LUSCOS Forum > Off-Topic
Rettssaken Egil Tostrup Bråten...
ØBS:
Rettssaken mot drapsmennene til Egil starter i morgen tirsdag 6.6.
Jeg nevnte på årsmøtet i går at jeg kommer til å være til stede hele uken dette pågår, og at jeg kommer til å legge ut info her for de som måtte være interessert i å følge den.
Det er nå det får bære eller briste, og at om det i noen grad finnes noe rettferdighet i denne triste historien, fylles.
Foreldrene gruer seg en del og dette har selvfølgelig gått ut over den fysiske formen nå som det nærmer seg. Men mange har også uttrykt en lettelse for at dette nå har fått en oppklaring, og at de dermed har fått en slags "closure".
Foreldrene vil også rette en omfattende takk til Leeds-miljøet i Norge, Skandinavia, og til dels England for all den støtten og omtanken de har fått alle disse årene.
MOT
ØBS:
Retten har tatt lunch.
Tiltalte nr 1, Knudsen, har forklart seg. Interessant.
Jeg kommer tilbake til fyldigere innhold i ettermiddag/kveld etter rettens første dag.
MOT
Rudi G.:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/drapet-paa-egil-tostrup-braaten-23-opp-for-retten-erkjenner-ikke-straffskyld-etter-tiltalen/a/24011893/
ØBS:
Takk Rudi.
Formalitetene rundt saken kan dere sikkert fiske opp fra diverse avis nettsteder eller andre nyhetsfora.
Jeg vil prøve å vinkle dette fra vår egen side. Men først vil jeg takke alle de som har sendt støtteerklæringer spesielt på SMS i dag og i går. Jeg tror jeg har fått nærmere 40 stykker. De pårørende til Egil er informert og setter utrolig pris på dette.
Jeg skal gå litt overfladisk inn på saken slik at dere som er interessert i kun de aller nødvendigste fakta kan gjøre det, så går jeg litt i dybden lenger ned. Jeg skrev 17 sider notater i løpet av den første rettsdagen, og mye må nok renskrives. Men her bærer det av gårde...:
Rettssaken tirsdag 06.06.2017, dag 1.
Hoveddommer: Bjørn Feyling
Meddommere: Silje Aanesrud Gramm
Mikal Lauritz Riise Storlien
Tiltalte: Adam Magnus Knudsen Forsvarer: Vegard Aaløkken
Mehmet Erdal Özden Forsvarer: Vidar Lind Iversen
Påtalemyndighetens advokat: Ingrid Vormeland Salte
Bistandsadvokat for Bråten-familien: Anne Kristine Bohinen
Retten skulle vært satt kl 09.00 men de tiltalte ble ikke ført inn i rettslokalet før kl. 09.30 og retten satt 09.31.
Jeg synes det er hårreisende å utsette de pårørende for denne ekstra ventetiden, akkurat som om ikke de har gruet seg nok til dette allerede. Den halve timen var meget trykkende og nervepirrende, og tenk da hvordan DE må ha opplevd dette. Unødvendig av rettsapparatet. Ingen info kom heller angående denne forsinkelsen. Utidig...
Rettsvertinnen løp rundt og tittet inn og ut av dører og virket like forvirret over at det hele lot vente på seg som det vi var.
Egils mor Solveig og hans søster Laila sitter bak aktoratet, Egils far sitter borte ved meg nær utgangen dersom han har behov for å komme seg en tur ut. Han er i noe skral form og må ta hensyn til det.
Det var en spesiell affære å se de to tiltalte på nært hold, og prøve å visualisere dem med den grusomme hendelsen natt til 18. november 2002. En surrealistisk og bisarr opplevelse som jeg har svart noen på SMS i løpet av dagen i dag. Enda verre ble det da de begge begynte å forklare seg, og gi oss de bildene gjennom sine forklaringer vi helst ikke vil se, men som vi heller ikke har klart å la være å tenke på i over 14 år.
