LUSCOS
LUSCOS Forum => Ordet er fritt => Emne startet av: pettern på Mars 08, 2007, 15:32:51
-
Jeg mener at den dagen Ridsdale sparket O´Leary var begynnelsen på helvetet vi går igjennom.Ikke det at DOL var et geni, men vi kan nå si i etterpåklokskapens lys at dette var den første av stort sett bare gale avgjørelser.Ansettelsen av Venables var forferdelig:han tok over et lag som hadde en rekke på 12-13 kamper uten tap og som hadde blitt nr.5 i ligaen.Rio forsvant til scum, men det første Venables gjorde var å selge Keane til Spurs, og å hente sin gullgutt Nick Barmby- en totalt latterlig spiller etter min mening.Vel, nå ser vi hva som har skjedd siden.9 av 10 avgjørelser har vært totalt feil.Jeg tror det må et helt nytt regime på Elland Road.Peter Lorimer er en hyggelig fyr, men å sitte i styret og stadig uttale seg som han gjør er bare sorgen.Denne klubben vil aldri komme videre hvis tiden under Don Revie stadig blir tatt frem.Det var en fantastisk tid, men det er historie.Leeds vinner ikke fotballkamper av at supportere og styret i klubben har tårer i øya av å tenke på The Glory Days.Det regimet som nå styrer er ihvertfall fullstendig uten kompetanse.
Vi ser nå at det som gjelder i fotball er penger,penger og atter penger.La oss håpe at en rik onkel bestemmer seg for å kjøpe.Hvis ikke skal det mye til for at vi kommer noen vei.
-
Dette har vel vært debatert opp og i mente, frem og tilbake..
...men nedturen starte da Leeds(risdal og styret) bestemte seg for å låne 60mp til spillerkjøp og lønninger, samtidig som vi ikke klarte å kvalifisere oss til C.L i 2001 og 2002.
Uansett hvordan man snur og vender på det er dette årsaken til at vi er hvor vi er nå.. Så kan vi selvsagt dvele over hvor vi hadde vært om Charlton hadde scoret på en av sjansene de hadde i 1.omgang mot Lpul i siste serierunde i 2001. Charlton kjørte over lpul i 1.omgang og hadde 2-3 i treverket..Lpul vant til slutt og knep den siste C.L plassen forran superleeds.
"Who needs Cantona??"
-
Fra SkySport i dag:
The following happened on March 8 over the years:
2002: Leeds announce a loss of £13.8 million.
-
Nedturen starter 11. oktober 1985 - da Eddie Gray ble sparket som manager.
Han var på vei til å bygge opp klubben i rene Don Revie-stil i en økonomisk situasjon og med rammer som var vanskeligere enn de Dennis Wise må forholde seg til i dag.
Hans ungdomslinje ville ha løftet klubben til store hyder - etter at Jimmy Adamson og Allan Clark som manager hadde klusset det alvorlig til.
Han ble uforstålig sparket av en utålmodig styreleder som ikke viste bedre - som i tillegg ansatte katastrofen Billy Bremner (katastrofe som manager, ikke som spiller!) som ny sjef.
http://en.wikipedia.org/wiki/Eddie_Gray_%28footballer%29
http://www.leedsfans.org.uk/leeds/managers/15.html
(http://www.geocities.com/andrew4leeds/EddieGray.jpg)
Mr. Leeds
-
quote:
Originally posted by pettern
Jeg mener at den dagen Ridsdale sparket O´Leary var begynnelsen på helvetet vi går igjennom.Ikke det at DOL var et geni, men vi kan nå si i etterpåklokskapens lys at dette var den første av stort sett bare gale avgjørelser.Ansettelsen av Venables var forferdelig:han tok over et lag som hadde en rekke på 12-13 kamper uten tap og som hadde blitt nr.5 i ligaen.Rio forsvant til scum, men det første Venables gjorde var å selge Keane til Spurs, og å hente sin gullgutt Nick Barmby- en totalt latterlig spiller etter min mening.Vel, nå ser vi hva som har skjedd siden.9 av 10 avgjørelser har vært totalt feil.Jeg tror det må et helt nytt regime på Elland Road.Peter Lorimer er en hyggelig fyr, men å sitte i styret og stadig uttale seg som han gjør er bare sorgen.Denne klubben vil aldri komme videre hvis tiden under Don Revie stadig blir tatt frem.Det var en fantastisk tid, men det er historie.Leeds vinner ikke fotballkamper av at supportere og styret i klubben har tårer i øya av å tenke på The Glory Days.Det regimet som nå styrer er ihvertfall fullstendig uten kompetanse.
Vi ser nå at det som gjelder i fotball er penger,penger og atter penger.La oss håpe at en rik onkel bestemmer seg for å kjøpe.Hvis ikke skal det mye til for at vi kommer noen vei.
Hugsar også perioden med El-Hell som trenar med skrekk og gru, men det som gjorde meg mest opprørt i den epoken var at han sendte Dacourt og Batty ut av klubben. Spesielt tapet av Batts gjekk hardt inn på meg, og aller helst ville eg likt å sjå Olembe få fleire sjansar.
Vårt største finansielle tap er sjølvsagt det året vi ikkje klarte å kvalifisere oss for ein ny sesong i Champions League. Då vart inntektene dramatisk mykje lågare medan kostnadane (spesielt lønningane) framleis låg på verdstoppen. Då sprakk "luftslottet"!
-
nedturen startet med bowyer og woodgate i Mill Hill. Etter boka til O'Leary gikk vi fra seriemesterspill til neddrykkskandidater på no time. Skulle sparket idiotene med en gang.
-
DET ER EN TOPP 100 liste vi kan lage på dette temaet.
Top manager nedturer
1.Sparke DOL
2. Ansette Venables...
3. Peter Reid????? FY FAEN!!!
Topp spiller nedturer.
1. Okon spiller / Dacourt på benken.... da er du rimelig blind
2. Kjøpet av Seth Johnson
3. Kjøpet av Robbie Fowler..(disse to tilsammen var 20 mill pund pluss lønninger...)
4. At vi ikke solgte noen av stjernene for de fantasi prisene vi ble tilbudt... (alt bel isteden solgt på billigsalg 1 år senere)
5. Skadene til Woddy som gjorde at vi ikke fikk brukt ham og Rio i sammen nesten i det hele tatt.
Sorry jeg orker ikke mer... det er endless... det vil ta en uke å gjennomarbeide en kronologisk rekkefølge på alt som har skjedd...
Kanskje vi heller skal sette opp en ODDS på hva det neste blir...
-
Den store nedturen startet under Risdale og co. Etter dette gikk det stort nedover helt til Blackwell tok over. Da var vi på veg oppover og i ferd med å bygge ett nytt lag. Helt til vårsesongen i fjor da vi av en eller annen grunn sluttet å vinne fotballkamper. Dette har vi stort sett holdt på med siden, og vi har nå en stall bestående av mange gamle spillere uten noen fremtid på fotballbanen...
marching on together,
derudaf forever...
-
Da stormannsgalskapen til Ridsdale tok overhånd, samt ansettelsen av Brian Kidd.
Trond, Luscos medl. 338
-
Det var Eddie Gray, ikke Venables, som frøs ut David Batty. Den handlingen var komplett uforståelig og helt utilgivelig!
quote:
Originally posted by Per-Stian
quote:
Originally posted by pettern
Jeg mener at den dagen Ridsdale sparket O´Leary var begynnelsen på helvetet vi går igjennom.Ikke det at DOL var et geni, men vi kan nå si i etterpåklokskapens lys at dette var den første av stort sett bare gale avgjørelser.Ansettelsen av Venables var forferdelig:han tok over et lag som hadde en rekke på 12-13 kamper uten tap og som hadde blitt nr.5 i ligaen.Rio forsvant til scum, men det første Venables gjorde var å selge Keane til Spurs, og å hente sin gullgutt Nick Barmby- en totalt latterlig spiller etter min mening.Vel, nå ser vi hva som har skjedd siden.9 av 10 avgjørelser har vært totalt feil.Jeg tror det må et helt nytt regime på Elland Road.Peter Lorimer er en hyggelig fyr, men å sitte i styret og stadig uttale seg som han gjør er bare sorgen.Denne klubben vil aldri komme videre hvis tiden under Don Revie stadig blir tatt frem.Det var en fantastisk tid, men det er historie.Leeds vinner ikke fotballkamper av at supportere og styret i klubben har tårer i øya av å tenke på The Glory Days.Det regimet som nå styrer er ihvertfall fullstendig uten kompetanse.
Vi ser nå at det som gjelder i fotball er penger,penger og atter penger.La oss håpe at en rik onkel bestemmer seg for å kjøpe.Hvis ikke skal det mye til for at vi kommer noen vei.
Hugsar også perioden med El-Hell som trenar med skrekk og gru, men det som gjorde meg mest opprørt i den epoken var at han sendte Dacourt og Batty ut av klubben. Spesielt tapet av Batts gjekk hardt inn på meg, og aller helst ville eg likt å sjå Olembe få fleire sjansar.
Vårt største finansielle tap er sjølvsagt det året vi ikkje klarte å kvalifisere oss for ein ny sesong i Champions League. Då vart inntektene dramatisk mykje lågare medan kostnadane (spesielt lønningane) framleis låg på verdstoppen. Då sprakk "luftslottet"!
