Det er ti år siden til neste år Egil ble stukket ned og drept utenfor sitt hjem i Oslo sentrum. Ti år er lang tid og vi har fått mange medlemmer i LUSCOS etter dette som kanskje ikke har noe forhold til hendelsen 18/19. november 2002.
Jeg poster innlegget her på OEF fordi dette er noe som engasjerte hele LUSCOS den gangen, og preget hele klubben på en måte som var dramatisk, uvirkelig og fremmed for oss. Forhåpentligvis er alle medlemmene fra den gang fortsatt med, og får ta del i takken jeg nylig fikk i et brev fra hans mor Solveig.
Jeg vil også nevne at som om ikke tapet av Egil var nok, mistet foreldrene Solveig og Steinar nesten datteren Laila også halvannet år etterpå. Hun ble offer for sin husvert som valgte å ta sitt eget liv ved kull-os forgiftning, der gassen også trengte inn i soverommet til Laila vegg i vegg der hun lå og sov. Etter noen uker på sykehuset kom hun seg heldigvis igjen.
Jeg poster brevet fra Solveig her, som jeg betrakter som en henvendelse og takk til hele supporterklubben og alle de øvrige som var involvert, eller på annen måte følte seg preget av hendelsen den gangen.
Hei Øyvind!
Lykke til med arrangementer og spilling, Øyvind!
Jeg vet ikke om vi klarte å takke deg og kameratene tydelig nok i forbindelse med Egils begravelse..
Men vi har satt stor pris på både Leeds-fotballtrøya, som henger på fast plass på rommet hans,
og permen med hilsninger du og kompisene 'tok ned' fra nettet...
Men først og fremst var det virkelig bra at du og noen til, møtte opp her i Våler, både i kirka, på minnesamværet etterpå!
Særlig talen du holdt der! - Så realistisk bilde av Egil, og fra en sammenheng jeg ikke kjente så godt. Bra!
Du har innsikt og vidsyn, - skjønte vi da og senere av julebrev.
Som en av mine venninner sa det: "Jeg skjønner jeg må revurdere min oppfatning av fotballtilhengere..."
Alltid bra, tenker jeg, når vi får utvidet vår horisont, og bås-tenkning og små-fordommer faller.
Fikk lyst til å vedlegge en liten snutt jeg har skrevet.
Ha det godt! - Skal hilse fra Steinar.
Mvh Solveig.
Jeg har tatt meg den frihet og svart på vegne av oss...
Hei Solveig.
Hyggelig å høre fra deg...
Først vil jeg kommentere stykket ditt, som ga et varmt og stemningsfylt inntrykk.
Ellers vil jeg også takke for at dere satte pris på vårt lille bidrag i de vanskelige dagene i slutten av november 2002. Det var mange som var med og trakk i trådene, og tankene og ønskene var så absolutt til stede i hele LUSCOS. Vi bare håpet at det kunne gjøre tiden litt lettere for dere, samt få understreket at vi i tillegg til Egil virkelig bryr oss om de som sitter igjen også.
Vi fotballsjeler kan sikkert virke enkle og inntrykkene blir deretter når folk betrakter det hele utenfra. Men det må understrekes at disse inntrykkene blir veldig øyeblikkspreget, og de vi selv ofte omtaler som "de uvitende" sitter stort sett igjen med disse. Hva vi Leeds-tilhengere gjør ellers i livet enn akkurat det øyeblikket de scorer mål, kom til uttrykk i dagene og ukene etter Egil gikk bort. For oss var ikke dette noen ny side ved oss selv slik vi betrakter oss.
Jeg kommer til å videresende brevet ditt til LUSCOS, for som jeg har nevnt betrakter jeg dette som en hyggelig takk til alle som var involvert. Det var hele LUSCOS som organisasjon og alle vil nok sette pris på å få del i det. Jeg håper du ikke har noe imot det.
Hils Steinar så mye fra alle oss...
Mvh
Øyvind
Foreldrene til Egil er nå pensjonerte og bor fortsatt i Våler. Søsteren Laila holder på med bachelor i klassisk musikk og er utøvende pianist. Nevner det bare om noen skulle lure.
Den Leeds-skjorta hun refererer til ble overrakt i begravelsen som en gest fra LUSCOS. Den hadde nr. 23 på ryggen som indikerte den alt for korte alderen Egil nådde. Hans favorittspiller ellers var Lucas Radebe og nr. 5 var oppe til diskusjon husker jeg. Men valget falt på nevnte fordi det ble hakket mer personlig.
Et trist tilbakeblikk, beklager det, men takken var rettet til alle og jeg synes derfor det var rett å gjøre dette.
God Sommer alle sammen...