€.Stedet han har kjøpt er et lite hotell som har 8 rom,med tilhørende restaurant og pubog kan anbefales for de som vil bo i litt mer landlige omgivelser enn Leeds city center (Har egen nettside som muligens ikke er helt oppdatert etter at Simon overtok)
http://www.granthamarms.com/
Boroughbridge er en liten landsby med 4-5 puber og noen koselige restauranter. Vi (jeg Simon og Graham)hadde en pubrunde her på fredagskvelden som var en litt annerledes opplevelse enn det man vanligvis får i Leeds sentrum.Alle kjenner alle, folk var utrolig hyggelige og selvfølgelig litt nyskjerrige på hvordan en nordmann hadde funnet veien dit.
Når man da sier at man er i Leeds for å se fotball,skjønner de absolutt ingenting,og tar meg for å være minst like orginal som de mest orginale landsbyboerne. Hmm, hvofor det?
Lørdag formiddag var det tilbake til Leeds og klar for kamp.Hadde egentlig litt forventninger til kampen mot â€sotonâ€. Ikke det at man kan forvente storspill og lett match,men kampen mot Colchester var tross alt et skritt fremover,og Wise hadde hatt en uke til på å få gutta tilbake på vinner sporet.
Maken til slett forsvarspill skal man lete lenge etter.Den defensive delen hang ikke sammen i det hele tatt.Når det defensive er så katastrofalt dårlig som det var denne ettermiddagen, går det dårlig fremover også.
Shaun Derry var vår desidert beste spiller,men han måtte operere som midtstopper store deler av kampen og det forplanter seg videre i hele laget. Selv om 0-3 var i meste laget,var dette lite imponerende. Her må nye spillere inn,helst 4-5 stykker som forsterker 1.elveren.
Lørdagskvelden var stille og rolig,et par pint på puben etter kampen og så inn til byen for å få seg litt fast føde.
Traff en gammel skolekamerat som jeg ikke hadde prata med på 10år. Han hadde med seg sin far og hadde booket inn på Bewleys som ligger 300m fra Commercial .De to kom inn på puben før kampen og vi var nok like overasket begge to da fikk øye på hverandre.Hyggelig sammentreff.
Ellers traff jeg Kenneth og gjengen fra Lillestrøm,som så ut til å storkose seg i byen.Far og sønn på 12år fra Fredrikstad som jeg ikke husker navnet på..En hilsen er derved sendt til de jeg traff på turen.
Søndag var det hjem igjen til â€striskjorte og havrelefseâ€.Nå er det bare å forberede seg til neste tur utpå vårparten,og håpe at Leeds United har klatra såpass på tabellen innen den tid, at man slipper å sitte på Elland Road i April/Mai og kjenne den kalde gufsen av nedrykk i nakken.
We`ll be back.
1 4 all and all 4 1
kjempe innlegg Chief. håper som du på å kunne ta 1 tur over til våren......uten angst for nedrykk!!!
ASLEEDS 4389
Flott innlegg, Chief! Og takk for reisetipset. Hvordan var prisene på pubene der ute?
quote:
Originally posted by HåvardK
Flott innlegg, Chief! Og takk for reisetipset. Hvordan var prisene på pubene der ute?
Prisen er fra 2 til 2,40 litt avhengi av hva du drikker.(Tetley cask er å anbefale)[:o)]
1 4 all and all 4 1
Så at prisene på hotellet var hyggelige også. Ofte er jo både prisene og øl-utvalget(real ales)vel så hyggelig i mer landlige strøk av England.
http://www.fotballmagasinet.no/?mode=news&id=5842
GLORY GLORY LEEDS UNITED
http://leedsvik.spaces.live.com
veldigt bra Leedsvik. artig lesning dette!!!
ASLEEDS 4389
Tenkte jeg skulle skrive noen ord om min tur til Leeds og kampen LEEDS-preston. Reiste fra bergen sammen med gamlingen torsdag ettermiddag og etter mye om og men var vi framme i Leeds litt over midnatt og det bar rett i seng på Comfort Inn.
Våknet tidlig kampdagen, ikke lett å sove når man vet hva som venter! Spaserte rundt i byen i mangen timer mens klokken sneglet seg avgårde. Har aldri hatt så god tid når jeg har vært der og jeg må si at det er en meget fin by. Englands fineste! Men nok om det! Kl 1530 orket vi ikke å vente lenger og hev oss i en taxi utover. Taxi sjåføren spurte om det var kamp idag og fortalte videre at han ikke brydde seg lenger om Leeds siden det gikk så dårlig... Gloryhunter! Vi snakket ikke mer med han og det ble dårlig med tips som rant ned i lommen hans. Så var vi der da, 4 timer til kampstart. Tok en del bilder sammen med de "obligatoriske" tingene. Bremner statuen, foran stadion fasaden osv. Gikk litt rundt i butikken før vi handlet billetter. North Stand 66 DD. Gode plasser! satte oss ned på old peacock og satt der i noen timer.
Halvannen til kampstart! Folk strømmet til og vi gikk 4-5 runder rundt Elland Road før vi slapp inn. Riktignok bare i "gangen" men dog. Slapp endelig in ca kl 19. North Stand fyltest kjappt opp. Casper og Stack kom løpende ut for å varme opp. Casper er tydeligvis populær blant fansen. Navnet hans runget utover North Stand, mens Stack, stakkars, ikke ble nevnt. Så kom resten av spillerene ut til stor applaus. Godt at det fortsatt finnes mangen trofaste fans som støtter de!
Så endelig. Avspark! Kampen har dere vel alle sett så skal ikke si så mye om den. Nugent var ingen populær mann på ER den kvelden, "You're just a goal-snatching bastard" synes jeg var en passende beskrivelse på Englands mest oppskrytte spiller for tiden. Rickets var heller ikke særlig populær og når han bommet på den store sjangsen sin brøt vi ut i allsang "Rickets for England" og så lo vi godt alle mann! Ble rimelig knust når PNE scorte, tenkte jeg hadde reist hele denne veien bare for å se de tape! Skuffende! Men fikk troen når jeg så hvor overlegne vi var og når Blake endelig puttet eksploderte det! Herlig! Minuttene gikk og jeg tenkte som så at ett poeng var vel greit. Men så! Ser ikke helt hva som skjer, en kar bak meg skriker; Is it in? Og joda, den er inne! Skriking, hopping, jubling, spontan klemming av fremmede folk i bar overkropp med tattoveringer på halsen som jeg normalt ville holdt på trygg avstand. Men hvem bryr seg om det nå? Leeds har slått PNE så fortjent så fortjent!
På bussen tilbake fra ER er stemningen på topp! MOT runger og vi hopper og danser alle mann, før bussen plutselig bråbremser og vi blir kastet rundt omkring(for de av dere som har sett Jackass the movie var det noe ala "roller-disco truck") fordi en bil plutselig skjærer inn foran oss. "It's probably a f**king Preston supporter" ropes det, og det er sikkert rett! Ramlet inn på en eller annen pub og hev innpå Carlings mens kampen ble flittig diskutert med mine Engelske medfans. Magisk! En time eller to senere ramler vi videre inn på Comfort Inn og tar kvelden, glad og fornøyd. Tar oss en tur til Scarborough dagen derpå og jeg havner vedsiden av en manu supporter på toget som sitter å maser om Solskjær, fysj! Tar turen til London på Søndagen hvor planen var å få med seg en ny kamp med et eller annet lag, men vi ender isteden opp med båttur på Thames'en og en tur med London-Eye, skikkelige turister med andre ord!
Så var nok en vellykket tur til ER over og 3 nye poeng inkassert! Blir ikke lenge til neste gang, uansett hvilken divisjon vi befinner oss i!
Leeds-Ipswich 28.april.
Skjebnekampen over alle skjebnekamper for Leeds skulle spilles på Elland road denne aprildagen.Siste hjemmekamp for sesongen,og kun seier var godt nok. Det vil si at selv med seier var vi fortsatt avhengi av andre resultater for at vi skulle beholde plassen i CCC,og ikke rykke ned i L1. (3.div.).Leeds United har aldri i sin 88årige historie vært så langt nede som dette.
Hva er det som får en haug med nordmenn til å reise til Yorkshire i slutten av April for å se Leeds United kjempe for sin tilværelse i CCC.
Jeg vet svaret: Passion.
Følelser,kjærlighet,stolthet,historie . Kom ikke å si at fotball ikke engasjerer.
I og med at dette ligger i kategorien reisebrev, får jeg prøve å spore inn på det jeg skulle skrive om,nemlig turen.
Som vanlig gikk turen fra Torp,denne gangen ble det via London Stansted,med tog videre til Leeds.Alt var forhåndsbestilt på nettet.Min togbillett Stansted-Leeds hadde avgang 20 minutter etter landing, da denne billetten kosta under halvparten av hva neste avgang kosta,ga jeg blaffen og kjøpte denne til 16 pund.
Jeg var forberedt på at det kunne bli litt krangling og argumentering med konduktøren angående min "gnierbillett" men dette var overhodet ikke noe problem.Delayed flight?????,ok sa han.
Allerede på togstasjonen Stansted traff jeg de første norske Leeds-gutta. 2 karer fra Andebu.Det vil si at yngstemann opprinnelig var fra Dokka eller deromkring,men hadde bodd i Andebu noen år.Vi ble sittende en time i Peterborough (togbytte) å vente på toget til Leeds og hadde det veldig trivelig.
6 mannsturneringa på Elland Road lørdagen ble nevnt og eldstemann hadde ikke så store ambisjoner i denne,utenomå få sine 30 sekunder på gressmatta,og grønske på kneet.
Et benbrudd,eller andre skader av mer alvorlig karakter så han på som en ren bonus.
Vi ankom Leeds omkring 9 denne torsdagskvelden,så var det bare å komme seg til Commercial,slenge fra seg bagasjen og få lesket ganen med en Tetley bitter.
Torgeir, Nils Petter,Jan Ove og flere satt allerede på La Comida. Restauranten til Vince har vært samlingstedet til oss nordmenn i maaaaange år nå,og så lenge Vince fortsatt holder hus i Mill Hill,vil det antageligvis fortsatt være "vår plass".
Kvelden ble avsluttet på Commercial for min del.En pint og rett i seng på nr.1.
Fredag hadde noen av oss avtalt å møtes på Billy`s bar Elland Road.Det er en fin spasertur fra Sweet street til Elland Road,tar omtrent 20 minutter og man får fylt lungene med litt frisk luft.(noe som det ellers har en lei tendens til å bli mangel på).
Billetten ble hentet på ticket office,og Leeds shop ble avlagt et besøk.Prisene i Supporter butikken var satt drastisk ned på mye av sortimentet,f.eks.draktene kostet nå 10pund.Jeg kjøpte et bilde, med en spiller fra hver tidsepoke i Leeds United og som tok for seg alle de forskjellige draktene vi har hatt siden 1919.Ifjor var dette bildet priset til 65pund,nå betalte jeg 20.Not bad at all.Bilde var akkurat så stort at jeg skulle klare å få det oppi kofferten",Dream on"! Bilde ligger fremdeles i Leeds,på Commercial.
Etter å ha satt meg ned i Billy`s bar,fått meg en pint,lest litt lokalavis kommer en del av de andre gutta etter hvert.Noen skal hente billetter,noen skal handle mens andre skal på omvisning.Mange kjente fjes dukker opp,og sannelig dukker ikke "Tore på sporet" opp med broder (som jeg desverre ikke husker navnet på)Brodern er 50, Leedssupporter,og første gang i Leeds.Da kan vi iallefall slå fast at det aldri er for sent (ikke det at 50 er noen alder)!...for all del.Tore var bare med som reisefølge og er ikke Leedsfan. Han er nemlig C**diff fan.(Går det virkelig an).
Praten på Billy`s gikk mye på alle mulige teorier om vi vant Hull tapte,eventuelt hvis begge vant etc. det var så mange scenarioer som kunne oppstå,og vi anså alle kun seier mot Ipswich var godt nok hvis vi skulle ha noe håp om å beholde plassen.(intet visste vi da,at klubben en uke senere ville bli satt under administrasjon).
Etter en lang formiddag som til slutt var blitt ettermiddag spaserte noen av oss tilbake til Commercial,hvor det etterhvert også kom en del Dansker.Noen kjente ansikter var det der også,bla. a. Lars (Skov) og han karen fra Ã...rhus, Frank tror jeg han heter.
Stemningen var bra på "Commy"denne ettermiddagen,de aller fleste hadde virkelig tro på Leeds i denne viktige kampen.Til og med de tre Bergenserne(Trond,Frode og xx??),som ellers er veldig stille og beskjedne av seg (som bergensere flest) hadde "kjæmpetro" på at dette ville gå bra.Vi dro etter hvert inn til La Comida for å få oss noe å bite i.Kvaliteten på maten hos Vince er varierende,noen ganger er man heldig og får en mør og fin biff, mens andre ganger er det så det går på amalgamen løs.Sånn er det bare.Etter et par timer med mat vin litt sang og skrøner som hadde fått oluf til å rødme, dro alle hver til sitt ,alt etter interesse . Både nattklubber og casinoer ble avlagt besøk,mens noen dro på hotellet for å sove.
Lørdag morgen var det frokost som vanlig på "Commy".Tre dansker var også innlosjert denne helga,husker selvfølgelig ikke navnet på disse heller,annet enn at den ene kaltes "Jesus" og den andre "brimble" eller noe sånt. "Jesus var oppdatert med det som skjedde med klubben,mens "Brimble" var mer: Ken Bates??????? hvem er det?
Fine "drenger" var det uansett.(Synd med Elvis tatoveringen din Jesus)
Hadde som vanlig en liten bytur på Lørdag formiddag. City Market og et par andre butikker ble besøkt,og lørdag er en av de store shoppingdagene i byen. Det er et yrende liv i gågatene,og Leeds er etter hvert blitt en metropol når det gjelder shopping.
Var tilbake på "Commy" i god tid før kampen.I og med at vi skulle spille turnering etter kampen på Elland Road,var det noen som holdt litt igjen når det gjaldt drikke før kampen,mens andre ikke hadde dette i tankene i det hele tatt.Bra stemning og en del folk var det på puben,men ikke som i gamle dager.For 5-6 år siden,kunne det være opp mot 200 mennesker inne før kamp,mens denne lørdagen var det 30-40 nordmenn 10-12 dansker og bare en håndfull engelskmenn.Peter hadde vært i Skottland,og kom tilbake et par timer før kampstart.Han hadde vært på Horse racing sammen med noen kompiser.Dette er en årlig greie som de har holdt på med i mange år og de hadde hatt en kjempefin tur oppe i Dundee. En god del pubesøk hadde det også blitt tid til.
På stadion var det skikkelig trøkk fra start av.Har selv ikke opplevd maken siden fullsatt stadion i 2002 sesongen.Vi tok oppskriftsmessig ledelsen tidlig i omgangen,og alt så ut til å gå veien.Så skjedde det som jeg fryktet,og som har skjedd så mange ganger før denne sesongen.Vi leder,bli livredde for å angripe ,og lar motstanderen sakte men sikkert overta initiativet i kampen. Med 2 minutter og 57 sekunder igjen av full tid scorer Ipswich.Det lå i lufta, vi venta bare på at den scoringen skulle komme.
Det som så skjedde kan komme til å koste klubben dyrt.Flere hundre tilskuere stormet banen,og var på vei bort mot Ipswichfansen i south east corner.Jeg sier tilskuere og ikke Leeds United supportere,fordi de idiotene ødelegger mye av det "gode" ryktet som vi var iferd med å bygge opp rundt klubben.Ryktet til Leeds supportere har vært temmelig rufsete helt fra 1970 tallet og frem til litt utpå 1990 tallet.Flere grep ble gjort for å bedre på dette,og man hadde langt på vei blitt kvitt den verste mobben.Men når ting som dette skjer,får Leeds haterne virkelig vann på mølla og masse negativ p.r.blir spydd ut over alt.Som om dette er det vi trenger akkurat nå.
Kjernen av Leedsfans på Revie stand var rasende på denne gjengen av "Pitch invader`s og lot de også få høre dette da de etter hvert ble transportert ut av stadion.De fleste har vel fått med seg kampen med referater etc.så jeg går ikke nærmere inn på denne.
Etter kampen skulle vi spille turnering. Vi møtte opp i "Bremner suite" på west stand,og der var det allerede samlet seg en horde av andre lag. Alt ble forskjøvet p.g.a.forsinkelsen av kampen.Vi skulle spille på 4 baner med ca. 6 lag i hver pulje.Etter at vi hadde begynt med mange innbyttere,falt flere og flere fra etter hvert.Da vi hadde spilt ferdig de innledende rundene var klokka allerede blitt over ti på kvelden,og jeg tror alle var mer enn godt fornøyd med at vi ikke gikk videre.( Se forøvrig Anders Palm sitt ref. om turneringen )
Denne kvelden var det skuffet ,sliten,og resignert gjeng som satt på La Comida.Tårene var ikke langt unna .Vince gikk inn og satt på "Marcing on Together" på full styrke,om dette var for å trøste eller for å mobbe er jeg ikke helt sikker på,men stemninga blandt oss 8 som satt der ble muligens noe lettere .Life must go on boys
Jeg gikk tidlig tilbake til "Commy" denne kvelden.Spaserte fra byen mens jeg filosoferte om neste Leedstur`; vil vi møte Scunthorpe neste sesong? nei selvfølgelig ikke! de ligger i divisjonen over oss de.Blir nesten litt komisk alt sammen. Sov ikke godt den natta.
