Som relativt ungman har jeg ikke fått være med på glansdagen til Leeds United Football Club. Men jeg fikk være med på Champions Leauge eventyret. Og de sesongene, der "kjøpelaget" vårt hevdet seg i Premier Leauge. Som alle andre måtte jeg tåle nedrykk, økonomisk krise, salget av min kjære nummer 17. Mye svart og trist må vi leve med, det er ikke mange som har fått så mange slag i ansiktet sitt som oss og denne klubben de siste år'a. Nedturen kjentes ut som å være evigvarende, spesiellt etter Play Off'en i Cardiff. Vi har all rett til å si " Why does it allways rain on me?"....men...
Som noen har hintet til, ser det vel ut som at Leeds Supporterne ikke er de beste i hele verden. Og folk legger selvsagt merke på nedgangen i medlemstall og personer på vår æreverdige Elland Road. All kritikken og destruksjonen som florere her er ikke løsningen. Det får bære hele navnet Leeds United, til å bli trykket lenger ned i det bunnløsehullet vi som en enhet befinner oss i. Uenigheter finns det blant alle folk, men vi må ta oss litt sammen. Mye av det som blir sakt her og der blir for tynt. En dag hyller vi personer som guder, andre dager trår vi på dem.
Siden klubben ikke fungere for øyeblikket, må vi som supportere stå opp å vise oss fra den beste siden. Og ikke synke ned på det nivået enkelte er på. Klubben tjener ikke på det, vi tjener ikke på, Leeds tjener ikke på det.
Håper noen tenker på samme måte.
Verste jeg vet er medgangs supportere Mvh Mats
