Så masse syting og klaging her på siten bare fordi noen spillere ikke ønsker å spille for klubben - spillere som mener og tror de er hevet det meste.
Leeds United har lagt seg på en politikk som er fornuftig i forhold til lønnsnivå. Hvis det er slik at noen ikke ønsker å spille for Leeds United så la de bare forsvinne - er det virkelig slik at disse er større enn klubben?
Er det ikke samhandling og å blø for drakten som virkelig gjelder for å skape en vinnerkultur?
Det er klart en balansegang mellom bærekraftig utvikling i klubbene og å lønne spillere for sin innsats. Idrett er kanskje den mest rettferdige (og urettferdige) plattformen, hvor man ofte kan lønnes
mer etter sin it-faktor (les: markedsverdi) enn innsats/viktigheten i stallen, selv om dette som regel har en sterk sammenheng. Det finnes dog unntak, som Makelele i Real Madrid, kontra andre superstjerner.
Før jeg detter ut; Ross McCormack var en av de mest stabile spillerne for Leeds i fjor og han var toppscorer med 19 mål. Og slik jeg ser det, er han èn av kun fire-fem spillere (medregnet en White under kontrakt) som har noe form for markedsverdi. Dette skulle tilsi at han ønsker å reforhandle sin kontrakt til en av de best betalte i Leeds. Dersom det stemmer at han ønsket rundt 15k i uka, så er vel det neppe altfor langt fra det han er verdt, som en av de viktigste i klubben?
Jeg tror Macca kunne tenkt seg å bli i Leeds, men det er klart at dersom han tjener 2,5-3 ganger så mye et annet sted, så hadde man valgt det. Hadde ikke du? Gjør det han til en spiller som setter seg over klubben?
Og når det gjelder den
utvidede skriften din skriften jeg har utvidet: Dette må begynne fra toppen! Fra bedriftsledelsen. Leeds har absolutt ingen visjon og Ken Bates opptrer hele tiden med alle sine pigger utenpå huden og slenger om seg med eder og galle, både mot andre og, verst av alt, egne spillere og fans!
Så lenge han holder på slik, vil Leeds United aldri vokse som klubb. Det hadde kostet Ken Bates så UFATTELIG lite å dra klubben i samme retning som fansen. Det er ytterst få som mener mannen må spytte inn enorme summer av egne penger, noe helt annet er å reinvestere overskuddet i et lag med underholdningsverdi. En fanskare som igjen møter opp på kamp (til usannsynlig høye priser) i hopetall, er også i Bates' interesse.
Spare seg til fant må være et ordtak Ken Bates er fullstendig uforstående til.