-
Nedturen startet vel strengt tatt tidlig i O'Learys tid slik jeg ser det. Selv om resultatene var strålende, og Leeds spilte feiende flott fotball, viste det seg at det skjedde på falske premisser, i og med at man la seg på en ikke bærekraftig forbrukslinje, for å låne et forslitt uttrykk fra politikkens verden. Bobla måtte sprekke den dagen resultatene (les kvalifisering til CL-spill) uteble. Hadde det skjedd først et år eller to senere enn det faktisk gjorde ville kanskje elendigheten vært enda større nå, dvs at klubben hadde gått konkurs og blitt degradert. På den annen side, om nettopp det hadde skjedd hadde vi kanskje vært på opptur igjen nå...
Jeg husker veldig godt den dagen Fowler ble kjøpt, da var det liksom ingen ende på hvor mye det kunne handles for. Husker også at man gjerne ville sprenge banken for å få tak i Kieron Dyer. I etterpåklokskapens tegn er det lett å se galskapen i det som foregikk på den tida.
flynn
-
For meg startet den en maidag i 1975 hvis skyldes en jæ*#¤a fransk dommer. Glemmer aaaaaldri den kampen. Har hatt mange små oppturer siden det da, men den svei fryktelig.
Det som skjer nå om dagen svir enda mer selvsagt og er redd det vil svi/brenne lenge enda, men vi kommer alltid tilbake i toppen.
-
madness...og rimelig flaut. Leeds skal vistnok være byen i England med størst økonomisk vekst..hvor var økonomene, rådgivere til LUFC ??
arrg
-
quote:
Originally posted by Robert H.
Det var Eddie Gray, ikke Venables, som frøs ut David Batty. Den handlingen var komplett uforståelig og helt utilgivelig!
Sikker på det? Mener bestemt å huske et TV-bilde fra første kamp etter at Reid tok over etter Venables hvor Batty varmet opp underveis i kampen. Han kom riktignok ikke inn, men det var vel det første vi så av Batty den sesongen. Mener det var en episode med at han ikke ble med på treningsleir til et eller annet sydlig strøk før seriestart som var utslagsgivende for at Venables ikke ville bruke ham.
-
Så CL-sendingen i går. Man tok opp en del momenter som hadde fått Leeds' nemesis fra '75, Bayern München, til å bli en storklubb, og holde stillingen i 30 år. Nøkkelordet her var kontinuitet. Flere gamle spillere er forsatt med i støtteapparatet: Beckenbauer, Hoeness, Rummenigge og Müller. Spesielt ble ansettelsen av en sportsdirektør nevnt (Rummenigge). Dennes funskjon er å coache hovedtreneren (Hirtzfeld) slik at en konsistent spillestil blir klubbens varemerke over tid. Det får meg til å tenke på Leeds Utd. hvor alle ser ut til å ri sine egne kjepphester. Hva dårlig organisering (i alle ledd) har ført til er det lett å se: entropiens seier. Skal Leeds bli en storklubb igjen må klubben selvsagt organiseres som en. Leeds-styret bes raskest ta seg en studietur til München
Change is the constant that cannot be changed.
-
Eddie Gray tok Batty inn i varmen, før han skjøv spilleren ut i kulden igjen. Litt uforstålig, fordi Batty slett ikke hadde gjort bort seg de siste kampene han spilte for klubben. Det må ha skjedd noe i kulissene som vi aldri fikk vite noe om. Det gikk jo rykter om at Batty var en av flere spillere som hadde motsatt seg lønnutsettelse da kreditorene begynte å rasle med sablene.I motsetning til Wise, var Gray en manager som holdt kortene tett inn til brystet, og som ikke blåste interne konflikter ut i media. Det er ingen grunn til å tro at det ikke var turbulente tider i troppen den gangen også. [8)]
Jon R.
-
quote:
Originally posted by Robert H.
Det var Eddie Gray, ikke Venables, som frøs ut David Batty. Den handlingen var komplett uforståelig og helt utilgivelig!
* I 93 var det Wilko som solgte Batty:
"In October 1993 Leeds manager Howard Wilkinson needed funds to finance the rebuilding of his team, and reluctantly accepted an offer of £2.75m for Batty from Blackburn Rovers, who were managed by Kenny Dalglish."
* O'Leary hentet han tilbake i 98:
"Batty rejoined a resurgent Leeds team under the management of David O'Leary; O'Leary wanted Batty to provide bite and experience for his youthful side. Unfortunately a rib injury picked up in his first game kept him on the sidelines for some time, but by the end of the 1998-89 season he was a regular in the Leeds team. However, in the early part of the 1999-00 season he suffered an achilles injury, and recovery was lengthened by side effects of the drugs he had to take for the heart problems he suffered as a result of the earlier rib injury. This caused him to miss the Euro 2000 Championships.
Batty's experience was a key factor in Leeds qualification for the UEFA Champions League, and the cup runs to the semi-finals of both the UEFA Cup and the Champions League; however, when O'Leary was sacked by Leeds in 2002 Batty found himself out of favour with subsequent managers, and he was released by the club in summer 2004."
* Det var Kevin Blackwell som besluttet å release han sommeren 2004. Eddfie fikk sparken drøye to måneder før!
* Lite spilletid under både Terry Venables og Peter Reid, kombinasjon mellom skader, lite manager-tro og rett og slett bråk av Batty. Venables ville ha Batty ut, men fikk sparken før han fikk gjort noe med det.
* At Kong Eddie skal ha skylden for Battys endelik under sine 26 kamper som sjef i 2003-04 er en drøy påstand. Men det er en kjent sak at David Batty gjerne ville ha manager-jobben, var i klar oposisjon mot Eddie og ikke akkurat var noen humørskaper på Elland Road i disse tidene. Eddie har sjøl bekreftet (i ett eller annet intervju) at han måtte feste et grep på Batty for at han ikke skulle miste kontrollen på hele spillegruppa. Om det er et svakhetstegn eller tegn på solid ledelse, kan man muligens diskutere (om man har oversikt og innsikt).
Husker ikke helt - lenge siden jeg leste den, men mener at Batty ikke peker på Eddie i sin bok - selv om han var kritisk til mannen.
Robert - ikke heft dette på Eddie. Han er MIN mann.
Fra Jabba's side (http://www.leedsfans.org.uk/leeds/players/28.html):
His contribution on his return was initially somewhat limited - with a rib injury picked up in his first game keeping him on the sidelines for some time. However, by the end of 1998-99 he was in the side as a regular and key player - and that continued into the start of the 1999-2000 season. He wasn't scoring a hatful of goals - but that's not the sort of player he is: his passing and movement creates many opportunities for the front players but it's his solidity and experience that has made such a difference so far. He picked up an injury against Southampton, and after a month off came back in a League Cup game against Leicester. He lasted barely 20 minutes and was out for a year and a day with successive injuries caused by an achilles problem and made worse by some of the drugs he had to take for the heart problems he suffered as a result of the rib injury.
After his return to the side in December 2001, he steadied the team and played a key part as the team's league form was turned around and the Champions League run extended.
In 2001-02 he became a central part of the team again - and by steering clear of injury lent some stability to the midfield. Early in the season he looked a bit off the pace, but he seemed to be back to his best, dominating the opposition and closing down any attacking options.
In his autobiography he states his intention to retire at 34/35 and to go out at the top - so that should make 2002/03 his final season. He failed to travel out on the energy-sapping pre-season tour to the Far East - his noted hatred of flying being one factor that kept him at home - and he remained on the fringes of the pre-season games with Eirik Bakke preferred in the defensive midfield role. El Tel decided that he didn't have a future in the Premier League - and with that in mind, and with the odd injury, he didn't even make it into the reserve side before February.
Under Peter Reid, he's taken the chance to force his way back into contention. Some impressive performances in the 2003-04 pre-season games pushed his name back up the pecking order and he was clearly the best player in the middle of the park although the team's results started to slip badly. After being out for a spell with an injury, it looked like he was about to come back into the side, but rumours of a split with Eddie Gray spread like wildfire as Gray made it clear that Batty would take no further part in the first team's games this season. Batty issued a statement denying any suggestion of a personal split with the manager, and wishing the first team good luck in its battle against relegation.
http://en.wikipedia.org/wiki/David_Batty
-
Da er vi veldig enige at det hele sannsynligvis startet denne maidagen i 1975. Har vært lite og ingen kontinuitet i noe ev det Leeds har foretatt seg etter denne dato.
quote:
Originally posted by Jon R
Eddie Gray tok Batty inn i varmen, før han skjøv spilleren ut i kulden igjen. Litt uforstålig, fordi Batty slett ikke hadde gjort bort seg de siste kampene han spilte for klubben. Det må ha skjedd noe i kulissene som vi aldri fikk vite noe om. Det gikk jo rykter om at Batty var en av flere spillere som hadde motsatt seg lønnutsettelse da kreditorene begynte å rasle med sablene.I motsetning til Wise, var Gray en manager som holdt kortene tett inn til brystet, og som ikke blåste interne konflikter ut i media. Det er ingen grunn til å tro at det ikke var turbulente tider i troppen den gangen også. [8)]
Jon R.
-
quote:
* Det var Kevin Blackwell som besluttet å release han sommeren 2004.
Det var for lengst annonsert fra offisielt hold at Batty var ferdig i klubben, da Blackwell ble utnevnt som manager. [8)]
Jon R.
