<b>Leeds</b> har akkurat ansatt den tidligere assistenten <b>Kevin Blackwell</b>, som manager for klubben. En ny ansettelse av sportslig sjef i en så stor klubb som <b>Leeds</b>, er som regel <i>big-deal</i>, men ikke nå.
Klubben er i et katastrofalt økonomisk fall, etter den stormannsgale styreformannen <b>Peter Ridsdale</b> og styret har kjørt klubben i bunnløs gjeld, assistert av <b>David O'Leary</b>; en manager som tydeligvis ikke har stilt spørsmål. Akkurat hvor stor denne gjelden har blitt, vet nær sagt ingen, men det ryktes om at den grenser opp i mot <b>1,5 milliarder norske kroner</b>. En betydelig del av denne summen, var kun fallskjermen til sparkede managere. Altså, et enormt beløp for en klubb som ikke har russiske oljesjeiker til å dekke tapet.
Med andre ord, ingen lett oppgave for en uerfaren manager. <b>Blackwell</b> startet på den vanskelige oppgaven, med å hente inn spillere som ingen andre ville ha, for i det hele tatt å ha full benk i første kamp mot <b>Derby</b>. <b>Leeds</b> vant kampen <b>1:0</b> og klubben skaffet seg tre viktige poeng fra start, i en sesong som enkelte mente klubben var i fare for å rykke videre ned i glemselen. Til slutt endte <b>Leeds</b> et godt stykke ned på tabellen, men klubben var likevel reddet fra det største marerittet og vi kunne begynne å se fremover.
Presset som lå på den gamle keeperen, kunne likevel ikke måles for den vanlige mannen i gata. Den trofaste fansen krevde at klubben skulle tilbake på fote, på kortest mulig tid, det samme gjorde den nyankomne styreformannen: <b>Ken Bates</b>.
Den gamle <b>Chelsea</b>-ringreven, som er en kontroversiell mann pga mange bestemte avgjørelser, satt opp en plan for opprykk tilbake til øverste hylle og denne måtte oppfylles, om manageren skulle få sitte.
<b>Leeds</b> hentet senere inn mange gode spillere, både fra andre i divisjonen og <i>rejects</i> fra toppdivisjonen. Disse kjempet, for noen sambafotball var det ikke, <b>Leeds</b> til en play-off-finale allerede i den andre sesongen på det nest høyeste nivået.
Her gikk det imidlertidig katastrofalt! Tap <b>0:3</b> mot et lag som var spådd nedrykk og som i største mulig ydmykelse for oss, bestod av to av 'våre egne' spillere i <b>Clark Carlisle</b> og <b>Matthew Spring</b> og vår gamle førstelagstrener <b>Aidy Boothroyd</b>.
Det ville seg ikke for <b>Leeds</b> og fansen måtte belage seg på enda et år i divisjonen vi føler vi er for store til å spille i. I stedet for besøk på <b>Old Trafford</b> og <b>Anfield</b>, må vi i stedet reise for å spille mot <b>Colchester</b> og <b>Southend</b>.
Den sesongen er vi inne i nå. Og starten har vært katastrofal. Spillere har forsvunnet og andre har kommet. Uansett hva folk må mene om stallens tilstand, er vi bedre enn tabellposisjonen per i dag tilsier. Og det var derfor <b>Kevin Blackwell</b> måtte gå.
Klubben er fortsatt ikke altfor langt bak play-off til at det ikke kan nås, men det måtte skje noe før avstanden ble for stor.
Uansett, jeg vil takke <b>Kevin Blackwell</b>, for den flotte jobben han gjorde med å snu klubben rundt, fra nedrykk til angrepsposisjon. Vi er sterkere enn da vi gikk ned og vi kan klare dette!
Den tidligere manageren levde under et stort press i klubben vår, men slik vil det også være om vi ansetter britisk trøkk i <b>Wise</b>, den kalde fisken <b>Curbishley </b>eller italiensk eleganse i <b>Ranieri</b>. Og slik må det være i <b>Leeds United</b>.
Takk for innsatsen, <b>Kevin</b>!
Marching On Together!
