Styrken til Radrizzani har vært at det har blitt jobbet etter en femårsplan, og der har han overgått mang en elendig eier i dagens fotball. Men fortsatt er faktum at det først og fremst var investeringen i Bielsa som var det ene grepet som satte fart på utviklingen (og ja, jeg mener fortsatt at sparkingen av Bielsa var en epic failure på alle måter)
Når det er sagt så er vi der nå at vi har fått en skikkelig hump i femårsplanen, og det er på tide å revurdere planen med tanke på om vi har mistet den utviklingen av spillestil og stall som var målet. Marsch kommer til å ryke, men løsningen på uføret er IKKE å ha samtidige endringer på eiersiden. Jeg vil se Radrizzani som langsiktig eier, og en head coach som klarer å etablere en spillestil som lar seg kjenne igjen fea kamp til kamp.
Enig i dette Stian, men, har to spm.
Tror du det blir lett å revurdere en plan bare noen måneder etter man går ut slik Radrzianni gjorde i intervjuet med The Atlethic?
Personlig tror jeg Marsch er et prosjekt de vil gjøre alt for å beholde, men hva tenker du om neste trener og kapasitet hvis man så må revurdere planen?
Ambisjoner er jo noe både potensielle trenere og oss supportere kan måle klubb på.
Har faktisk et spørsmål til.
Og hvordan gjør de det? Rad erkjente jo at første modell dem prøvde seg på var fullstendig skivebom.
Men det er jo like mye Ortas bord som det er Rad. En ambisjon eller 5 års plan ligger jo egentlig hos Rad. Så da snakker vi jo selvransakelse.
Takk for særdeles kloke spørsmål. Det ligger nok mye prestisje i en langtidsplan som har vært kommunisert såpass mye utad, og som det har vært lagt mye penger i. Som du sier, så tror jeg det kommer til å kreve selvransakelse fra Rad og at Rad også "ransaker" Ortas rolle. Jeg tenker ikke at revurdering av planen handler om å justere ned målet, men man må i aller høyeste grad vurdere midlene. Det er lagt mye prestisje i Marsch, men her tror jeg de vanskelige spørsmålene om tillit allerede har dukket opp. Spørsmålet er nok også om man ser nok utvikling i prestasjonene til at man ser forbi resultatene. Jeg tror ikke det - vi taper alt av jevne kamper, først og fremst på grunn av horribel defensiv struktur.
Hvordan gjør man retningsendringen når en viktig del av planen (valget av manager som skal konsolidere oss i PL) ser ut til å ha slått feil? Jeg tenker at det ikke er så mye å vente på når det gjelder Marsch. Denne gangen bommet klubben på ansettelsen, og VM-pausen er en unik mulighet til å la en ny og erfaren manager komme inn og få tid med så godt som hele laget for å sette et spillemønster. Denne pausen etterfølges av et transfervindu hvor ny manager kan få tette noen hull.
Selvransakelse og ransakelse: Har Orta levert på sine områder? Jeg er ikke så sikker på det. Vi har hatt mye rart av managere, vi har brukt mye penger på spillere som ikke har slått til, og vi har gått ut av urovekkende mange transfervindu med de samme sårbarhetene som vi gikk inn i dem med.
I sum - spørsmålene i revurdering av planen er etter min mening: 1) har vi klart å utvikle spillestilen til å bli et solid PL-lag? 2) Har vi oppnådd tilstrekkelig kvalitet i spillerlogistikken til å støtte opp under dette?
Jeg mener svaret på det første er helt klart nei, og på det andre et betinget nei. Det har vært gjort mye bra i å bygge opp en slagkraftig U21-satsning, men det har vært for mye rart rundt A-laget. Vi trenger nok noen nye koster for å komme oss tilbake på sporet.
For et innlegg og veldig god formulering. Harde fakta her er det jo vanskelig og diskutere på og spørsmålene du stiller er veldig interessante.