-
Denne var selvsagt ment til deg RoarG[;)] Sorry
quote:
Originally posted by pedro
Da er vi veldig enige at det hele sannsynligvis startet denne maidagen i 1975. Har vært lite og ingen kontinuitet i noe ev det Leeds har foretatt seg etter denne dato.quote:
Originally posted by Jon R
Eddie Gray tok Batty inn i varmen, før han skjøv spilleren ut i kulden igjen. Litt uforstålig, fordi Batty slett ikke hadde gjort bort seg de siste kampene han spilte for klubben. Det må ha skjedd noe i kulissene som vi aldri fikk vite noe om. Det gikk jo rykter om at Batty var en av flere spillere som hadde motsatt seg lønnutsettelse da kreditorene begynte å rasle med sablene.I motsetning til Wise, var Gray en manager som holdt kortene tett inn til brystet, og som ikke blåste interne konflikter ut i media. Det er ingen grunn til å tro at det ikke var turbulente tider i troppen den gangen også. [8)]
Jon R.
-
quote:
Originally posted by kjelvi
quote:
Originally posted by Robert H.
Det var Eddie Gray, ikke Venables, som frøs ut David Batty. Den handlingen var komplett uforståelig og helt utilgivelig!
At Kong Eddie skal ha skylden for Battys endelik under sine 26 kamper som sjef i 2003-04 er en drøy påstand. Men det er en kjent sak at David Batty gjerne ville ha manager-jobben, var i klar oposisjon mot Eddie og ikke akkurat var noen humørskaper på Elland Road i disse tidene. Eddie har sjøl bekreftet (i ett eller annet intervju) at han måtte feste et grep på Batty for at han ikke skulle miste kontrollen på hele spillegruppa. Om det er et svakhetstegn eller tegn på solid ledelse, kan man muligens diskutere (om man har oversikt og innsikt).
Skal vokte meg for å ikke dra denne for langt. Har ikke innsikt eller oversikt til å late som at jeg vet hva alt som skjedde.
Men etter bråket med Venables og støyen rundt laget (sportslig og økonomisk), var det temmelig åpenlyst at Batty ikke akkurat var noen "positiv endringsagent" (for å si det på den måten) i og rundt laget på den tiden.
Synest å huske at det var relativt mange som trekte et lettelsens sukk når det ble klart at Batty skulle ut. Nostalgisk blant fansen selvsagt, men ingen store protest på Leedslist hvert fall.
Noen ganger må man knuse egg for å lage omelett!
-
quote:
Originally posted by stromer
nedturen startet med bowyer og woodgate i Mill Hill. Etter boka til O'Leary gikk vi fra seriemesterspill til neddrykkskandidater på no time. Skulle sparket idiotene med en gang.
Enig i at dette var tidspunktet da byggverket begynte å vakle[:(!].
***
Crainey 4 Scotland!
-
Både Robert og Håvard har forsåvidt rett når det når det gjelder Venables/Gray/Batty - og Jon har en grei oppsummering av det som antagelig skjedde i kulissene.
Her har dere min vurdering av hva som skjedde, basert på hva som ble sagt, gjort - og hva som muligens var grunnene til at det endte som det gjorde.
Da Venables overtok som manager, sommeren 2002, mottok han en rapport fra klubbens trenerteam som fortalte at Batty, pga av kombinasjonen skader og alder, ikke lenger var mobil nok til å spille på vår midtbane. Venables støttet denne vurderingen, etter å ha vurdert på Batty på treningsfeltet. Nå kan vi vel legge til at det var merkelig at Venables kunne bruke Paul Okon, hvis han la så stor vekt på mobilitet...
Da Reid overtok, fortalte han med en gang at han ville bruke Batty. Derfor var Batty (som Håvard skriver) på benken da vi møtte Liverpool borte (1-3) i Reids første kamp. Etterhvert brukte Reid Batty, så lenge Batty's helse tillot det.
Da Gray overtok, var Batty i startoppstillingen i den førte kampen hjemme mot Bolton (0-2). Han ble imidlertid byttet ut i pausen, og det ble påstått at det hadde vært et kraftig verbalt sammenstøt mellom disse to i garderoben. Batty var likevel med på laget da vi slo Charlton 1-0 i Gray's andre kamp. Men etter en tid forsvant altså Batty ut i kulden.
Så kom etterhvert den overraskende beskjeden om at Batty hadde spilt sin siste kamp for Leeds. Hva som var den egentlige årsaken vet vi ikke. Det virker som at Gray og Batty inngikk en avtale om at dette skulle de holde internt i klubben.
Vi bør huske at Gray hadde forferdelige arbeidsforhold vinteren 2004, uten at han av den grunn gikk rundt og klaget til media, som så mange andre ville gjort. Konkurs-trusselen lå tungt over klubben, og våre overbetalte spillere var i langt tid mest opptatt av at de skulle få utbetalt de skyhøye lønningene som de av en eller annen merkverdig grunn mente de hadde gjort seg fortjent til. Dette var en demoraliserende tid for klubben, og jeg ser ikke bort fra (som Jon er inne på) at Batty hadde en negativ nøkkelrolle her.
Gray er en gentleman til fingertuppene, og han ønsket nok ikke at Batty's ettermæle skulle ødelegges av noe som skjedde helt på tampen av en lang og strålende Leeds-karriere. Men når en mann som Eddie Gray, som aldri har vært en konfliktskaper, tok den brutale beslutningen han gjorde, så er jeg overbevist om at han hadde veldig gode grunner til å gjøre det.
-
quote:
Originally posted by kjelvi
Noen ganger må man knuse egg for å lage omelett!
Mens andre ganger kan du lage omeletten uten å knuse eggene? [;)]
She was half woman, half fish. Terrible in the kitchen, but a bloody good swimmer.
-
quote:
Originally posted by stian
quote:
Originally posted by kjelvi
Noen ganger må man knuse egg for å lage omelett!
Mens andre ganger kan du lage omeletten uten å knuse eggene? [;)]
She was half woman, half fish. Terrible in the kitchen, but a bloody good swimmer.
[:D]
-
quote:
Originally posted by pedro
For meg startet den en maidag i 1975 hvis skyldes en jæ*#¤a fransk dommer. Glemmer aaaaaldri den kampen. Har hatt mange små oppturer siden det da, men den svei fryktelig.
Det som skjer nå om dagen svir enda mer selvsagt og er redd det vil svi/brenne lenge enda, men vi kommer alltid tilbake i toppen.
yes but say I butter. 28.mai 1975 LUFC - BM 0-2 på Parc des Princes,
en kamp hvor mange nordmenn ble knyttet til Leeds for alltid. Leeds havnet på 9.plass i 1.divisjon, denne sesongen, dårligste plassering etter opprykket i 63/64. Nedturen hadde startet med Revies avgang, Clough overtok, deretter Jimmy Armfield, men Leeds-gjengen inkl Revies var sammansveisa og trakk på årenen. Skiftet ble ikke vellykket, og nedturen var et faktum allerede før 28.mai 1975.
Likevel, det blir totalt meningsløst å dra dette inn i nedturen som tråden spør om, det pekes på nedturen etter oppturen rundt millenium-skiftet. Det er ikke vanskelig å si at LUFC etter våren 1974 ikke har vært et topplag over like lang tid som i galnsperioden, nøyaktig 10 år.
Hvorfor Leeds falt sammen etter Revie, skal jeg ikke engang forsøke å skildre, men det har helt klart sammenheng med hvordan en stor fotballklubb ble drevet på den tiden ift til idag. Det blir ekstremt hypotetisk å gå så langt tilbake i tid. Hva da med Man U? Forest, L'pool og Ipswich hadde suksess på den tiden, og to av de klubbene var ikke tradisjonelt store. Det begynte en "ny tid" når penger og big business begynte å gjøre sin inntreden i 90-årene, og her feilet Leeds.
Jeg tror ikke noen kan påstå at hvis Leeds hadde gjort det riktige "grepet" i 1974, så hadde vi forsatt hatt top 5 plasseringer fra 1964/1965 til i dag. Ingen andre lag har klart det, så hvorfor skulle Leeds klart det.
-
Ingen direkte link til vår siste nedgangsperiode (dvs denne perioden) men det er kanskje noen av de eldre supporterene som kan svare meg på følgende:
Det sies fra et hold, kan ikke huske hvilket, at Don Revie ba styret ansette Johnny Giles som manager da han forsvant, ettersom han mente denne fyren var den virkelige lederen av laget.
Det hele endte med at Billy Bremner troppet opp hos styret og sa at dette ikke var akseptabelt, ettersom han mente han burde bli manager, noe som gjorde at styret ikke turte ansette Giles.
Er det noe hold i dette?
Ellers mener jeg dagens nedgangsperiode konkret skyldes Ridsdale og hans grådige regime, ingenting annet.
- Dennis
-
quote:
Originally posted by Mr Kaizer
Det sies fra et hold, kan ikke huske hvilket, at Don Revie ba styret ansette Johnny Giles som manager da han forsvant, ettersom han mente denne fyren var den virkelige lederen av laget.
Det hele endte med at Billy Bremner troppet opp hos styret og sa at dette ikke var akseptabelt, ettersom han mente han burde bli manager, noe som gjorde at styret ikke turte ansette Giles.
Er det noe hold i dette?
Dette er velkjente toner ja, blant annet utførlig beskrevet i Lorimers biografi...
Bremners opptreden gjorde at styret ikke turte å "lage videre tumulter" innad i laget - og gikk for Clough i stedet... [:0]
Tusen takk for den, Billy!
What good am I If I'm like all the rest
If I just turn away, when I see how you're dressed
If I shut myself off so I can't hear you cry
What good am I?