Det mest overraskende så tidlig på dagen var Özden, som er tiltalt som hovedmannen som begikk det fatale dødelige stikket, erklærte seg "ikke skyldig i følge tiltalen" og erkjenner ikke straffskyld. Knudsen derimot erkjente straffskyld etter tiltale for grov vold og forsøk på ran.
Knudsen gjorde et troverdig inntrykk, både i sin forklaring og fremtoning. Han var pent kledd, nyklipt, artikulerte bra og ordla seg temmelig dekkende og virket som en reflektert fyr. Han var første mann ut. Det ble understreket at de tiltalte ikke hadde noen plikt til å vitne/uttale seg for retten, men begge valgte å gjøre det allikevel.
Özden fremsto som mer usympatisk, spesielt i klesveien. Han var shabby kledd for en så viktig prosess som skal avgjøre de neste 10-14 eller kanskje forhåpentligvis enda flere år av livet hans. Hans gebrokne norsk bør selvfølgelig ikke være tellende, men dårlige artikuleringer og språk virket negativt.
Aktor gikk gjennom det anntatte hendelsesforløpet kl. 09.44, bistandsadvokat Bohinen fremmer krav kl. 09.57om erstatning og oppreisning til familien på 200.000,- for hvert voldstilfelle og for hvert familiemedlem. Litt usikker på hvordan de regner ut dette, men det var i følge en eller annen presederende dom fra Vadsø eller oppi der et sted fra mange-år-tilbake...
Deretter inntar Knudsen vitneboksen etter eget ønske og avgir sin forklaring. Som nevnt har jeg tatt sidevis med notater av begge de tiltallte sine avhør, og det kan muligens være interessant lesning for noen. Defor skriver jeg disse lenger ned så slipper de som synes det blir for mye å scrolle seg bort.
Knudsen gir sin versjon av hendelsesforløpet kl. 09.59, og svarer deretter på spørsmål fra både aktor og sin egen forsvarer etterpå. Det rare er at hans egen forsvarer brukte kun få minutter til å etablere et fordelaktig bilde dersom det er mulig i denne saken, og erklærte seg ferdig med vitnet. Deretter ble han grillet av Özden sin forsvarer Iversen som helt klart var ute etter å avstabilisere det inntrykket Knudsen hadde gitt i sin forklaring der han fremsto som en angrende synder, litt sympatisk sådan, spesielt ved å legge inn en tåreperse ved å fri litt til sympatien hos dommerne med å fortelle om kreft i familien og bortfall av familiemedlemmer. Han fikk lov til å holde på til kl. 11.20 da retten tok lunch, og enda en time fra 12.05 til kl. 13.07 før retten erklærte seg ferdig med vitnet.
Da var det Özdens tur kl. 13.20. Og det ble meget sprikende forklaringer. Både fra sine egne tidligere politiavhør som forandret seg til de uttalelsene de serverte i retten, og dette gjelder begge to, i tillegg til at de hadde sprikende forklaringer seg imellom. NOEN LYVER HER...
De mest graverende forskjellene er hendelsesforløpet rett forut for drapet og formålet med denne konfrontasjonen som endte så tragisk. Men begges forklaring bare forsterker min egen teori jeg har hatt siden starten. Det var "rettferdighetsmennesket" Egil Tostrup Bråten som tok livet av ham. Jeg kommer tilbake til dette.
Den vesentligste forskjellen mellom de to sine forklaringer var formålet. Knudsen hevdet at de hadde bestemt seg tidligere på kvelden for å rane noen. De var begge blakke og måtte komme seg hjem på et vis. Først en person nærmere Karl Johan de begynte å forfølge mot Tinghuset, men det var for sentralt traffikkert og ikke minst, han skjønte tegninga og begynte å gå fortere slik at de to ikke tok ham igjen. Lenger opp ved St. Olavs plass var ikke Egil like heldig. Özden derimot hevdet at det var Knudsen som stoppet Egil for å låne telefonen hans for å ringe hjem og at krangelen som videre førte til håndgemeng mens Özden selv var 10-15m unna. Han hevdet videre at han kom løpende Knudsen til unnsetning da Egil bet kraftig fra seg og etter deres begges forklaring holdte på å gi dem skikkelig rundjuling etter å ha blitt provosert og angrepet/forsøkt ranet, alt etter hvem sin forklaring man setter lit til.
