Endelig fikk man igjen se sitt kjære lag på TV mot en av de gamle erkerivalene. Et B-preget Liverpool, men likevel.
Sitter med en rar følelse etter kampen. Skuffa, ja visst. Ingen liker å ryke ut, spesielt mot lag som Liverpool eller Man U. Men mer stolt. Stolt over å se et fullt Elland Road. Stolt over å høre stemningen. Stolt over å se et ENGELSK fotballag med hardtarbeidende spillere ofre mye for å vinne neste duell.
For er det ikke akkurat det denne lidenskapen handler om. Da man på slutten av 70-tallet på tur hjem fra kiosken, åpnet pakken med fotballkort og det kom ut en Tony Currie eller Brian Flynn. Ja visst hadde man 4 eksemplarer fra før av hver Leeds-spiller, men det gjorde ikke noe. Man forelsket seg i en klubb, et emblem, noen spillere. Hvorfor? Aner ikke. Det bare ble sånn, med den gule Leedsbagen med seg hvor enn man gikk.
Harde tider. Nedrykk med Allan Clarke i 1982. Så nære som man kunne komme med Billy Bremner i 87. Så kom oppturen. Den fantastiske dagen i Bournemouth da Chapman stanget oss opp. Den utrolige forestillingen på Bramall Lane i 92 da Gud en sjelden gang var hvit. Og vi ble ligamestere.
Så smalt det i 2003. Og noe godt er kommet ut av det.
Premier League er fylt opp med utlendinger, lommetjuver og en og annen engelskmann. Snittlønna er sikkert 40000 pund i uka.
Kontrasten er stor til oss på nivå tre. 6000 i uka som lønnstak. En klar britisk grunnstamme av spillere.
Og det er litt av poenget mitt.
Jeg er stolt av mitt Leeds anno 2009.
Jeg er stolt av å se en lokal unggutt som Howson med bindet på armen.
Jeg er stolt av å se måten vi spiller fotball på.
Og uttalelsene etter kampen i går sier mye.
Der Carragher sier Leeds var best, sier Benitez at Liverpool vant fortjent.
Der hele verden så Mascherano lure seg bort fra en utvisning, sa Benitez det ikke var noe som helst.
Og i det styret står en ung engelsk fremadstormende manager og sier (Fritt oversatt) om offsiden :
Vi snakker om marginer når det gjelder offsiden.
I tillegg var Grayson stor nok til ikke å legge fokus på utvisningen.
Ja, det gjør meg litt stolt av å se hva han bygger opp, hvilken type han er, og hvordan han fremstår.
Fortsett med det vi gjør nå, sats britisk, sats på eget akademi. Pendelen snur, nå kommer kravene om egenproduserte spillere.
Og da trenger ikke vi å ha fylt opp stallen med lommetjuver fra Sør-Amerika som burde vært sendt av banen før timen var spilt.
Ville jeg byttet de hvite helter med det gjenget som sto på motsatt banehalvdel i går?
Aldri i verden.