B.Dylan
-
Jeg utelukker ikke at veteranen nok engang har rett når det gjelder hendelsesforløpet ved Battys skammelige sorti i klubben. Jeg nekter imidlertid å tro at Batty ledet an i et opprør mot Gray fordi han ikke ville gå ned i lønn. At han ble brukt som et talerør for resten av spillergruppa er mulig, men at Batty skal ha vært grådigere enn andre tviler jeg sterkt på.
Kjelvis påstand om at det var en kjent sak at Batty ønsket managerjobben har ihvertfall aldri jeg hørt før. Batty har tvertimot i utallige intervjuer i sin spillerkarriere uttalt at han anså en fremtid som manager som fullstendig utelukket. Etter at han la opp ønsket han et rolig og tilbaketrukket liv med familien...
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann [;)].
-
quote:
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann.
quote:
Robert - ikke kødd med Kelly. Han er MIN mann.
Hehe.. Her må vi få til et oppgjør dere [8D]
Batts vs Kells i England (kan vel bare bli én vinner), Robbe vs Kjells i Norge (i +100-klassen), der kan vel ált skje...
What good am I If I'm like all the rest
If I just turn away, when I see how you're dressed
If I shut myself off so I can't hear you cry
What good am I?
B.Dylan
-
quote:
Originally posted by Robert H.
Jeg utelukker ikke at veteranen nok engang har rett når det gjelder hendelsesforløpet ved Battys skammelige sorti i klubben. Jeg nekter imidlertid å tro at Batty ledet an i et opprør mot Gray fordi han ikke ville gå ned i lønn. At han ble brukt som et talerør for resten av spillergruppa er mulig, men at Batty skal ha vært grådigere enn andre tviler jeg sterkt på.
Kjelvis påstand om at det var en kjent sak at Batty ønsket managerjobben har ihvertfall aldri jeg hørt før. Batty har tvertimot i utallige intervjuer i sin spillerkarriere uttalt at han anså en fremtid som manager som fullstendig utelukket. Etter at han la opp ønsket han et rolig og tilbaketrukket liv med familien...
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann [;)].
Du har helt rett, Robert. Batty har aldri hatt noe ønske om å bli manager.
David Batty (og Peter Lorimer) - noe så sjelden som en skytte som kjenner sin begrensning! [:D]
Tenk om Dennis Wise kunne ha kommet til samme erkjennelse...! [:)]
-
Savner Batty... Han var også MIN mann. For en herlig type!
auren
Leeds
Till
I
Die!
-
viss vi kunne fått frem tre ungutter, en ny woody i forsvar, en ny smith på topp, og en ny BATTY på midtbanen. det hadde vært noe det!!! men de hadde vel blidt solgt for ingenting med det samme uansett, så det hadde vel kommet på det samme.
ellers så tror jeg at woody og bowyer har mye av æra for leeds sportslige nedtur, ble mye rot i garderoba etter det, og o'learys bok gjorde jo ikke saken noe bedre. den økonomiske nedturen vet vi jo alle hvem som står bak...
"SNIFFER"
-
quote:
Originally posted by Asbjørn
quote:
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann.
quote:
Robert - ikke kødd med Kelly. Han er MIN mann.
Hehe.. Her må vi få til et oppgjør dere [8D]
Batts vs Kells i England (kan vel bare bli én vinner), Robbe vs Kjells i Norge (i +100-klassen), der kan vel ált skje...
dette må jeg få kommentere i morgen. litt for heftig kl. 02.04 og en Levellers-konsert og 10-12 halvlitre under vesten....
-
quote:
Originally posted by Robert H.
Kjelvis påstand om at det var en kjent sak at Batty ønsket managerjobben har ihvertfall aldri jeg hørt før.
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann [;)].
Helt ærlig - vet ikke hvor jeg har det fra.
Hørte det, leste det, diskuterte det i sin tid?
Kan ikke dokumentere påstanden, som jeg herved trekker.
Men har handlet i god tro - har i alle fall trodd det hele tiden.
Kødde med Batty? Hadde ikke turt. Hadde jeg møtt mannen i en mørk bakgate hadde jeg trolig satt Forum-rekord på 60 meteren.
-
quote:
Originally posted by kjelvi
quote:
Originally posted by Asbjørn
quote:
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann.
quote:
Robert - ikke kødd med Kelly. Han er MIN mann.
Hehe.. Her må vi få til et oppgjør dere [8D]
Batts vs Kells i England (kan vel bare bli én vinner), Robbe vs Kjells i Norge (i +100-klassen), der kan vel ált skje...
dette må jeg få kommentere i morgen. litt for heftig kl. 02.04 og en Levellers-konsert og 10-12 halvlitre under vesten....
Øl-stafett på Commercial ligastart til høsten?
-
Den utfordringen tar jeg kjelvi, selv om jeg ikke skjønner hvordan Asbjørn får mine 80 meget velproporsjonerte kilo til å bli over 100... [8D]
quote:
Originally posted by kjelvi
quote:
Originally posted by kjelvi
quote:
Originally posted by Asbjørn
quote:
Kjelvi - ikke kødd med Batty. Han er MIN mann.
quote:
Robert - ikke kødd med Kelly. Han er MIN mann.
Hehe.. Her må vi få til et oppgjør dere [8D]
Batts vs Kells i England (kan vel bare bli én vinner), Robbe vs Kjells i Norge (i +100-klassen), der kan vel ált skje...
dette må jeg få kommentere i morgen. litt for heftig kl. 02.04 og en Levellers-konsert og 10-12 halvlitre under vesten....
Øl-stafett på Commercial ligastart til høsten?
-
quote:
Originally posted by Robert H.
Den utfordringen tar jeg kjelvi, selv om jeg ikke skjønner hvordan Asbjørn får mine 80 meget velproporsjonerte kilo til å bli over 100... [8D]
Men med mine nesten 120, blir det 100 i snitt....
-
quote:
Originally posted by kjelvi
Men med mine nesten 120, blir det 100 i snitt....
Var jo det jeg tenkte på da...[8)]
Og så kan det være gøy å slenge ut en påstand [:X]
PS! Sist jeg møtte Kjell Bjørn veide han toppen 72 kg.
...det betyr 50kg+ i bredden det, siden sist, Kjell Bjørn. Skjerp deg!
Jeg begynte å røre på meg igjen i fjor- og 12 kg forsvant prompte...
Please heed these words that I speak
I know you've suffered much, but in this you're not so unique
B.Dylan
-
quote:
Originally posted by Asbjørn
quote:
Originally posted by kjelvi
Men med mine nesten 120, blir det 100 i snitt....
Var jo det jeg tenkte på da...[8)]
Og så kan det være gøy å slenge ut en påstand [:X]
PS! Sist jeg møtte Kjell Bjørn veide han toppen 72 kg.
...det betyr 50kg+ i bredden det, siden sist, Kjell Bjørn. Skjerp deg!
Jeg begynte å røre på meg igjen i fjor- og 12 kg forsvant prompte...
sikkert ikke så spennende å høre om Kjelvi's vekt.
bare legge til at det har lagt seg i høyden - ikke i bredden.
er nå 3,23 meter .....
er kanskje muligens i ferd med å snart kanskje røre meg litt etter hvert dersom hvis ...
-
Falt litt av lasset nedover denne topic`n, men utgangspunktet er starten på marerittet. RIO[:(!][:(!]
Der har vi starten. Du snakker om å prøve å kjøpe suksess. Det e nesten verre en påstandene om at Don Revie prøvde å fikse kamper.
Personlig så har eg heller aldri helt greid å forsone meg med at Wilko ble sparket. Tenk den mannen som trener med Woody, Kewell, Smith og co. [:p][:p] Det hadde vært helt konge.
Man tuktes av den man elsker :-)
http://www.myspace.com/ronnythefingal
-
Jeg mener at den dagen Ridsdale sparket O´Leary var begynnelsen på helvetet vi går igjennom.Ikke det at DOL var et geni, men vi kan nå si i etterpåklokskapens lys at dette var den første av stort sett bare gale avgjørelser.Ansettelsen av Venables var forferdelig:han tok over et lag som hadde en rekke på 12-13 kamper uten tap og som hadde blitt nr.5 i ligaen.Rio forsvant til scum, men det første Venables gjorde var å selge Keane til Spurs, og å hente sin gullgutt Nick Barmby- en totalt latterlig spiller etter min mening.Vel, nå ser vi hva som har skjedd siden.9 av 10 avgjørelser har vært totalt feil.Jeg tror det må et helt nytt regime på Elland Road.Peter Lorimer er en hyggelig fyr, men å sitte i styret og stadig uttale seg som han gjør er bare sorgen.Denne klubben vil aldri komme videre hvis tiden under Don Revie stadig blir tatt frem.Det var en fantastisk tid, men det er historie.Leeds vinner ikke fotballkamper av at supportere og styret i klubben har tårer i øya av å tenke på The Glory Days.Det regimet som nå styrer er ihvertfall fullstendig uten kompetanse.
Vi ser nå at det som gjelder i fotball er penger,penger og atter penger.La oss håpe at en rik onkel bestemmer seg for å kjøpe.Hvis ikke skal det mye til for at vi kommer noen vei.
Etter ha sett dette nylige intervjuet så ble jeg litt nysgjerrig på David O'Leary og vår nedgang. Skal innrømme at jeg ikke husker hele historien med hvordan DOL ble sparket, men intervjuet letter litt på sløret.
https://www.dailymotion.com/video/x29aimz_would-i-return-to-leeds-david-o-leary-lufc_sport
Gode stats i Leeds også:
Leeds 01 Oct, 1998 27 Jun, 2002
203 Kamper
101 Seiere
47 Uavgjorte
55 Tap
Var det en tabbe å sparke han?
