Så hele kampen, og ventet med spenning på når det stygge spillet skulle inntreffe. Dersom Elleray ville ha gitt 6 RK og 20 GK (etter datidens standarder?) synes jeg han tok fælt i. OK, etter regelboka burde Leeds hatt ett RK (Charlton, nedsparking), og Chelsea to RK (Hutchinson, opptil flere gule for usportlig opptreden og Webb(?), karatelignende flygende spark mot Brenmer i Chelsea straffefelt (strengt tatt indirekte frispark for farefullt spill!)). For øvrig ble jeg positivt overrasket over det høye tempoet kampen ble spilt i til å være 1970. Leeds var best spillemessig, men ga bort seiren med to lettkjøpte scoringer i mot. Ikke klarte de å utnytte bedre at Chelsea keeper, Bonetti, ble hardt skadd enn bare å score ett mål heller. Av Leeds' spillere var Cooper helt konge, Bremner startet svakt, men spilte seg klart opp etterhvert. Lorimer og Clarke leverte klart under pari, og Gary Sprake hadde neppe begått den tabben som en urutinert Harvey begikk på 1-2 scoringen.
Change is the constant that cannot be changed.
