Reisesskildringer fra "På tur med Leeds United"

Started by Torgeir, March 14, 2006, 18:28:59

Previous topic - Next topic

0 Members and 1 Guest are viewing this topic.

Asbjørn

Det går føre seg på the Commercial:  :)

xxxxx Is entertaining norwegians Yum yum

xxxxx is going to bed shortly after having a lovely night with lovely Norwegians and champagne :D

and

yeah i had 4 hotty hot hottys down tonight Yum yum asbjorn lol


...de norske koste seg vel også, I presume :)



Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

Tom S

Quote from: D.Neamb on August 27, 2009, 12:54:03
Skjшnner poenget ditt. Er jo en seremoni for е bekrefte den dеpsseremonien du var med pе som baby, der du ikke hadde noe ord med i laget. Det mer korrekte hadde jo vжrt е droppe babydеp og la folk fе ta sitt eget valg om de vil bli dшpt eller ikke nеr de blir gamle nok til е ta et valg.

???

Er det noen som har fått for mykje å drikke?
COME ON LEEDS !!

ØBS

Quote from: Tom S on August 27, 2009, 18:40:55
Quote from: D.Neamb on August 27, 2009, 12:54:03
Skjшnner poenget ditt. Er jo en seremoni for е bekrefte den dеpsseremonien du var med pе som baby, der du ikke hadde noe ord med i laget. Det mer korrekte hadde jo vжrt е droppe babydеp og la folk fе ta sitt eget valg om de vil bli dшpt eller ikke nеr de blir gamle nok til е ta et valg.

???

Er det noen som har fått for mykje å drikke?

Tror ikke han har skandinaviske bokstaver på tastaturatasset sitt, Tom... 

Ellers har han vel funnet ut av uttrykket "prett"...
LUSCOS-hilsen
ØBS

Blank_File

Min første tur til Leeds og Elland Road ble gjennomført i Oktober. Dette skrivet ble fullført for en tid tilbake, men tenkte at jeg skulle finpusse det før jeg la det ut og det har tatt sin tid. :) Yeovil Town 31. oktober var motstander.

Min kone hadde gitt meg denne turen i bursdagsgave i februar, men først nå så jeg mitt snitt til å endelig få brukt den. Jeg tok henne med meg, da det har vært litt trangt med tid på bare oss to i det siste. Dessuten har jeg ingen andre venner som er såpass fan at de ville gått med meg.

Turen gikk fra hjemstedet vårt Mandal, til Torp ved Sandefjord. En drøy 3 1/2 timers biltur. Det ble ikke en veldig komfortabel flytur for en 115kg tung potetsekk på 186cm i Ryanairs møkkaseter. De fleste kroppsdelene verket da skylaget forsvant frityrlukten fra balløya sto mot oss. Jeg kjente på vei inn i passkontrollen at det begynte å krible. En taxisjåfør tok oss trygt fra John Lennon Airport i Liverpool til Marriott Hotel i Leeds. Vi var fremme omtrent 01.30 lokal tid. Det første som møtte oss der var 4 "eldre" trøndere på trappa med hver si Leeds-skjorte, og siden jeg "tilfeldigvis" hadde på meg min egen drakt så ble det et raskt nikk og et smil før vi krøyp i køya (med kona).

Vi sov ganske lenge neste dag, men møtte likevel de samme 4 fjesene på utsiden av hotellet også nå, og regnet egentlig med at de hadde stått der hele natta. Det ble en rask tur på byen for å se seg litt rundt. Kona trodde ikke sine egne øyne. Shoppingområdet var adskillig større enn hun hadde forberedt både seg selv og økonomien vår på. Klesbutikker større enn Biltema varehus og spillbutikker på hvert et gatehjørne. Hr og Fru Fiddan kunne ikke under noen omstendigheter funnet et mer passende bybilde. Ja til og med sol(!) fikk vi på kjøpet.