-
Jeg mener at den dagen Ridsdale sparket O´Leary var begynnelsen på helvetet vi går igjennom.Ikke det at DOL var et geni, men vi kan nå si i etterpåklokskapens lys at dette var den første av stort sett bare gale avgjørelser.Ansettelsen av Venables var forferdelig:han tok over et lag som hadde en rekke på 12-13 kamper uten tap og som hadde blitt nr.5 i ligaen.Rio forsvant til scum, men det første Venables gjorde var å selge Keane til Spurs, og å hente sin gullgutt Nick Barmby- en totalt latterlig spiller etter min mening.Vel, nå ser vi hva som har skjedd siden.9 av 10 avgjørelser har vært totalt feil.Jeg tror det må et helt nytt regime på Elland Road.Peter Lorimer er en hyggelig fyr, men å sitte i styret og stadig uttale seg som han gjør er bare sorgen.Denne klubben vil aldri komme videre hvis tiden under Don Revie stadig blir tatt frem.Det var en fantastisk tid, men det er historie.Leeds vinner ikke fotballkamper av at supportere og styret i klubben har tårer i øya av å tenke på The Glory Days.Det regimet som nå styrer er ihvertfall fullstendig uten kompetanse.
Vi ser nå at det som gjelder i fotball er penger,penger og atter penger.La oss håpe at en rik onkel bestemmer seg for å kjøpe.Hvis ikke skal det mye til for at vi kommer noen vei.
Etter ha sett dette nylige intervjuet så ble jeg litt nysgjerrig på David O'Leary og vår nedgang. Skal innrømme at jeg ikke husker hele historien med hvordan DOL ble sparket, men intervjuet letter litt på sløret.
https://www.dailymotion.com/video/x29aimz_would-i-return-to-leeds-david-o-leary-lufc_sport
Gode stats i Leeds også:
Leeds 01 Oct, 1998 27 Jun, 2002
203 Kamper
101 Seiere
47 Uavgjorte
55 Tap
Var det en tabbe å sparke han?
nedturen har inte ett dugg med o leary att göra utan ekonomiska orsaker, att ge ut en bok(Leeds on trial)och tjäna pengar på det gjorde väl att han förlorade omklädningsrummet
-
...slet litt med å finne riktig tråd for denne ;)
Jermaine Jenas, ung og veldig lovende på den tiden; Alt han ville, var å joine Leeds :)
When I left Forest as a teenager, I didn't actually want to go to Newcastle. I wanted to go to Leeds. In fact I was desperate to go there, purely for geographical reasons.
Newcastle felt like another country and I was nervous about going that far away when I was 18 years old. Plus, I knew players at Leeds, such as Rio Ferdinand and Robbie Keane and some of the younger players.
But my agent wouldn't let me. He knew there were financial problems at Elland Road and he advised me that Newcastle was a better move. Manchester United wanted me too (although they were only offering half the money), so maybe I should have gone there. Or maybe not. I'll never really know.
https://uk.sports.yahoo.com/news/jermaine-jenas-exclusive---oliver-burke-s-transfer-to-rb-leipzig-reeks-of-an-agent-taking-advantage-of-a-promising-but-vulnerable-young-player-090500891.html?soc_src=mediacontentsharebuttons&soc_trk=fb
-
...slet litt med å finne riktig tråd for denne ;)
Jermaine Jenas, ung og veldig lovende på den tiden; Alt han ville, var å joine Leeds :)
When I left Forest as a teenager, I didn't actually want to go to Newcastle. I wanted to go to Leeds. In fact I was desperate to go there, purely for geographical reasons.
Newcastle felt like another country and I was nervous about going that far away when I was 18 years old. Plus, I knew players at Leeds, such as Rio Ferdinand and Robbie Keane and some of the younger players.
But my agent wouldn't let me. He knew there were financial problems at Elland Road and he advised me that Newcastle was a better move. Manchester United wanted me too (although they were only offering half the money), so maybe I should have gone there. Or maybe not. I'll never really know.
https://uk.sports.yahoo.com/news/jermaine-jenas-exclusive---oliver-burke-s-transfer-to-rb-leipzig-reeks-of-an-agent-taking-advantage-of-a-promising-but-vulnerable-young-player-090500891.html?soc_src=mediacontentsharebuttons&soc_trk=fb
Lenge siden jeg har hørt om JJ.
-
Jeg mener nedturen begynte her: Liverpool måtte slå Charlton for å holde Leeds bak seg i siste kamp i 2000/01 for å kvalifisere seg til CL. Og Fowler scoret noe heldig seiersmålet. Jeg så kampen på pub. Utrolig bittert, for Leeds vant sin kamp mot Leicester(?) og ble nr 4 (utenfor CL den gang).
https://vine.co/v/eHzQxLdZM05
-
Jeg mener nedturen begynte her: Liverpool måtte slå Charlton for å holde Leeds bak seg i siste kamp i 2000/01 for å kvalifisere seg til CL. Og Fowler scoret noe heldig seiersmålet. Jeg så kampen på pub. Utrolig bittert, for Leeds vant sin kamp mot Leicester(?) og ble nr 5.
https://vine.co/v/eHzQxLdZM05
At Leeds mislyktes med CL-kvalifiseringen og tilgang til den store pengebingen der, medførte at Ridsdales lånefinansierte korthus kollapset.
-
Da vi solgte frank strandli
-
Da vi erstattet DOLs assistent Eddie Gray med Brian Kidd.
-
Da vi erstattet DOLs assistent Eddie Gray med Brian Kidd.
Jepp
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
-
Da vi erstattet DOLs assistent Eddie Gray med Brian Kidd.
Det er vel heller ikke riktig... Vi klarte semi i CL og tok mest poeng av alle PL klubbene de første 12 mnd etter den endringen kom.
-
Leeds ledet faktisk serien rett etter jul i jan 2002, mens så tapte vi 4 kamper mot 4 topplag. Jeg tror det var på den tiden DOL kom med den famøse boka og straffen til Bowyer /Woodgate ble vedtatt (+masse intervjuer med han som ble mishandlet osv). Så vidt jeg husker var David Hay hjelpetrener også, og ting begynte å knirke rundt laget. Og jeg tror Kewell var mye skadet. Laget underpresterte i flere uker og misset CL, selv om resultatene tok seg noe opp.
Leeds tålte ikke alt dette bråket og det ble starten på den sportslige nedturen denne våren som dro med seg økonomien og de neste sesongene. Resten er historie.
Lurer på hvor Leeds hadde vært nå hvis de to hendelsene ikke hadde skjedd. Det er så idiotisk at man nesten ikke kan tro det!!!
-
Da vi erstattet DOLs assistent Eddie Gray med Brian Kidd.
Det er vel heller ikke riktig... Vi klarte semi i CL og tok mest poeng av alle PL klubbene de første 12 mnd etter den endringen kom.
DOL la ikke skjul på at Man U var idealet. Vi skulle spille som dem og bruke penger som dem. Kidds inntreden symboliserte dette og innebar en gradvis omlegging til en mer posessionorientert spillestil, noe som bidra til å gjøre oss inneffektive fremover og sårbare bakover. Vi forlot kort og godt suksessoppskriften med Europas mest direkte spillestil og relativt nøktern pengebruk. Vi skulle leve drømmen og endte med et mareritt.
-
Da vi erstattet DOLs assistent Eddie Gray med Brian Kidd.
Følger deg på den.
-
Jeg mener nedturen begynte her: Liverpool måtte slå Charlton for å holde Leeds bak seg i siste kamp i 2000/01 for å kvalifisere seg til CL. Og Fowler scoret noe heldig seiersmålet. Jeg så kampen på pub. Utrolig bittert, for Leeds vant sin kamp mot Leicester(?) og ble nr 4 (utenfor CL den gang).
https://vine.co/v/eHzQxLdZM05
Liverpool vant kampen 4-0, så Fowlers mål var ikke spesielt avgjørende. Leeds slo Leicester 3-1.
Da var det bitrere noen uker i forveien, da McAllister, av alle, scoret 3-2-målet for Liverpool helt på tampen av kampen på Goodison Park. Husker jeg da tenkte at det kunne bli avgjørende i kampen om CL-plassen. Og det ble det.
-
Ã… "skylde" på at vi ikke havna i CL et år som starten på nedturen, blir litt som mange finner som skyldte Lahti-skandalen på han karen som glemte en pose med knark på en bensinstasjon. Ikke handlingen selv, men det faktum at det ble oppdaget.
Jeg tror det ville gått hakkende galt til slutt uansett. Det er vel kun Arsenal som virker å ha "sikra" seg CL-deltakelse hvert eneste år, altså ville man før eller siden havnet utenfor og blitt avslørt.
Det var vel Ridsdale og cos avgjørelse om å (f)lease spillere som la klubbens hode på hoggestabben. En fantastisk periode når vi var der, men det ble raskt en boble.
-
Jeg mener nedturen begynte her: Liverpool måtte slå Charlton for å holde Leeds bak seg i siste kamp i 2000/01 for å kvalifisere seg til CL. Og Fowler scoret noe heldig seiersmålet. Jeg så kampen på pub. Utrolig bittert, for Leeds vant sin kamp mot Leicester(?) og ble nr 4 (utenfor CL den gang).
https://vine.co/v/eHzQxLdZM05
Liverpool vant kampen 4-0, så Fowlers mål var ikke spesielt avgjørende. Leeds slo Leicester 3-1.
