Som det sies i siste utgave av podcasten Don't go to bed just yet: "From Bielsa to Big Sam in just over 14 months. That is some journey for Leeds fans to go through".
Man kan trygt si at nå er planen forkastet og man går all in på nødløsning. For ett år sida, eller en måned for den saks skyld, hadde jeg ikke i mine villeste tanker sett for meg Sam Allardyce i verken Leeds eller ny Premier League-jobb. Prosjekt Gracia døde i pausen mot Crystal Palace. Nesten enda verre er det at en del av meg tenker "det er i alle fall noe". Når gjør noe er svaret, da er det bekmørkt.
Likevel, selv om det har kommet noen bemerkninger og meldinger fra andre lags fans i dag så er det sikkert et greit nok kort å spille. Allardyce er en av disse gammeldagse trenerne som har gått over i en "siste utvei"-rolle, i likhet med Hodgson og Warnock. Det nevnes at han er hardhudet og har tonnevis med erfaring. Vi kan ikke spille tiki taka nå uansett, om vi overlever på en stygg måte så er det likevel overlevelse.
Dessuten er (ansettelsen av) Sam Allardyce symptomet på Leeds' sykdom, ikke årsaken. Det er også noen som sier "Jeg skal i alle fall støtte laget". Det sier seg jo selv at vi alle gjør. Klarer Allardyce dette, skal han hylles når han forlater Elland Road etter Spurs-kampen.
Hadde vært helt fantastisk om Big Sam karret fire poeng til Leeds (og 35 millioner til seg selv). Så forventer jeg, selv om vi hadde slått dem alle sammen, at Leeds og Allardyce går hver sin vei til sommeren - uansett. Dette er ikke veien fremover, men kanskje er han medisinen vi trenger for å overleve? La oss håpe det, for dette er jo faktisk bokstavelig talt siste verktøyet i kassa.