Som pessimisten jeg er tror jeg dessverre dette var siste spiker i kista. Vi er utrolig svake og har vært det så å si hele sesongen. Som lag synes jeg vi bare har sett bedre ut enn Soton og Forest, og jeg forventer at det blir oss og dem som tar turen ned. Midtbanen vår er ikke-eksisterende, bakerst er vi lekk, og vi har ikke en spiss vi kan stole på.
Blytungt og bekmørkt.
Det er dette som bekymrer meg så også, at det er så få kamper hvor vi ikke bare ser bedre ut, men etter hvert også i det hele tatt er på høyde med motstanderen. Det er heller ikke snakk om topplag her. Vi er kanskje marginalt det beste laget i førsteomgang i går, men i andre omgang er det bare revene med unntak av to farligheter på slutten. Hadde svært gjerne tatt to ekstra poeng der, men det ville vært noe likt et ran. Spillemessig er vi veldig heldige med ett poeng i går.
På hjemmebane. Mot et bånnlag.
De første minuttene så det virkelig ut som spillerne hadde tatt opp hansken. Harrison og Rodrigo gikk til, selv McKennie viste tegn til interesse. Så scorer Tielemans kremmehuset som VAR-annulleres og etter det er det fryktelig shaky igjen til vi finner en viss balanse. Det er akkurat som om det var blåst opp en liten boble som sprakk umiddelbart ved første motgang. Laget er fullstendig uten en grunnliggende selvtillit og der hvor Leicester hjelper hverandre, demper en ball til medspiller og får den igjen, har pasningsalternativer og går på løp med mening på kontringene, er det vanskelig å se Leeds-spillerne som et lag. Det er kun et par som løfter blikket og maner til innsats; de fleste ser i gresset og virker nærmest apatiske til tider.
Apatiske og ideløs virker jo Gracia også. Jeg nekter å tro at han ikke ser hvordan midtbanen overløpes og rundspilles utover i andre omgang, for n-te kamp på rad. Hvorfor gjør han ikke noe med det? Han har blitt kalt en taktikker av tidligere spillere og viste da tegn på å endre kampbildet i starten av oppholdet. I går tok han ut Rodrigo, vår mest interesserte spiller og satt på Aaronson. Amerikaneren gikk til han, men det ble frispark mot nesten hver gang han var involvert og det ble i alle fall ikke mer kontroll på midtbanen. Tvert imot.
Som så mange andre sier; det naturlige ville vært å få Forshaw inn på midtbanen for å prøve og vinne den. Maddison hadde ingen stor kamp i går, men han var veldig involvert og en spiller av hans kaliber kan du ikke gi så mye plass og tid med ball. Et lag i ørlite grann bedre flyt enn Leicester hadde vunnet den kampen i går.
Jeg fatter heller ikke alle de merkelige feilene. Meslier skal sparke ut og ender med å lage innkast på vår 40 meter. Koch spiller i første en enkel ball direkte til motspiller på egen banehalvdel. Roca(?) prøver å kvitte seg med ballen intet mindre enn to ganger i samme situasjon mot slutten av kampen. I tillegg har du målet i mot, hvor det er like mange følgefeil som begge scoringene mot Fulham. Tapt duell med mann ute av posisjon, Cooper setter seg på ræva, Firpo møter ikke ballen osv osv. Det kom jo en nær identisk scoring etterpå, hvor Vardy er offside. Riktig annullering, men skremmende likt utfall som målet som ble tellende.
Hadde vi spilt godt og fått ett poeng så hadde håpet vært større. Bournemouth er en kamp som må vinnes nå, men makter de det eller blir det både nedkjempet og utspilt av nok et lag på nedre halvdel?