Da var det bitrere noen uker i forveien, da McAllister, av alle, scoret 3-2-målet for Liverpool helt på tampen av kampen på Goodison Park. Husker jeg da tenkte at det kunne bli avgjørende i kampen om CL-plassen. Og det ble det.
Målet gav 0-1 så det var et viktig mål etter 55 min da kampen vippet. selvsagt fulgte neste målene mye enklere etter det.
-
Da vi erstattet DOLs assistent Eddie Gray med Brian Kidd.
Det er vel heller ikke riktig... Vi klarte semi i CL og tok mest poeng av alle PL klubbene de første 12 mnd etter den endringen kom.
DOL la ikke skjul på at Man U var idealet. Vi skulle spille som dem og bruke penger som dem. Kidds inntreden symboliserte dette og innebar en gradvis omlegging til en mer posessionorientert spillestil, noe som bidra til å gjøre oss inneffektive fremover og sårbare bakover. Vi forlot kort og godt suksessoppskriften med Europas mest direkte spillestil og relativt nøktern pengebruk. Vi skulle leve drømmen og endte med et mareritt.
Man Utd var ikke possesion orientert, så det var neppe omlegging etter deres prinsipper.
At vi endret oss stemmer jo, men nedturen begynte ikke med Kidd da vi var englands beste lag det året han kom til rollen som assistent.
Fowler med flere har uttalt seg i ettertid, flere sier bare at laget gikk helt tom for energi. Vi hadde flere sånne perioder (om ikke så store) i disse årene under DOL. Vi var det laget som tok mest poeng i kalenderåret 1999 og 2001.
-
Her serveres det tre grunner til at Leeds rykker ned denne sesongen.
http://footballleagueworld.co.uk/these-3-reasons-are-why-leeds-united-are-destined-for-the-drop-agreed/ (http://footballleagueworld.co.uk/these-3-reasons-are-why-leeds-united-are-destined-for-the-drop-agreed/)
-
Her serveres det tre grunner til at Leeds rykker ned denne sesongen.
http://footballleagueworld.co.uk/these-3-reasons-are-why-leeds-united-are-destined-for-the-drop-agreed/ (http://footballleagueworld.co.uk/these-3-reasons-are-why-leeds-united-are-destined-for-the-drop-agreed/)
Suppe på en spiker. Men hva gjør man vel ikke for å få klikk på siden sin?
For at dere skal slippe å klikke:
1) Uberegnelig ledelse
2) Få spisser
3) Få stoppere
-
Her serveres det tre grunner til at Leeds rykker ned denne sesongen.
http://footballleagueworld.co.uk/these-3-reasons-are-why-leeds-united-are-destined-for-the-drop-agreed/ (http://footballleagueworld.co.uk/these-3-reasons-are-why-leeds-united-are-destined-for-the-drop-agreed/)
Suppe på en spiker. Men hva gjør man vel ikke for å få klikk på siden sin?
For at dere skal slippe å klikke:
1) Uberegnelig ledelse
2) Få spisser
3) Få stoppere
Spørsmålet er om nedrykk er en realistisk mulighet?
-
Med fasit i hånda så var det nok feil eiere som tok over Leeds i 1996. Caspian hadde ikke god nok erfaring med fotballklubber og hele prosjektet ble en slags luksusfelle der moroa ble betalt med gjeld og våre gode talenter. Jeg tror det var her det gikk galt. Leeds burde vokst langsommere og ikke hatt en styreformann fra Leeds som kjøpte CL-plass med kredittkort. CL-plassen førte til enda mer kjøpegalskap og en spiral som endte feil.
-
Nedtur???
We are Leeds...MOT!!!
We all love Leeds...and we're going UP!!!
ALAW???
We Are The Champions...Champions of Europe !!!!
#LeedsLeedsLeeds
-
personlig er jeg mer interessert i når oppturen begynner,,,,
-
personlig er jeg mer interessert i når oppturen begynner,,,,
Ansettelsen av Monk var første steg av oppturen.
Neste steg er når MC selger seg ut denne høsten.
-
personlig er jeg mer interessert i når oppturen begynner,,,,
Ansettelsen av Monk var første steg av oppturen.
Neste steg er når MC selger seg ut denne høsten.
såååå....da har den begynt da jo!!!
GET IN!!!!!!!!!
-
personlig er jeg mer interessert i når oppturen begynner,,,,
Ansettelsen av Monk var første steg av oppturen.
Neste steg er når MC selger seg ut denne høsten.
såååå....da har den begynt da jo!!!
GET IN!!!!!!!!!
:D 8)
-
1 seier av 5 mulige kan ikke kalles opptur.
-
...ikke lett å velge emne til denne artikkelen.
Sitater fra Harte som gir DOLs bokutgivelse mye av skylden, samt 'dyre spillere som kom inn (jeg 'leser' Fowler her, kan han mene Rio også???) og ødela team spiriten... Økonomien nevnes knapt men det legges ikke skjul på at det også var en hovedårsak...
Lenge siden vi har debattert dette nå...
PS! Amitai er en av Square Ball-bidragsyterne som nå har klatret litt i systemet som journalist - så han er en 'kjenner' i høyeste grad!!! (flere av sakene hans fra Square Ball-tiden har blitt oversatt og publisert i TPN)
Leeds United sat on top of the Premier League on New Year's Day in 2002... they were a homegrown side that collapsed amid dressing room divides, court cases and managerial woe
Leeds United beat West Ham to go top of the Premier League on New Year's Day
But by the end of January 2002 they had slumped to fifth in the English top flight
Leeds failed to win any of their next seven games and ended the season in fifth
Manager David O'Leary is often blamed for his book 'Leeds United on Trial'
Issues developed between the young players and highly paid ones in the squad
By Amitai Winehouse For Mailonline
Published: 09:46 GMT, 1 January 2017 | Updated: 09:46 GMT, 1 January 2017
A decade and a half ago, an unfamiliar name ended New Year’s Day top of the Premier League. It was not Manchester United, not Chelsea, not Arsenal or Liverpool. After a brilliant 3-0 win against West Ham, Leeds United sat atop the pile.
The English game’s greatest sleeping giants hurtled downwards within three years. Life at Elland Road, until recently, has not been great. Just 15 years ago, though, David O’Leary was in charge of an exciting young side that looked like they could be the team of the new millennium.
They were one of the last great homegrown sides of English football. Just look at the list of players who lined up against West Ham - of those Jonathan Woodgate, Ian Harte, Alan Smith, Gary Kelly and David Batty all came through the club’s Thorp Arch academy. On the bench were three more academy produced players, Paul Robinson, Stephen McPhail and Harpal Singh, while only fitness woes kept out Harry Kewell.
Leeds United sat atop the Premier League on New Year's Day in 2002 after a 3-0 win
A young, exuberant side overwhelmed West Ham at Elland Road to climb into first place
Their most famous adventure - a run to the Champions League semi-final - had already come and gone. Even so, the 2001-02 season suggested there were more highs on the way. By the time the Hammers visited Elland Road, Leeds had only lost two games in the league all season. They had lost just four all year. Victory propelled them to the top of the pile.
It was no real surprise. Rio Ferdinand was in his first full season with the club and was already showing signs of the player he would become. In Kewell, Leeds had one of the most exciting young players in the country. Only injuries stopped the Australian from becoming one of the world’s best. That core, developed by the club, had been former manager Howard Wilkinson’s last great gift to the club. George Graham taught a more experienced side how to defend. Then O’Leary came in and allowed, as he often called them, his ‘babies’ to attack without fear.
Harte, who played 288 games for Leeds, spoke to Sportsmail and recalled the camaraderie in the side: ‘It was a team mostly of young lads, with a few more experienced players.
Rio Ferdinand was in his first full season with the Whites as they stormed to the top
Ian Harte praised a side filled with homegrown, young players while speaking to Sportsmail
‘I wouldn’t say they were old, they were just experienced relative to the younger lads, like Olivier Dacourt. It was massively important that we had those older players to help us and guide us as well, like Lucas Radebe.’
The game against West Ham was a perfect example of how the side operated. Mark Viduka opened the scoring within three minutes. He doubled that advantage with double the number of minutes on the clock. Robbie Fowler, a new arrival from Liverpool a month earlier, added the third and final goal in the 50th minute.
The signings of Fowler, Ferdinand and a number of other new faces have always been pointed to as the reason behind the financial collapse. Focusing just on that ignores an on-field collapse that had nothing to do with the club’s balance sheet.
Robbie Fowler, a December arrival at Elland Road, scored the third goal against West Ham
Leeds were deservedly top, but would go on a staggering seven-game run without winning. O’Leary’s side not only missed out on the title, they also missed out on Champions League football after finishing fifth. They went from a team on form to one completely bereft of it.
What changed? The most common theory surrounds the release of O’Leary’s book.
Leeds had been faced by a problem surrounding two of their best players. Woodgate and Lee Bowyer spent two years in court between 2000 and December 2001 due to an incident outside a nightclub in which a student suffered severe injuries. Bowyer was cleared while Woodgate was convicted of affray. It had not impacted performances on the field.
Leeds midfielder Lee Bowyer had been on trial but his case finished in December 2001
Harte explains: ‘If you look at Lee Bowyer, some of the best football he played for Leeds United was when this trial was going on. We were playing against Barcelona or AC Milan, he was stuck in a courtroom all day, and he was able to switch off and focus on the game. He was outstanding.’