Søndag morgen var jeg tidlig oppe.Satt og prata litt med Peter etter frokosten.Hva skjer nå ?kommer Bates til å forsvinne ? kommer noen av spillerne til å bli igjen ? kommer det dette til å være vendepunktet for å bygge et storlag igjen ? Spørsmålene var (er) mange .Peter visste ikke mer enn det jeg visste.
Leeds United ex.players skulle spille kamp denne søndagen.Kampen gikk kl.2 ute i Garforth.Peter har tidligere vært den som har ordnet med kamper og samlet laget for ex.players gutta,men nå har Brendon Ormsby tatt over dette. iallefall var det han som hadde organisert og samlet laget denne gangen.Peter var ikke helt sikker på hvor mange som møtte opp til kampen,så han ba meg ta med fotballskoa (just in case).Som sagt begynte kampen kl.2.og Peter hadde gitt beskjed om at han ville bli litt forsinket(hadde ting som måtte ordnes først).Kjøreturen ut til Garforth tok omtrent 15 minutter,Bobby (Shields) ,Peter og jeg Kommer et kvarter etter at kampen har begynt.Da vi kommer inn i garderoben henger lagoppstillinga på tavla. Peter og Bobby er innbyttere,og de er akkurat 11 mann fra start. Husker ikke eksagt lagoppstillingen ,men den var omtrent som dette: I mål Jordan Yorath (sønn av Terry) i forsvar Ian Snodin,Brendon Ormsby,John Stiles ,+ en til.... På midtbanen: Vince Brockie,John Hendrie og Sønn .Up front spilte bla a.Tommy Wright og sønn av Brendon Ormsby. Mange kjente navn var det utpå der,og da jeg gikk ut spillertunnellen for å finne meg en plass på benken sitter jammen "Sutty" (Physio Alan Sutton) der.Etter at jeg traff Alan i Sverige for noen år siden har vi jevnlig kontakt,men denne turen hadde jeg ikke prata med han annet enn på telefonen den dagen jeg kom.Alan var like engasjert på benken her som han er på A-laget.Forsynte gutta med drikke og renset et par blodige knær.
Vi ble sittende på benken og se at Leeds gutta hadde tatt en 3-0 ledelse over Garforth Town old boys. I pausen gikk vi i garderoben,der ble det saft og appelsiner til de som hadde vært utpå.Smilet satt løst hos de fleste av gamlegutta,og spesielt John Stiles,Ian Snodin og Tommy Wright var i det muntre hjørnet.Mindre latter ble det heller ikke da Brendon Ormsby tok tak i en kniv for å dele en appelsin,og nesten skar av seg to fingre.Sutton fikk plastra fingrene til Brendon mens lattersalvene og komentarene kom trillende om hans dyktighet med kniven.
2 omgang startet med Peter og Bobby utpå,plastrede Brendon og sønn ble byttet ut.Spillemessig var Leedsgutta noe bedre enn motstanderne,og spesielt Vince Brockie og Tommy Wright imponerte med god løpsstyrke og fikse detaljer. Ian Snodin derimot virket tung og beveget seg ikke mer enn i en radius på 15 meter.Han sto bokstavelig talt Midtstopper. Kampen endte 7-2 til Leeds og det var en fullt fortjent seier.
Da kampen var slutt,var det autografskriving til den store gullmedalje.De fleste spilllerne gikk likevel i dusjen først ,for så å ta seg av skrivingen når dusjinga var unnagjort.Horder av gutter og jenter hadde samlet seg utenfor garderoben for å få sin drakt eller bok signert av sine helter.Da jeg kom ut av garderoben ble jeg nærmest overfalt av disse håpefulle som skulle ha autografer.Jeg prøvde da å forklare dem at jeg ikke hadde spilt for Leeds United,men til ingen nytte.En av mødrene sa(litt strengt) "just sign them"Så da var det bare å begynne å signere.Etter et dusin eller to slapp jeg unna,og kom meg opp i klubbhusets andre etage hvor det var ordnet med mat og øl til deltagerne på kampen
John Sheridan hadde også tatt turen.Han var bare innom for å treffe sine gamle lagkamerater,da han antageligvis bor i nærheten,uten at jeg vet sikkert.Han virket som en hyggelig kar,og jeg må si at jeg storkoste i selskap med disse gutta som tidligere hadde vært mine helter,og som var på min alder de fleste av dem.
Etter en øl og litt mat dro vi tilbake til "Commy" klokka var halv seks og puben var tom.Dro inn til byen for å treffe de tre bergenserne som bodde på Hilton. De hadde hatt en byrunde,og var nå mest opptatt av å få med seg kampen mellom Rosenborg og Brann enten via nett-tv. eller parabol. Dette gikk i vasken og ettersom målene trillet inn Trondheim ble interessen for å se kampen noe mindre.
Avslutta søndagskvelden på "Commy"samme med min gode venn Graham,og resten av det det faste innventaret på puben.Tidligere var det folksomt på søndagene med Domino&dart,men de senere årene er det kun de faste 7-8 gjestene,og nå er det bare domino som gjelder.
Mandag var det avreise,og bussturen fra Leeds til Liverpool gikk unna på et par timer.Det er første gangen at jeg tar bussen denne veien,og man får se endel steder som man ellers går glipp av når men f.eks.tar toget. Flyturen fra Liverpool til Torp var unnagjort på "no time"og vel hjemme i Arendal var det bare å konstatere:Vi er mange og vi er litt "gale"som reiser til Leeds opptil flere ganger i året for se et lag som i neste sesong ligger i den tredje høyeste divisjonen i England.Men det værste er at vi kommer til å fortsette med dette uansett divisjon og uansett hvilken ende av tabellen vi ligger. For dette handler ikke bare om å se fotball på et høyt nivå. Det handler like mye følelser for en klubb som har hatt mange nedturer,og som de seneste 5 årene har har gått på så mange smeller at selv karrieren til Gerd Liv Valla ser temmelig suksessfull ut i sammenligning.Vi kommer til å stille opp neste sesong med forhåpninger om at nå er bunnen nådd,nå er vi på vei tilbake til toppen i Engelsk fotball.
Vi er en gjeng supportere som aldri gir opp og som støtter laget vårt 100% uansett. Maken tror jeg ikke man finner blandt de andre Engelske lags supportere i Norge.
Hilser til alle som var med på turen,Vi ses neste år.
og en ting til WE`LL BE BACK.
Chief.
1 4 all and all 4 1
God lesning Chief, kan ikkje vente til neste sesong og neste tur!
We'll be back!!!
WE'RE LEEDS AND PROUD!!!
quote:
Originally posted by chief
Leeds-Ipswich 28.april.
Skjebnekampen over alle skjebnekamper for Leeds skulle spilles på Elland road denne aprildagen.Siste hjemmekamp for sesongen,og kun seier var godt nok. Det vil si at selv med seier var vi fortsatt avhengi av andre resultater for at vi skulle beholde plassen i CCC,og ikke rykke ned i L1. (3.div.).Leeds United har aldri i sin 88årige historie vært så langt nede som dette.
Hva er det som får en haug med nordmenn til å reise til Yorkshire i slutten av April for å se Leeds United kjempe for sin tilværelse i CCC.
Jeg vet svaret: Passion.
Følelser,kjærlighet,stolthet,historie . Kom ikke å si at fotball ikke engasjerer.
I og med at dette ligger i kategorien reisebrev, får jeg prøve å spore inn på det jeg skulle skrive om,nemlig turen.
Som vanlig gikk turen fra Torp,denne gangen ble det via London Stansted,med tog videre til Leeds.Alt var forhåndsbestilt på nettet.Min togbillett Stansted-Leeds hadde avgang 20 minutter etter landing, da denne billetten kosta under halvparten av hva neste avgang kosta,ga jeg blaffen og kjøpte denne til 16 pund.
Jeg var forberedt på at det kunne bli litt krangling og argumentering med konduktøren angående min "gnierbillett" men dette var overhodet ikke noe problem.Delayed flight?????,ok sa han.
Allerede på togstasjonen Stansted traff jeg de første norske Leeds-gutta. 2 karer fra Andebu.Det vil si at yngstemann opprinnelig var fra Dokka eller deromkring,men hadde bodd i Andebu noen år.Vi ble sittende en time i Peterborough (togbytte) å vente på toget til Leeds og hadde det veldig trivelig.
6 mannsturneringa på Elland Road lørdagen ble nevnt og eldstemann hadde ikke så store ambisjoner i denne,utenomå få sine 30 sekunder på gressmatta,og grønske på kneet.
Et benbrudd,eller andre skader av mer alvorlig karakter så han på som en ren bonus.
Vi ankom Leeds omkring 9 denne torsdagskvelden,så var det bare å komme seg til Commercial,slenge fra seg bagasjen og få lesket ganen med en Tetley bitter.
Torgeir, Nils Petter,Jan Ove og flere satt allerede på La Comida. Restauranten til Vince har vært samlingstedet til oss nordmenn i maaaaange år nå,og så lenge Vince fortsatt holder hus i Mill Hill,vil det antageligvis fortsatt være "vår plass".
Kvelden ble avsluttet på Commercial for min del.En pint og rett i seng på nr.1.
Fredag hadde noen av oss avtalt å møtes på Billy`s bar Elland Road.Det er en fin spasertur fra Sweet street til Elland Road,tar omtrent 20 minutter og man får fylt lungene med litt frisk luft.(noe som det ellers har en lei tendens til å bli mangel på).
Billetten ble hentet på ticket office,og Leeds shop ble avlagt et besøk.Prisene i Supporter butikken var satt drastisk ned på mye av sortimentet,f.eks.draktene kostet nå 10pund.Jeg kjøpte et bilde, med en spiller fra hver tidsepoke i Leeds United og som tok for seg alle de forskjellige draktene vi har hatt siden 1919.Ifjor var dette bildet priset til 65pund,nå betalte jeg 20.Not bad at all.Bilde var akkurat så stort at jeg skulle klare å få det oppi kofferten",Dream on"! Bilde ligger fremdeles i Leeds,på Commercial.
Etter å ha satt meg ned i Billy`s bar,fått meg en pint,lest litt lokalavis kommer en del av de andre gutta etter hvert.Noen skal hente billetter,noen skal handle mens andre skal på omvisning.Mange kjente fjes dukker opp,og sannelig dukker ikke "Tore på sporet" opp med broder (som jeg desverre ikke husker navnet på)Brodern er 50, Leedssupporter,og første gang i Leeds.Da kan vi iallefall slå fast at det aldri er for sent (ikke det at 50 er noen alder)!...for all del.Tore var bare med som reisefølge og er ikke Leedsfan. Han er nemlig C**diff fan.(Går det virkelig an).
Praten på Billy`s gikk mye på alle mulige teorier om vi vant Hull tapte,eventuelt hvis begge vant etc. det var så mange scenarioer som kunne oppstå,og vi anså alle kun seier mot Ipswich var godt nok hvis vi skulle ha noe håp om å beholde plassen.(intet visste vi da,at klubben en uke senere ville bli satt under administrasjon).
Etter en lang formiddag som til slutt var blitt ettermiddag spaserte noen av oss tilbake til Commercial,hvor det etterhvert også kom en del Dansker.Noen kjente ansikter var det der også,bla. a. Lars (Skov) og han karen fra Ã...rhus, Frank tror jeg han heter.
Stemningen var bra på "Commy"denne ettermiddagen,de aller fleste hadde virkelig tro på Leeds i denne viktige kampen.Til og med de tre Bergenserne(Trond,Frode og xx??),som ellers er veldig stille og beskjedne av seg (som bergensere flest) hadde "kjæmpetro" på at dette ville gå bra.Vi dro etter hvert inn til La Comida for å få oss noe å bite i.Kvaliteten på maten hos Vince er varierende,noen ganger er man heldig og får en mør og fin biff, mens andre ganger er det så det går på amalgamen løs.Sånn er det bare.Etter et par timer med mat vin litt sang og skrøner som hadde fått oluf til å rødme, dro alle hver til sitt ,alt etter interesse . Både nattklubber og casinoer ble avlagt besøk,mens noen dro på hotellet for å sove.
Lørdag morgen var det frokost som vanlig på "Commy".Tre dansker var også innlosjert denne helga,husker selvfølgelig ikke navnet på disse heller,annet enn at den ene kaltes "Jesus" og den andre "brimble" eller noe sånt. "Jesus var oppdatert med det som skjedde med klubben,mens "Brimble" var mer: Ken Bates??????? hvem er det?
Fine "drenger" var det uansett.(Synd med Elvis tatoveringen din Jesus)
Hadde som vanlig en liten bytur på Lørdag formiddag. City Market og et par andre butikker ble besøkt,og lørdag er en av de store shoppingdagene i byen. Det er et yrende liv i gågatene,og Leeds er etter hvert blitt en metropol når det gjelder shopping.
Var tilbake på "Commy" i god tid før kampen.I og med at vi skulle spille turnering etter kampen på Elland Road,var det noen som holdt litt igjen når det gjaldt drikke før kampen,mens andre ikke hadde dette i tankene i det hele tatt.Bra stemning og en del folk var det på puben,men ikke som i gamle dager.For 5-6 år siden,kunne det være opp mot 200 mennesker inne før kamp,mens denne lørdagen var det 30-40 nordmenn 10-12 dansker og bare en håndfull engelskmenn.Peter hadde vært i Skottland,og kom tilbake et par timer før kampstart.Han hadde vært på Horse racing sammen med noen kompiser.Dette er en årlig greie som de har holdt på med i mange år og de hadde hatt en kjempefin tur oppe i Dundee. En god del pubesøk hadde det også blitt tid til.
På stadion var det skikkelig trøkk fra start av.Har selv ikke opplevd maken siden fullsatt stadion i 2002 sesongen.Vi tok oppskriftsmessig ledelsen tidlig i omgangen,og alt så ut til å gå veien.Så skjedde det som jeg fryktet,og som har skjedd så mange ganger før denne sesongen.Vi leder,bli livredde for å angripe ,og lar motstanderen sakte men sikkert overta initiativet i kampen. Med 2 minutter og 57 sekunder igjen av full tid scorer Ipswich.Det lå i lufta, vi venta bare på at den scoringen skulle komme.
Det som så skjedde kan komme til å koste klubben dyrt.Flere hundre tilskuere stormet banen,og var på vei bort mot Ipswichfansen i south east corner.Jeg sier tilskuere og ikke Leeds United supportere,fordi de idiotene ødelegger mye av det "gode" ryktet som vi var iferd med å bygge opp rundt klubben.Ryktet til Leeds supportere har vært temmelig rufsete helt fra 1970 tallet og frem til litt utpå 1990 tallet.Flere grep ble gjort for å bedre på dette,og man hadde langt på vei blitt kvitt den verste mobben.Men når ting som dette skjer,får Leeds haterne virkelig vann på mølla og masse negativ p.r.blir spydd ut over alt.Som om dette er det vi trenger akkurat nå.
Kjernen av Leedsfans på Revie stand var rasende på denne gjengen av "Pitch invader`s og lot de også få høre dette da de etter hvert ble transportert ut av stadion.De fleste har vel fått med seg kampen med referater etc.så jeg går ikke nærmere inn på denne.
Etter kampen skulle vi spille turnering. Vi møtte opp i "Bremner suite" på west stand,og der var det allerede samlet seg en horde av andre lag. Alt ble forskjøvet p.g.a.forsinkelsen av kampen.Vi skulle spille på 4 baner med ca. 6 lag i hver pulje.Etter at vi hadde begynt med mange innbyttere,falt flere og flere fra etter hvert.Da vi hadde spilt ferdig de innledende rundene var klokka allerede blitt over ti på kvelden,og jeg tror alle var mer enn godt fornøyd med at vi ikke gikk videre.( Se forøvrig Anders Palm sitt ref. om turneringen )
Denne kvelden var det skuffet ,sliten,og resignert gjeng som satt på La Comida.Tårene var ikke langt unna .Vince gikk inn og satt på "Marcing on Together" på full styrke,om dette var for å trøste eller for å mobbe er jeg ikke helt sikker på,men stemninga blandt oss 8 som satt der ble muligens noe lettere .Life must go on boys
Jeg gikk tidlig tilbake til "Commy" denne kvelden.Spaserte fra byen mens jeg filosoferte om neste Leedstur`; vil vi møte Scunthorpe neste sesong? nei selvfølgelig ikke! de ligger i divisjonen over oss de.Blir nesten litt komisk alt sammen. Sov ikke godt den natta.
