Av og til høres det ut som om vi bare må bestemme oss for at Leeds bør bli en "kjøpeklubb", så blir det sånn. Og dessverre er forsøk på diskusjon ofte preget av polarisering. Selv om vi måtte ønske noe annet (eller ikke), har Radrizzani helt klart forespeilet en strategi basert på økonomisk edruelighet.
Gitt at det blir slik:
Tottenham er en klubb til etterfølgelse og en klubb Leeds kan (og bør?) relatere seg til. De var på vei opp, solgte Bale og Modric og gikk ett skritt tilbake og så tok de som et følge av det to kvantesteg frem. Ikke umiddelbart, men i løpet av noen få sesonger. For ambisiøse (les: utålmodige) og sulteforede fans som oss virker fire-fem sesonger ulidelig lenge, men ser man bakover de siste femten årene må jeg si at fem år med stødig fremgang hadde vært særdeles lett å svelge. Fordi en oppoverpekende pil skaper engasjement og positiv støy. Bare se endringen siden Cellino/GFHc/Bates! Og det er uten verken pokaler eller opprykk.
Tottenham ordnet mer eller mindre samtidig en av divisjonens mest spennende managere, bygget ny stadion og reinvesterte i stallen - i spillere som enten var fra hylle to eller store, litt uforløste talent - uten å legge hodet på stabben. Realøkonomien og spillerkjøpene er ikke sammenlignbart med en Championshipklubb, men Spurs konkurrerer ikke med tabellrivalene sine (Chelsea, Man Utd, Arsenal og Liverppol) verken i overgangsforbruk (netto) eller lønn. Likevel er det kun City og kanskje Arsenal på sitt beste som matcher angrepsspillet når det virkelig svinger av de liljehvite.
Spurs har nok for tynn stall til å konkurrere i både PL og CL, noe som antakelig resulterer i at de ikke henger med helt inn i noe av konkurransene. Da kan man selvsagt argumentere for at Levy bør åpne sekken, men man kan også velge å se litt annerledes på det: At bærekraftig økonomi og en "hyping" og modernisering av klubben faktisk kan gi ekstremt mye glede for supporterne. Jeg tror heller ikke Spurs blir mindre relevante med det første, når ny arena og dermed mer toppklubb-identitet står klart. Stadionbygging er ferdig, økte inntekter kan gi økt lønnsbudsjett osv. Dermed kan det likevel bli mer materielle resultater enn heder og ære på nye White Hart Lane med tiden. Se derimot på en klubb av Man Utds status og økonomi. De har brukt rundt 7 mrd kroner på spillere siden Fergie la opp for fem år siden. Mot WBA var sju av elleve startende kjøpt før skotten satte seg høyere opp på tribunen. Og det har verken blitt flere Premier eller Champions League-trofeer selv om klubben kastet de økonomiske retningslinjene på sjøen.
Rent økonomisk er det ikke slik at det må pøses inn milliarder, enten via rike onkler eller banklån, eller så må det pantes flasker. Det er uansett Radrizzani som styrer linja og personlig tror ikke jeg at Leeds' suksess er tapt av den grunn. Dessuten tror jeg klubben kjapt kan få eksterne investorer, når Andrea har "vist verden" klubbens potensial.