A comment chairman Peter Ridsdale made in a press conference afterwards sticks. He told journalists that while both players would face disciplinary proceedings, it had not been Leeds United on trial.
The name of O’Leary’s book covering his spell in charge of the Whites? ‘Leeds United on Trial’.
The timing checks out. O’Leary’s book came out on January 3. Its name came as a shock to the club and the players. Days later, they lost against Cardiff, a second-tier side.
Club chairman Peter Ridsdale commented it had not been Leeds United on trial to the media
But manager David O'Leary (right) released a book - Leeds United on Trial - on January 3, 2002
‘Should David have brought it out then?’ Harte muses, ‘If he probably looks back now, he’d probably think no. I think he probably wishes he could rewind time.
‘I didn’t think it probably was the right time to bring the book out, if I’m being honest with you.’
It was not just O’Leary’s book that was causing ructions. The team spirit - best characterised by the fan and player singalongs that occurred after European games - was disappearing.
Bowyer, despite his innocence in a court of law, was fined four weeks wages by Leeds and made to perform 18 months of community service. It would lead to him refusing to sign a new contract and become the first player of the core squad to leave in a cut price deal to West Ham. A key player, one who drove the team forward, had been lost.
Harte believes that O'Leary would probably want to reconsider that decision in retrospect
The divisions were deeper than just one man. Harte recalls: ‘If I’m going to be honest with you, we had a great kind of togetherness before these players came in. There was probably one or two who came in, and, me being honest, upset what we had in the group.
‘They came in on a hell of a lot of money, certain big egos and the lads were all together and they came in and broke it up a bit.
‘I think it was key, spending all the money and certain individuals that come in upset the dressing room a little bit and then it spiralled downhill from there.’
'Probably as a group of players we should have nailed them. But because they were “bigger†players than what we were, more experienced, we couldn’t really say anything to them and from then they created a few cracks in the dressing room.’
Harte claimed that expensive arrivals caused fractures in the Elland Road dressing room
The team collapsed. Leeds lost 3-1 away against Newcastle to be overhauled at the top on January 12. By the 19th they were third, by the 30th they were fifth.
It was the beginning of the end for a side that would be relegated in 2004. They dropped down again to League One. Only now, sat fifth in the Championship, do they look close to returning to where, in the words of Harte, they ‘belong’.
But it was not always that way. The team of the new millennium once looked like living up to that tag. On January 1, 2002, they looked closer than ever to doing so.
Read more: http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-4079648/Leeds-United-sat-Premier-League-New-Year-s-Day-2002-homegrown-collapsed-amid-dressing-room-divides-court-cases-managerial-woe.html#ixzz4UVW4IPMK
-
Virkelig "A good read". Denne boka hadde jeg helt glemt.
-
Nydelig tråd å starte året med ::)
Godt nytt år alle ;)
-
Da Leeds forhørte seg om venstrebacken til Scum, og Fergie tilfeldigvis var til stede på kontoret, og spurte om å få Cantona. Da begynte i allefall oppturen for ett lag. Fy f...snakk om nedtur
Ellers så ønska æ alle her inne ett riktig godt Nytt Ã…r
We are Leeds
-
Moscowhite ser at Bridges er ambassadør i Australia for tiden, og reflekterer over sortiene til Bridges, Viduka, Smith m.m.
Til slutt kommer han innpå om kanskje noen skal bruke kommende sesong på 'å gjøre absolution' for avslutningen av forrige sesong.
Uansett, jeg syns det er interessant med 2019-blikk på 2004, av en som har vanket i Squareball-miljøet i England helt siden den gang...
The Square Ball Week: Absolutely
In 2019-20 articles, Leeds United, The Square Ball Week by Moscowhite • Daniel ChapmanJuly 19, 2019
Leeds United’s Australian tour has given us some odd sights, although sadly we’ve been denied the joy of Ezgjan Alioski hitting a eucalyptus high with his new family of koala bears, or a United reprise of Leeds Rhinos’ guest appearance on Neighbours. (Ian Smith, who played Harold Bishop, is apparently a big fan of the Peacocks but is no longer on the show.) But we have seen, as a club ambassador and at fan parties, Michael Bridges, former Leeds United striker, and former Leeds United pariah.
Twenty years ago we might have expected Harry Kewell to one day be posing for selfies with the fans travelling to Perth and Sydney — his wife, Sheree Murphy, did at least tick off the Neighbours cameo years ago. But then, there are pariahs and there are pariahs, and then there’s Harry Kewell, a player whose disgrace is so total that this week’s announcement of a decorative wall on Lowfields Road listing every Leeds United player of the last hundred years was followed by several social media announcements from fans determined to find Kewell’s name on the list and remove it. Even seeing his name typed out uncensored in this article will be enough for some fans to close the tab and read no more, and I don’t resent anyone if they do.
In 1999 Kewell was only practising to become the person that, one day, we would all hate. I recently watched two old games from the 1999/00 season, the two legs in the UEFA Cup against Roma; after the rumour about him coming out of retirement and signing for Leeds, I was curious to remember how we stopped Francesco Totti for 180 minutes. The answer was that we didn’t, but Alfie Haaland, Lucas Radebe, Nigel Martyn and, in the first leg, Jonathan Woodgate, so thoroughly closed his access to strikers Vincenzo Montella and Marco Delvecchio that Totti’s skills and passes were just bouncing a ball off a wall.
Kewell scored the winner in the second leg and was the headline hero; he’d vied with Totti throughout to see who could have the bushiest half-mullet, who could arrange their collar with the least just-woke-up-like-Cantona care. Kewell was watched by Serie A scouts in Rome, provoking what was becoming a pavlovian response from his chairman, Peter Ridsdale, who started talking about giving Kewell a new contract, four months after his last one. Kewell will have been happy to hear that, but he didn’t mind the Italian interest either; he said he hoped to play in Serie A one day, not what fans who’d seen him growing up with Eddie Gray’s hand on his shoulder were expecting to hear.
It was Michael Bridges who caught my eye in these games, though. He’d signed at the start of the season, and was just emerging from the shadows of Niall Quinn, Kevin Phillips, and Sunderland’s reserves during their promotion campaign, as the undisputed smash hit Leeds signing of the summer (Michael Duberry, Danny Mills, Darren Huckerby hadn’t made much impact yet; Eirik Bakke was exceeding expectations). He first bloomed, like Gary Speed, in an evening match early in the season against Southampton at The Dell. In 1991 Speed had pinged the tense trampolines of The Dell’s nets with two long range strikes; Bridges scored three, starting by controlling a header on the side of his foot and lofting a volley into the top corner, then stroking home a low cross from close range and finishing up by heading in a near-post corner. Later in the season he started celebrating goals by pretending to eat a sandwich, and Bridges was like that; despite his inventive delight when he controlled a football and suits that seemed inspired by the interior decor at Majestyk’s nightclub, artifice slid off him, revealing a 21-year-old player not yet come to terms with how good he could be.
Watching Bridges play against Roma, knowing how it will all turn out, made me want to weep. He and Kewell had the task of keeping the ball upfront and away from Totti to give Leeds’ back-line a rest, and while Kewell chose to aim counter-attacks forward at full speed, Bridges concentrated on possession. We’d seen Lee Chapman do this, backing his large arse into centre-halves while the ball bounced near his legs but out of his control. Bridges was different. He skipped and dribbled around some of Europe’s best defenders, beat them again to prove a point and buy some time, swivelling and swaying and throwing in one last drag back before drilling a pass wide to a teammate only he had seen running. Sometimes he’d decide faster, trying a no-look backheel to divert a pass down the wing to Lee Bowyer; once, the ball didn’t reach Bowyer, so a minute later Bridges tried the same thing again, and it did.
Alan Smith was just a substitute of inconvenience at this point, ready to irritate the defenders Bridges had made weary; Mark Viduka, the prolific Celtic striker, was being linked with a transfer to Bayern Munich. David O’Leary had made a clever signing, Jason Wilcox for the wing, so Kewell and Bridges could play through the middle together, Kewell trying to emulate Thierry Henry, Bridges already coming close to Dennis Bergkamp. It’d be funny how things turned out, if it wasn’t so damn sad.
Harry Kewell elbowed his way out of Leeds in summer 2003, taking advantage of new chairman Professor John McKenzie’s naivety to ensure he went to Liverpool and got the best deal for him, ahead of other clubs offering better deals for Leeds. Come winter Leeds were sliding towards relegation and, in the last days of the January transfer window, Mark Viduka agreed terms with Middlesbrough, Paul Robinson had a medical at Tottenham, and Newcastle bid heavily for Alan Smith. Only one player left, though; Michael Bridges, a few games into his comeback from three years of injuries, went on loan to Newcastle, who sent central defender Steven Caldwell on loan the other way.
“I felt I’d been a bit stale at Leeds and I’d been banging on the door to get out on loan,†said Bridges, who despite playing for Sunderland was a lifelong Newcastle fan. “My contract is up in the summer and I wasn’t offered a new deal. So whatever happens I won’t be going back there.†To Leeds fans stinging from what felt at the time like relentless battering, these words felt like another needless blow, as did Bridges’ reference to missing a one-on-one chance against Newcastle a few weeks earlier that would have earned a vital point; it was a good job he missed, he joked now, because he might not have got the transfer.