Søndag morgen var jeg tidlig oppe.Satt og prata litt med Peter etter frokosten.Hva skjer nå ?kommer Bates til å forsvinne ? kommer noen av spillerne til å bli igjen ? kommer det dette til å være vendepunktet for å bygge et storlag igjen ? Spørsmålene var (er) mange .Peter visste ikke mer enn det jeg visste.
Leeds United ex.players skulle spille kamp denne søndagen.Kampen gikk kl.2 ute i Garforth.Peter har tidligere vært den som har ordnet med kamper og samlet laget for ex.players gutta,men nå har Brendon Ormsby tatt over dette. iallefall var det han som hadde organisert og samlet laget denne gangen.Peter var ikke helt sikker på hvor mange som møtte opp til kampen,så han ba meg ta med fotballskoa (just in case).Som sagt begynte kampen kl.2.og Peter hadde gitt beskjed om at han ville bli litt forsinket(hadde ting som måtte ordnes først).Kjøreturen ut til Garforth tok omtrent 15 minutter,Bobby (Shields) ,Peter og jeg Kommer et kvarter etter at kampen har begynt.Da vi kommer inn i garderoben henger lagoppstillinga på tavla. Peter og Bobby er innbyttere,og de er akkurat 11 mann fra start. Husker ikke eksagt lagoppstillingen ,men den var omtrent som dette: I mål Jordan Yorath (sønn av Terry) i forsvar Ian Snodin,Brendon Ormsby,John Stiles ,+ en til.... På midtbanen: Vince Brockie,John Hendrie og Sønn .Up front spilte bla a.Tommy Wright og sønn av Brendon Ormsby. Mange kjente navn var det utpå der,og da jeg gikk ut spillertunnellen for å finne meg en plass på benken sitter jammen "Sutty" (Physio Alan Sutton) der.Etter at jeg traff Alan i Sverige for noen år siden har vi jevnlig kontakt,men denne turen hadde jeg ikke prata med han annet enn på telefonen den dagen jeg kom.Alan var like engasjert på benken her som han er på A-laget.Forsynte gutta med drikke og renset et par blodige knær.
Vi ble sittende på benken og se at Leeds gutta hadde tatt en 3-0 ledelse over Garforth Town old boys. I pausen gikk vi i garderoben,der ble det saft og appelsiner til de som hadde vært utpå.Smilet satt løst hos de fleste av gamlegutta,og spesielt John Stiles,Ian Snodin og Tommy Wright var i det muntre hjørnet.Mindre latter ble det heller ikke da Brendon Ormsby tok tak i en kniv for å dele en appelsin,og nesten skar av seg to fingre.Sutton fikk plastra fingrene til Brendon mens lattersalvene og komentarene kom trillende om hans dyktighet med kniven.
2 omgang startet med Peter og Bobby utpå,plastrede Brendon og sønn ble byttet ut.Spillemessig var Leedsgutta noe bedre enn motstanderne,og spesielt Vince Brockie og Tommy Wright imponerte med god løpsstyrke og fikse detaljer. Ian Snodin derimot virket tung og beveget seg ikke mer enn i en radius på 15 meter.Han sto bokstavelig talt Midtstopper. Kampen endte 7-2 til Leeds og det var en fullt fortjent seier.
Da kampen var slutt,var det autografskriving til den store gullmedalje.De fleste spilllerne gikk likevel i dusjen først ,for så å ta seg av skrivingen når dusjinga var unnagjort.Horder av gutter og jenter hadde samlet seg utenfor garderoben for å få sin drakt eller bok signert av sine helter.Da jeg kom ut av garderoben ble jeg nærmest overfalt av disse håpefulle som skulle ha autografer.Jeg prøvde da å forklare dem at jeg ikke hadde spilt for Leeds United,men til ingen nytte.En av mødrene sa(litt strengt) "just sign them"Så da var det bare å begynne å signere.Etter et dusin eller to slapp jeg unna,og kom meg opp i klubbhusets andre etage hvor det var ordnet med mat og øl til deltagerne på kampen
John Sheridan hadde også tatt turen.Han var bare innom for å treffe sine gamle lagkamerater,da han antageligvis bor i nærheten,uten at jeg vet sikkert.Han virket som en hyggelig kar,og jeg må si at jeg storkoste i selskap med disse gutta som tidligere hadde vært mine helter,og som var på min alder de fleste av dem.
Etter en øl og litt mat dro vi tilbake til "Commy" klokka var halv seks og puben var tom.Dro inn til byen for å treffe de tre bergenserne som bodde på Hilton. De hadde hatt en byrunde,og var nå mest opptatt av å få med seg kampen mellom Rosenborg og Brann enten via nett-tv. eller parabol. Dette gikk i vasken og ettersom målene trillet inn Trondheim ble interessen for å se kampen noe mindre.
Avslutta søndagskvelden på "Commy"samme med min gode venn Graham,og resten av det det faste innventaret på puben.Tidligere var det folksomt på søndagene med Domino&dart,men de senere årene er det kun de faste 7-8 gjestene,og nå er det bare domino som gjelder.
Mandag var det avreise,og bussturen fra Leeds til Liverpool gikk unna på et par timer.Det er første gangen at jeg tar bussen denne veien,og man får se endel steder som man ellers går glipp av når men f.eks.tar toget. Flyturen fra Liverpool til Torp var unnagjort på "no time"og vel hjemme i Arendal var det bare å konstatere:Vi er mange og vi er litt "gale"som reiser til Leeds opptil flere ganger i året for se et lag som i neste sesong ligger i den tredje høyeste divisjonen i England.Men det værste er at vi kommer til å fortsette med dette uansett divisjon og uansett hvilken ende av tabellen vi ligger. For dette handler ikke bare om å se fotball på et høyt nivå. Det handler like mye følelser for en klubb som har hatt mange nedturer,og som de seneste 5 årene har har gått på så mange smeller at selv karrieren til Gerd Liv Valla ser temmelig suksessfull ut i sammenligning.Vi kommer til å stille opp neste sesong med forhåpninger om at nå er bunnen nådd,nå er vi på vei tilbake til toppen i Engelsk fotball.
Vi er en gjeng supportere som aldri gir opp og som støtter laget vårt 100% uansett. Maken tror jeg ikke man finner blandt de andre Engelske lags supportere i Norge.
Hilser til alle som var med på turen,Vi ses neste år.
og en ting til WE`LL BE BACK.
Chief.
1 4 all and all 4 1
Utrolig bra chief !!
Du er inne i varmen så det holder virker det som, og leverer flott skrivarbeid til glede for oss andre
flynn
Skal prøve å få et leserinnlegg fra leeds - southend til neste tpn.
Og "Leeds-4-Eva" til deg vil jeg si takk for at minnet meg på at det finnes Tetley's bitter.
Gikk noen pints i løpet av helgen. Faktisk ingen john smiths.
Har sendt min reiseskildring fra Leeds - Southend turen til redaktøren i TPN.
Sitter å lurer litt på når jeg skal legge det inn på forumet?
Det vil si FØR eller ETTER at neste TPN kommer ut?
Ã... JA, dersom det kommer med i neste TPN da?
Hilsen en lurende og litt tvilende Øystein.
Håper at Torgeir, Ole Morten,Trygve og MIkkel tåler at navnene deres nevnes et par ganger :)
Selvfølgelig bare gode ord om dere alle :)
Walkabout i Leeds
Fredag 17. august 2007
Så var endelig ventetiden over. Jeg skulle tilbake til Leeds, byen med det store fotballhjertet.
Det var gått fem år siden sist jeg var over, og det var med stor begeistring jeg atter en gang satte meg i flyet med kurs mot England.
Dette var min første tur helt på egenhånd, så jeg var litt spent på om jeg husket hvilken retning man skulle gå på både kastrup og manchester airport. Begge flyplasser med toalettområder som er større enn hele flyplassen i Kirkenes.
Etter en laaang spasertur blant glade dansker og travle medpassasjerer kom jeg til slutt fram til gaten min. Gaten min er som regel alltid den som er lengst unna.
Men jeg kom meg da helskinnet fram til manchester airport. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette gikk jo så bra at jeg kunne vært reiseleder for luscos(leeds united supporters club of scandinavia) om det så skulle være.
På toget på vei mot Leeds sendte jeg en sms til Torgeir Holseter om at jeg var i skarp rute sammen med transpenines express.
Torgeir hadde tilbudt seg å kjøpe kampbillett til meg, men dette hadde han glemt pga at hukommelseshjernecellen var indisponibel deler av torsdagen.
Ja ja, ingen krise av den grunn.Jeg hadde jo plenty med tid til å gå opp til Elland Road når jeg kom frem til Leeds.
På stasjonen før Huddersfield kom det på tre engelskmenn som lo hånelig av Leeds da Elland Road(stadion til leeds) kom til syne på høyre side. Minus 12 points, bla bla.
(leeds ble dømt til å starte sesongen med minus 15 poeng pga økonomisk rot i sommer)
Etter å ha sjekket inn på Marriott hotel trasket jeg med freidig mot opp mot Elland Road. Jeg hadde gått veien noen ganger før og tenkte at dette går nok greit.
Fint vær var det også. Men... skjebnen ville det annerledes. I stedet for å gå etter motorveien mot Elland Road havnet jeg av en eller annen grund gående langs med motorveien som går cirka 45 grader i retning FRA Elland Road.
Mens jeg gikk der alene slo det meg at jeg egentlig ikke kjente meg noe særlig igjen, men jeg gikk jo tross alt på motsatt side av der jeg hadde gått på mine tidligere turer.
Jeg gikk en stund til før jeg havnet i en slags travel liten bydel, med hus og hager som som så ut som de hørte til den lavere middelklassen.
Jeg innså at jeg hadde gått feil, og var ganske sikker på at alle rundt meg også kunne se det på meg, der jeg med svette hender tente meg en røyk og lot som om jeg studerte arkitektur og tv-antenner.
Det viste seg at hjernecellen som hadde fått i oppdrag å huske veien til Elland Road hadde bukket under under kommunens julebord 9 måneder tidligere.
Shit happens.
Med ett slo det meg en helt utrolig fantastisk tanke: TAXI, he he he.
Jeg vinket og hoiet på den ene taxien etter den andre men ingen stoppet.
De viste meg bare en slags håndbevegelse. Fan helvete tenkte æ på nordnorsk.
Jeg startet spørrerunden. Etter to mennesker fant jeg ut at det bare fantes "ringe-taxier" i den bydelen, men Gud hadde nok fulgt med meg for det viste seg at taxisentralen lå like i nærheten.
Jeg gikk inn å sa med en selvsikker mine: taxi to Elland Road.
Denne lille trimturen kostet meg ikke mer enn £ 3,50.
Men mine ambisjoner om å bli reiseleder hadde fått seg en aldri så liten knekk.
Det var godt å spasere inn Elland Roads porter igjen. Med lite folk i billettkøen gikk det fort og greit å kjøpe billett.
Senere gikk jeg selvfølgelig over gaten inn på Old Peacock puben for å roe meg ned med et par pints of tetley's bitter. Jeg nøt den første pinten på utsiden. Mange tanker surret rundt i hodet der jeg satt og så over gaten på Elland Road stadion.
Jeg tenkte tilbake på min første tur i 1992 da stadion så en del annerledes ut.
Jeg tenkte på hvor kort tid siden det var at det ble spilt Europacup her.
Jeg tenkte på middagen vi hadde på en fellestur i romjula -94, da Radebe, Masinga og Fairclough var en tur innom sammen med Peter Lorimer, Eddie Gray og John Charles. Og nå er vi i 3. divisjon.
Jeg løftet glasset for en ny slurk, men det var tomt.
Drukket opp i flommen av tanker som fosset i hodet som en lysfontene.
Med ny optimisme og to pints innabords spaserte jeg ned mot sentrum.
Stoppet på en kiosk for å kjøpe Yorkshire Evening Post og seks bokser med verdens beste lagerøl; Stella Artois.
Pip sa det i telefonen. Det var Torgeir som ønsket felles middag på Dino's kl 19 for alle som var over i Leeds denne helgen.
Fint tenkte jeg. Da når jeg en lang og god dusj sammen med Stella.
Etter å ha kost meg med Stella i dusjen gikk jeg ned i hotellbaren. Der traff jeg Ole Morten og Trygve (huska navnet ditt, he he) som jeg hadde truffet på mine tidligere reiser. Morsomt å slumpe bort i kjente.
Hotellbaren John T's er plassen i Leeds hvor man alltids treffer på likesinnede.
Etterhvert seig det inn flere Leeds supportere som hadde tatt turen over denne helgen. Torgeir var av en eller annen grunn litt forsinket. Mulig han koste seg med Stella i dusjen han også? Hva vet jeg? Men det kan jo selvfølgelig være helt andre grunner, som for eksempel at han kanskje satt på rommet sitt og lagde kalyler på hvordan tippeligatabellen vil se ut ved sesongslutt? (Torgeir er Lillestrøm supporter)
Uansett så gjorde sulten sitt til at tre av oss rett og slett ikke greide og sitte å vente på at han skulle dukke opp.
Kl 19:26 tok vi en dramatisk avgjørelse; Ole Morten, Trygve og Jeg dro ut på egenhånd.
Sulten drev oss i et frenetisk tempo opp langs Briggate. Fristende vannhull som Whitelocks, Packhorse og The Ship ble passert i et voldsomt tempo.
Mat er viktig sa Ole Morten. Trygve og jeg samtykket.
Ole Morten visste om et sted med god og billig mat, men jeg husker desverre ikke hva plassen het. Tror plassen lå i kryssetThe Headrow-Park Row.
Etter å ha kost oss med god mat og drikke dro vi til puben som het et eller annet med The Trumpet. En veldig trivelig gammel og litt slitt pub som jeg ganske bestent mener ligger i The Headrow.
Øl (tetley's bitter) og annen god drikke gikk ned på høykant.
Jeg mener -fremdeles- ganske ganske bestemt at en pint of tetley's bitter ikke kostet mere enn £ 1,50. Er forresten ikke helt sikker likevel i og med at dette jo er litt ut på kvelden.
Vi rakk enda en tur innom Packhorse hvor vi nøt nen øl ute i smuget.
Engelsk menn har det med å plassere pubene i trange smug. Kan være veldig vanskelig å finne både Whitelocks, Packhorse og The Ship.
Da Packhorse stengte gikk vi stødig som frelsesarmé-soldater ned mot Marriott igjen. Sulten minnet meg nok en gang på at man ikke kan leve av bare luft og tetley's. MacDonalds var heldigvis ikke langt unna. Alltids kjekt med nattmat.
Men inne på MacDonalds brøt dramatikken løs. En mann hylte og bar seg, omkranset av fem politimenn. Selv hadde jeg festet øynene på to nydelige politidamer som sto på utsiden. Jeg ga Trygve fotoapparatet for å ta bilde av meg sammen med de nydelige damene. Engelske politidamer virker som å være både hyggelige og pene alle sammen. Jeg tippet alderen på damene å være ca 23 år, mens Trygve og Ole Morten tippet 33 år. Nå er jo både Trygve og Ole Morten mer bereist i England enn meg, så de vet vel mere enn meg om opptakskrav på engelske politiskoler.
Det var ingen i hotellbaren da vi ankom Marriott, så vi valgte å ta kvelden.
Lørdag 18. august
Klokken 9:30 begynte en søvnig finnmarking og komme til seg selv på rom 450 på Marriott hotel i Leeds. Jeg kløp meg i armen for å være sikker på at jeg faktisk var i Leeds.
D det viste seg at jeg var det rullet jeg meg to meter over til den andre siden av sengen, og sov en time til. Klokken 10:30 spratt jeg opp, tok en mazurka dans over til minibaren, og grep fatt i Stella som hadde ventet på dette øyeblikket ganske lenge. Med Stella i hånden bar det i dusjen. Jeg sang til melodien "hello Dolly": I say hello Stella, you're so good Stella, It's so nice to hold you in my hand again...
Etter en rask frokost dro jeg ut på byen for å shoppe litt og se på folkelivet. Byen Leeds har circa 700 000 innbyggere, mens bykjernen er på størrelse med vardø by. Midt i sentrum finnes 5 store shoppinsentra og stort sett hele sentrum består av gågater tettpakket med puber og butikker med fristelser for store og små.
Tok meg selvfølgelig en tur innom The Trumpet for et par raske pints of tetley's bitter. Det ble mye rasking kanskje, men jeg var litt urolig av meg, å i 12 tiden fant jeg ut at det var på tide å dra opp til The Commercial.
Alltid spesielt å gå inn på puben til Peter Lorimer.Plassen jeg bodde da jeg var første gang i Leeds i 1992.
Torgeir, Mikkel og kjæresteparet fra Stavanger (heia Viking. Har desverre glemt navnene deres, så please tilgi meg for det, ok?) satt der allerede, og etterhvert kom det flere nordmenn sigende.
Peter Lorimer var allerede på vei opp til Elland Road, så jeg måtte vente til etter kampen for å bli servert øl fra han.
