...
...
Ser skepsisen mtp fåtall kamper for Rodon. Så har han vært i toppklubber som Spurs og Rennes med sterk konkurranse, alikevel fast stopper på Wales ( de har kanskje ikke så mange å ta av... ) og god internasjonal erfaring. Han blir fin han i EFL.
Spørsmål til dine økonomiske FFP betraktninger som jeg forstår du har innsikt i, helt supert. Disse som nå er på lån, kjenner vi til om denne utlånsklausul kun gjelder første sesong, eller kan de kreve å være på utlån så lenge Leeds er i Championship ? Hvis svaret er JA, og vi ikke rykker opp, da er vi vel stucked ennå mer ? 1. Vi må betale nye avdrag på spillerkjøp fra Orta tiden og får mindre likvider å handle for 2. De spillerne vi nå låner forsvinner igjen 3. Vi har egentlig ingen dyre assets å selge -de er alle lånt ut 
Blir det ikke da sånn at vi må sette alt inn på å rykke opp første sesong, ellers blir det enda vansekligere ? Enda mindre å rutte med og Bamford,Cooper og Ayling ett år eldre... Synes dette med FFP er skikkelig vruient å forstå
Ja, du har absolutt et poeng i at han har hatt større konkurranse i de klubbene, samt at han møter spisser av svakere kaliber i Championship. At han fortsatt er fast på landslaget tyder på en viss kvalitet. Wales har ikke utallige spillere å plukke av, men de har gjort det bra de siste årene og nådd sluttspill. Likevel, Leo Østigaard er også en god spiller som er fast på landslaget, men han sliter med lite spilletid som vises på banen. Ikke at det trenger å være det samme med Rodon, men til sammenligning.
Når det gjelder FFP så er det så vidt jeg kan forstå, litt proaktiv eller preventiv jobb som gjøres nå. Jeg kan ikke se noe sted at Leeds skal slite med å møte kravene pt, men det skal også sies at vi ikke får regnskapet for 2022/23-sesongen før Q2 neste år. Om det er blodrøde tall der, med kraftig inntektstap (tross fallskjerm) etter nedrykk, så kan det være at vi kan havne der raskt eller noe slikt. Tillatte tap er jo over en treårsperiode og denne er langt lavere i Championship, enn i Premier League. Tallene jeg har funnet er at man over en treårsperiode i PL kan tape £105 mill, mens det i Championship er £39 millioner, forutsatt at £24 mill av disse dekkes av aksjonærene. Mener også å ha lest at dette må være gjennom aksjeinnskudd, ikke lån.
Med andre ord, man er nødt å ha en relativt solid drift, men aksjonærene kan også hjelpe til en del. Om ikke 49ers er forberedt på dette, har jeg ingen forståelse for at de har kjøpt klubben. De kunne vært for å "trekke lodd" ved å kjøpe klubben til rabattert pris, gå raskt opp og selge den til stor profitt. Tror derimot ikke det av flere grunner; de har vært med lenge, de var forberedt på kjøp i PL og med investeringer på overgangsmarkedet og fordi de "prater" som om dette er et investeringsprosjekt som skal selges en eller annen gang, men da i PL og med langt bedre infrastruktur. Les: De er forberedt på å bruke langt mer penger over tid enn noen millioner pund i sommer - i alle fall uttalt.
Konklusjonen min blir derfor at det er FFP (eller Profit & Substainability som det heter i Ch) som hindrer at klubben kjøper (stort) på forskudd. Selvsagt ingen rakettforskning å komme dit, men alt tyder på at de har vært villig til å spytte inn bra med penger i Premier League. Kilder så sterke som Phil Hay. Når da investorene har fått klubben til langt lavere pris, skulle man jo tro det var enda mer likvider der - selv om noen investorer har falt fra etter nedrykket.
Lånene er et tveegget sverd. Det skal være omtrent £50 mill som forfaller til betaling både i år og neste år. Summen har jeg fra Square Ball. Om de uttalte feil, så er det i alle fall ingen tvil om at det er en massiv sum. Hay sa også at dersom Radrizzani hadde holdt i klubben, ville fallskjermpengene gått til betaling av disse og ikke til stallen. Den andelen TV-inntekter som tilfaller nedrykkede klubber første året er vel omtrent der i gården.
Så utlån betyr jo at vi sitter og betaler enorme summer på spillere som ikke vil bidra neste år. Det er jo definisjonen av overforbruk egentlig. Likevel, når disse spillerne har gått ut av klubben, vil lønnskostnadene spares og enda viktigere, man vil ikke "klokke inn" et regnskapsmessig tap. Det ville vært utrolig skadelig for Leeds' P&S dersom man hadde solgt Aaronson for 10-15, Kristensen for 5 osv. For man hadde neppe fått igjen pengene for noen av disse, kanskje med unntak av Wôber. Så vi vil faktisk spare lønnskostnadene her, som er gunstig for P&S/FFP.
Men, igjen, vi har jo ikke spillerne og dermed må nye hentes inn som også koster lønnskostnader. Stallen var på ingen måte så stor at man bare kan kvitte seg med spillere (og lønn) og så fortsette med de som er igjen. Så da er det jo helt essensielt at de som hentes inn er bedre (gitt divisjonen) og mer motivert til å spille for Leeds, enn de som leies ut.
