Eg liker sjelden å bytte manager, mht til all omstillingen som må følge (nye omskiftninger i spillerstall, bygge opp ny spillestil osv osv) men noen ganger MÅ det bare til...
Da det så som verst ut i høst likte eg ikkje tanken på å bytte ut Marsch, men syntes ikke det var noe poeng å kjempe mot 'vindmøllene'... vi vant jo ikke kamper og da bærer det jo lukt ned igjen...
Men det snudde litt i høst og vi plukket poeng inn mot vinterpausen.
Så nei, jeg håper vi kan klare å bygge opp ungt og bra via Marsch, fortsatt. Men jeg skjønner og ser jo innvendingene jeg også. Kron-eksempelet nå er hvordan Arteta slett ikke fikk det til i starten av sin Arsenal-karriere men kom etter hvert i fjorårssesongen etter en treg start. The Don hos oss holdt jo på å rykke ned til tredje nivå før han fikk unggutta i gjenge. Eddie hos oss fikk ikke den luksusen - i stedet måtte vi se unggutta våre blomstre i andre klubber på den tiden..
Han virker å ha en god tone med spillerstallen, gir de unge tillit, og innimellom klarer vi oss allerede nå godt mot de etablerte topplagene.
Han selv uttrykker at laget for tiden er for preget av nervøsiteten i det å spille på dette nivået, de må nesten ligge under for å komme forbi dette og spille opp mot kapasiteten.
- I'm pleased with the way we pushed the game at 2-1 but I'm very frustrated that it took our players to go down a goal at that point in the match to play to their potential and to play with their ability and to play with their fearlessness and belief. The first half for me wasn't good enough in terms of that we played backwards too much, we invited the opponent into the match too much. Even after we scored the goal we played backwards too much, it leads ultimately to the penalty when we're inviting them in into our end. That's not how we want to play. And so I have to find the pressure points, I have to push the buttons to get our players to perform like they're down a goal, I guess, or to play like they do when sometimes when we play against top opponents because they were nervy, we were nervy.
In Jesse We Trust