Klokken nærmet seg ett, og jeg ville være tidlig nede på stadion fordi jeg ikke hadde fått billettene i posten tidsnok. Dessuten ville jeg ha god tid til å fordøye Elland Road siden dette tross alt var mitt første møte med den fagre mø. Ikke det at jeg er særlig øltørst, men angrer nok likevel på at vi ikke tok turen innom først The Commercial, men man må jo spare igjen noen attraksjoner til neste gang. Vi skvatt inn i en taxi og ble kjørt til stadion. Jeg kommer nok aldri noensinne til å glemme førsteinntrykket av synet som møtte meg. Vi hadde så vidt skimtet Elland Road langs veien fra flyplassen, men da var det mørkt og det gikk fort. Nå sto den der, med Billy statuert foran seg. Jeg kjente for første gang siden play-offen mot Millwall at tårene presset på, men jeg klarte å holde meg, så vidt. Det var virkelig en surrealistisk opplevelse, som om jeg våknet i en drøm jeg hadde drømt helt fra 91.

Etter å ha tatt noen bilder og kost oss litt med burgere og cola gikk jeg og hentet billettene til kampen. Ingen kø, og et pent brev med Hr. Fiddan på framsiden. Nok en gang kjente jeg at tårene presset på. Selv om motanderlaget var noe så utrolig kjedelig som Yeovil hadde det overhodet ingenting og si i denne stund. Jeg nøyt hvert sekund av øyeblikket jeg var i. Min kone måtte le litt av meg. Hun forstod nok at dette var stort for meg, men det er rart med kvinner. De liker deg visst best når du oppfører deg som en liten guttunge. I så fall kan hun neppe ha likt meg bedre enn i denne stund.

Det neste som skjedde var jeg overhodet ikke forberedt på. Vi gikk runden rundt stadion og på baksiden stod det en del fans som jeg ikke helt skjønte hva drev med. Jeg ser et par biler kommer kjørende og oppfatter relativt raskt hva som er i ferd med å skje. The players are arriving! Først ute var Andy Hughes, så kom de på løpende bånd. Richard Naylor, Michael Doyle og Bradley Johnson tok seg svært god tid til fansen, men til min ulykke hadde jeg ingenting og skrive på og følte meg litt dum der jeg sto. Kona løp rundt og tok bilder, men jeg ble egentlig bare stående der og betrakte det som skjedde. Litt som om verden stoppet opp. Neste gang skal jeg definitivt være litt mer på hugget.

Resten av tiden før kampen gikk med i Superstore. Endelig et sted der også min kone var i sitt ess. "Ikke en eneste rød effekt å skue", var det første jeg tenkte. Jeg hadde sett meg ut en del ting på nettet jeg ville kjøpe. Det ble ikke fult så mye som jeg hadde tenkt, men en genser og årets drakt samt noen julegaver til mine nevøer som er i ferd med å bli i overkant røde. Fikk jo også 10% rabatt da jeg viste fram LUSCOS kortet mitt. Jeg var imponert over utvalget i butikken og det ble en liten visitt innom her igjen etter kampslutt også, da var det dog så fult at vi fikk ikke kjøpt noe. Også her blir det mer neste gang.

Da var det på tide og entre the Don Revie stand og plassene våre. Av en eller annen merkelig grunn var dette inntrykket helt annerledes. Følte det som om jeg hadde vært her ofte før. Skal innrømme at jeg faktisk var litt skuffet over plassene vi fikk. Er blitt vant med Sør Arena i Kristiansand og der ser man veldig godt uansett hvor på tribunen man sitter. Det samme kan dessverre ikke sies om rad 4 på Elland Road. For å være ærlig så jeg ikke skikkelig over midtbanen. Heldigvis kom tre av målene i andre omgang på vårt mål og det var da heller ikke først og fremst for å se kamp jeg kom til Elland Road. Men det å sitte å føle på nærmere 25 000 som sang i kor var en helt fantastisk opplevelse. Det var så høyt at jeg det høres ut som om trommehinnene ble sprengt. Det var deilig da Bradley Johnson stanget/kranglet inn 1-0 etter 42 minutter da vi hadde stanget fælt fram til da. Tar meg ikke tid til å gå inn noe nøyere på kampen da kampreferatethttp://www.leedsunited.com/matchreport/20091031/leeds-4-yeovil-0_2247678_48417 taler for seg, men vil legge til at min kone likte best at Tresor Kandol tok salto etter sitt mål. Mitt første og definitivt ikke siste møte med Leeds live.