Det gjør seg virkelig med noen pints på The Commercial før hjemmekampene til Leeds. God stemning, og sikkert bort imot alltid med nordmenn på besøk.
Jukeboxen til Peter dundret i vei, og lagde sine egne rap-versjoner av gamle kjære Leeds-sanger, mens vi sang med så nesten murpussen løsnet fra taket. En engelskmann var forsanger sammen med sin 10 år gamle sønn som trofast fulgte farens eksempel.
Da jeg fortalte gjengen om min lille feilmanøver på fredagen, og at den hadde gitt meg en aldri så liten knekk i drømmen om å være reiseleder, sa Torgeir at jeg alltids kunne satse på walkabout i Leeds og omegn. Tror nok han innerst inne mente at jeg ikke duger som reiseleder når jeg spaserte til Huddersfield i stedet for Elland Road.
Rundt klokken 14 begynte jeg og mase rastløst på Mikkel og Torgeir om at vi burde dra opp til Elland Road vi også. Slapp av sa Torgeir. Vi tar en taxi om en halv time. Som sagt så gjort.
Det var enorme mengder med mennesker utenfor ER, da vi ankom. Det så faktisk en stund ut som om de sto i kø fo å komme inn, men de sto faktisk i billettkø. Med så mange folk som enda ikke hadde kjøpt billett var det klart at kampen ble utsatt i et kvarter. Tipper at det var en god del av disse som nok likevel gikk glipp av de første minuttene av kampen
Men JEG var inne på Elland Road igjen for første gang på fem år, og over femten år siden min aller første kamp. Det var klart for min kamp nummer 15.
Det var klart for avspark mellom Leeds United mot Southend United.
Mens jeg lette etter plassen min passerte jeg Dennis Wise. Var litt usikker på om det var han, så jeg turte ikke be om autografen. Men jeg så senere på en filmsnutt at det var han som satt på tribunen like før kampstart.
Jeg hadde ikke fått satt meg da Alan Thompson lagde 1-0, fordi jeg sto med ryggen til mens jeg studerte setenummeret mitt.
Var jævli nervøs da Southend utlignet, men... Så kom Flo.
Leeds vant til slutt 4-1 fikk trampeklapp av de drøyt 24 000 tilskuerne.
Etter kampen bar det ned til The Commercial for å feire seieren. Det var en god følelse. Og jeg vil av hele mitt hjerte takke alle dere som som var der denne -for mange mennesker- helt vanlige dagen i august. Men for oss var det magisk og spesielt. For Leeds United ER noe veldig spesielt og kjært for oss.
Etter noen (?) pints tok vi taxi ned til Marriott. Jeg dro på rommet for å kose meg med Stella i dusjen. Jeg kan ikke uttale meg om andre også gjorde det samme, men sannsynligheten er nok stor for at flere gjorde det, da jeg ser på meg selv som ganske gjennomsnittlig.
Etter dusj og Stella bar det ned i hotellbaren. Vi planla vel muligens også denne kvelden å gå ut og spise sammen, men det var mange som hadde gitt ALT under kampen, og når sant skal sies er jo John T's en fin plass å tilbringe kvelden på. Mat og drikke der også.
Men... de tre sultne menn: Ole Morten, Trygve og jeg tok igjen steget ut av Marriotts fasjonable lokaler for å stille sulten ute på byen.
Ole Morten guidet oss denne gang til et spiseri som serverte mat med hint av det fjerne østens mystikk.
Husker desverre(igjen) ikke navnet på stedet, men det lå vist sånn cirka rett over gaten fra Yates's.
Senere dro vi tibake til John T's, hvor flere nordmenn dukket opp utover kvelden.
Det var riktig riktig så hyggelig ut i de små timer.
Etterhvert begynte det å tynnes ut i rekkene. Mange var nok slitne, og de fleste skulle reise hjem på søndag. Jeg skulle bli til mandag,men valgte likevel å ta kveld i 3 tiden. Det var godt å legge seg den natten, og tenke på at mange mange mennesker var like glade som meg.
Søndag 19. august
Jeg sov lenge. Skulle egentlig droppe frokosten. Var vel ikke ned før 11 tror jeg. Men det var enda mat å få. Ute var det duskregn og 16 grader, og min siste hele dag i Leeds for denne gang, så det gjaldt og utnytte den.
Tok en walkabout opp til Elland Road for å handle mere på supporterbutikken.
Denne gang uten å havne til Huddersfield.
Tok selvfølgelig et par avskjedspints på Old Peacock. "A blast from the past"
sa kommetatorene til sky sports da de viste scoringen til Flo på storskjermen.
Søndagen ble avsluttet med noen pints med Boddingtons på Packhorse.
Mandag 20. august
Hjemreisens tid var kommet. Med hodet fullt av tanker sto jeg på perrongen og ventet på toget.
Toget som skulle ta meg bort fra Leeds for denne gangen.
Det var litt trist og se Elland Road forsvinne på venstre side da toget rullet i vei mot manchester airport. Men jeg visste jeg skulle tilbake, for atter å gå inn portene på Elland Road.
mvh
Øystein Eriksen
luscos-medlem nr. 1184
Quote from: Øystein E on October 16, 2007, 16:51:50
Walkabout i Leeds
Fredag 17. august 2007
Så var endelig ventetiden over. Jeg skulle tilbake til Leeds, byen med det store fotballhjertet.
Det var gått fem år siden sist jeg var over, og det var med stor begeistring jeg atter en gang satte meg i flyet med kurs mot England.
Dette var min første tur helt på egenhånd, så jeg var litt spent på om jeg husket hvilken retning man skulle gå på både kastrup og manchester airport. Begge flyplasser med toalettområder som er større enn hele flyplassen i Kirkenes.
Etter en laaang spasertur blant glade dansker og travle medpassasjerer kom jeg til slutt fram til gaten min. Gaten min er som regel alltid den som er lengst unna.
Men jeg kom meg da helskinnet fram til manchester airport. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette gikk jo så bra at jeg kunne vært reiseleder for luscos(leeds united supporters club of scandinavia) om det så skulle være.
På toget på vei mot Leeds sendte jeg en sms til Torgeir Holseter om at jeg var i skarp rute sammen med transpenines express.
Torgeir hadde tilbudt seg å kjøpe kampbillett til meg, men dette hadde han glemt pga at hukommelseshjernecellen var indisponibel deler av torsdagen.
Ja ja, ingen krise av den grunn.Jeg hadde jo plenty med tid til å gå opp til Elland Road når jeg kom frem til Leeds.
På stasjonen før Huddersfield kom det på tre engelskmenn som lo hånelig av Leeds da Elland Road(stadion til leeds) kom til syne på høyre side. Minus 12 points, bla bla.
(leeds ble dømt til å starte sesongen med minus 15 poeng pga økonomisk rot i sommer)
Etter å ha sjekket inn på Marriott hotel trasket jeg med freidig mot opp mot Elland Road. Jeg hadde gått veien noen ganger før og tenkte at dette går nok greit.
Fint vær var det også. Men... skjebnen ville det annerledes. I stedet for å gå etter motorveien mot Elland Road havnet jeg av en eller annen grund gående langs med motorveien som går cirka 45 grader i retning FRA Elland Road.
Mens jeg gikk der alene slo det meg at jeg egentlig ikke kjente meg noe særlig igjen, men jeg gikk jo tross alt på motsatt side av der jeg hadde gått på mine tidligere turer.
Jeg gikk en stund til før jeg havnet i en slags travel liten bydel, med hus og hager som som så ut som de hørte til den lavere middelklassen.
Jeg innså at jeg hadde gått feil, og var ganske sikker på at alle rundt meg også kunne se det på meg, der jeg med svette hender tente meg en røyk og lot som om jeg studerte arkitektur og tv-antenner.
Det viste seg at hjernecellen som hadde fått i oppdrag å huske veien til Elland Road hadde bukket under under kommunens julebord 9 måneder tidligere.
Shit happens.
Med ett slo det meg en helt utrolig fantastisk tanke: TAXI, he he he.
Jeg vinket og hoiet på den ene taxien etter den andre men ingen stoppet.
De viste meg bare en slags håndbevegelse. Fan helvete tenkte æ på nordnorsk.
Jeg startet spørrerunden. Etter to mennesker fant jeg ut at det bare fantes "ringe-taxier" i den bydelen, men Gud hadde nok fulgt med meg for det viste seg at taxisentralen lå like i nærheten.
Jeg gikk inn å sa med en selvsikker mine: taxi to Elland Road.
Denne lille trimturen kostet meg ikke mer enn £ 3,50.
Men mine ambisjoner om å bli reiseleder hadde fått seg en aldri så liten knekk.
Det var godt å spasere inn Elland Roads porter igjen. Med lite folk i billettkøen gikk det fort og greit å kjøpe billett.
Senere gikk jeg selvfølgelig over gaten inn på Old Peacock puben for å roe meg ned med et par pints of tetley's bitter. Jeg nøt den første pinten på utsiden. Mange tanker surret rundt i hodet der jeg satt og så over gaten på Elland Road stadion.
Jeg tenkte tilbake på min første tur i 1992 da stadion så en del annerledes ut.
Jeg tenkte på hvor kort tid siden det var at det ble spilt Europacup her.
Jeg tenkte på middagen vi hadde på en fellestur i romjula -94, da Radebe, Masinga og Fairclough var en tur innom sammen med Peter Lorimer, Eddie Gray og John Charles. Og nå er vi i 3. divisjon.
Jeg løftet glasset for en ny slurk, men det var tomt.
Drukket opp i flommen av tanker som fosset i hodet som en lysfontene.
Med ny optimisme og to pints innabords spaserte jeg ned mot sentrum.
Stoppet på en kiosk for å kjøpe Yorkshire Evening Post og seks bokser med verdens beste lagerøl; Stella Artois.
Pip sa det i telefonen. Det var Torgeir som ønsket felles middag på Dino's kl 19 for alle som var over i Leeds denne helgen.
Fint tenkte jeg. Da når jeg en lang og god dusj sammen med Stella.
Etter å ha kost meg med Stella i dusjen gikk jeg ned i hotellbaren. Der traff jeg Ole Morten og Trygve (huska navnet ditt, he he) som jeg hadde truffet på mine tidligere reiser. Morsomt å slumpe bort i kjente.
Hotellbaren John T's er plassen i Leeds hvor man alltids treffer på likesinnede.
Etterhvert seig det inn flere Leeds supportere som hadde tatt turen over denne helgen. Torgeir var av en eller annen grunn litt forsinket. Mulig han koste seg med Stella i dusjen han også? Hva vet jeg? Men det kan jo selvfølgelig være helt andre grunner, som for eksempel at han kanskje satt på rommet sitt og lagde kalyler på hvordan tippeligatabellen vil se ut ved sesongslutt? (Torgeir er Lillestrøm supporter)
Uansett så gjorde sulten sitt til at tre av oss rett og slett ikke greide og sitte å vente på at han skulle dukke opp.
Kl 19:26 tok vi en dramatisk avgjørelse; Ole Morten, Trygve og Jeg dro ut på egenhånd.
Sulten drev oss i et frenetisk tempo opp langs Briggate. Fristende vannhull som Whitelocks, Packhorse og The Ship ble passert i et voldsomt tempo.
Mat er viktig sa Ole Morten. Trygve og jeg samtykket.
Ole Morten visste om et sted med god og billig mat, men jeg husker desverre ikke hva plassen het. Tror plassen lå i kryssetThe Headrow-Park Row.
Etter å ha kost oss med god mat og drikke dro vi til puben som het et eller annet med The Trumpet. En veldig trivelig gammel og litt slitt pub som jeg ganske bestent mener ligger i The Headrow.
Øl (tetley's bitter) og annen god drikke gikk ned på høykant.
Jeg mener -fremdeles- ganske ganske bestemt at en pint of tetley's bitter ikke kostet mere enn £ 1,50. Er forresten ikke helt sikker likevel i og med at dette jo er litt ut på kvelden.
Vi rakk enda en tur innom Packhorse hvor vi nøt nen øl ute i smuget.
Engelsk menn har det med å plassere pubene i trange smug. Kan være veldig vanskelig å finne både Whitelocks, Packhorse og The Ship.
Da Packhorse stengte gikk vi stødig som frelsesarmé-soldater ned mot Marriott igjen. Sulten minnet meg nok en gang på at man ikke kan leve av bare luft og tetley's. MacDonalds var heldigvis ikke langt unna. Alltids kjekt med nattmat.
Men inne på MacDonalds brøt dramatikken løs. En mann hylte og bar seg, omkranset av fem politimenn. Selv hadde jeg festet øynene på to nydelige politidamer som sto på utsiden. Jeg ga Trygve fotoapparatet for å ta bilde av meg sammen med de nydelige damene. Engelske politidamer virker som å være både hyggelige og pene alle sammen. Jeg tippet alderen på damene å være ca 23 år, mens Trygve og Ole Morten tippet 33 år. Nå er jo både Trygve og Ole Morten mer bereist i England enn meg, så de vet vel mere enn meg om opptakskrav på engelske politiskoler.
Det var ingen i hotellbaren da vi ankom Marriott, så vi valgte å ta kvelden.
Lørdag 18. august
Klokken 9:30 begynte en søvnig finnmarking og komme til seg selv på rom 450 på Marriott hotel i Leeds. Jeg kløp meg i armen for å være sikker på at jeg faktisk var i Leeds.
D det viste seg at jeg var det rullet jeg meg to meter over til den andre siden av sengen, og sov en time til. Klokken 10:30 spratt jeg opp, tok en mazurka dans over til minibaren, og grep fatt i Stella som hadde ventet på dette øyeblikket ganske lenge. Med Stella i hånden bar det i dusjen. Jeg sang til melodien "hello Dolly": I say hello Stella, you're so good Stella, It's so nice to hold you in my hand again...
Etter en rask frokost dro jeg ut på byen for å shoppe litt og se på folkelivet. Byen Leeds har circa 700 000 innbyggere, mens bykjernen er på størrelse med vardø by. Midt i sentrum finnes 5 store shoppinsentra og stort sett hele sentrum består av gågater tettpakket med puber og butikker med fristelser for store og små.
Tok meg selvfølgelig en tur innom The Trumpet for et par raske pints of tetley's bitter. Det ble mye rasking kanskje, men jeg var litt urolig av meg, å i 12 tiden fant jeg ut at det var på tide å dra opp til The Commercial.
Alltid spesielt å gå inn på puben til Peter Lorimer.Plassen jeg bodde da jeg var første gang i Leeds i 1992.
Torgeir, Mikkel og kjæresteparet fra Stavanger (heia Viking. Har desverre glemt navnene deres, så please tilgi meg for det, ok?) satt der allerede, og etterhvert kom det flere nordmenn sigende.
Peter Lorimer var allerede på vei opp til Elland Road, så jeg måtte vente til etter kampen for å bli servert øl fra han.
Det gjør seg virkelig med noen pints på The Commercial før hjemmekampene til Leeds. God stemning, og sikkert bort imot alltid med nordmenn på besøk.
Jukeboxen til Peter dundret i vei, og lagde sine egne rap-versjoner av gamle kjære Leeds-sanger, mens vi sang med så nesten murpussen løsnet fra taket. En engelskmann var forsanger sammen med sin 10 år gamle sønn som trofast fulgte farens eksempel.
Da jeg fortalte gjengen om min lille feilmanøver på fredagen, og at den hadde gitt meg en aldri så liten knekk i drømmen om å være reiseleder, sa Torgeir at jeg alltids kunne satse på walkabout i Leeds og omegn. Tror nok han innerst inne mente at jeg ikke duger som reiseleder når jeg spaserte til Huddersfield i stedet for Elland Road.
Rundt klokken 14 begynte jeg og mase rastløst på Mikkel og Torgeir om at vi burde dra opp til Elland Road vi også. Slapp av sa Torgeir. Vi tar en taxi om en halv time. Som sagt så gjort.
Det var enorme mengder med mennesker utenfor ER, da vi ankom. Det så faktisk en stund ut som om de sto i kø fo å komme inn, men de sto faktisk i billettkø. Med så mange folk som enda ikke hadde kjøpt billett var det klart at kampen ble utsatt i et kvarter. Tipper at det var en god del av disse som nok likevel gikk glipp av de første minuttene av kampen
Men JEG var inne på Elland Road igjen for første gang på fem år, og over femten år siden min aller første kamp. Det var klart for min kamp nummer 15.
Det var klart for avspark mellom Leeds United mot Southend United.
Mens jeg lette etter plassen min passerte jeg Dennis Wise. Var litt usikker på om det var han, så jeg turte ikke be om autografen. Men jeg så senere på en filmsnutt at det var han som satt på tribunen like før kampstart.
Jeg hadde ikke fått satt meg da Alan Thompson lagde 1-0, fordi jeg sto med ryggen til mens jeg studerte setenummeret mitt.
Var jævli nervøs da Southend utlignet, men... Så kom Flo.
Leeds vant til slutt 4-1 fikk trampeklapp av de drøyt 24 000 tilskuerne.