Litt pussig var det da Özden uttalte til retten etter spørsmål fra aktor om ikke han selv hadde mobiltelefon på den tiden. Özden svarte at "det var meget mulig" (?), men at det i så fall var kontantkort (kan dere begripe at fyren ikke er kredittverdig og kan få et vanlig abonnement når han bare har begått et par væpna ran og et lite titalls biltyverier og innbrudd??). Knudsen kunne derfor ikke låne den om den hadde vært tilgjengelig.
Litt morsomt var det innledningsvis at hoveddommer spurte Knudsen: "Hva i all verden skulle du ha med skrutrekker på byen etter??", for jeg lurte på akkurat det samme. Skrutrekkeren skulle bare være "praktisk beleilig tilgjengelig om de skulle finne på å stjæle noe, for eksempel en bil eller mobiltelefon". De var 16 og 18 år gamle, og blakke og kom seg ikke hjem til Romsås. Bydelen er fra før av kjent som en av Oslos mest belastede bydeler.
I tillegg forklarte Özden at de var opprinnelig ute etter å stjele en bil. Dette ville være en mye lettere måte å komme seg hjem på enn å rane til seg taxi-penger forklarte han. I tillegg fortalte han sprikende at han ikke husket hvor han kastet eller mistet slirene til de to knivene han hadde og stakk Egil ned med den ene av dem, mens rett etterpå husket han både hvor han sto og hvor han kvittet seg med dem.
Det ble også hevdet av Knudsen at Özden gikk bort til Egil etter han var stukket ned for å gå igjennom jakken hans etter lommebok og mobiltelefon. Özden repliserte i sin forklaring at "noe så SKAMMELIG ville jeg aldri gjort"..(!).
Hva er IKKE skammelig i denne saken?? Jeg bare spør.
De ble også begge spurt av aktor om hvordan de har hatt det med denne saken i så mange år. Knudsen hevdet han ville melde seg, men kunne ikke når Özden ikke ville. Han ville heller ta med seg dette i døden hevdet Knudsen videre, "og da kunne jeg ikke gjøre noe". Alt var lettere å fortrenge spesielt etter som tiden gikk.
Men:
"Det har ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på dette"... Signert Knudsen.
Lite troverdig er det også at Özden husker FINT lite om viktige ting. Som for eksempel om han har gått på skole i tiden etter Egil-hendelsen. Ville man ikke husket sånt??
Jeg kommer tilbake til fyldigere kommentarer og vitneutsagn litt senere og lenger ned, men føler her at jeg har fått med det aller viktigste.
Takk igjen for all respons og støtteerklæringer. Denne saken har preget hele klubben i lang tid og mange har vist engasjement. Det viser bare litt av hva som bor i oss av menneskelige kvaliteter.
Foruten meg selv er Ray Tørnqvist og muligens Espen Marius Lie til stede i morgen.
MOT
ØBS:
Rettssaken med vitneforklaringene…
09.30 De tiltalte føres inn
09.31 Dommerne kommer inn, retten er satt
09.39 Tiltalen leses opp
Özden erkjenner ikke straffeskyld for drap eller vold (etter tiltalen)
Knudsen erkjenner straffeskyld for grov vold med døden til følge og forsøk på ran
De etterlatte tilbys å stille spørsmål under rettsforhandlingene
De tiltalte underrettes/informeres om at de ikke TRENGER å vitne, men KAN om de selv ønsker det.
09.44 Aktor går igjennom det antatte hendelsesforløpet. Det ble understreket at Özden ble i 2013 kalt inn som vitne i saken, men benektet ethvert bekjentskap til hendelsen.