(Klarte ikke holde meg lenger enn til Januar og White Hart Lane, som fotballmessig ble en enda større opplevelse.)

Det var en prøvelse å få fatt på en taxi tilbake til byen etter kamp, men etter en times ventetid gikk det seg til. Vi gjorde lite ut av det denne kvelden og nøyet oss med en bedre middag før vi gikk tilbake til Marriot og tok kvelden. Resten av turen foregikk på min kones premisser og dreier seg om ting som ikke sømmer seg i en supporterklubb. Jeg vil likevel få takke henne for gaven og dere i klubben her for å få dratt entusiasmen rundt Leeds United opp til et maksimalnivå.

Jeg har ikke vært så engasjert i klubben siden Tony Yeboahs glansdager, selv om jeg allerede i 91' hadde bestemt meg for hvilket lag jeg ville støtte. Da ligakampene forsvant fra TV-skjermen hjemme hos oss forsvant også interessen og Leeds måtte altså få denne helt sinnsyke motgangen før supporteren i meg våknet igjen. Det er ene og alene the Peacock News og LUSCOS som har skylden for at jeg nå følger hver kamp igjen og at Leeds har blitt en naturlig del av hverdagslivet. Takk igjen kjære venner! Vi sees i Leeds en vakker dag!

McMidjo

Fin lesing! Takk for den, Blank_File.  :)
So-called Leedsfans, so-called Leedsfans, so-called Leedsfans - We are here....

Tom S

Glimrende, Blank_File!
Alltid hyggelig å lese reisebrev frå de som har vert i Leeds.

(Gleder meg enda meir til tur i april etter å ha lest dette)
COME ON LEEDS !!

ollan

Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd

MOT
Ollan

Tom S

Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd

MOT

"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D
COME ON LEEDS !!

ollan

Quote from: Tom S on January 28, 2010, 11:33:03
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd

MOT

"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D

Nei... ;D
Ollan

lojosang

Quote from: ollan on January 28, 2010, 14:44:40
Quote from: Tom S on January 28, 2010, 11:33:03
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd

MOT

"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D

Nei... ;D

Tydeligere kan man vel neppe si at nevnte halvdel aldri er inne og leser LUSCOS-forumet!  ;D
- Leif Olav

ollan

Quote from: lojosang on January 28, 2010, 18:31:21
Quote from: ollan on January 28, 2010, 14:44:40
Quote from: Tom S on January 28, 2010, 11:33:03
Quote from: ollan on January 28, 2010, 11:29:42
Herlig å lese Blank_File. Husker godt alle de følelsene du beskriver her. Hadde selv min andre halvdel med på min første tur til Mekka og hun var rimelig positivt overrasket over byen og dens fasiliteter.
Ser frem til min neste tur om en mnd

MOT

"Bedre halvdel", meiner du vel!?
;D

Nei... ;D

Tydeligere kan man vel neppe si at nevnte halvdel aldri er inne og leser LUSCOS-forumet!  ;D

helt korrekt, hun oppdateres via heftige utbrudd sene tirsdagskvelder og jublende sener lørdager denne sesongen. Men en ivrig leser av TPN det er hun ;)
Ollan

Blank_File

Takk for tilbakemeldinger. :) Personlig velger jeg å avstå fra halvdeler og forholde meg til en helhet.  ;D

HåvardK

Flott lesning, BlankFile. Takk.

Cherry

Impulsiv har jeg alltid vært, og når en "Spurs-svoger" tekster etter omkampen mor B`Ham:
Få tak i hotell & billetter så drar vi......så satte jeg i gang logistikken..

Brukte omtrent ett døgn på å finne ut av hvordan vi kunne rekke kamp & fly på ett døgn i Leeds-
da ett par av oss måtte på jobb igjen på mandagen.
Utpå kvelden gikk kabalen opp, da jeg fikk inn i hodet at man slett ikke bør lande & lette fra samme sted.