Etter kampen bar det ned til The Commercial for å feire seieren. Det var en god følelse. Og jeg vil av hele mitt hjerte takke alle dere som som var der denne -for mange mennesker- helt vanlige dagen i august. Men for oss var det magisk og spesielt. For Leeds United ER noe veldig spesielt og kjært for oss.
Etter noen (?) pints tok vi taxi ned til Marriott. Jeg dro på rommet for å kose meg med Stella i dusjen. Jeg kan ikke uttale meg om andre også gjorde det samme, men sannsynligheten er nok stor for at flere gjorde det, da jeg ser på meg selv som ganske gjennomsnittlig.
Etter dusj og Stella bar det ned i hotellbaren. Vi planla vel muligens også denne kvelden å gå ut og spise sammen, men det var mange som hadde gitt ALT under kampen, og når sant skal sies er jo John T's en fin plass å tilbringe kvelden på. Mat og drikke der også.
Men... de tre sultne menn: Ole Morten, Trygve og jeg tok igjen steget ut av Marriotts fasjonable lokaler for å stille sulten ute på byen.
Ole Morten guidet oss denne gang til et spiseri som serverte mat med hint av det fjerne østens mystikk.
Husker desverre(igjen) ikke navnet på stedet, men det lå vist sånn cirka rett over gaten fra Yates's.
Senere dro vi tibake til John T's, hvor flere nordmenn dukket opp utover kvelden.
Det var riktig riktig så hyggelig ut i de små timer.
Etterhvert begynte det å tynnes ut i rekkene. Mange var nok slitne, og de fleste skulle reise hjem på søndag. Jeg skulle bli til mandag,men valgte likevel å ta kveld i 3 tiden. Det var godt å legge seg den natten, og tenke på at mange mange mennesker var like glade som meg.
Søndag 19. august
Jeg sov lenge. Skulle egentlig droppe frokosten. Var vel ikke ned før 11 tror jeg. Men det var enda mat å få. Ute var det duskregn og 16 grader, og min siste hele dag i Leeds for denne gang, så det gjaldt og utnytte den.
Tok en walkabout opp til Elland Road for å handle mere på supporterbutikken.
Denne gang uten å havne til Huddersfield.
Tok selvfølgelig et par avskjedspints på Old Peacock. "A blast from the past"
sa kommetatorene til sky sports da de viste scoringen til Flo på storskjermen.
Søndagen ble avsluttet med noen pints med Boddingtons på Packhorse.
Mandag 20. august
Hjemreisens tid var kommet. Med hodet fullt av tanker sto jeg på perrongen og ventet på toget.
Toget som skulle ta meg bort fra Leeds for denne gangen.
Det var litt trist og se Elland Road forsvinne på venstre side da toget rullet i vei mot manchester airport. Men jeg visste jeg skulle tilbake, for atter å gå inn portene på Elland Road.
mvh
Øystein Eriksen
luscos-medlem nr. 1184
Glimrende reiseskildring Øystein, kjenner suget melde seg når man leser slikt.
Det eneste jeg reagerer på er denne dusjinga med Stella, håper hun var flottere enn min gamle engelsklærer med samme navn :o
flynn
Ja, flott rapportert, Øystein :D
Kjekt at du hadde noe å stelle med mens du var i England 8)
Og, jojo, begynner å merke at det har gått et år siden jeg var der nu.
Abstinensss
Gøy å lese dette, Øystein :)
Glimrende reisebrev dette Øystein.Skulle nesten vore over den helga eg og :)
Flott reisebrev, men fikk du i deg noe øl på turen Herr Eriksen? ;) ;D
Kanon inlegg Øystein.
Siden du nevnte (i alle fall i T.P.N) ett kjærestepar fra Stavanger (heia Viking) som du ikke huska navna på er navna Per Henning (meg) å Ingrid!
Det går greit at du glemte det du er tilgitt ;D ;)
Lar meg imponere over så detaljert, og tidsspesifikt reisebrev i kombinasjon med tilsynelatende høyt tempo av øl-testing. ;D
Jeg mener at jeg fikk i meg noen øl både i dusjen og på pubene jeg var innom 8)
Skal gi beskjed om når jeg drar over neste gang hvis noen vil være med på en walkabout som til slutt ender ved Elland Road. Fint å se andre deler av byen også.
Leeds Millwall 27.10.07.
Da var det endelig klart for en ny Leedstur, og denne gangen hadde jeg valgt ut hjemmekampen mot Millwall.
At det ble akkurat denne kampen jeg ville se i høst var ikke helt tilfeldig. Det er nemlig 20 år siden jeg var første gang på Elland Road, og den gang som nå, var det laget fra sør London som gjestet Leeds og Elland Road.
Vi har hatt en forrykende start på årets sesong, med 10 seire 2 uavgjort og 0 tap før denne kampen. Tross de 15 poengene vi ble fratatt, ser det foreløbig ikke ut til at det er noen lag som kan stoppe oss fra å rykke direkte opp igjen.
Reiseruten min denne turen var Torp-Stansted med Ryan air, og videre med tog til Leeds. Togbilletten var booket på nettet før avreise, men det var knapt med tid til togavgangen. Så når flyet var omtrent 1/2 forsinket fra Torp, regnet jeg med at jeg ikke ville rekke det toget jeg hadde booket, og at jeg i verste fall måtte kjøpe ny togbillett til 70£ for å komme meg videre.
Fru fortuna har virkelig smilt til Leeds United i det siste, og hun var også på min side da jeg landet på Stansted. Etter noen minutter i kø i passkontrollen kommer jeg ut til bagasjebåndet og den første kofferten jeg ser på bandet er min. Jeg rasker med meg min (for anledningen innlånte) koffert løper ned til ticketmaskinen, får ut billetten og er ombord på toget 2 minutter før avgang. Med andre ord meget god timing, og en god start på turen.
På togturen oppover mot Peterborough sitter jeg og tenker tilbake på den første turen til Leeds og Elland Road. Det var en grå og kjølig tirsdagskveld i begynnelsen av april 1988. Jeg og min venn Harald hadde vært i Liverpool på besøk hos en kamerat. Jeg hadde bestemt meg for at når jeg var så nærme Leeds ville jeg selvfølgelig få med meg en kamp på det Gudommelige Elland Road. Siden 8-10 års alderen hadde dette vært en nesten uoppnåelig drøm. Vi fikk booket oss 2 billetter oppe på west stand (via telefon), og kastet oss på toget mot Leeds. Aldri i hele mitt liv kan jeg huske å ha hatt så mye sommerfugler i magen noen gang. Taxisjåføren som tok oss opp til stadioen den gang, mente vi måtte mental-undersøkes begge to, da vi sa at vi hadde reist hit (fra Norge altså) for å se Leeds- Millwall.
Kampen i seg selv var ingen stor forestilling, men trøkket fra de 24 241 tilskuerne som hadde møtt opp den gangen,var intet annet enn imponerende. Etter at Sheridan hadde utligna på straffe tapte vi kampen 2-1. Det var like forbanna en guttedrøm som hadde gått i oppfyllelse da. Husker også godt det store politi korpset som var på plass den gangen, med Millwallfansen innringet i en hestekortesje etter kampen ned mot togstasjonen, hvor det ikke var et eneste menneske i en avstand av 300meter. Inn på toget med de, og først når disse var på vei mot London ble stasjonen igjen åpnet for andre folk.Vi rakk aldri det siste toget tilbake til Liverpool, og fant oss et veeeeeeeldig billig hotell oppe i Briggate, på venstre side litt ovenfor "The Ship". Rommet hadde 4 forskjellige gulvbellegg på gulvet som var spikret fast litt her og der med små spiker, og to senger av forskjellig type som så vidt hang sammen.Til sammenligning fremstår rommene i 2etg. hos Peter som rene luksus suitene.
Tilbake til virkeligheten. Togturen til Leeds hadde gått på et blunk. Etter et togbytte i Peterborough, ankom jeg "on time" og kjørte som som vanlig den lille taxituren bort til Commercial. Eddie var alene i puben da jeg kom, og etter å ha satt fra meg bagasjen, tatt en øl som eneste kunde hos Eddie tok jeg spaserturen opp til Elland Road, hvor Torgeir, Nils Petter og Geir (Wang)allerede hadde inntatt "Old Peacock" som nå blir drevet av Leeds United Supporters Club. Nils Petter hadde også med seg en bekjent som het Pål, og som før dette ikke hadde noe spesielt forhold til Leeds (kanskje han har det nå). Pål og Nils Petter hadde med seg sine sønner på 10 år, og disse var blitt lovet et besøk samt omvisning på Thorpe Arche fredags formiddagen. Dette gikk i vasken, da personen som de skulle møte hadde sluttet i klubben. En liten nedtur med andre ord.
Dette var siste torsdag i måneden og som vanlig var det Lorimers bar på Elland Road. Etter noen Tetley bitter på "Old Peacock" dro jeg Geir og Torgeir over gata til The Pavillion i Lowfield road. Gjester denne kvelden var blandt andre presseansvarlig Paul Dews, Rui Marques og Seb Carole. Endel spørsmål fra salen ble stillt. Det ble tatt opp de forskjellige spillernes vilje til å stille opp for fansen f.eks signering av drakter eller stille opp på forskjellige arrangementer. Av tidligere spillere viste det seg at Harry Kewell alltid gjorde seg utilgjengelig både for fans og presse. Gary Kelly var en av de spillerne som hadde vært lettest for fansen å ha med å gjøre, men var den største vriompeisen blandt journalistene når de ville ha et intervju. Dagens spillere så ikke ut til å ha noe særlig primadonna nykker, men endel av de tilstedeværende synes godt at spillerne burde sette mer pris at de ble gitt så stor oppmerksomhet, og ta seg bedre tid til å prate med fans etc. Rui er en språkmektig mann og mestrer engelsk rimelig bra. Carole derimot slet med sine engelskkunnskaper og flere artige episoder oppstod. En gang spurte eks. player John Pearson (som er vert for arrangementet) samme spørsmål 3 ganger til Seb Carole, som endte opp med å svare på noe helt annet på veldig gebrokken engelsk. Dette ble selvfølgelig belønnet med applaus fra publikum.
Jeg, Geir og Torgeir ble helt på tampen av kvelden dratt opp av mr. Stix (organisator og altmuligmann i Leeds United) og fotografert sammen med de to oppmøtte spillerne. Rui og Seb var like forundret som alle andre oppmøtte engelske fans, over at vi tar den lange turen over Nordsjøen for å se Leeds United. Alltid moro å bli satt pris på, spesielt når man som nordmann kommer til Leeds.
Torsdagskvelden ble for meg og Geir sin del avsluttet på Commercial. Etter endel pints med vår gode venn Graham og et par andre kjenninger bar det til køys ikke alt for sent.
Fredagsmorgenen hadde Peter reist ut på sin vanlige golfrunde med Eddie (Gray) lenge før jeg stod opp. Jeg kom ned i 9 tiden og det var Susan som laget frokost til meg denne morgenen. Etter frokost dro jeg inn til byen for å shoppe litt og se meg litt rundt. Været var strålende, lett skylag men godt og varmt, sikkert 16-17 grader. City Market var som vanlig travel med alle sine salgsboder og ikke minst alle byorginalene som holder til der.
Etter å ha ruslet litt rundt i byen og gjort unna litt småshopping, dro jeg bort til John T. baren på Marriot hotell. Der var det allerede endel nordmenn samlet. Kenneth var ankommet med sine to kamerater, to ungutter fra Brummendal og etter hvert kom også Jan Ove (Klausen). Det var ventet inn flere i løpet av formiddagen, blandt andre Jomar, med kone og to sønner.
Jomar med familie hadde leid bil i Liverpool og skulle kjøre til Leeds. Da de ankom Marriot, hadde de allerede vært i byen en times tid. Ã... finne frem til Marriot hotell med bil via skiltingen i Leeds hadde vist seg å være alt annet enn lett.
Så neste gang Jomar, følger dere bare de små brune skiltene! ok.
Utpå ettermiddagen dro jeg og Geir opp til Elland Road for å kikke litt i supporter shopen. Hjemmedraktene var utsolgt, så disse måtte handles nede i sentrum på JJB sport shop. Vi fikk nesten ikke brukt penger i det hele tatt på shopen, så da fant vi ut at det går jo alltid an å bli kvitt noen pund på andre siden av gata (Old Peacock). Som sagt så gjort.
Noen av oss hadde avtalt å møtes i baren på Marriot i 7 tiden for å gå ut og spise. Hadde dette vært for et år siden eller før, hadde vi bare gått til La Comida, der visste vi at vi ville treffe kjente. Men etter at Vince solgte La Comida, har vi ikke hatt noe fast samlingspunkt i byen. Jan Ove og Torgeir mente vi kunne dra ut til Jose`s nye Restaurant Lilly`s.
Jose`er forøvrig en av de tidligere ansatte på La Comida.
Etter at 4 black and white cabs var bestilt dro en gjeng med ca 15 sultne ulver ut for å spise. Nei vent litt, 3 av oss ble stående igjen å vente på den siste taxien som aldri kom. Jan Ove ble mer og mer utålmodig og sulten, og ga Torgeir stryk-karakter i taxi bestillinga. Etter noen purringer kom taxien og ut av sentrum bar det.
Lilly`s er en enkel men koselig liten restaurant i bydelen Halton. Restauranten var nesten full når vi hadde ankommet. Lokalet er trangt, og hvis man begynner å reorganisere den allerede bestemte plassering bord, kan det bli kaotisk. Det ble det! Vi endte opp med å sitte med ryggen til hverandre nesten alle sammen. En ny og spennende opplevelse. Uansett ble vi gode og mette alle sammen tror jeg. Ikke noe å si på maten eller prisen. Kan anbefales.
Etter at vi kost oss på Lilly`s var klokka blitt så mye at de som hadde barn med seg måtte komme seg tilbake til hotellet, og de som ikke hadde barn med seg ville ha seg en liten barrunde før de gikk til køys. Med andre ord, alle gikk hver til sitt.
Lørdag er kampdag, og denne lørdagsmorgenen hadde jeg en veldig god følelse. Med en gang jeg stod opp, kjente jeg at idag blir det seier. Magefølelsen fra mine tidligere turer har (nesten) alltid vist seg å være til å stole på. Peter var oppe og laget frokost, og vi pratet litt om avgangen til Poyet. Peter mente også at man ikke skal overvurdere en ass. managers rolle og at det ikke var noen stor dramatisk sak at Poyet gikk til Spurs.
Allerede før halv 11. på formiddagen begynte de første nordmenne å ankomme Commercial og når klokka var 12, var det halvfullt i lokalet og god match stemning. Som vanlig var de fleste gjestene før kampen nordmenn.
Millwall sine fans er ikke akkurat mors beste barn, og dette fører til ekstra sikkerhetstiltak rundt stadion med mer politi i gatene enn vanlig. Ingen store slag mellom Leeds og Millwallfansen ble observert, men noen busser med Millwallsupportere ble ramponert på utsiden av Elland Road. Ifølge de som var der hadde Millwall supporterne i bussene provosert voldsomt inne i bussene og da hadde de oppnådd det de kom for, nemlig å lage bråk.
De fleste av oss nordmenn hadde plass på felt C18. Dette er nesten midt på west stand nedre del, og veldig bra plasser med nær kontakt med banen. Vi hadde en god opplevelse de fleste av oss tror jeg. Når vi gikk opp til 4-0, lettet Elland Road. 30 000 sang "15 points who gives a f**k, we are super Leeds and we are going up. Dette kan jeg love dere er noe som får nakkehårene til å reise seg,og det gleder en Leeds supporter som har vært sulteforet på suksess i noen år.
Kampen i seg selv var litt varierende i kvalitet. Vi hadde god kontroll hele veien og scorer 4 mål. selv om vi unødvendig slipper Millwall til på slutten og lar de ta initiativet de siste 20 minuttene. Da har vi allerede avgjort kampen. Seier er seier og 3 poeng, det er det viktigste. Punktum.
Etter kampen brukte politiet lang tid på å tømme gatene utenfor Elland Road for folk. Mange hadde samlet seg utenfor for å se Millwallfansen komme ut av stadion, men det tillot ikke politiet. Det var litt ampert da endel Leedssupportere ikke ville fjerne seg. Jeg gikk i gata rett på utsiden av Old Peacock da noen flasker kom susende over hodet på meg i retning av noen ridende politikonstabler bak meg. Dette var ikke den beste plassen å oppholde seg fant jeg ut, så jeg kom meg over på andre siden av gata, og fant veien ned igjen mot The Commercial.