Özden og Knudsen går igjennom sine respektive forhold i saken. Aktor forteller at Özden innrømmer først 2.12. sin delaktighet i drapet, over en uke etter han ble pågrepet 23.11.2017.
09.57 Bistandsadvokat Bohinen fremmer (mulige) krav om erstatning til familien (nevnt i innlegg over).
09.59 Knudsen gis mulighet til å gi forklaring, noe han takker ja til og inntar vitneboksen.
Knudsen sin vitneforklaring:
Hele denne tragiske historien startet søndag 17.11. på dagen. Vi hadde ikke mer penger eller
noen mobiltelefon, og vi diskuterte om hvordan vi skulle gå frem for å få skaffet dette. Vi så
en kar om kvelden da vi beveget oss fra Karl Johan i retning (muligens) Tinghuset (vi er ikke
så kjent i sentrum) og fulgte etter ham. Men han skjønte tydeligvis â€tegninga†og satte opp
farten så vi rakk ikke å ta ham igjen. Deretter kom vi litt lenger opp og fikk øye på Egil. Han
gikk alene og mot et litt mer forlatt område og så han som et naturlig mål. Vi økte tempoet
for å ta ham igjen og klarte det. Deretter oppstod det en konfrontasjon der det KAN ha blitt
sagt â€gi oss penger†eller â€gi oss det du harâ€. Dette skjedde rett utenfor et portrom til noe
som kan ha vært en boligblokk (det var utenfor inngangen til gården til Egil der han prøvde å
låse seg inn idet han ble konfrontert). Jeg erkjenner at dette var en provokasjon som
fremprovoserte hendelsen senere. Det såkalte forsøket på ran finner sted, men Egil setter seg
til motverge og slår først og sender meg i bakken. Da jeg er kommet på bena igjen ser jeg at
han er i fullt håndgemeng med Özden og han (Egil) ble mer og mer aggressiv. Vi prøvde å
skremme ham, jeg bl.a. ved å ta frem skrutrekkeren, for å få ham på avstand. Han backet ikke
som vi trodde og alt utviklet seg til et panisk basketak med armer og knyttnever i alle
retninger. Vi prøvde å forsvare oss mot en aggressiv Egil begge to og så det som en
nødvendighet å finne frem våre verktøy. Jeg ser at han får stikket av Özden i brystet, så går
det 10-15 sekunder og han faller bakover etter å ha utstøtt et høylytt stønn. Jeg mener han tok
seg for med albuene i det han falt men er ikke sikker. Vi fikk panikk og stakk av. Jeg ropte
flere ganger at vi måtte løpe, men Özden gikk bort til Egil som lå på bakken og sjekket jakka
hans. Jeg oppfattet det som han sjekket lommene for verdisaker.
I det vi løper fra åstedet mister jeg skrutrekkeren lenger nedi gata. Vi dro til en kompis på
Borgen uten at jeg husker helt fluktruten fra N. Bruns gate. Vi var hos ham til neste dag og
dro deretter hjem til Romsås. Özden kom hjem til meg på kvelden med en avis under armen
og bildet av Egil var på forsiden. Det var først da det gikk opp for oss hvilken tragisk og
alvorlig situasjon vi hadde forårsaket. Vi hadde løpt fra åstedet i panikk og derfor heller ikke
tilkalt hjelp, ei heller sjekket tilstanden til Egil. Vi trodde jo ikke at noen av oss hadde påført
ham noen alvorlige skader.
Jeg hørte Özden gikk ut på badet og skrudde på springen. Jeg skjønte at han skylte knivene
han hadde hatt med seg kvelden i forveien. Vi gikk opp til Steinbuvann og på veien
diskuterte vi hvem av oss som muligens kunne ha skylden for dette. Vi mente vel begge at
den andre hadde påført Egil det dødelige stikket. Men vi var i sjokk og kunne ikke tro det
var sant. Vi befant oss i et mareritt. Da vi var fremme ved Steinbuvann kastet Özden knivene
på isen før vi gikk hvert til vårt.
Han forteller videre om pågripelsen:
Det dukket opp 4 politibetjenter på døra hjemme 24.11.2017. En av dem tok meg med inn på
rommet mens de andre tre passet på mora mi. Denne ene betjenten konfronterte meg med
siktelsen â€medvirkning til drapâ€. Jeg var i sjokk.’’
Hoveddommer stiller et sentralt spørsmål jeg selv (ØBS) også har vært opptatt av alle
disse årene:
Hvorfor i all verden hadde du med deg en skrutrekker ut på byen??
Knudsen:
Jeg drev med veldig mye ulovlig på den tiden. Skrutrekkeren kunne brukes til å åpne mobiler
med, bryte seg inn i biler, etc. Men jeg er usikker på konkret hvorfor. Hendig å ha kanskje…
Hoveddommer:
…og hvorfor hadde Özden TO kniver?
Knudsen:
Vet ikke…
Hoveddommer:
Hvordan holdt Özden knivene under slagsmålet?
Knudsen viser hvordan ved å plukke opp to blyanter/penner og peker dem i såkalt
â€stikk/stabbing†posisjon.
Hoveddommer:
Hvorfor gikk Özden bort til Egil da han lå på bakken etter stikket?
Knudsen:
Han tok i jakken hans og undersøkte noe. Tror jeg, vanskelig å si. Jeg husker dårlig og alt er
tåkete.
Hoveddommer:
Fant dere penger eller mobiltelefon?
Knudsen:
Nei, vi løp…
Hoveddommer:
Dagen etter hendelsen møttes dere, har dere diskutert saken i ettertid?
Knudsen:
Ja, kort etter. Men vi hadde bare kontakt et par måneder etter dette, og ikke noe på ca. 12 år
etter det.
(Min, ØBS, sin fotnote): Aktor sin sekvens begynner, har dessverre glemt å notere klokkeslett.
Aktor:
Forløpet til hendelsen, hvem tok initiativet til å rane noen?
Knudsen:
Det gjorde vi begge. Vi diskuterte oss frem til det. Vi trengte penger men det ble på en måte
impulsivt. Den første personen vi så oss ut gikk fortere akkurat som om han skjønte tegninga,
og plutselig var han for langt unna. Vi gikk videre og så etter hvert Bråten. Vi valgte ham
fordi han gikk alene. Vi økte tempoet for å ta ham igjen, og det gjorde vi. Han snudde seg da
han skulle låse seg inn en dør i et boligblokk, og da kan det ha blitt sagt av meg eller Özden
â€gi oss det du harâ€. Jeg er litt usikker på hva Egil svarte. Jeg kan mene å huske at han svarte
med kroppsspråket. Deretter slo han meg med knyttet neve rett i ansiktet, jeg gikk i bakken
men litt usikker på hvordan. Egil var pågående og motsatte seg kraftig. Han var i â€kamp-
posisjon†og ville slåss. Begge vi to (Knudsen og Özden) hadde også en slags kampstilling
og det ble utvekslet slag. Det kan ha vært våpen i bildet på dette tidspunktet uten at jeg er helt
sikker på det, for alt skjedde veldig fort. Muligens kniven(e) til Özden og jeg tok frem
skrutrekkeren.
Aktor:
Hva tenkte du da du tok frem skrutrekkeren?
Knudsen:
Jeg vet ikke. Jeg var preget av situasjonen, var redd eller sint eller kanskje begge deler.
Aktor:
Visste du at Özden hadde kniv med på byen denne kvelden?
Knudsen:
Muligens i løpet av en prat tidligere på kvelden.
Aktor:
Forklaringen i avhør fortalte du at dette visste dere begge på forhånd…(?)
Knudsen:
Jeg trodde det under avhøret. (Knudsen viser retten hvordan han mener Özden beveget seg
med knivene på oppfordring fra aktor) Det var mye fekting, så så jeg han (Özden) traff ham
(Egil) i brystet rett foran meg. Jeg trakk meg unna, og skjønte ikke hva som skjedde eller
alvoret i det eller hvordan det hadde eskalert. Egil utstøter et stønn da stikket fra Özden skjer.
På det tidspunktet hadde vi et visst overtak, men det var slosskamp og vi ble presset tilbake.
Han falt så bakover med ryggen først, og jeg mener han tok seg for med albuene.
Her må jeg, Øyvind, som subjektiv person komme inn med en bemerkning:
Det var helt uvirkelig å både se og høre de tiltalte i denne prosessen. Jeg har tatt notat av
dette akkurat på dette tidspunktet i rettssaken. Jeg fikk bare rett og slett for mange bilder i
hodet å holde styr på. Ã… forestille seg disse menneskene i den situasjonen de beskriver og
samtidig koble dem til de bildene som surrer i hodet rundt hendelsen. Dette var de siste
menneskene Egil fikk se her på denne jord. De som tok livet av ham så fullstendig
meningsløst.
Aktor:
Hvorfor er du mer moderat eller usikker i dine uttalelser her i retten enn du var i
politiavhøret?
Knudsen:
Jeg har fått tid til å tenke. Özden gikk bort til Egil for å finne noe på ham, antakelig, mens
han lå på bakken. Det virket som han sjekket lommene og deretter så løp vi. Han ble ikke
utsatt for mer vold etter han gikk i bakken. Vi sjekket ikke hvordan det var med ham heller
og varslet heller ikke noen ettersom vi ikke ante omfanget eller skaden og at det var
livstruende. Det gikk en viss tid fra selve stikket til han (Egil) gikk i bakken. 10 sekunder
kanskje. Det gikk i hvert fall fort.
Özden så heller ikke før han skylte knivene dagen etter at det var blod på den ene. Vi snakket litt om hvordan det kunne ende så tragisk, og lurte på hva i all verden som hadde skjedd. Vi snakket om at dette skulle aldri snakkes om og vi skulle ta det med oss i døden. Özden mente i hvertfall dette. Jeg ville innerst inne melde meg, men ble umulig når Özden ikke ville. Vi snakket ikke særlig om hendelsen i etterkant, og vi mistet deretter etter en stund kontakten totalt. Jeg hadde selvfølgelig tanker om at han (Özden) hadde skylden for å ha fått meg inn i et mareritt, og han tenker sikkert det samme om meg…
Aktor:
Hvordan har det vært å leve med dette i alle disse årene:
Knudsen:
Helt forferdelig. Jeg har tenkt på det hver dag. Men det er kommet frem en sannhet i dag som kanskje kan hjelpe familien videre. Jeg har vurdert å melde meg mange ganger. Dette har vært et mareritt.
Min søster fikk konstatert brystkreft få måneder etter denne hendelsen. Jeg vurderte det som en for stor belastning for henne å bli konfrontert med at jeg skulle bli arrestert for drap/medvirkning til drap og gå i fengsel på toppen av dette. Jeg ville skåne henne for det. Da hun gikk bort tre år etter ble belastningen på hele familien for stor, og jeg hadde ikke hjerte til å legge det på min mor heller som nettopp hadde mistet sin datter. Det gjorde det hele bare enda med umulig å melde seg. Etter som årene gikk ble det bare mer og mer fortrengt. I tillegg kommer â€tyste-problematikkenâ€. I det kriminelle miljøet på Romsås vil sånt få konsekvenser i form av represalier.
Jeg ser i etterkant at jeg har vært redd og feig…
Vennskapet mellom Özden og meg var normalt, selv om han var tre og et halvt år eldre enn meg, noe som er mye i 16-18 års alderen. Men han var på ingen måte en slags â€sjef†som bestemte hva jeg skulle gjøre selv om han var den eldste av oss. Jeg visste om tidligere dommer som ran og at han var i politiets søkelys. Jeg hadde to dommer på meg fra før FØR hendelsen med Bråten.