Billetter RSL- Stanstead & Liverpool hjem igjen på søndag ble bestilt - kampbilletter gikk som en
drøm , og togbillett burde jo gå greit etter landing.....vi hadde ingen ting vi skulle rekke på lørdagen
foruten toget til Leeds allikevel :)

Dagene gikk unna, men selvfølgelig noe tregt......og så satt vi der på RSL med KILKENNY i hånda sist lørdag med avgang 12:10.  Alt var i rute , og etter landing på Stanstead og innkjøp av proviant - ble toget til Peterborough inntatt 14:27.  England er ett stooort, langt land....... ;D
Bytte av tog til Leeds i P`Borough , og inntak av fludium gjorde at de siste 2 timene gikk unna mot Mekka
fortere enn førtse del av turen.

Leeds er alltid godt å gå av i..........dette var min 11. tur - og veien til Marriott er velkjent etterhvert.
400 meter, innsjekking , barbesøk- middag på Nando`s over gata....også gikk lyset på lørdagskvelden
fornuftig nok :D

Kampdag opprant- kraftig engelsk breakfast inntatt...litt svinsing og besøk på Pack Horse & Whitelock`s ga ett godt grunnlag for å nærme seg Elland Road....og det var myyyye folk tidlig!
Svart bortedrakt ble innkjøpt, vanter også.....og etter en Boddington`s under tribunen ble plassene på LL
11 . rad testet.......perfekt!!

Kampen vet dere alt om- priceless og "treffe " slik på en impulstur.....makan til dag!
Byram var enorm, Peltier god og gud forby : Brown ødela mye for Spurs........er jo det han er god på 8) 8)

Taxi var bestilt på forhånd , sto klar ved innkjøringen til M162...så : 1 time og 25 minutter til John Lennon Airport...ser vi får City i neste runde på tv..også flyr vi on time hjemover!

Utrolig hva ett døgn kan gi kropp & sjel.....når destinasjonen er Leeds, laget er Leeds & Leeds vinner
foran 29943 syngende , herlige supportere!!  Når man har mulighet , og det går med litt logistkk folkens -
så er man virkelig priviligert som kan oppleve slike kamper!!  Var hes til i dag....men hva gjør det!

Over mot Hudds` 16.mars igjen......får frysninger bare ved tanken.....!

MOT ;D
 

Gufrias

La oss like godt innrømme det først som sist: Jeg er en utpreget tøffelhelt. Trives godt hjemme med kone og barn, og drar helst på tur sammen med akkurat dem. Dette er en av grunnene til at jeg ble 45 år før jeg klarte å somle meg til å besøke Leeds. Men nå klaffet det. Midtukekamp på Elland Road i skolens vinterferie - da var alle opprømt over muligheten til å gjennomføre Pappas drømmereise, i stedet for å oppsøke skiløyper og -bakker.

Da kampen mot Blackpool ble utsatt fra tirsdag til onsdag ble hjemreisen utsatt fra onsdag til fredag, med påfølgende bekymringer: Hva om byen ikke hadde nok å tilby for et så langt opphold? Hva om det rett og slett var utrivelig der? Hva om engelsk vintervær ødela det meste av oppholdet? Hva om Leeds United viste seg fra sin verste side? Angsten skulle vise seg ubegrunnet.

Vi ankom Leeds med toget på søndag kveld, og en hyggelig fyr fortalte at taxi var bortkastet, Hilton lå like borti der. For øvrig et hotell jeg ikke nøler med å anbefale. Rommene var moderne og rene, restauranten var god, med barnevennlige alternativer, betjeningen var vennlig, og treningssenter med svømmebasseng ga mulighet for avkobling for store og små. Dessuten hadde de både ITV og 3x Sky sports, så jeg fikk med meg highlights fra Man. City - Leeds utpå første kvelden.