Det er alltid en god følelse å komme inn på Commercial etter en seier. Man setter seg ned, får seg en øl og diskuterer kampen med andre Leedsfans. Alle har sine meninger om hvem som gjorde en god match, hvem som burde spilt hvor og hvem som burde vært byttet ut. En ting var likevel de fleste enige om, vi har et godt nok lag til å rykke direkte opp igjen i the Championship league (eller wankership om du vil)
Litt utpå kvelden ble vi sultne og da var det store spørsmålet, hvor går vi? Jeg fåreslo at vi skulle gå rett ned Marshall street til et sted som heter "The Foundry". Dette er en restaurant som åpnet for et par år siden. Peter og Susan har vært der endel, og de har sagt flere ganger at vi burde prøve denne restauranten. Morten (som også bodde på Commercial)og Geir var enige, siden det bare var et par minutter å gå. Da vi kom inn i restauranten var den nesten full og klokka var omtrent 22.00. Jeg ante at vi kanskje var litt sent ute siden vi skulle spise, men det gikk bra. Vi ble tatt imot som om vi var både stamgjester og æresgjester og følte oss virkelig velkommne. Geir gikk i Leedsdrakta si og var litt skeptisk til antrekket sitt. Siden det var lørdag kveld og mange av gjestene dresset litt mer opp, spurte Geir om det var ok med drakta. Ikke noe problem. Det viste seg nemlig at innehaverne Shaun og Phil var sanne Leedsfans og Shaun kjente tydeligvis igjen både meg og Geir fra Commercial, som han også besøker på kampdagene når han har fri. Vi storkoste oss virkelig der inne. God mat, godt drikke, ikke dyrt og særdeles hyggelig betjening. Denne restauranten er noe jeg kan anbefale alle som reiser til Leeds, den ligger inne i en nybygd del av det gamle "industriområde" før du kommer bort til Commercial. Definitivt den beste restauranten jeg har besøkt til nå i byen.
http://www.thefoundrywinebar.co.uk/index2.htm
Etter restaurantbesøket var klokka blitt så mye at det var tid å komme seg til køys. Jeg skulle med bussen til Liverpool klokka halv ni på søndagsmorran og satte mobilen på vekking halv åtte.
Etter å ha sovet som en baby hele natten kom jeg meg opp, fikk dusja og pakka kofferten. He he, kofferten ja. Forrige gang jeg var i Leeds (april) kjøpte jeg et bilde på supportershopen som var for stort til å få i kofferten min. Dette bilde hatt Peter og Susan liggende på "kontoret". Jeg hadde for anledningen fått lånt meg en koffert som var noe større enn min og det viste seg at bildet gikk i kofferten med ca.2mm klaring på både lengde og bredde. Bildet er en samling av alle draktene i klubbens historie helt frem til ifjor, med en utplukket spiller fra hver tidsepoke.(henger nå hjemme på veggen).
Fikk såvidt vekslet noen få ord med Peter før jeg satte meg i taxien mot busstasjonen. Han spurte som vanlig når jeg kom neste gang, nærmere slutten av sesongen sa jeg, hvis jeg ikke er blitt kasta ut hjemmefra innen den tid.(bank..bank..bank.) Bussturen til Liverpool i småregnet gikk fort og taxisjåføren som tok meg ut til John Lennon Airport kjørte som om han hadde stjålet både bil og bensin. Ved innsjekkinga hadde jeg 3 kilo for mye bagasje, så da måtte jeg laste over i håndbagasjen. Strålende å stå ved innsjekkinga å pakke om kofferten, når man har dårlig med tid.
Jomar med familie hadde samme som meg fly hjemover mot Torp. Det var første gang de besøkte Leeds, men neppe den siste. Skal ikke forundre meg om det allerede er en ny tur under planlegging oppe i trøndelagen.
Vi er et lag på vei opp igjen, ingen tvil om det. Som det ser ut nå er vi på full fart ut av denne divisjonen og opp igjen i nest øverste. Det som blir spennende neste år,(om vi skulle rykke opp iår) er å se hvor mye resursser vi har til å invistere i spillere for å satse videre mot Premier League, for det er dit vi skal. Det er der vi hører hjemme, og ingen skal komme å fortelle meg at det finnes mange klubber i England med bedre fasiliteter, mer oppriktige fans, stoltere historie eller på noen måte har bedre forutsetning til igjen å bli en toppklubb enn nettopp Leeds United. Vi er snart tilbake i toppen, det kan ta litt tid, men vi kommer(trust me).
Takk for turen alle mann,har hatt en flott opplevelse denne gangen også. Vi ses snart.
We`ll be back…………soon ;)
Bjørn.
Takk for en glimrende rapport, Bjørn!
Herlig lesning chief!
Kribler etter å komme meg over igjen!!!
we all love leeds
Bra Bjørn...Glimrende, men.....det var ikke jeg som bestilte taxi. 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8)
Glitrende, igjennn, Bjørn! :)
Setter virkelig pris på "innsatsen din" i Leeds.
PS! Håper det går bra "på hjemmebane" :)
Asbj, for anledningen fra Danmark...
Quote from: Torgeir on November 08, 2007, 21:54:23
Bra Bjørn...Glimrende, men.....det var ikke jeg som bestilte taxi. 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8)
Vet det Torgeir,men vi følte et stort behov for å legge skylda på noen og du har rygg til å bære den ;).
Quote from: Asbjørn on November 09, 2007, 00:21:19
Glitrende, igjennn, Bjørn! :)
Setter virkelig pris på "innsatsen din" i Leeds.
PS! Håper det går bra "på hjemmebane" :)
Asbj, for anledningen fra Danmark...
Det går finfint Asbjørn. Har vært heldig i mitt valg.
Hei Bjørn
Glimrende reisebrev,ses snart igjen i Leeds,hilser fra gutta på turen.
Kenneth"Kendo"Skalstad
Ingen som har tenkt til å komme med noen reiseskildringer fra Huddersfieldkampen? :)
Så var det endelig tid for ny Leeds-tur!
Fløy Oslo-Manchester med SAS på bonusbillett og vanlig billett til kjæresten. Helt greit det, og fremme i Leeds 13.30 lokal tid. For anledningen bodde vi hjemme hos en venn av meg ved Hyde Park så det ble ikke dyre turen.
Etter å ha droppet av bagasjen i Leeds hadde jeg og Ina noen timer shopping før det var studiobesøk i BBC. Både Adam Pope og ikke minst eddie Gray var utrolig gjestfrie, hyggelige og morsomme. Det gjorde timen på lufta mye enklere og derav tryggere. Som nevnt sa Eddie seg også villig til å stille opp som skribent i TPN 1-2 ganger i året.
Fredagskvelden ble rolig etter en lang dag og besøk på japansk restaurant.
Lørdag var det opp til hjemmelaget engelsk frokost (ikke så stor fan av det). Etterhvert avsted til Commercial der det var ganske tynt med folk. Kom noen venner av han jeg bodde hos, Ray T dukket opp og Trond og dama fra Tønsberg fant også veien. Til slutt kom en heseblesende reporter fra BBC også til puben, han brukte en time ekstra på å finne frem siden ingen visste veien. Så det ble før-kampen-intervju der før det bar avsted til Elland Road.
Der ble det henting av billetter og kjøp av drakt før vi hastet inn på stadion og noen pund på 4-0 med Flo som første målscorer ble satt.
Kampen i gang og Leeds presser fra første sekund. Northampton hadde vel knapt en ordentlig sjanse gjennom hele kampen, og Leeds må ha endt med en voldsom prosent på ballinnehavet.
Forsvarsfireren klarte seg utmerket - Huntington beroligende stødig, og Frazer på en god dag. Også Parker på venstre virket sikker, men det er klart at de ikke ble utfordret voldsomt heller.
På midtbanen var det mer ujevnt. Kilkenny og Hughes sentralt fungerte ganske godt, og det var i det minste bra å se at ballen ble holdt mer enn jeg forventet på bakken, selv mot et lag som lå veldig bakpå. Prutton får godkjent, mens Westlake var totalt fraværende. Nå skal det sies at han ikke er en kantspiller - det åpnet seg mye mer med Carole etter pause - og da jeg så den boksen (!) han hadde på foten etter kampen så mistenker jeg vel at han ikke var/er helt skadefri?
Becford og Flo fungerte også fint, skjønt også de blir litt offer for et tilbakeliggende lag som gjør det særdeles trangt og folksomt foran mål. Frustrerende at Flo FREMDELES starffes for høyden: han får frispark mot seg så fort en motspiller viker unna i duellen, og må tåle dobbelt imot hv gjelder holding, klatring, etc uten å få noe for det. Men touchen hans er det overhodet ingenting å si på. Han ble litt mye møtende spiss og nærmest en ballfordeler som offensiv midtbanespiller med ryggen mot mål... hvis man skjønner. Hadde en kjempesjanse jeg ikke kan fatte at ble reddet... Kandol virket relativt oppegående det siste kvarteret han fikk.
BBC-reporteren gjorde intervjuer under og etter kampen, og jeg tror han fanget opp en del av ropene mine/syngingn også. Hele innslaget kommer på frokostradioen i løpet av uka (imorgen?) og jeg frykter en svært flau fremstilling.... ::)
Etter kampen ble det players lounge med Flo og en del andre, se intervju i neste TPN. Noe kan jeg vel si, han føler seg nesten som et nytt menneske etter siste operasjon og er for første gang på SVÆRT lenge uten smerter. Vil gjerne bli i Leeds. Skrøt kraftig av at Wise hadde hentet inn Kilkenny.
Frazer hadde et solid kjøttsår etter kampen i det ene benet, men det går vel bra. Har slitt med skoene de siste kampene.
Det er en fantastisk stemning i troppen, ALLE er med og er positive mot hverandre. Jeg fanget det i players lounge, du ser det på "team huddle'en" ute på banen etter kampen, eller når Flo f.eks byttes ut og tar "high five" med hele Leeds-benken som takk for innsatsen.
Resten av kvelden ble lit bar-til-bar men ikke så spesielt utsvevende.
Søndag skulle Ina ta utnytte av januarsalget og det ble flere timer shopping før vi reiste med Steve ut til familien i Skipton, en herlig liten forstad 45 minutter ut av sentrum. Der ble det både engelsk middag og christmas pudding til dessert (har jeg SMAKT noe verre?!?!).
Hjemreise mandag morgen/formiddag med 11-30 flyet fra Manchester. Jeg gir ennå ikke opp håpet om direkterute Rygge - Leeds.... :-)
Bilder på facebook etterhvert.
SA
Artig lesing SA! Eg glede meg veldig til neste TPN :)
Takk for fyldig rapport!
Men tenk så frekk å disse engelsk frokost og X-mas pudding, da mann! :o
OK, har ikke smakt Christmas Pudding ennå.
Men English (eller Scottish, med haggis og white puddin'? )Breakfast er et møsst når man er i Britannien. Basta :)
Avreise frå York (der eg bur) i 10-tida tirsdags føremiddag, med tog til Leeds. Med ein halvtime til bussen gjekk, tok eg ingen sjansar og tok drosje til Elland Road. Innom shopen først, for å kjøpe lektyre til dagens tur.
Berre ein buss frå Elland Road til denne turen og 12.08 starta turen sørover. Trudde det skulle bli ein lang tur (derfor innkjøp av lesestoff), men etter nokre få minutt kom sjørøvarar (med Johnny Depp i spissen) opp på skjermen fremst i bussen, som førte til litt mindre dødtid. Einaste problemet var at det var ein mann på 2 meter i setet foran meg, som ikkje kunne bestemme seg om han skulle ha haudet på høgre eller venstre sida av puta. Dermed blei det ein heller unormal stilling for haudet mitt, med påfølgande smerte i nakken.
Stopp i Northampton ca. 14.15-15.05, med pissepause og matbit. Deretter vidare sørover med siste delen av piratane på skjermen.
Siste delen av turen gjekk frykteleg sakte. Lange køar gjorde at eg fann ut kvifor vi starta so tidleg på reisa. Men sjølv med sneglefart den siste delen, kom vi fram til stadion i god tid før kampen. (Ca. 17.45) Eller det vil seie, vi såg ikkje stadion frå der vi parkerte. Nokre lys opp mot himmelen viste oss derimot vegen, og mens nokre tok ein tur på puben gjekk andre direkte til stadion. Vaktene var ikkje klare og det ein god halvtime venting utanfor stadion.
Innafor var det berre å finne plassen (rett bak høgre stolpe til casper i første omgang), men ein stolpe rett foran gjorde at målet på motsatt side var delvis dekka. Men med mi trening med haudevridning gjekk det ganske bra. Ny tømming av blæra og innkjøp av kampprogram, men det var litt kaldt på henda, so venta med lesinga til seinare. Oppvarming er alltid kjekt å få med seg synast eg, sjølv om det er akkurat det samme som skjer kvar gong. Ein frykteleg stygg maskot ga oss ein latter og kampen var snart undervegs.
Seier ikkje so mykje om kampen no, sidan de sikkert har fått med dokke det meste. Dårlege 20 første øydela, mens resten av kampen burde ha produsert nokre mål. Uavgjort til pause og siger til Leeds, hadde ikkje vore noko å seie på.
Men sånn gjekk det ikkje og det var berre å sette seg på bussen. Heimover var det Life of Brian som var på skjermen (always look on the brigth side of life). Ein del latter vart det verfall i bussen. Etter filmen vart det litt søvn på dei fleste trur eg, før ein kort stoppepause i northampton. Vidare til Leeds, med ankomst ca. 02.30.
Fekk nummer til drosje av ein på bussen, men skulle vise seg at telefonen var tom for pengar, so var berre å stille seg i vegen og håpe på det beste (ikkje lyst å gå åleine til byen midt på natta). Heldigvis kom det ei drosje ganske snart som plukka meg opp. Tilbydde seg å kjøre til York for 40 pund, men med mitt busjett var ikkje det aktuelt, so for til togstasjonen.
Desverre kom eg fem minutt for seint til toget heim, so måtte vente i nesten to timar der. (På to veker var dette det einaste toget/flyet/bussen som gjekk til rett tid)
Men to timar på togstasjonen var ikkje so ille. Riktignok var det iskaldt, men med ei full dame på høge hælar, ei gamma full dame som var Leeds-supporter, to russiske fyrar som fraus ræva av seg og ein fyr som ville ha lighter, gjekk no timane relativt fort.
På sjølve toget (04.50) traff eg ein kinesar med veldig dårleg engelsk som var i england i tre dagar for å kjøpe seg sjerf. Hmmm:)
Hadde 6 pund på meg, og fekk ein taxisjåfør til å kjøre meg heim for dette. 05.45 var eg i seng.
Lang tur og med tap i tillegg.
OM det er vert det????
Deretter tre og ein halv time med søvn, før ein ny 12-timers tur venta til oslo.
YES
...thanks mate :)
Leeds- Huddersfield. 15.nov.08.
Etter en brukbar sesongåpning, og en tabellposisjon som viste at vi er med i kampen om direkte opprykk, var det på tide å pakke bagen for nok en Leedstur.
De siste åra har jeg benyttet Ryan air fra Sandefjord, men denne gangen hadde jeg bestilt KLM fra Kristiansand via Amsterdam til Leeds/Bradford. Denne ruten er noe dyrere,men man sparer en del tid,og ikke minst bytting med tog/buss osv. Hadde booket fra torsdag til mandag
På sciphol møtte jeg min tidligere overmann på fotballbanen Inge, fra Kvinesdal. Han hadde med seg sine to faste reisekamerater Stanley og Sverre.
Etter å ha fått i oss litt å drikke i Amsterdam, kom vi oss på flyet til Leeds.
Sidemannen min på flyet var fra Leeds,og han fortalte meg at på søndagen skulle hans lag,som han var lagleder for spille mot Leeds United ex.players. Kampen skulle spilles på banen til Harrogate Town, og inntektene fra kampen gikk til veldledighetsformål.
Vel fremme i Leeds/bradford delte vi taxi inn til byen. Jeg hoppet av på Commercial,og de andre fortsatte inn til Marriot .
Torsdagskvelden ble jeg på Commercial. Hver torsdag vinteren gjennom spilles det Pool League. Eller biljard om du vil. Denne torsdagen var det hjemmekamp mot en pub som de normalt vinner mot ifølge Peter. Commercial kommer litt dårlig ut, og taper de første kampene. Etter hvert får de noen seiere, og da siste kampen går, står det uavgjort. Jeg står sammen med Peters sønn Jamie, (som forøvrig tapte sin kamper)og ser finalekampen. Det ser ut som kampen er avgjort, motstanderne har bare den sorte kula igjen, og har et relativt enkelt støt. Jamie utbryter mot meg "he will miss it". Alle de andre høre det også, og Peter gir sin sønn en liten overhaling for å være usportslig. Mannen misser støtet og Commercil vinner kampen. Jamie, som hadde fått litt for mye å drikke, prøvde å unnskylde seg med at han bare sa det til meg og at ikke det var meningen at andre skulle høre.Peter var ikke spesielt fornøyd med Lorimer junior sitt stunt, men gjort er gjort. Det var en del kjentfolk på puben denne kvelden, men når klokka passerte halv to takket jeg for meg og gikk til sengs i rom nr.5.