Vedr spillerlogistikk. Man må selge våre to mest innflytelsesrike spillere på banen. Uten å vite dette vil jeg tro de hadde samme standing i garderobe og på treningsfelt - noe annet vil jo være rart.
Disse skal så klart erstattes. Da ikke spiller for spiller eller kvalitet for kvalitet, men kjøp av spillere som er i begynnelsen av en utviklingskurve. Så man kan jo sånn sett si at for å ta igjen nivået til dem de erstatter vil nok ligge frem i tid, naturlignok.
Men.. Oppi dette så er i tillegg klubben midt opp i en utskiftning av stall. Ikke bare rykket vi opp med en slank stall med noe mangler i enkelte posisjoner og uten mulighet til å verve til oss vår beste spiller ved siden av Kalvin, nemlig Ben White. Vi rykket opp med en kjerne bestående av spillere som var på siste transportetappe av karrieren.
Aldersmessig så peaket de i tillegg til et utviklingsnivå som jeg knapt har sett tidligere. Vi gjorde mid-table PL prestasjoner med mid-table CC spillere første sesong i det gode selskap.
Først i rekken av de som måtte abdisere var Pablo, Berardi, Alioski. Særs sentrale og viktige spillere for både kvalitet, erfaring og ikke minst viktige kulturbærere. Neste i rekken står Cooper, Ayling, Dallas, Forshaw, Klich. Det samme kan sies her, men med tanke på hva de har levert kan man vel skru volumet enda noen knepp opp.
En annen ting er før Bielsa. Modellen - kjøp av utenlandske spillere i større grad. Ut fra konkurransesituasjon var det endel av kjøpene som hadde spilt i relativt OK ligaer, samt noen kjøp av yngre typer som med tiden kanskje kunne blomstre og som sånn sett gikk under radaren til bedre klubber enn Leeds.
Den modellen skrotet vi raskt. Resultatene var ikke i nærheten av hva vi ønsket. Verken tankesett eller komposisjon av lag var i nærheten.
Er vi litt tilbake der nå?
Hva gjenkjente Leeds anno 2018 og ut sesongen 21? Det var jo først og fremst at vi hadde en tilnærming, en profesjonalitet og et DNA som forstod ligaen og kulturen vi konkurrerte i. Vi hadde en kjerne med Ayling, Cooper, Dallas, Alioski, Forshaw, Phillips, Bamford som er vant med fysikken og tempoet. Som har vært gjennom intensiteten, presset og hyppigheten av kamper. Så klart toppet med individualister med et lille ekstra, men du drar jo ingen nytte av dem hvis stammen i laget ikke er sterkt nok.
At vi står ovenfor en tricky utskiftning har jo klubben vært åpen på, men for meg virker som det ligger helt andre føringer til grunn når det gjelder erstatning av disse spillerene.
Er det tankesettet vi med Marsch prøver å tøffe videre på godt nok når coren mangler så mye av dette dnaet? Er det i det hele tatt gjennomførbart over tid og spille en fotball som er såpass offensiv og risikabel når kvaliteten spiller for spiller ikke er bedre?
For det finnes jo flust av feks CC spillere som lag rundt oss på tabellen henter. Veldig overfladisk kan man sette opp en CC 11ér bestående av spillere som daglig spiller i klubber rundt oss som vil se ganske sterkt ut på papiret.
Spillere som har vært blandt de beste i CC. Spilt 3 kamper i uken. Over 50 kamper i året. Som vet hva som trengs i forhold til fysikk, tempo. Som er vokst opp med kulturen og det voldsomme presset fra omgivelsene rundt. Med dette mener jeg ikke at hadde vi hentet CC spillere så hadde alt vært ordnet.
Hvem er alibiet av de 11 utpå der hva gjelder det fysiske aspektet og kravet fra omgivelsene rundt. Hvem er lederene utpå der? Hvem står for erfaringen? Hvem står rakrygget og viser pondus og tilstedeværelse når vi går i krig mot antatt lik motstand?