Mandag brukte vi til å bli kjent med sentrumsgatene og til å shoppe. Vi skaffet oss et lite sentrumskart og en bussruteplan med kart på visitor's centre ved jernbanestasjonen, og så krysset vi inn i gågatesonen. Jeg må bare si at tilnavnet "Knightsbridge of the North" er veldig passende. Her var det rikelig med shoppingalternativer for både mor, far og barn. Etter hvert ble guttene klar for litt action, og da var det bare å rusle opp på Millennium Square, hvor vi fant Ice Cube (http://www.leeds.gov.uk/c/Pages/IceCube/default.aspx) og dessuten deilig pizza på Casa Mia (http://www.casamiaonline.com/casa-mia-millennium). Ja vel, så har vi bedre skøytebane på skolen, og bedre akebakke på nærmeste åker, men det var trivelig stemning der, og muligheter for aktive barn.

Tirsdag var barnas dag. Vi tok 410-bussen til Xscape i Castleford (http://www.xscape.co.uk/yorkshire), hvor de fikk prøve seg på innendørs klatring, surfing, laserkrig og annen moro. Alpinbakken lot vi være, igjen har vi vesentlig bedre bakker hjemme. Stedet har dessuten et upåklagelig utvalg av restauranter og butikker, og rett over gata er outlet-senteret Junction32 (http://www.junction32.com), med mulighet for godkjøp av det meste. Vi var innom der mens vi ventet på bussen hjem, og dro med oss en røslig pose Cadbury's sjokolade.

Så kom endelig onsdagen. Vi dro ut til Elland Road i passe god tid før stadionomvisningen, og fikk god hjelp med å finne både billettlukene og Billy's bar. John McClelland var en fantastisk guide, selv om hans noe mumlende nord-irske dialekt var et hinder for de som ikke har hørt enda vanskeligere ting på Yorkshire radio.

Så, etter en matbit, bilder under Bremner-statuen og to fulle poser fra supportershopen, tok vi plass sånn cirka midt på East Stand. På stillingen 1-0, da minstemann på 9 (selverklært Real Madrid-, Man.U- og Rosenborgfan) sa "Vet du, jeg synes dette er enda morsommere enn Lerkendal", var opplevelsen perfekt for min del.

Så kom torsdag, med enda mer shopping, fulgt av Royal Armouries (http://www.royalarmouries.org/visit-us/leeds). Vi hadde vært i Tower of London før, og ventet vel noe av det samme. Men Leeds-avdelingen er så utrolig mye bedre! Fem etasjer fulle av imponerende utstillinger, massevis av interaktive greier og opplevelser. Jeg hadde aldri trodd at et museum viet krig, jakt og våpensport skulle underholde oss så lenge.

Siste kvelden ønsket vi oss en lett matbit, og endte opp på GBK (http://www.gbk.co.uk/restaurant/leeds/) i Greek street. Den som tror burger er McDonalds og gatekjøkken og søppelmat, anbefales å utvide horisonten med et besøk her.

Så gjensto bare hjemturen, som var som hjemturer flest, og en refleksjon over hvordan vi hadde hatt det. Min konklusjon er at Leeds er en triveligere by enn jeg hadde våget å forestille meg. Sentrum er pent, kompakt og innholdsrikt, folk er forbausende vennlige og hjelpsomme (kommer uoppfordret og spør en tydelig forvirret mann hva han ser etter, for så å hjelpe ham å finne det) og det er rikelig å finne på, selv i februar.

Ikke verst, for et sted jeg aldri ville ha tenkt på å besøke hvis det ikke var for barndommens påvirkning fra Lorimer og gjengen.
Hekta på Leeds siden 1974

testo

Quote from: testo on December 09, 2013, 21:33:54
Kan skrive under på dette uten problem, følte en elektrisk stemning selv med bare 24000, en normann foran meg på WS D12 fikk kjeft av en DUST som ikke tålte vår voldsomme feiring, feiring som ikke på noen måte var noe mere eller værre enn kun en engasjert super ekte Leeds supportere som var i julebord stemning. ;)
Sist jeg kan huske å overvært en slik stemning sist må ha vært når Beckford satte inn 2-1 målet når vi forlot League 1.
Stemningen etter 0-2 i sekken skal sies at var meeeget laber, men jeg tror vi alle var sikkre på at vi skulle komme ut til en helt annen type kamp i andre omg, det viste seg å stemme bra godt.

