(Advarsel: superoptimister anbefales ikke å lese videre).
Omtrent halvspilt sesong, 19. plass og 23 poeng.
På tide å vurdere litt hvilken vei pila peker med Cellino/Salerno bak spakene.
Det utenomsportslige handler mest om dårlig økonomi, krangel med FL, et Elland Road vi ikke kjøpte tilbake, oppsigelser, yachter, og at hele verden er mot oss. Mye dystert, men det fokuserer jeg ikke på her.
Sportslig. Lite kontinuitet, 3 head-coacher, visstnok samme formasjon under alle tre, mange nye spillere inn i sommer, transfer-embargo. Og vi er ikke blitt et fnugg bedre enn i fjor, heller dårligere om mulig.
Hvor trykker egentlig skoen?
1. Organisering
Engelsk fotball er tradisjonsrikt og konservativt. Det må ikke undervurderes. Manageren styrer. Kontinentalt er sportsdirektørrollen og head-coacher mer brukt. Jeg liker ikke dette coachgreia, uten at det skal ta all skyld for dårlige resultater. Men hva ligger bak dette? Jo, soleklart at Cellino ønsker å påvirke og bestemme sport. Han driver ikke bare businessdelen. Sammen med Salerno driver han sportsdelen også. Hvis det var bare for penga, så er vel Leeds den siste klubben han ville kjøpt. Nei her skal gutta leke. Ansettelsen av Hockaday styrker min argumentasjon.
2. Sommerens gale valg
Jeg fortsetter mitt resonnement. Cellino/Salerno henter spillere fra Italia i sommer. Hockaday henter antakelig stort sett ingenting annet enn Ajose. Her ligger den første store bristen, og en av de største årsakene til våre problemer. Cellino/Salerno kjenner italiensk fotball. De henter spillere de har sett gode i Italia. Men Cellino/Salerno kjenner ikke championship, Europas mest spesielle liga. Serien der tempoet er høyere enn Premier League, der fysikken er tøffere enn noe annet sted. Der kampprogrammet er tettere enn Italia. Der kulden er mer bitende enn på Sicilia.
Disse spillerne, sammen med unggutta, og noen få gjenværende skal altså løfte Leeds United sesongen 14/15. Gode spillere. Antenucci, Bellusci, Bianchi, Doukara, og kanskje Berardi. Men med unggutta blir det ikke godt nok sammen, det passer ikke i championship. For spedt, for lite fysikk, for få mål på dødballer. Bunnstrid. Og det er ikke sikkert pastaen er like god i Yorkshire. Der spiser vi nemlig pudding. Vi gjentar oss selv fra mange av de siste sesongene, den såkalte balansen i laget er ikke god nok. Tidligere har det vært for få kantspillere. Nå er det for lite fysikk. Og for få kantspillere.
3. Tre headcoacher
Hva er så felles med Hockaday, Milanic og Redfearn? Bortsett fra at de har dårlig tid. Ingenting. Jo da, de spiller tilsynelatende samme formasjon. Om det er de som bestemmer det da. Men den bør ikke være hugget inn i stein. Er det noen gang tid for å skifte, så er det nå. Den manglende kontinuiteten på trenersiden må selvsagt ta sin del av skylda for at vi sliter. Og Redfearn virker tilsynelatende allerede til å kjenne presset hardt. Helga var uakseptabel med tap for Fulham. Blålysene er på. Uttalelsene hans blant annet om Austin bærer bud om at kasserollen koker.
4. Bærer det ned?
Etter å ha sett italienerne i august ville jeg sagt; Aldri i verden om vi rykker ned. Nå er jeg jaggu ikke sikker lenger. Vi bør komme gjennom julen og nyåret med en anseelig mengde poeng, for bunnstrid fra mars og ut sesongen vil vi ikke tåle.
Fordi:
a) Når det drar seg til utover våren, det blir en kamp på liv og død, og hver eneste kamp blir en cupfinale, da blir fysikken enda viktigere. Og den mangler vi. Da vil det handle om å sloss oss ut av problemene. Ikke finspille. Da kan det bli så ille at vi til og med hadde ønsket Michael Brown tilbake.
b) Det kan se ut som vi ikke får muligheten til å forsterke oss i januar.
c) Det ser pr nå ikke ut til at vi har spillere i bakhånd som kan løfte dette laget.
d) Unggutta blir garantert preget utover sesongen. Og de er slettes ikke vant med å krige for å unngå nedrykk.
e) Celllino fortsetter stol-leken med dårlige resultater.
Krisemaksimering? Ja, kanskje. Håper i alle fall det.
Men summen av alt er pr nå manglende nattesøvn. For meg personlig er trøsten at jeg enda blir eitrende forbanna når vi taper. Apatien er ikke ankommet enda. Med 10-årsjubileum. I elendighet.
Prosjektet til italienerne? Har ikke troa. En klok fotballmann sa til meg en gang:
"En leder skal lede, en trener skal trene, og spillerne skal spille"
Det blir bare surr når lederen skal trene.
Håper inderlig det snur. Vi er frynsete i kanten nå.
En digresjon: Fornøyelig at det i enkelte tråder på dette forumet nevnes ordet medgangssupportere. Er vel like mange av de her inne, som det er snøballer i helvete.