Tiden før pågripelsen i denne saken studerte jeg medisin i Tsjekkia, men kom hjem for å støtte familien i en vanskelig tid der min far har fått påvist lymfekreft. Så ble jeg pågrepet for dette 24.11. rett etter jeg kom hjem.
Retten tar lunchpause kl. 11.20 til 12.05
Hoveddommer annonserer at forsvaret får en halv time til prosedering/argumentering etter lunch.
Kl. 12.05
Forsvarer Aaløkken:
Hva husker du fra selve hendelsen, altså hva skjedde i topplokket ditt?
Knudsen:
Jeg husker bare bruddstykker. Bilder. Jeg har fortrengt det etter hvert og har ikke nevnt saken for et eneste menneske. Vi tenkte å rane noen ved å skremme, vi trengte penger for å komme oss hjem. Vi hadde ikke tenkt å BRUKE våpnene annet enn til å skremme.
Jeg var i et belastet miljø på den tiden, men var ute av miljøet et halvt år etter hendelsen med Bråten. Jeg kuttet kontakt med miljøet og skaffet meg nytt nettverk bl.a. innen idretten Jeg hadde fått nok etter Bråten-hendelsen. Jeg skjønte at jeg måtte forandre på ting. Søstera mi fikk kreft og jeg fikk nytt perspektiv på ting. Begynte med idrett blant annet.
Jeg må understreke at Özden ikke sjefet over meg, jeg var min egen herre og var med på ting av helt egen fri vilje. Hann pleide heller ikke gå med våpen og volden som oppsto bestod stort sett av håndgemeng. Han var smart, oppegående og hyggelig.
Jeg hadde ikke fått med meg at Özden var pågrepet i denne saken før jeg selv ble det. Jeg ble pågrepet 24.11.2016 og avga ikke forklaring før 2.12., over en uke etterpå. Jeg måtte vente så lenge fordi jeg var nødt til å rekonstruere en rekke fortrengte hendelser i hodet mitt før jeg ville avgi forklaring. Jeg forstod jo hvorfor jeg ble tatt. Jeg var jo involvert i saken og regnet med at politiet hadde fått nye opplysninger eller bevis. Jeg tenkte også tanken om at Özden hadde nevnt meg. Jeg tenkte at Özden tok på seg sin del av skylden, men jeg har etter pågripelsen kun vært opptatt av å få frem sannheten. Smådetaljene er vanskelige å huske men essensen er jo ganske klar.
Vi var kanskje 100m unna da vi først ble oppmerksomme på Bråten og hadde ikke lagt noe konkret plan for å rane ham. Det var helt impulsivt. â€Gi oss penger†eller noe i den duren ble sagt, og på det tidspunktet hadde vi ikke våpen fremme. Vi var bare truende for å skremme ting ut av ham og regnet med at det skulle holde. Så slo Egil meg i venstre tinning så jeg gikk i bakken. Da jeg kom meg på bena var han i full slosskamp med Özden. Det kan være at knivene allerede da var på banen men jeg er usikker. Jeg tror Egil fikk inn et slag mot Özden men deretter fikk nytt fokus på meg da jeg var tilbake på bena. Vi fikk begge (Egil og jeg) inn slag og da dro jeg frem skrutrekkeren.
På denne tiden i rettssaken kjører Özdens forsvarer Iversen ganske hardt etter min mening for å slå huller i Knudsens forklaring. Det er han som har ordet nå (ØBS fotnote).
Knudsen fortsetter:
Jeg slo og hugget om hverandre mens Özden var noe passiv på dette tidspunktet. Vi opplevde at vi trengte å beskytte oss. Egil flytter deretter fokus til Özden som igjen utfører stikket som treffer ham i brystet.
â€Ã–zden gikk berserk på Bråten†sa Knudsen i Politiavhøret. Det var ukontrollert fekting med knivene fra Özden sin side, vi var begge paniske og slo ukontrollert. Siden var jeg selvfølgelig redd for at Özden skulle legge skylda på meg for knivbruken i løpet av da politiavhørene fant sted.