Mål nr 1 kom som lyn fra klar himmel da Pugh klarer å lure ballen i goalen fra meget skarp vinkel, utrolig at han får den inn men viljen var så sterk at den bare måtte inn.

Nå er det slik at når man pretter i hytt og pine så må det også ut en gang, og tiden meldte seg like etter at rusen fra det første målet kom, må man så må man :D i godt tempo ned trappa og inn mot veggen der blekkøsa henger på veggen nyter jeg tømming av renseanlegget i ca 10 sekunder da pissoaren nærmest rister av veggen, jeg rullern lyn kjapt inn mens jeg løper ut og passerer to fjortiser som bare sperrer opp stor øyer da en gal normann rullern inn og jubler som om han hadde fått tlf fra Hamar en lørdag, opp trappen og rekker å få med meg elleville supportere i ellevill feiring, snakk om elektrisk stemning 8) Smith har jobba inn 2-2 målet.

Når 3-2 målet til McCormack scores 10 min før slutt så vil jeg sammenligne den med følelsen jeg fikk da Beckford avgjorde opprykket for oss. Gliset og stemningen nektet rett og slett å slippe taket, med et Leeds lag som ikke ville gi seg med det så bøy jo dette på kontringer  for Watford som også skulle komme en siste gang før dommern skulle få blåse av. 3-3 målet måtte selvfølgelig komme, lyst til å si "typisk Leeds", i et minutt eller to så føler man at man har tapt 2 poeng og ikke fått 1 dessverre.

Totaltsett så må jeg si at jeg virkelig har tro på Leeds og McDermott`s menn i kampen om et opprykk i år, det var et HEEELT annet driv og glød i det gutta foretok seg nå fremfor det jeg har sett tidligere med bla Grayson i førersete.

Hadde samtaler med Dom og Peter samme kveld som også mente andre omg var av god gammel Leeds stil.
Til sist vil jeg takke dere alle som gjorde denne helgen til enda en uforglemmelig tur........
JAA.. DETTE VAR GØY!! 8)


MOT!!




Matt Smith credited Leeds United’s fightback against Watford to a stirring half-time team-talk and “the best atmosphere I’ve played in” as a six-goal clash ended in stalemate.

Elland Road was treated to a memorable Championship game on Saturday with United recovering from 2-0 down to lead 3-2 and Watford snatching a dramatic point with an 86th-minute equaliser from Troy Deeney.

Brian McDermott’s side looked destined for a first home defeat in six matches after Watford established a two-goal advantage at half-time but three second-half goals â€" including a 56th-minute header from Smith which levelled the match at 2-2 â€" turned the contest around in scintillating fashion.

Smith said: “Credit has to go to the manager and the captain (Rodolph Austin) for the half-time talk. Personally I was a little deflated after they scored two goals on the break but the mood was positive and the gaffer said ‘we can go on to win this game if we get the first goal. The crowd will get behind us.’

“We had a very upbeat and uplifting talk and we came out with our full force at the start of the second half. I think they were a little bit taken aback by it.

“With the crowd, I’ve never heard anything like it in my life. That’s the best atmosphere I’ve played in and I’ve never heard noise so loud. At 2-0 down it was the polar opposite to what you’d expect.”

Deeney’s late equaliser came against the run of play but both McDermott and Smith refused to be disheartened about United’s failure to close out a sixth successive home win â€" a streak the club last achieved in the 2009-10 season. “It keeps the unbeaten run going at home and that’s nice mentally,” Smith said. “The home form’s been excellent.

“After getting it to 3-2 I thought we’d go on and win 3-2 but they looked very good on the break. Deeney especially was giving us problems.”

Leeds are rapidly approaching the halfway point of the season with just a point between them and the play-offs, giving McDermott an increasingly promising chance of competing for promotion in his first full term as manager. Smith said: “We don’t want to get carried away but it’s not rocket science â€" that’s our ultimate goal.”
Leeds United will always have a special place in my heart....and a bunch of men and women who enjoy speed and excitement.
Terje

Asbjørn

Reggaeutgaven av ØBS underholder på Duck & Drake :)




Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan