Tenkte ikke spesielt på deg, Rudi. Men jeg kan godt tenke litt mer på deg hvis du vil, for du er jo en grei kar, så det vil bare være hyggelig.
Du har rett i at jeg ikke nevnte GFH i denne omgang. Men det er jo heller ikke mer enn et par innlegg siden jeg nevnte den omtale banditt-gjengen i svært lite flatterende ordelag.
Forøvrig husker jeg også at Ken Bates, i kjent stil, skjelte ut dem som hadde kritiske innvendinger mot GFI i forbindelse med deres overtakelse av klubben. Det var liksom ikke måte hvilke udugelige idioter de måtte være når de stilte kritiske spørsmål rundt dem Bates selv mente var best egnet til å overta klubben.
Få måneder seinere var den gamle mannen i Monte Carlo i gang igjen med en ny utskjelling – men nå var plutselig også han kommet frem til at det var GFH som var de udugelige idiotene. Men ikke et ord - enda mindre en beklagelse – om at kritikerne som han kort tid skjelte ut etter noter, viste seg å ha rett. Men sånn opptrer gjerne folk som ikke eier hverken sjølinnsikt eller skamvett.
Jeg er veldig uenig med deg når du skriver at det er fullstendig irrelevant hva Radrizzani tidligere har gjort og hvordan han tidligere har opptrådd. Hans fortid forteller oss nemlig mye om hans
karakter.
Og noe av det vi vet om Radrizzani er at han i tillegg til å være en flink forretningsmann, også er en svært dyktig allianse-bygger – han har solide forretningsforbindelser over store deler av verden, noe som antagelig ville komme klubben til gode over tid. Hans samarbeidsfokus ser vi også i forbindelse med de profesjonelle folka han henter i ledelsen i Leeds. Radrizzani er en samarbeidsmann – fordi det ligger i hans
karakter.
Med Bates og Cellino var det motsatt. De var/er begge eksentriske «lonely riders».
Da Bates overtok Leeds i januar 2005, visste jeg hva vi hadde i vente. Og jeg skrev svært mange innlegg om det på dette forum. Jeg skrev at Bates kom til å splitte supporterne, legge seg ut med media og myndigheter – og generelt oppføre seg på en måte som ville skremme bort seriøse investorer.
Og når det så viste seg at jeg fikk veldig rett om Bates, så var ikke det fordi at jeg er noen Nostradamus, men det var fordi jeg på det tidspunktet han ankom klubben hadde fulgt veldig godt med i engelsk fotball i 35 år. Jeg visste mye om hvordan Bates hadde oppført seg i Chelsea – og visste derfor mye om hans
karakter.
Mye av det samme kunne vi også si om Cellino.
Hans enorme bruk og kast av trenere i Italia, fortalte oss en hel del om hans personlighet. I tillegg hadde vi episoden der en privatperson fikk fatt i hans telefonnummer og Cellino kaklet i vei med en masse idiotisk fyllerør. Vi fikk et innblikk i mannens
karakter – og burde derfor vite hva vi hadde i vente.
Altså: Radrizzani har en helt annen personlighet og tilnærming til sine omgivelser enn de andre nevnte herrer.
Og det bør vi være fanden så glad for!!