Så var cup-eventyret over for denne gang, men på tross av en annen omgang hvor vi dessverre blir utspilt av et Tottenham uten sine tre beste spillere, så svant skuffelsen bare en liten time etter kampen ble blåst av og en varm følelse av stolthet er det jeg sitter igjen med!
Jeg gidder ikke rippe opp i det vonde snaue tiåret vi har hatt. Vi vet alle hva vi har godt igjennom og på tross av at de skyldige dessverre aldri ble straffet og får holde på å ødelegge andre klubber, er vi snart ferdig med den perioden for godt. Forhåpentligvis er det snart slutt på at kommentatorer på ymse kanaler skal snakke om hvordan '
denne klubben var i semifinalen i Champions League for bare x-antall år siden'. Jeg er lei av å være klubben alle synes synd på eller opptrer hoverende over. Det er oppgjør som i kveld jeg vil se - hver uke! Er det virkelig så lenge til vi kan oppleve det, selv om vi ligger to divisjoner under det øverste nivået?
I vårt tredje forsøk på å reise oss fra noe som nesten ble graven for klubben, har vi jaggu tatt noen sjumilssteg mot gamle høyder eller
der vi hører hjemme, som vi liker - med rette - å kalle det. Det er ikke uten grunn at avisene viser til overskrifter som '
glem Liverpool, det er Leeds som kommer på besøk nå' i forkant av hatkampen på Old Trafford, selveste Drømmenes teater. Og gutter og jenter, ikke bare stilte vi opp og gjorde en god innsats, vi var faen meg best, både på banen og på tribunen! Det sistnevnte er selvsagt ikke overraskende for oss Leedsfans, men jeg blir like kry hver gang supporterne knuser motstandernes fans på tribunen, både hjemme og borte, slik som nå over to kamper mot Spurs.
Mange tanker går tilbake til kampen mot Liverpool i høst, når jeg tenker på årets cupinnsats. Det var liksom der alt begynte, selv om vi hadde spilt andre kamper før den. Den røde giganten ble rystet av Leeds, den falne kjempen. Selv om 'Pool på den tiden var i ferd med å møte en enorm formnedtur i serien, var resultatet - om enn skuffende i forhold til kampforløpet og feilannulert scoring - i alle fall svært hederlig for et tredjedivisjonslag. Slikt kan ofte skje og i engelske cuper er det forventet, men når man går ut mot Scum borte og vinner, samt tvinger Tottenham til omkamp i tillegg, så er det ikke flaks, en enkelt kvelds kjempeprestasjon eller undervurdering fra favoritten. Det er rett og slett nivået dagens Leeds United-lag kan oppnå!
I dag kom vi dessverre til kort. Tottenham var klart bedre i andre, etter en jevn første omgang. Likevel, på tross av mange sjanser i mot og etter hvert en klar nivåforskjell, kommer ikke tanker som '
det er langt opp til det nivået'. Vi har, som sagt, bevist at vi kan spille på nivå med Liverpool, Tottenham og Manchester United i løpet av årets sesong. Noe som også beviser Leeds' status i mine øyne, er at Tottenhamfansen på 0-1 ledelse synger '
who are ya? who are ya?' som selvsagt er et kjempekompliment. Synger våre supportere det mot Oldham, Exeter og Wycombe?
Nå er det full fokus mot opprykk og jeg føler meg trygg på at vi når det. Om vi blir nummer en eller to spiller i og for seg ingen rolle, men neste år vil Leeds tiltrekke seg et spennende kobbel av spillere når målet etterhvert blir skrudd mot opprykk til Premier League igjen. Vi har allerede nå, på nivå tre, bevist at vi kan spise både kirsebær, epler og pærer med de aller største! Lag som Swansea og Nottingham kjemper i toppen allerede kort tid etter opprykket fra League One og det er absolutt ingen som helst grunn overhodet til at ikke Leeds United skal stå enda bedre stilt i forhold til disse klubbene.
Pompøse ord i de sene timer, men jeg er enormt stolt over figuren vi har gjort i profilerte oppgjør denne vinteren og det vises tegn til at Leeds, klubben så mange elsker å hate, er i ferd med å bli en liten yndling igjen, slik vi var under O'Leary.
Så skal man heller ikke glemme at vi faktisk har et semifinalereturoppgjør mot Carlisle den 9. februar, med tur til Wembley som gevinst. Cup-eventyret er tydeligvis ikke
helt over, likevel!
Sov godt alle Leedsfans!
