Tippeligaens opphav
Tippeligaen har historiske aner de ferreste aner noe om. I hine hårde dager, en gang før mobiltelefonens tidsepoke var hanekamp en populær geskjeft blant eliten i landet. De som ikke hadde råd til å risikere sin eneste hane i slike kamper stilte ofte med høner. Dette gikk under navnet tuppekamper, som etter språkmessig forandring ble til tippekamper. Juks og fanteri var vanlig på denne tiden. Det var ikke uvanlig å legge fluesopp i kråsen på hønene, og både seid og gand florerte.
I et forsøk på å få bukt med problemet gikk myndighetene hen og dannet Norsk Tupping. Myndighetene på denne tiden var ingen ringere enn Erling Skakke. Som kjent betyr skakk det samme som skeiv, hvilket betyr at han var vår første rikshomse. Han kom, etter hva legenden forteller, fra Etne. Han var altså i tillegg til å være landets første rikshomse også landets første etniske minorietet. Men her beveger vi oss inn på et sidespor som fort kunne endt opp i volleyballens verden. Tilbake til Norsk Tupping.
Norsk Tupping fikk ansvar for å arrangere tuppekamper over hele landet. Det ble satt opp et seriesystem hvor øverste divisjon fikk navnet Tuppeligaen. For å stoppe syndig hasardspill fikk de monopol på formidling av veddemål i forbindelse med kampene. Norsk Tupping hadde også førsterett på å kjøpe opp de tapende hønene, og selge disse i små aluminiumsformer for steiking i ovn. Dette kom til å slå stort an rundt 1000 år senere da den elektriske komfyren ble oppfunnet. De hadde også rettighetene til egg verpet av kamphønene. For å holde styr på hvilke høner eggene kom fra ble de påmalt tall. Dette skulle senere utvikle seg til Lotto.
En gang tidlig på 1200-tallet ble Torbjørn Berntsen født. Han fant opp naturvernet. Høner er naturlige, og må derfor vernes, eller beskyttes. Dyrebeskyttelsen var dermed et faktum. Det ble bestemt at høner fra nå av ikke skulle få gå fritt slik at de kunne hakke hverandre til døde i en sky av fjør, blod og sagmugg. De skulle plasseres fire og fire i bur som var så trange de ikke kunne snu seg uten å samarbeide. I den senere tid har man gått tilbake igjen til slippe hønene ut, så de kan hakke hverandre til døde i en sky av fjør, blod og sagmugg igjen. Dette kalles “frittgående høner. Egg fra disse er i følge enkelte kjennere være bedre. I hvert fall er de dyrere, og det er jo det viktigste. Etter hvert tok hønse- og eggesalget av, mens veddingen avtok markant som følge av at det ikke lenger var noe interessant å vedde om.
I et forsøk på å pumpe opp aksjekursene ble derfor Norsk Tupping delt i to. Prior ble opprettet, og fortsatte med kylling og høns, mens veddemålsformidlingen fikk navnet Norsk Tipping. Siden det ikke var stort å vedde om på denne tiden ble en ung Arne Scheie hyret inn for å finne noe nytt å fylle tippeligaen med. Turen gikk til England hvor fotballen var i sin spede barndom.Scheie ble umiddelbart fascinert av denne kampsporten. Det var under denne første turen frasen “det er en finfin dag for fotball, dere†først ble ytret.
Arne Scheie tok fotballen med seg hjem, og vi var så vidt i gang. Fotball bestod også på denne tiden av å knekke beina på motstanderlagets spillere, og, mindre viktig, få ballen i mål. (en avart av fotballen finner man i Italia, hvor formålet først og fremst er å kaste seg over ende, og å få opp forbruket av hårspray og pealingkrem.) Det var gjerne to bygder som spilte mot hverandre, og målene lå i hver sin bygd, så en kamp kunne gjerne vare i mange år. Det var jo stort sett fjell eller fjorder mellom bygdene på denne tiden, så man måtte ofte vente på at vinteren skulle komme eller gå. Var det fjord ventet man på at den skulle fryse, så man kom seg over. Var det fjell måtte man vente til snøsmeltinga var ferdig, slik at spillerne ikke kom bort i snøføyk, eller ble tatt av flom. Slik var det pausen ble oppfunnet. Med den kom dessverre også sidebyttet, og det var jo et sant lite hælvete å få to hele bygder til å bytte plass.
Magnus Barføtt, en spiller som ikke hadde råd til sko så seg lei på dette, og fant opp fotballbanen, for å minske avstanden man måtte gå ved sidebytte. En annen innovasjon kom ved Magnus Lagabøte, som bøtte nett til å ha i målene, så man slapp å løpe så langt etter ballen hver gang det ble mål. Dette var før fotballen i Norge ble profesjonell, så for å bøte på inntektene fant Magnus også opp parkometeret, og laga de første bøtene.
Og fra da av fram til Drillo var fotballen forholdsvis uforandret. Da vet dere hvordan selve fotballspillet, tippekampen, og Norsk Tipping kom til landet. Det er da på sin plass å ta for seg noen av tradisjonsbærerne for fotballen, nemlig fotballklubbene. Fotballklubber var jo i utgangspunktet noe man brukte for å slå potensielle spillere i hodet med for å ødelegge et hvert snev av intelligens, slik at det gav mening å bruke resten av livet frådende på en gressplen sammen med en kule sydd sammen av grisesvor som var for seig til at Ingrid Espelid klarte å rute den opp så den ble sprø før Grevinnen og Hovmesteren lillejulaften. Vi begynner med Viking.
Trenge vel for fakerten ikkje ha nåken signatur heller eg, vel! [
]
Vis innlegg