Hvem går først og viser vei for hvilket enorm oppgave man står ovenfor mentalt og fysisk gjennom 10 måneder?
Hvem formidler hva det innebærer å spille med logoen? Hva forventningene er. Hvem konkurrentene er. Listen er lang.
For meg har vi fremstått grått. Lite personlighet, lite karakterer, vi virker softe og tannløse. Jeg må veldig mange år tilbake for å finne en 11ér jeg connecter så lite med. Men her er det godt mulig jeg er alene og ikke noe intensjon om at det skal vektlegges opp mot det interessante i debatten her.
For jeg forstår selv at det farger synet mitt vedr hele prosjektet.
Som deg tror jeg helt klart dette er et prestisjeprosjekt. Et prestisjeprosjekt av proporsjoner. Ikke bare fordi det er analysert og brukt mye tid på.
Også fordi måten det ble startet på ikke var gunstig for klubb og omgivelser. For måten det andre prosjektet styrtlandet på skulle aldri skjedd. Klubben skulle turt å tatt i det tidligere og det er dem som skal opptre som en rettesnor ser de konjuturene av flere elementer som ikke fungerer. Men nok om det.
For meg ser situasjonen vi er i håpløs ut. Klart jeg ønsker Marsch ut etter det som skjedde forrige helg. Det er noe med måten du taper på. Det er noe med reaksjonene eller manglende reaksjoner er vel mer riktig og si. Kroppsspråk. Alt. Det så temmelig likt ut som Spurs hjemme skrur man tiden tilbake til vinteren.
Verste fall så står vi her med en stall uten det DNAet jeg mener man må ha for å være konkurransedyktig i PL. Vi står med Red Bull sitt tankesett og sine spillere og vi er mest sannsynlig avhengig av et Januarvindu som er utrolig tricky.
Jeg sliter med å forstå den optimismen som er rundt et januarvindu her inne. Skal vi ha gode spillere som er bedre enn de vi har så betyr det at dem spiller fast i sine klubber. Hvorfor skal en klubb gi slipp på de type spillerne med mindre det blir lagt enorme summer på bordet?
Ellers takk for et veldig godt innlegg Stian. Det ble knotete dette. Vet ikke om det traff slik jeg ville, men skulle være et supplement til det du skrev og forhåpentligvis trigge et svar fra deg på noe av det jeg belyser.
Synes det er særs interessant det man er inne på her.
Man skal kanskje være forsiktig med å kritisere klubb for hardt, men at det er gjort avgjørelser og endring av kurs allerede som ikke har truffet godt mener jeg er åpenlyst. Poengfangst og gjennomføringer lyver sjeldent etter så mange kamper. Tar man med teoriene jeg legger frem over. Kan man møte bedre tider med å fortsette dette prosjektet?
Skroter man dette prosjektet sammen med mangelfull jobb tidligere sesonger og at vi kanskje skal stake ut en ny kurs igjen kan fort få store, store konsekvenser?
Det ser ut som vi har viklet oss inn i noe det kanskje ikke blir så enkelt å komme ut av. MEN::
Som en annen sa. Vinner vi de 4 neste og er 10 på tabellen plutselig er det ingen som klager og mange som må beklage. Og i fotball kan alt skje.
Så det magiske opp i all elendigheten er at så lenge fotballen sviver rundt er det alltid håp.
Og jeg er sikker på at Rad, Orta og Kinnear med flere er der nå. Håp fremfor tro.
Under samme flamme så skal man faktisk rose klubben for kontraktsutdelingene til flere av disse spillerene som Dallas, Cooper, Forshaw m.f etter vi rykket opp.
Først og fremst på sin plass og en veldig fin måte klubben viser seg på i en kynisk bransje, men også, tror jeg, en smart måte å gjøre denne utskiftningene av stall mer sømløst. Da så klart med dnaet og det mentale i bakhodet.