Jeg har ingen inngående kjennskap til FFP utover at det er slik jeg har forstått det. I så fall er det ganske så likt norsk regnskapsspråk. Jeg vli også tro at Leeds fortsatt må avskrive (kostnadsføre over kontraktsperioden) de utlånte spillerne. Om de ikke må det i år, vil jeg tro at det må ta en økt avskrivning/kostnad når de er tilbake i klubben. Dette ville vært en klar omgåelse av regler som klubber som Chelsea da kunne utnyttet til det fulle, der de låner ut tre lag hver sesong. Det har kommet nye regler for dette også, med maksimalt tillate utlån.
Så at de lånes ut, er vel faktisk den beste løsningen. Men det er ikke selve løsningen, da spillerne fortsatt tilhører Leeds samtidig som de med all sannsynlighet er ferdig i klubben. Enten fordi de vil vekk eller fordi de rett og slett ikke er gode nok. Og det er ingen garantier for at noen vil dekke kjøpesummen (minus avskrivninger) Leeds hadde på disse spillerne om ett år. Koch er jo ferdig, Llorente likeså. At noen vil gi £25 mill for Aaronsen, £12 for Kristensen, £10 mill for Marc Roca og noe tilsvarende for Wôber har jeg vondt for å se. Av flere grunner:
- De har ikke spilt seg opp i verdi
- Kontrakten er ett år lenger på vei (svakere hånd for Leeds)
- Alle spiller nå i ligaer eller lag hvor det er LANGT mindre penger enn i Premier League.
Så skal det sies at når spillerne da har vært Leeds' eiendom i to (og halvannet med Wober), så er den bokførte verdien lavere og man vil dermed kreve en lavere sum for å redusere tapet, gå i null eller få overskudd.
Likevel er dette klart en snøball som rulles foran klubben, så får vi håpe den ikke begynner å rulle feil vei på et tidspunkt. Da blir det tøft. Chelsea driver med akkurat dette i disse dager. De har kjøpt for milliarder av kroner og med syv og åtte års kontrakter i et forsøk på lavere kostnader pr år. Problemet oppstår når disse spillerne ikke viser seg gode nok, samtidig som de har fem og seks år med stor kontrakt igjen. Alle klubbene vil vite dette og neppe betale overpris for Chelseas spillere, ved et slikt veiskille. Så de kan fort drive med en bjørnetjeneste med å forlenge kontaktslengden i et forsøk på å komme innenfor reglene. Da må man ta stor gevinst ved å selge arvesølv som Mason Mount til rivalene.
Tilbake til Leeds: Tyler Adams og Jack Harrison er de to som har utkjøpsklausul etter nedrykket. Om denne alltid vil være aktiv eller om det kun gjelder i dette vinduet, vet jeg ikke. Likevel, det som er synd, er at disse to faktisk er blant de beste spillerne og likevel de som vil være minst gunstig for FFP-regnskapet. Adams kom i 2022 og Harrison ble permanent hentet i 2021. Bokført verdi på disse er med andre ord ikke mye lavere enn utkjøpssummene er rapportert å være. Noe blir det likevel og dette er nok spillere som har relativt sett høy lønn også etter nedrykket.
Av de som har vært linket ut, er det Illan Meslier, Cry Summerville og Willy Gnonto som vil være best i det hensynet. Problemet her er vel at det er Meslier som sannsynligvis er den beste å selge, men samtidig den klubben har minst interesse rundt. Summerville var veldig god i annen omgang søndag, mens Gnonto utvilsomt er en spiller som kan være altfor god for denne ligaen. Så er det også slik at han kun tidvis har vist takter og flere av trenerne i forrige sesong valgte å ikke bruke han. Så i en størrelsesorden av potensielle bud, vil nok Leeds cashe inn. Rett og slett fordi man må i forhold til spillerom i forsterkning i andre steder av troppen.
Så er det klart vanskelig å vite om Harrison vil bli, før vinduet stenger. Det samme gjelder nok Sinisterra, som jeg vil tro klubber har på blokka si om enn som et alternativ til andre, mindre skadeplagede objekter. Også Summerville er en type som sliter med skader. Selger man Gnonto og Harrison plukkes opp, er vi faktisk plutselig potensielt tynt forspent på kantene/10er-rollen.
Ta som et forbehold at dette er mine antakelser. Jeg kan bare ikke se en annen løsning enn at FFP - i horisonten - er det som stopper flere ankomster i skrivende stund. Er det likviditeten det skorter på, forstår jeg ingenting. Det samme gjelder at ledelsen eventuelt skulle vært fornøyd med stallen, når treneren har påpekt at i alle ledd trengs folk, med unntak av mellom stengene.
Så er det klart det er ting på ferde nå. Med Rodon og Aarons ser forsvaret plutselig langt sterkere ut (gitt forbehold om at Rodon er god nok) og da bør blikket rettes mot en sentral midtbane og tydelig 9er. At Rodon er lån med opsjon gitt Leeds suksess (opprykk?) er veldig fornuftig. Akkurat som summen på Darlow. Spent på prisen på Aarons også. Jeg tror han vil være overraskende billig, gitt at han for relativt kort tid sida ble linket hit og dit.
Tatt i betraktning det forrige regimet, er det tegn på at Leeds nå er ganske tøffe ved forhandlingsbordet - også på spillere vi helt klart trenger. Kamara har vært linka en god stund også. Er han kun et alternativ eller spiller Leeds hardball på allerede relativt lav overgangssum. Spilleren vil vekk og er dermed satt til side i Rangers, så da kan det godt være man får han enda lavere når vinduet stenger. Det er en risiko, men det er også en klar risiko å betale overpris, for underpresterende spillere. Divisjonstilhørigheten denne sesongen vitner om det.
Men nå har jeg snart brukt opp alle orda her.