Jeg var heller ikke klar over at jeg hadde fått inn stikk med skrutrekkeren før jeg ble pågrepet og hentet inn til avhør. Vi var heller ikke ruspåvirket under hendelsen.
Vitnemålet til Knudsen ble avsluttet kl. 13.07 og retten tok en 10 min pause fordi Özden må på dass, akkurat som om han ikke kunne ha gjort dette i lunchen...??
Kl. 13.20 Özden forklarer seg
Özden:
Vi hadde bestemt oss for å stjele en bil den aktuelle kvelden. Vi dro på bensinstasjonen i Munkedamsveien nede i Vika, jeg stjal to kniver og Adam (Knudsen) stjal en skrutrekker. Men Adam måtte ringe hjem og trengte en mobiltelefon. Det var DET som var formålet med å ta igjen Egil. Jeg sto et stykke unna da Adam tok ham igjen. Jeg hørte de begynte å krangle og så at det ble håndgemeng. Da måtte jeg løpe og hjelpe Adam.
Jeg merket at jeg var i ferd med å bli pågrepet i dagene før 23.11.2016. Derfor varslet jeg familien.
Jeg gikk vanligvis ikke med kniv, men etter et slagsmål der jeg ble trukket kniv mot, hadde jeg tilfeldigvis kniv denne fatale kvelden (ref. Øyvind:??? Hva er dette for slags argument??)
Jeg hadde også â€muligens mobiltelefon†på denne tiden (? igjen fra meg), men det var kontantkort med begrenset ringetid. Ellers hadde Adam fått lånt den.
Jeg sto litt unna og så Knudsen få et hardt slag fra Bråten etter kranglingen, så brøt det ut slosskamp der Egil hadde et overtak. Knudsen slo tilbake og tok frem skrutrekkeren idet jeg blandet meg inn. Jeg fektet med knivene kun for å holde Egil på avstand men alt dette er litt uklart. Jeg prøvde å fekte ham unna, men han var ikke det minste redd og trakk seg ikke tilbake. Han var tøff og modig. Knudsen trakk seg tilbake da jeg kom og Egil fikk fokus på meg.
Men i politiavhøret 24.11. uttalte han: Egil stod helt passiv med armene ned langs siden uten å gjøre motstand da jeg kom med knivene.
Men dette er feil uttalte han i retten i dag. Det var stikk motsatt. Men jeg sa det i politiavhøret for å bli fort ferdig. Jeg var sliten. Det er mulig jeg traff Egil med kniven, men jeg husker ikke. Jeg hørte ikke noe fra ham da han falt eller hvordan han falt, deretter løp vi.
Det med at jeg skulle ha sjekket jakken hans skjedde ikke. Jeg ville aldri gjort noe så skammelig. Jeg var aldri borte hos Egil etter han falt. Vi varslet heller ingen om dette da vi ikke var klar over omfanget og alvoret.
Hendelsen forløp veldig hurtig og jeg husker heller ikke hva som skjedde umiddelbart etter.
Forklaringen til Özden samsvarer med Knudsene fra dette tidspunkt frem til dagen etter, til da knivene ble kastet.
Jeg trodde ikke jeg traff Egil før jeg leste om det i avisen dagen etter, at han var død. Så oppdaget jeg deretter blod på den ene kniven men det var bare et par cm, så jeg forbandt det ikke med et fatalt sår etter stikket. Jeg skyllet knivene på badet hjemme hos Adam, deretter skyldte vi litt på hverandre hvem det egentlig var som drepte ham av oss. Jeg kjenner meg ikke igjen i Knudsens forklaring om at â€vi skal ta det med oss i dødenâ€. Det var som sagt lite blod på kniven, men kniv er jo tross alt farligere enn skrujern så det ligger vel i sakens natur. Jeg ventet på å bli tatt i tiden etter.
Det har vært vanskelig å leve med dette i alle disse årene. De etterlatte må ha hatt det helt forferdelig.
forts. under...
Navigering
[0] Oversikt
[#] Neste side
Skift til full visning