Prøver meg på en betraktning rundt spm 2 i alle fall;
Dette er helt i tråd med USA's eksteme markedsliberalisme og tesen om "The Big American Dream". Alle vil opp og fram, også de uten kredittverdighet. I trange tider får disse ikke lån, i alle fall ikke i en slik størrelsesorden at det påvirker USA's totale økonomi.
I medgangstider derimot, der de fleste kredittverdige har penger til både forbruk og investeringer selv, må kredittinstitusjonene finne andre måter å tilfredstille sine eiere på. Av en eller annen grunn gjør dette at de ikke-kredittverdige plutselig blir tatt inn i varmen, og får penger kastet etter seg. Til alt overmål skjer dette gjerne i form av lån som er avdragsfrie i f.eks 5 år. Når disse åra har gått, og rentene økt, blir man plutselig overrasket over at lånetagerne fortsatt er like lite kredittverdige som de alltid har vært (surprise, surprise). Når avdragene uteblir, og selv rentene blir uoverkommelige å håndtere, sitter bankene igjen med nada, ettersom det aldri er stillt tilstrekkelig sikkerhet for lånene.
Dette er knappast (bare) Bush sin skyld, men en konsekvens av vår del av verdens måte å tenke på rent generelt. Det som skiller USA fra "oss andre" er dels at alt er mye større der borte (det er faktisk sant), og USA's ekstreme tro på individets rett til å være sin egen lykkes smed.
flynn