Fredagen var det opp til frokost,og en rusletur inn til byen. Var innom baren på Marriot hvor det var kommet inn flere nordmenn.Jan Ove satt med billetter til flere av de nyankommne, og jeg tok taxi sammen med Birger og Jan Erik (som også er fra Arendal) opp til Elland Road. Vi var innom supporter shopen og handlet litt før vi satte oss på Billy`s bar. Der hadde jeg avtalt å møte Geir (Wang) med sitt reisefølge,og etter hvert skulle Nils Petter også dukke opp.Billy`s var full av folk som skulle på omvisningen kl.3 og da John Mclelland kom inn rett før 3 for å samle opp gjengen til omvisning ble det plutselig temmelig glissent der inne.
Før avreise til Leeds hadde Jeg prata litt med Geir, som hadde sin kamp nr.100 på Elland road. Siden jeg reiste over på torsdagen hadde vi blitt enige om at jeg skulle bestille et bord på "The Foundry" på Fredagen. "The Foundry" er veldig fullt i helgene men vi fikk et bord til 6 stykker kl.7 på kvelden. Geir bommet litt både på klokke og lokaliseringen av restauranten, men etter hvert fikk vi i oss både god vin og mat. Phil, som driver restauranten var ikke spesielt imponert over punktligheten vår, men viste stor tålmodighet med sine gjester.Så lenge det er Leeds supportere det er snakk om, kan han strekke seg veldig langt.
Etter en god middag, oppsporing av gjenglemte telefoner i taxier osv. var godt å komme seg i seng litt tidlig denne kvelden. Det var jo tidlig K.O. på Lørdagen.12.15 lokal tid, noe som gjør at man knapt får tid til å få ned mer enn et par pint`s med Tetley`s før kampen.
Peter hadde sagt han ville åpne puben litt tidligere enn vanlig. Kl.10 var kranene i arbeid på Commercial, og det samlet seg mange nordmenn som vanlig før kamp.Noen hadde hatt en sen kveld på fredagen, og var ikke helt "på hugget" så tidlig på en lørdag formiddag. Etter hvert som det nærmet seg avspark ble det liv i gutta som var litt morratrøtte også.
Kampen gidder jeg ikke kommentere så mye her, den har vel de fleste fått med seg. Bra start på kampen og tidlig ledelse. Skaper ikke allverdens av sjanser fremover, og lar Huddersfield stjele alle poengene på overtid. Skuffende resultat, men bra stemning på stadion som rommet litt over 32.000.denne lørdagen.
Geir hadde forøvrig blitt invitert til en liten audiens hos Ken Bates etter kampen p.g.a sitt jubileum. Han var litt mer dresset opp enn oss andre denne dagen og Ken hadde tatt seg god tid til vise utbyyggingsplanene for East stand,noe som ser ut til å være Ken`s store prosjekt for tiden.
Etter kampen var vi innom Billy`s for "a pint" før vi gikk over gata til Old Peacock. Ingen av oss hadde med oss medlemskort for å komme inn, noe man må ha på kampdagene. vi kom likevel inn på vårt ærlige utseende og skandinaviske "accent".
Etter en øl på Peacock møtte jeg og Nils Petter vår gamle Physio Alan Sutton på utsiden av stadion. "Sutty" som har vært borte fra klubben i litt over et år, er nå tilbake i Leeds United to ganger i uka. Han var glad for å være tilbake, og var som vanlig i veldig godt humør.Mens vi stod der benyttet Nils Petter sjansen til å få signert den nye drakta si av Brendon Ormsby og Carl Shutt som sto på utsiden å prata.
Vi kom oss etter hvert ned til Commercial igjen, der var det "stinn brakke" med både engelske og norske fans. Det ble sunget og drukket som om vi skulle vunnet kampen. Skulle bare mangle, vi er jo verdens beste fans.
Lørdagskvelden var en stor gjeng samlet på "Bibis" noen gikk på italiensk restaurant i Briggate (Bella Italia), mens jeg og gutta fra Kvinesdal gikk på "Thai Cousine" som ligger i lower Briggate. Vi bestilte en fire retters middag som bestod av så mange småretter at det var nesten umulig å få smakt på alt. Stanley var vel den eneste som prøvde alt som kom på bordet, og han smilte som en unge hver gang det kom frem nye retter. "Well done Stanley"God mat og hyggelig betjening.
Etter et godt måltid dro vi tilbake til Marriot hvor noen skulle videre på byen, noen skulle gå i seng mens andre ble sittende på John`T til betjeningen der var igang med å dekke til frokosten.Tror de fleste av oss var liit slitne også etter en laaaaaang dag.
Søndag morgen våknet jeg tidlig. dro på meg litt klær, og gikk ned i puben. Der var Peter igang med oppryddinga etter lørdagen. Vi ble etter hvert sittende å prate litt over en kaffekopp, og Peter lurte på hvorfor jeg ikke hadde booket fly hjem på tirsdag istedenfor mandag. Mandagskvelden skulle vi jo spille omkampen mot Northampton.
Jeg var selvfølgelig litt skuffet over å ikke få med meg dennne kampen, men når jeg booket flyreisen hadde jeg ingen aning om at vi skulle spille omkamp den kvelden. Skulle jeg få med meg denne kampen måtte jeg kjøpe ny billett, så det droppet jeg.
Etter å ha tatt meg en lang spasertur litt på kryss og tvers i leeds denne formiddagen, tok jeg turen innom Marriot for å høre om det var noen som ville være med på ex.players kamp i Harrogate. Inge og Gutta fra Kvinesdal hadde sagt de ville bli med, men da vi skulla dra hadde Sverre ombestemt. Så da ble det meg, Inge og Stanley som hoppet i taxien ut mot Harrogate.Før vi hadde kommet ut av sentrum,fant også Inge ut at han hadde mer behov for å hvile istedenfor å gå på fotballkamp. Så da ble det meg og Stanley som dro.
Etter litt å ha spurt oss frem fant vi endelig stadion til Harrogete town.Kampen var allerede igang, og Leeds lå under 1-0.På den ene benken satt mannen som jeg hadde truffet på flyet, og på den andre satt Alan Sutton og et par til.Jeg hilste selvfølgelig på begge ,og vi ble stående for å se om der var noen kjente utpå. På lagoppstillingen til Leeds var det noen ukjente ansikter, men jeg gjenkjente Jordan Yorath, Neil Aspin, sønnen til Eddie Gray, Vince Brockie, Tommy Wright, Steve Staunton, Gary Mcallister, Noel Wheelan og Brendon Ormsby.Som innbyttere i 2.omgang kom Lucy Ward,og mørkhudede Kevin Noteman som jeg ikke kjente igjen før noen sa at det var mr. Noteman.Til pause lå Leeds under 3-2, men vant tilslutt komfortabelt 9-3. Moro å se noen av spillerne som tidvis imponerte. Noel Wheelan hadde fremdeles fart, selv om han var noen kilo tyngre.Staunton hadde noen fine crossere og et flott mål, mens Mcallister lå mest tilbaketrukket på midtbanen og fordelte baller.
Etter kampen var det inn i klubbhuset og puben der. Den var naturlig nok plassert nærmere banen enn det garderobene var. Koselig lite lokale med plass til et par fotball lag + noen få til. Jeg og Stanley var raskt inne i puben etter kampen etter å ha småfrøset ute under kampen. Mens vi sitter der kommer en eldre herremann inn som jeg drar kjensel på, nemlig vår gamle styreformann Bill Fotherby. Bill kommer bort og hilser på oss, og synes vel vi er litt gærne som drar helt ut hit på kamp samtidig som om han virket beæret over å ha langveisfarende på kampen. Bill sitter vel nå som styreformann i Harrogate Town Football Club. Etter hvert kom alle spillerne også innom og tok en øl før de tok seg hjemover. Morsom ettermiddag dette.
Etter en taxitur på 1/2 time var vi tilbake i Leeds. Der ble det en liten middag på Bella Italia før vi etter en spasertur til Holbeck tok et tårevått farvell. Gutta fra Kvinesdal skulle dra tidlig mandag morgen, mens jeg hadde ettermiddagsflyet. Tok en pint på Cross keys før jeg dro "hjem"til Commercial. Søndagskvelden ble tilbrakt i baren på Commercial hvor bare de 6 faste søndagsgjestene hadde funnet veien utenom Graham. Graham som jeg har kjent fra de første turene mine til Leeds for omtrent 20 år siden skulle tidlig på jobben mandag, ville ikke gjenta historien fra torsdagskvelden, da det ble så sent at han måtte hentes til jobb på fredagen.
Mandag var det hjem igjen, og da jeg kom til flyplassen møtte jeg Rune R med sine to sønner. Rune skulle reist hjem søndag morgen, men de hadde gått på en ordentlig forsovning. B-menneskene måtte bli en dag ekstra i Leeds før de kom seg hjem. Du må ta med vekkerklokke som virker neste gang Rune.
Nå har vi vunnet både omkampen mot Northampton og seriekamp mot mot Hartlepool siden vi kom hjem og er vel dermed tilbake på vinner sporet. Tipper at når påsken er over, er det kun to eller tre lag som ligger helt i toppen. Et av dem er Leeds United og jeg ser helst at vi slipper å dra til Wembley i år . Med mindre vi skulle spille oss til en Fa cup finale. For oss som har fulgt laget en stund skulle vel oddsen for at vi tar oss dit være sånn ca.1000000-1 på å nå dit. Når det er sagt, skulle jeg gjerne se Leeds gjennom til neste runde hvor vi kan trekke et Pr.L. lag. Men før det skal Histon beseires. Det frykter jeg kan bli vanskelig nok.
Hilser til alle jeg traff forrige helg "take care".
We`ll be back. Bjørn.
Fantastisk rapport (igjen), Bjørn! Takk skal du ha :)
Beviser vel igjen, nok en gang, at det går an å ha en fantastisk helg i Leeds selv om vi går på et tap som ødelegger hele helgen for et 3000-talls medlemmer hjemme i gamle mor Norge.
Nesten imponerende å kjenne igjen alle gamlegutta, de er jo 20 år og sikkert 40 kilo eldre siden sist... men hvem i huleste er Kevin Noteman... (lånespiller med et par kamper på tidlig 90-tall???) ...har googlet ham nå :)
...og Rune, fantastisk forsoving ;D ;D ;D
Suveren reiserapport Bjørn!
Det gleder veldig å lese sånne reisebrev og spirer til å planlegge neste tur ut på nyåret.
kjenner enda torsdagen i kroppen......og fredagen,lørdagen osv....
Mange gamle kjente som var over mot Huddersfield. Var også en tur i Chesterfield, en opplevelse det også....
ollan
Herlig å lese! Var selv der, og stemmeløs søndag morgen... :)
Beklager at vi kom for sent til middagen. Ble litt forvirring, og et par misforståelser.. ;)
Det var forresten hyggelig å treffe deg. (deg også, Ollan)
MOT
Per Arne
Quote from: Per Arne on November 24, 2008, 23:01:20
Herlig å lese! Var selv der, og stemmeløs søndag morgen... :)
Beklager at vi kom for sent til middagen. Ble litt forvirring, og et par misforståelser.. ;)
Det var forresten hyggelig å treffe deg. (deg også, Ollan)
MOT
Per Arne
Kan skje den beste Per Arne. Håper vi treffes igjen
Flott reiseskildring Bjørn. Det var ein flott tur. Med hilsen ein av Kvinndølene. :)
Det går føre seg på the Commercial: :)
xxxxx Is entertaining norwegians Yum yum
xxxxx is going to bed shortly after having a lovely night with lovely Norwegians and champagne :D
and
yeah i had 4 hotty hot hottys down tonight Yum yum asbjorn lol
...de norske koste seg vel også, I presume :)
Quote from: D.Neamb on August 27, 2009, 12:54:03
Skjшnner poenget ditt. Er jo en seremoni for е bekrefte den dеpsseremonien du var med pе som baby, der du ikke hadde noe ord med i laget. Det mer korrekte hadde jo vжrt е droppe babydеp og la folk fе ta sitt eget valg om de vil bli dшpt eller ikke nеr de blir gamle nok til е ta et valg.
???
Er det noen som har fått for mykje å drikke?
Quote from: Tom S on August 27, 2009, 18:40:55
Quote from: D.Neamb on August 27, 2009, 12:54:03
Skjшnner poenget ditt. Er jo en seremoni for е bekrefte den dеpsseremonien du var med pе som baby, der du ikke hadde noe ord med i laget. Det mer korrekte hadde jo vжrt е droppe babydеp og la folk fе ta sitt eget valg om de vil bli dшpt eller ikke nеr de blir gamle nok til е ta et valg.
???
Er det noen som har fått for mykje å drikke?
Tror ikke han har skandinaviske bokstaver på tastaturatasset sitt, Tom...
Ellers har han vel funnet ut av uttrykket "prett"...
Min første tur til Leeds og Elland Road ble gjennomført i Oktober. Dette skrivet ble fullført for en tid tilbake, men tenkte at jeg skulle finpusse det før jeg la det ut og det har tatt sin tid. :) Yeovil Town 31. oktober var motstander.
Min kone hadde gitt meg denne turen i bursdagsgave i februar, men først nå så jeg mitt snitt til å endelig få brukt den. Jeg tok henne med meg, da det har vært litt trangt med tid på bare oss to i det siste. Dessuten har jeg ingen andre venner som er såpass fan at de ville gått med meg.
Turen gikk fra hjemstedet vårt Mandal, til Torp ved Sandefjord. En drøy 3 1/2 timers biltur. Det ble ikke en veldig komfortabel flytur for en 115kg tung potetsekk på 186cm i Ryanairs møkkaseter. De fleste kroppsdelene verket da skylaget forsvant frityrlukten fra balløya sto mot oss. Jeg kjente på vei inn i passkontrollen at det begynte å krible. En taxisjåfør tok oss trygt fra John Lennon Airport i Liverpool til Marriott Hotel i Leeds. Vi var fremme omtrent 01.30 lokal tid. Det første som møtte oss der var 4 "eldre" trøndere på trappa med hver si Leeds-skjorte, og siden jeg "tilfeldigvis" hadde på meg min egen drakt så ble det et raskt nikk og et smil før vi krøyp i køya (med kona).
Vi sov ganske lenge neste dag, men møtte likevel de samme 4 fjesene på utsiden av hotellet også nå, og regnet egentlig med at de hadde stått der hele natta. Det ble en rask tur på byen for å se seg litt rundt. Kona trodde ikke sine egne øyne. Shoppingområdet var adskillig større enn hun hadde forberedt både seg selv og økonomien vår på. Klesbutikker større enn Biltema varehus og spillbutikker på hvert et gatehjørne. Hr og Fru Fiddan kunne ikke under noen omstendigheter funnet et mer passende bybilde. Ja til og med sol(!) fikk vi på kjøpet.
Klokken nærmet seg ett, og jeg ville være tidlig nede på stadion fordi jeg ikke hadde fått billettene i posten tidsnok. Dessuten ville jeg ha god tid til å fordøye Elland Road siden dette tross alt var mitt første møte med den fagre mø. Ikke det at jeg er særlig øltørst, men angrer nok likevel på at vi ikke tok turen innom først The Commercial, men man må jo spare igjen noen attraksjoner til neste gang. Vi skvatt inn i en taxi og ble kjørt til stadion. Jeg kommer nok aldri noensinne til å glemme førsteinntrykket av synet som møtte meg. Vi hadde så vidt skimtet Elland Road langs veien fra flyplassen, men da var det mørkt og det gikk fort. Nå sto den der, med Billy statuert foran seg. Jeg kjente for første gang siden play-offen mot Millwall at tårene presset på, men jeg klarte å holde meg, så vidt. Det var virkelig en surrealistisk opplevelse, som om jeg våknet i en drøm jeg hadde drømt helt fra 91.
Etter å ha tatt noen bilder og kost oss litt med burgere og cola gikk jeg og hentet billettene til kampen. Ingen kø, og et pent brev med Hr. Fiddan på framsiden. Nok en gang kjente jeg at tårene presset på. Selv om motanderlaget var noe så utrolig kjedelig som Yeovil hadde det overhodet ingenting og si i denne stund. Jeg nøyt hvert sekund av øyeblikket jeg var i. Min kone måtte le litt av meg. Hun forstod nok at dette var stort for meg, men det er rart med kvinner. De liker deg visst best når du oppfører deg som en liten guttunge. I så fall kan hun neppe ha likt meg bedre enn i denne stund.
Det neste som skjedde var jeg overhodet ikke forberedt på. Vi gikk runden rundt stadion og på baksiden stod det en del fans som jeg ikke helt skjønte hva drev med. Jeg ser et par biler kommer kjørende og oppfatter relativt raskt hva som er i ferd med å skje. The players are arriving! Først ute var Andy Hughes, så kom de på løpende bånd. Richard Naylor, Michael Doyle og Bradley Johnson tok seg svært god tid til fansen, men til min ulykke hadde jeg ingenting og skrive på og følte meg litt dum der jeg sto. Kona løp rundt og tok bilder, men jeg ble egentlig bare stående der og betrakte det som skjedde. Litt som om verden stoppet opp. Neste gang skal jeg definitivt være litt mer på hugget.
