Altså: Jeg vet at Premier League er drømmen for så godt som alle unge britiske fotballspillere, og forventer faktisk ikke at våre juniorer skal være noe unntak. Jeg vet at Leeds ikke har vært i nærheten av opprykk til PL siden vi solgte Gradel (og jeg tror ikke at en quick fix med mange nye spillere og et helt nytt trenerapparat er løsningen denne gangen heller). Derfor bærer jeg aldri nag til spillere som gjør det Cookie nå har gjort, men ønsker dem heller lykke til videre i karrieren.
Men å trøste meg med at han ikke er så veldig god, det gjør jeg ikke. For han er veldig god. Knallgod, tatt i betraktning at han er tenåring og uferdig, og trolig vil bli enda bedre de neste 10 årene.
Jeg irriterer meg over at klubben har holdt på på denne måten siden opprykket til Championship, og sett klubber som Bournemouth, Burnley, Palace, Hull, Watford m.fl. gå forbi og reise fra. Og jeg drømmer om at pengene fra salget denne gangen skal bli brukt godt, slik Everton brukte Rooney-pengene. (Men klok av skade tør jeg ikke tro det. Jeg husker jo Danny Pugh.)
Så derfor gjør dette salget meg resignert, småapatisk og trist.