De fordømtes dannelsesreise
http://www.bt.no/meninger/kommentar/bjerkestrand/De-fordomtes-dannelsesreise-3269963.htmlDen evige smerte, den fåfengte kjærleiken, alle tings mål- og meningsløshet finnes her på jorden: Blant de onde åsene i Yorkshire, på Elland Road, hos Leeds United Football Club.
Frode Bjerkestrand
Kommentar
Frode Bjerkestrand
Kommentator i BT.
Publisert:
29.12.14 kl.08:52
Oppdatert:
29.12.14 kl.08:57
DETTE ER KANSKJE ett av de fineste øye-blikkene i mitt liv: Det er desember og to grader minus, britisk kuling herjer over øyriket og sitter som nåler i kroppen. Men opp fra folkehavet foran meg stiger to titaner fra nord i Skottland, de svaier der oppe på sokkelen, der statuen står.
De to er godt over 60, og tydeligvis immune mot denne verdens kulde. De har mørkeblå T-skjorter på sine brede rygger, på den ene står det «Bremner», på den andre står det «Lorimer». De har rutete kilt, bare lår og legger, solide støvler og muskelkraft nok til å legge England under seg, om de vil. Men ikke i dag.
Den ene kjempen bøyer seg grasiøst ned, og legger fra seg en lysegrønn blomsterbukett ved statuens fot. Og jeg kan se han kjemper hardt med gråten. Jeg forstår ham så godt. Mer om det senere.
LITT AV GRUNNEN til at jeg skriver dette, er for å slippe flere år med bitende sarkastiske spørsmål om mine fotballemosjonelle bindinger fra dem jeg deler tak og gulv med. Når dette er skrevet, er alt sagt. Nok nå.
Men mest av alt er det skrevet i nesegrus takknemlighet til et knippe rørende solidarisk slekt, søsken, inngifte, nevøer, nieser og foreldre - til dem som ordløst forstår, og som gir femtiårsgaver av dette kaliberet - min aller første reise dit.
For første gang skal man på fotballferd til Leeds og kjenne på uforståelig sterke bånd, og hvorfor alt ble som det ble.
Noe som bringer oss frem til denne uuttømmelige kjærleikens mytologiske dynamikk: Mennesket og forholdet til britiske fotballag.
DU FÃ…R DET I GAVE i en alder da du knapt kan stave «Premier League», gjerne av en storebror eller kul onkel, og du bærer det som et brennende lys på ditt hode:
Se her sønn, dette er ditt Lag. Til dette Laget er du svinebundet herfra til evigheten, eller til ditt støv er vasket av klodens overflate.
Din skjebne og dette Lagets skjebne er viklet sammen som Kain og Abel, som Bonnie og Clyde, som Gro og Kåre - og litt som Beavis & Butthead.
Selve den universelle definisjonen av lojalitet står skrevet i den usynlige kontrakten mellom mennesket og Laget.
Den er hellig og ubrytelig, og derfor resistent mot kjettere av alle slag, dem som forsøker å lokke deg over til fienden, til Manchester United, til Liverpool, Tottenham og Arsenal, eller Gud forby - til Chelsea!
PERSONLIG FIKK JEG Leeds United i gave av en storebror, under obskure omstendigheter under kamp på myrete underlag i Os kommune et sted, en gang på tidlig 1970-tall.
Leeds var de råeste, de beste, de frekkeste, de best organiserte, et drømmelag. Og Peter Lorimer var en sann helt, han skjøt aller hardest i hele verden. Rødtoppen Billy Bremner var strategen, smartingen, hjernen.
OG NÃ… SITTER VI her, på et fly og ser ned på Nordsjøen, og tenker på alle de brutale forfedrene våre som dro samme vei for tusen år siden, de var grensepsykopater og tennerskjærende barbarer med dårlig personlig hygiene, hele gjengen.
De satte dype spor i Yorkshire-traktene, blant annet. Det er derfor rasjonelt å spørre seg om kanskje vi deler genetisk materiale med det butte og hardføre folket der borte.
Kanskje vi deler en usynlig historisk tråd, en tynn DNA-steng, og dermed har slektskap til mange som har ofret seg i svimlende triumfer og fatale nederlag, også på fotballbanen. Kanskje er det her den sterke forbindelsen ligger.
VI LANDER PÃ… Marriot Hotel i Leeds, og som ved et skjebnens hurrakast, er dette samme hotell som Leeds Uniteds spillere oppholder seg før kamp.
De siger rundt i gangene som verdensvante, men litt beskjedne gymnaselever. Jeg hilser på Sam Byram og Stephen Warnock i heisen, og lurer på om disse pinglene har rygg til å bære den samlede vekten av forventningene fra klubbens mange tusen tilhengere.
FOR DET GÃ…R skikkelig dårlig. Leeds bakser i nedre halvdel av Championship League, et uhyre pent ord for «andre divisjon». Klubben eies for tiden av en ustabil italiener ved navn Massimo Cellino, som til nå i sesongen har sparket tre managere.
Det er også et lite problem at han ikke lenger får lov å eie klubben, på grunn av en dom for bedrageri i hjemlandet. Cellino er bare sistemann i en rekke av infantile narsissister, som har forsøkt å kjøre klubben i elven.
DET ER SÃ… LENGE siden den gode tiden. Så lenge siden Allan Clarke, Norman Hunter, Gary Speed, Eirik Bakke, Alf-Inge Håland, Mark Viduka og Gordon Strachan.
Men vi har fremdeles Peter Lorimer. Den gamle giganten har plantet sin pub i sivilisasjonens absolutte ytterkant. Vi entrer den ensomme baren i Leeds mer nedlagte nabolag, og hilser med hånden til brystet.
Det henger et norsk flagg her. Og over døren til peisestuen henger det en enda norskere gave. Det er en donasjon fra skiløperen Frode Estil, som en gang gikk solid på trynet i et viktig renn og brakk både ski og staver, og fant det passende å gi den brukne skien i gave og veggpynt til sitt Leeds-forbilde.
Symbolikken er tung og talende.
Peter Lorimer er ikke på jobb. Men vi skåler for skien, og drar videre.
VED ØSTTRIBUNEN på Elland Road, vagger de to skotske gigantene sterkt berørt ned fra podiet, og gir plass til oss norske pilegrimer. Der står helligdommen, klubb-legenden Billy Bremner i bronse, med armene løftet mot skyene, et seiersøyeblikk festet for evigheten.
Dette er meningen og målet, dette er symbolet på nostalgien, fellesskapet og solidariteten som knyter oss fast i forblåst fellesskap. Dette forklarer alt.
Billy Bremner fra Stirling i Skottland, som definerte Leeds i de ypperste glansdagene på 1960- og 1970-tallet, men som døde bare 54 år gammel, i bakgårdsbyen Doncaster.
Bremner står her, slik at vi aldri skal glemme hvor han og vi stammer fra, og for at vi skal huske hvor langt du kan komme med rå styrke, bra kondis, lys livsinnstilling og et par tjuvtriks - selv om du bare er 166 cm høy.
EPILOG: Jo, forresten: Leeds spilte mot Fulham og tapte 0-1. Et monster av en møkkakamp. Men jeg fikk meg et klapp på skulderen av han fyren ved siden av på tribunen, en ekte Leeds-mann (pluss en ny Leeds-trøye). Suksess, med andre ord.
