Det er bare vondt og trist uansett om det er en riktig eller gal avgjørelse. Mannen er en levende legende i Leeds, og du kan være 100 % sikker på at han ikke kommer til å klage utad om denne avgjørelsen Leedsledelsen til slutt gjorde. Jeg tror faktisk det er mennesket Bielsa vi vil huske ham best for i sin tid i Leeds, og ikke nødvendigvis treneren som tok oss opp til det forgjettede land. Det finne ingen som er maken til ham! "Gruer" meg alt til å høre vår neste trener klage på dommere og alt annet når vi har gått på et nederlag.
auren
Jeg tror det er mange supportere som følger deg her. Leeds-fans er gjerne en godt voksen gjeng som har vært med på så uendelig mye idioti i klubben, ledelse fra kortsiktige kapitalnisser som knapt en mor kan respektere.
Bielsa representerte det absolutte motstykket til all dritten som kom rennende gjennom to lange tiår. De historiene som kommer til å stå igjen etter Bielsa er ikke først og fremst opprykket eller den ene eller andre kampen. Det er alle de historiene om en snodig og mytisk fyr som personifiserer fotballens DNA sett fra
supporternes øyne. Og det kommer ikke fra en mediestrategi og kommunikasjonsrådgivere. Det kommer fra en fyr som ikke gir intervjuer før han må, som ser i bordplata når han snakker med journalister, som i en alder av 66 aldri lærte engelsk nok til å uttale "Ipswich", men som hadde sett 240 timer med Championship-fotball
før jobbintervjuet.
Det som gjør Bielsa til en legende for fansen er at han er litt som oss. Han har denne merkelige følelsesmessige tilknytningen til selve sporten. Han er typen som forstår akkurat hva det betyr å være fan av et lag man kanskje aldri har sett live, i en by man kanskje aldri har vært i. Dette er sånt som er vanskelig å forklare rasjonelt til folk som ikke kjenner det selv. Men hvis du skjønner det, så skjønner du det.
Bielsa satte Leeds
i respekt. Det er en bautastein av dimensjoner i klubbens historie. Penger fra 49ers, ett eller annet oppkjøpsfond eller en luguber sportsvaskestat kan sikkert bringe troféer, men ikke respekt.
Jeg skjønner at alt har en ende, men følelsen for egen del er at stoltheten i og over klubben aldri kommer til å bli den samme.