Resten av tiden før kampen gikk med i Superstore. Endelig et sted der også min kone var i sitt ess. "Ikke en eneste rød effekt å skue", var det første jeg tenkte. Jeg hadde sett meg ut en del ting på nettet jeg ville kjøpe. Det ble ikke fult så mye som jeg hadde tenkt, men en genser og årets drakt samt noen julegaver til mine nevøer som er i ferd med å bli i overkant røde. Fikk jo også 10% rabatt da jeg viste fram LUSCOS kortet mitt. Jeg var imponert over utvalget i butikken og det ble en liten visitt innom her igjen etter kampslutt også, da var det dog så fult at vi fikk ikke kjøpt noe. Også her blir det mer neste gang.
Da var det på tide og entre the Don Revie stand og plassene våre. Av en eller annen merkelig grunn var dette inntrykket helt annerledes. Følte det som om jeg hadde vært her ofte før. Skal innrømme at jeg faktisk var litt skuffet over plassene vi fikk. Er blitt vant med Sør Arena i Kristiansand og der ser man veldig godt uansett hvor på tribunen man sitter. Det samme kan dessverre ikke sies om rad 4 på Elland Road. For å være ærlig så jeg ikke skikkelig over midtbanen. Heldigvis kom tre av målene i andre omgang på vårt mål og det var da heller ikke først og fremst for å se kamp jeg kom til Elland Road. Men det å sitte å føle på nærmere 25 000 som sang i kor var en helt fantastisk opplevelse. Det var så høyt at jeg det høres ut som om trommehinnene ble sprengt. Det var deilig da Bradley Johnson stanget/kranglet inn 1-0 etter 42 minutter da vi hadde stanget fælt fram til da. Tar meg ikke tid til å gå inn noe nøyere på kampen da kampreferatethttp://www.leedsunited.com/matchreport/20091031/leeds-4-yeovil-0_2247678_48417 (http://www.leedsunited.com/matchreport/20091031/leeds-4-yeovil-0_2247678_48417) taler for seg, men vil legge til at min kone likte best at Tresor Kandol tok salto etter sitt mål. Mitt første og definitivt ikke siste møte med Leeds live.
(Klarte ikke holde meg lenger enn til Januar og White Hart Lane, som fotballmessig ble en enda større opplevelse.)
Det var en prøvelse å få fatt på en taxi tilbake til byen etter kamp, men etter en times ventetid gikk det seg til. Vi gjorde lite ut av det denne kvelden og nøyet oss med en bedre middag før vi gikk tilbake til Marriot og tok kvelden. Resten av turen foregikk på min kones premisser og dreier seg om ting som ikke sømmer seg i en supporterklubb. Jeg vil likevel få takke henne for gaven og dere i klubben her for å få dratt entusiasmen rundt Leeds United opp til et maksimalnivå.
Jeg har ikke vært så engasjert i klubben siden Tony Yeboahs glansdager, selv om jeg allerede i 91' hadde bestemt meg for hvilket lag jeg ville støtte. Da ligakampene forsvant fra TV-skjermen hjemme hos oss forsvant også interessen og Leeds måtte altså få denne helt sinnsyke motgangen før supporteren i meg våknet igjen. Det er ene og alene the Peacock News og LUSCOS som har skylden for at jeg nå følger hver kamp igjen og at Leeds har blitt en naturlig del av hverdagslivet. Takk igjen kjære venner! Vi sees i Leeds en vakker dag!
Fin lesing! Takk for den, Blank_File. :)
Glimrende, Blank_File!
Alltid hyggelig å lese reisebrev frå de som har vert i Leeds.
(Gleder meg enda meir til tur i april etter å ha lest dette)
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd
MOT
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd
MOT
"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D
Quote from: Tom S on January 28, 2010, 11:33:03
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd
MOT
"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D
Nei... ;D
Quote from: ollan on January 28, 2010, 14:44:40
Quote from: Tom S on January 28, 2010, 11:33:03
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd
MOT
"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D
Nei... ;D
Tydeligere kan man vel neppe si at nevnte halvdel aldri er inne og leser LUSCOS-forumet! ;D
Quote from: lojosang on January 28, 2010, 18:31:21
Quote from: ollan on January 28, 2010, 14:44:40
Quote from: Tom S on January 28, 2010, 11:33:03
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd
MOT
"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D
Nei... ;D
Tydeligere kan man vel neppe si at nevnte halvdel aldri er inne og leser LUSCOS-forumet! ;D
helt korrekt, hun oppdateres via heftige utbrudd sene tirsdagskvelder og jublende sener lørdager denne sesongen. Men en ivrig leser av TPN det er hun ;)
Takk for tilbakemeldinger. :) Personlig velger jeg å avstå fra halvdeler og forholde meg til en helhet. ;D
Flott lesning, BlankFile. Takk.
Impulsiv har jeg alltid vært, og når en "Spurs-svoger" tekster etter omkampen mor B`Ham:
Få tak i hotell & billetter så drar vi......så satte jeg i gang logistikken..
Brukte omtrent ett døgn på å finne ut av hvordan vi kunne rekke kamp & fly på ett døgn i Leeds-
da ett par av oss måtte på jobb igjen på mandagen.
Utpå kvelden gikk kabalen opp, da jeg fikk inn i hodet at man slett ikke bør lande & lette fra samme sted.
Billetter RSL- Stanstead & Liverpool hjem igjen på søndag ble bestilt - kampbilletter gikk som en
drøm , og togbillett burde jo gå greit etter landing.....vi hadde ingen ting vi skulle rekke på lørdagen
foruten toget til Leeds allikevel :)
Dagene gikk unna, men selvfølgelig noe tregt......og så satt vi der på RSL med KILKENNY i hånda sist lørdag med avgang 12:10. Alt var i rute , og etter landing på Stanstead og innkjøp av proviant - ble toget til Peterborough inntatt 14:27. England er ett stooort, langt land....... ;D
Bytte av tog til Leeds i P`Borough , og inntak av fludium gjorde at de siste 2 timene gikk unna mot Mekka
fortere enn førtse del av turen.
Leeds er alltid godt å gå av i..........dette var min 11. tur - og veien til Marriott er velkjent etterhvert.
400 meter, innsjekking , barbesøk- middag på Nando`s over gata....også gikk lyset på lørdagskvelden
fornuftig nok :D
Kampdag opprant- kraftig engelsk breakfast inntatt...litt svinsing og besøk på Pack Horse & Whitelock`s ga ett godt grunnlag for å nærme seg Elland Road....og det var myyyye folk tidlig!
Svart bortedrakt ble innkjøpt, vanter også.....og etter en Boddington`s under tribunen ble plassene på LL
11 . rad testet.......perfekt!!
Kampen vet dere alt om- priceless og "treffe " slik på en impulstur.....makan til dag!
Byram var enorm, Peltier god og gud forby : Brown ødela mye for Spurs........er jo det han er god på 8) 8)
Taxi var bestilt på forhånd , sto klar ved innkjøringen til M162...så : 1 time og 25 minutter til John Lennon Airport...ser vi får City i neste runde på tv..også flyr vi on time hjemover!
Utrolig hva ett døgn kan gi kropp & sjel.....når destinasjonen er Leeds, laget er Leeds & Leeds vinner
foran 29943 syngende , herlige supportere!! Når man har mulighet , og det går med litt logistkk folkens -
så er man virkelig priviligert som kan oppleve slike kamper!! Var hes til i dag....men hva gjør det!
Over mot Hudds` 16.mars igjen......får frysninger bare ved tanken.....!
MOT ;D
La oss like godt innrømme det først som sist: Jeg er en utpreget tøffelhelt. Trives godt hjemme med kone og barn, og drar helst på tur sammen med akkurat dem. Dette er en av grunnene til at jeg ble 45 år før jeg klarte å somle meg til å besøke Leeds. Men nå klaffet det. Midtukekamp på Elland Road i skolens vinterferie - da var alle opprømt over muligheten til å gjennomføre Pappas drømmereise, i stedet for å oppsøke skiløyper og -bakker.
Da kampen mot Blackpool ble utsatt fra tirsdag til onsdag ble hjemreisen utsatt fra onsdag til fredag, med påfølgende bekymringer: Hva om byen ikke hadde nok å tilby for et så langt opphold? Hva om det rett og slett var utrivelig der? Hva om engelsk vintervær ødela det meste av oppholdet? Hva om Leeds United viste seg fra sin verste side? Angsten skulle vise seg ubegrunnet.
Vi ankom Leeds med toget på søndag kveld, og en hyggelig fyr fortalte at taxi var bortkastet, Hilton lå like borti der. For øvrig et hotell jeg ikke nøler med å anbefale. Rommene var moderne og rene, restauranten var god, med barnevennlige alternativer, betjeningen var vennlig, og treningssenter med svømmebasseng ga mulighet for avkobling for store og små. Dessuten hadde de både ITV og 3x Sky sports, så jeg fikk med meg highlights fra Man. City - Leeds utpå første kvelden.
Mandag brukte vi til å bli kjent med sentrumsgatene og til å shoppe. Vi skaffet oss et lite sentrumskart og en bussruteplan med kart på visitor's centre ved jernbanestasjonen, og så krysset vi inn i gågatesonen. Jeg må bare si at tilnavnet "Knightsbridge of the North" er veldig passende. Her var det rikelig med shoppingalternativer for både mor, far og barn. Etter hvert ble guttene klar for litt action, og da var det bare å rusle opp på Millennium Square, hvor vi fant Ice Cube (http://www.leeds.gov.uk/c/Pages/IceCube/default.aspx) og dessuten deilig pizza på Casa Mia (http://www.casamiaonline.com/casa-mia-millennium). Ja vel, så har vi bedre skøytebane på skolen, og bedre akebakke på nærmeste åker, men det var trivelig stemning der, og muligheter for aktive barn.
Tirsdag var barnas dag. Vi tok 410-bussen til Xscape i Castleford (http://www.xscape.co.uk/yorkshire), hvor de fikk prøve seg på innendørs klatring, surfing, laserkrig og annen moro. Alpinbakken lot vi være, igjen har vi vesentlig bedre bakker hjemme. Stedet har dessuten et upåklagelig utvalg av restauranter og butikker, og rett over gata er outlet-senteret Junction32 (http://www.junction32.com), med mulighet for godkjøp av det meste. Vi var innom der mens vi ventet på bussen hjem, og dro med oss en røslig pose Cadbury's sjokolade.
Så kom endelig onsdagen. Vi dro ut til Elland Road i passe god tid før stadionomvisningen, og fikk god hjelp med å finne både billettlukene og Billy's bar. John McClelland var en fantastisk guide, selv om hans noe mumlende nord-irske dialekt var et hinder for de som ikke har hørt enda vanskeligere ting på Yorkshire radio.
Så, etter en matbit, bilder under Bremner-statuen og to fulle poser fra supportershopen, tok vi plass sånn cirka midt på East Stand. På stillingen 1-0, da minstemann på 9 (selverklært Real Madrid-, Man.U- og Rosenborgfan) sa "Vet du, jeg synes dette er enda morsommere enn Lerkendal", var opplevelsen perfekt for min del.
Så kom torsdag, med enda mer shopping, fulgt av Royal Armouries (http://www.royalarmouries.org/visit-us/leeds). Vi hadde vært i Tower of London før, og ventet vel noe av det samme. Men Leeds-avdelingen er så utrolig mye bedre! Fem etasjer fulle av imponerende utstillinger, massevis av interaktive greier og opplevelser. Jeg hadde aldri trodd at et museum viet krig, jakt og våpensport skulle underholde oss så lenge.
Siste kvelden ønsket vi oss en lett matbit, og endte opp på GBK (http://www.gbk.co.uk/restaurant/leeds/) i Greek street. Den som tror burger er McDonalds og gatekjøkken og søppelmat, anbefales å utvide horisonten med et besøk her.
Så gjensto bare hjemturen, som var som hjemturer flest, og en refleksjon over hvordan vi hadde hatt det. Min konklusjon er at Leeds er en triveligere by enn jeg hadde våget å forestille meg. Sentrum er pent, kompakt og innholdsrikt, folk er forbausende vennlige og hjelpsomme (kommer uoppfordret og spør en tydelig forvirret mann hva han ser etter, for så å hjelpe ham å finne det) og det er rikelig å finne på, selv i februar.
Ikke verst, for et sted jeg aldri ville ha tenkt på å besøke hvis det ikke var for barndommens påvirkning fra Lorimer og gjengen.
Quote from: testo on December 09, 2013, 21:33:54
Kan skrive under på dette uten problem, følte en elektrisk stemning selv med bare 24000, en normann foran meg på WS D12 fikk kjeft av en DUST som ikke tålte vår voldsomme feiring, feiring som ikke på noen måte var noe mere eller værre enn kun en engasjert super ekte Leeds supportere som var i julebord stemning. ;)
Sist jeg kan huske å overvært en slik stemning sist må ha vært når Beckford satte inn 2-1 målet når vi forlot League 1.
Stemningen etter 0-2 i sekken skal sies at var meeeget laber, men jeg tror vi alle var sikkre på at vi skulle komme ut til en helt annen type kamp i andre omg, det viste seg å stemme bra godt.
Mål nr 1 kom som lyn fra klar himmel da Pugh klarer å lure ballen i goalen fra meget skarp vinkel, utrolig at han får den inn men viljen var så sterk at den bare måtte inn.
Nå er det slik at når man pretter i hytt og pine så må det også ut en gang, og tiden meldte seg like etter at rusen fra det første målet kom, må man så må man :D i godt tempo ned trappa og inn mot veggen der blekkøsa henger på veggen nyter jeg tømming av renseanlegget i ca 10 sekunder da pissoaren nærmest rister av veggen, jeg rullern lyn kjapt inn mens jeg løper ut og passerer to fjortiser som bare sperrer opp stor øyer da en gal normann rullern inn og jubler som om han hadde fått tlf fra Hamar en lørdag, opp trappen og rekker å få med meg elleville supportere i ellevill feiring, snakk om elektrisk stemning 8) Smith har jobba inn 2-2 målet.
Når 3-2 målet til McCormack scores 10 min før slutt så vil jeg sammenligne den med følelsen jeg fikk da Beckford avgjorde opprykket for oss. Gliset og stemningen nektet rett og slett å slippe taket, med et Leeds lag som ikke ville gi seg med det så bøy jo dette på kontringer for Watford som også skulle komme en siste gang før dommern skulle få blåse av. 3-3 målet måtte selvfølgelig komme, lyst til å si "typisk Leeds", i et minutt eller to så føler man at man har tapt 2 poeng og ikke fått 1 dessverre.
Totaltsett så må jeg si at jeg virkelig har tro på Leeds og McDermott`s menn i kampen om et opprykk i år, det var et HEEELT annet driv og glød i det gutta foretok seg nå fremfor det jeg har sett tidligere med bla Grayson i førersete.
Hadde samtaler med Dom og Peter samme kveld som også mente andre omg var av god gammel Leeds stil.
Til sist vil jeg takke dere alle som gjorde denne helgen til enda en uforglemmelig tur........
JAA.. DETTE VAR GØY!! 8)
MOT!!
(http://0o2471.net//57103.jpg) (http://0o2471.net/57103)
Matt Smith credited Leeds United’s fightback against Watford to a stirring half-time team-talk and “the best atmosphere I’ve played in†as a six-goal clash ended in stalemate.
Elland Road was treated to a memorable Championship game on Saturday with United recovering from 2-0 down to lead 3-2 and Watford snatching a dramatic point with an 86th-minute equaliser from Troy Deeney.
Brian McDermott’s side looked destined for a first home defeat in six matches after Watford established a two-goal advantage at half-time but three second-half goals â€" including a 56th-minute header from Smith which levelled the match at 2-2 â€" turned the contest around in scintillating fashion.
Smith said: “Credit has to go to the manager and the captain (Rodolph Austin) for the half-time talk. Personally I was a little deflated after they scored two goals on the break but the mood was positive and the gaffer said ‘we can go on to win this game if we get the first goal. The crowd will get behind us.’
“We had a very upbeat and uplifting talk and we came out with our full force at the start of the second half. I think they were a little bit taken aback by it.
“With the crowd, I’ve never heard anything like it in my life. That’s the best atmosphere I’ve played in and I’ve never heard noise so loud. At 2-0 down it was the polar opposite to what you’d expect.â€
Deeney’s late equaliser came against the run of play but both McDermott and Smith refused to be disheartened about United’s failure to close out a sixth successive home win â€" a streak the club last achieved in the 2009-10 season. “It keeps the unbeaten run going at home and that’s nice mentally,†Smith said. “The home form’s been excellent.
“After getting it to 3-2 I thought we’d go on and win 3-2 but they looked very good on the break. Deeney especially was giving us problems.â€
Leeds are rapidly approaching the halfway point of the season with just a point between them and the play-offs, giving McDermott an increasingly promising chance of competing for promotion in his first full term as manager. Smith said: “We don’t want to get carried away but it’s not rocket science â€" that’s our ultimate goal.â€
Reggaeutgaven av ØBS underholder på Duck & Drake :)
(https://pbs.twimg.com/media/BdefSbvIAAEmTIL.jpg)