This was no time for quips. Bridges’ humour fell with a heavy clang in Leeds, followed by the falling tower of David Batty’s reputation, when he was rumoured to be the ringleader of players refusing to help the club by taking a wage deferral (Batty later put his side: he’d told the club they’d save more money, and have a better chance of staying up, if they sold the first team players who were thinking more about their lucrative summer transfers and put faith in those who wanted to stay). Lucas Radebe was trying to calm things down; but Seth Johnson was being booed for his performances, and there were calls for Eddie Gray to give up his job as caretaker manager so Kevin Blackwell could try to save the club. Nobody knew who our heroes were supposed to be anymore, but we knew Michael Bridges wasn’t one of them. In 2009 a thread about most-hated Leeds players started on a web forum, with Bridges at the top of the list.
The only one left who looked like a hero was Alan Smith, but Leeds supporting writer Rick Broadbent was wise before the fact in his report in The Times on the weird wake for Leeds and Smith at the end of the season’s last home game against Charlton, after relegation a week earlier. While Smith was mobbed by fans and lifted aloft, Broadbent was looking at Mark Viduka, sitting at the back of the West Stand with his son on his lap, scorer of 59 goals in 130 league games; compared to 38 in 171 by Smith. While the supporters clung to Smith, not wanting to let him leave, Viduka was “slipping away quietly to footnote status.â€
Viduka had spent most of the season in a rage status, complicated by the serious illness of his father at home in Australia. When he was at Elland Road, Viduka was in Peter Reid’s office, telling the manager what he thought about his management, then in the dressing room, telling the players, too; “If you want to go down, stick with this fella.†He scored eleven league goals, seven of them in twelve league games leading up to the decisive Bolton match, when Viduka’s goals felt like all that stood between Leeds and the abyss; take those goals out and Leeds would have been ten points worse off. (Smith, in the same period, scored three goals, earning four points.) But his rage had become self-destructive; a second yellow card for kicking the ball away at Leicester to protect a vital win was followed by two yellows in the first half at Bolton when Viduka inexplicably self-destructed, and destroyed Leeds’ hopes with him. It said something about his quality and his commitment that without him there was no hope. But it said something else that Leeds fans now didn’t care if he left, so long as they could still hold Smithy.
Alan Smith had been raging since his debut, but it was never clear exactly what he was angry about. Maturity seemed to have made him more stupid, not less; while once he’d been able to get two Roma players sent off in one incident just by breathing near them, the red cards had all been coming his way for some time — in Valencia, in Cardiff — seven in all for Leeds, plus a two-match ban earlier in the season for throwing a bottle into the crowd. Now it was like everyone else had a route planner for getting inside his head. Despite that, his tireless running — no matter if for little reward — made him untouchable in the eyes of the fans, who at the end of the Charlton game all wanted nothing but to touch him and say goodbye. “There has not been a bigger hero here,†said Eddie Gray, whose own career made him more than worthy of consideration. But he was about to be sacked that night, with a game at Chelsea still to play, while the cheers for Smith still echoed around Elland Road.
What was strange about it all, as Broadbent pointed out, was the gap between Smith’s words and actions. He’d been asked about relegation the summer before, but insisted he wouldn’t leave Leeds, even if the worst happened. “It takes a better type of person to stay,†he said. Now, he was saying, “With supporters like that, it’s going to be hard to go away,†but, hard as it was, that’s what he was going to do. Instead of being the better type of person and staying, now he said, “If an opportunity to come back came along then I would grab it with open arms.â€
Everyone seemed happy with that. Michael Bridges and Mark Viduka would never be welcome back; nor Harry Kewell, although we had no clue then of how firmly he would go on and bury himself. But Smith was lifted on our shoulders above them all as the hometown hero, who was going to do what he had to do, and then return. And that lasted for one more week.
“People say that Leeds and Manchester United are big rivals, but we’re not even going to be in the same division, so it’s not even a rivalry,†Smith said. “You sign for Scum, you don’t come back,†the fans sang, as Smith strolled around Stamford Bridge in the season’s final game. His reply to the fans was a one-fingered salute. And that was the end of another hero.
What we’d held up at Elland Road the week before was not a legend, or the greatest hero the place had ever seen, but an empty vessel onto which we’d projected our imagined version of what Leeds United players should be like. Like a mirror ball Smith reflected that light back onto us, and we each danced in our particular slice of the glow. But if you hold a mirror ball too high and drop it, you’ll find it smashes into a million pieces, and that the inside was hollow all along. Sweep the pieces into a dustpan and deliver them to his next club.
It’s good that Michael Bridges is grinning with the fans in Australia now, and that Mark Viduka is appreciated again as a phenomenal goalscorer. Their crimes against Leeds were, in retrospect, minor, at a time when everything that happened at Leeds happened in a major key. Bridges lacked the guile to hide his jokes about doing Newcastle a favour, and was too honest to pretend he wasn’t frustrated by not playing for Leeds; I still don’t know what was going through Viduka’s mind at Bolton, but I do know that without his performances in the previous two months, Bolton would have been an irrelevant day anyway. Bridges and Viduka were guilty of mistakes in words and in deeds and on the football pitch; set against Smith’s unrepentant attitude as he crossed the Pennines, and Kewell who defined a category all of his own, they barely deserved to become the pariahs they were. There’s even a case for Smithy, although it won’t be that makes it.
But all this, I think, has something to do with this coming season, when Leeds will be seeking promotion, and Kiko Casilla, Liam Cooper and Gaetano Berardi, who many fans wanted tarred and feathered after the play-off semi-final, will be seeking absolution. Shambolic defending against a multi-million pound forward-line in Australia this week didn’t help their rehabilitation, but the uneven environment of a made-for-showbiz friendly game seems a perverse venue in which to form judgements. Leeds United’s future — and theirs — doesn’t depend on being able to contain Pogba and Rashford this season, but on being able to contain Luton and Stoke, and on putting right the wrongs of last April and May when April and May come round again. Reputations are formed, but they’re not fixed, not when there’s still football to be played. ◉
(Are you reading the BUFF? A daily email newsletter by Moscowhite for twenty pence a week. If you enjoy these reports, your money supports more: Click here to get your daily BUFF.)
-
Nedturen startet i øyeblikket Terry Venables ble ansatt >:(
Fikk null ut av troppen >:(
-
Nedturen startet i øyeblikket Terry Venables ble ansatt >:(
Fikk null ut av troppen >:(
Optimistisk...
Nedturen startet i 1919. Vi har hatt 3-4 OK år siden den gang, ellers bare sorgen...
auren
Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Nedturen startet i øyeblikket Terry Venables ble ansatt >:(
Fikk null ut av troppen >:(
Optimistisk...
Nedturen startet i 1919. Vi har hatt 3-4 OK år siden den gang, ellers bare sorgen...
auren
Sent from my iPhone using Tapatalk
hehe, vi var faktisk et av de beste lagene i Europa i flere år på denne tiden...
-
Ingen egen tråd for Michael Bridges? :o
Her forteller han om hvordan laget falt sammen etter nyttår 2000
https://www.leeds-live.co.uk/sport/leeds-united/michael-bridges-leeds-united-premiership-17067030
As 1999, the century, the millennium, ended the Whites were the best team in England, top of the Premiership with 14 wins, two draws, four losses and 44 points from their opening 20 matches.
Eighteen matches later and the Whites were third, 22 points behind Manchester United. Seven wins, four draws and seven losses came from those last 18 outings. It was a capitulation.
“The reason we fell short, we were top at Christmas and there's only to teams that have failed to win the Premier League when they're top at Christmas, Liverpool twice by one point and three points, we lost by 22 points to Man United,†said Bridges.
…
“For me there's two things that affected us that season. One, we didn't know how to win it. We hadn't been there before. It was untouched territory and we lost sight.â€
Much of that O’Leary side were young, finding their feet and surpassing all expectations. Lee Bowyer (22), Bridges (21), Ian Harte (22), Harry Kewell (21) and Jonathan Woodgate (19) all made more than 30 league starts in that season.
Tragedy off the field inevitably played its part on the pitch as football took a backseat in the players’ minds.
…
Even before events in Turkey in April 2000, United had their first wobble with only two wins from seven matches between December 28 and February 26.
Another five matches went by without a win either side of the UEFA Cup semi-final first leg.
…
“It didn't sit well and I think a lot of the lads were petrified. That was the decline of our season and the naivety of not winning it before.
….
“I know Fergie (Sir Alex Ferguson) won it with a young team and they went on to win it again. They knew how to get there, we lost sight and think that came from having a young team at the time and an inexperienced manager that didn't know how to get there in O'Leary.
“He was untouched. We were living on the crest of this thing and something came and just blindsided us completely.
“It was a tragedy that affected everybody. Everybody related to the football club, not just the players. Everybody.â€
-
Having an inexperienced manager that didn't know how to get there in O'Leary. Mannen var med andre ord ikke god nok.
-
Having an inexperienced manager that didn't know how to get there in O'Leary. Mannen var med andre ord ikke god nok.
Samme kunne jo sies om Alex F våren '92.
Hadde ligaen totalt i egne hender men failet miserable :)
(utrolig hva litt erfaring kan gjøre, noen år senere)
-
Nedturen til Leeds kan i høyeste grad knyttes til salg av sine beste spillere. Dessverre en helt naturlig konsekvens av at det er penga som rår og at det er et verdenshav mellom PL og Championship. Rykker vi ikke opp i 2020 så skjer det samme igjen. I går får en av våre tidligere spillere omtalen verdensklasse.
https://www.berlingske.dk/sport/hareide-hylder-muren-schmeichel-han-er-verdensklasse
Se "Alt om fotball":
http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=963453&tournamentId=6251&seasonId=341&useFullUrl=false