Jeg har fått et utrolig ambivalent forhold til Steve Evans. Som noen sier så kan det hende at han har roet seg et lite hakk, jeg vet hvor sinnsykt mye det koster for en så feit type å slanke seg, at han klarer å holde seg i skinnet (no pun intended), samtidig som kiloene raser av er intet mindre enn imponerende.
Vi trenger desperat noe å holde fast i. Ingen stillinger utenom spillernes ser ut til å vare i mer enn et max et halvt år av gangen. Jeg har vært helt overbevist om at det var rett at vi ikke bør beholde Steve Evans lenger enn til etter sesongen er over. De siste kampene, etter at alt var kjørt i praksis, har gjort at jeg er litt mer i tvil igjen. Om ikke annet så viser de aller siste kampene at vi ikke er milevis unna å henge med play off lagene.
Alt koker derfor ned til hva slags satsning vi skal holde på med neste sesong. Interessen min var falt til et bunnivå, men har krøpet opp et par hakk igjen.
Gårsdagens lovnad fra Cellino MÃ… bety at han har tenkt å satse på kommende sesong. Alle andre løgnaktige uttalelser vil være som småfisk å regne i forhold til om han går tilbake på denne. Løftebrudd på den betyr boikott for min del i alle fall.
Så er det store spørsmålet om vi bør ha med Steve Evans på dette lasset. Det stritter i mot noe voldsomt for min del. Jeg kan ikke se at det er Evans vi skal ha med til PL og Europa. Samtidig så trenger vi altså desperat litt kontinuitet i Leeds. Det hadde vært enklere om vi lå nærmer nedrykk. Nå kan vi faktisk nå det som var målet for sesongen...
Jeg tror ikke jeg kommer til å bli enig med meg selv i dette før jeg kan være etterpåklok. Jeg vet ikke en gang om jeg våger å håpe på at det skal satses på opprykk neste sesong. Er så utrolig lei av å bli skuffa. Leeds er blitt som Game of Thrones. Det er bare å vente på nestemann man er blitt glad i skal mislykkes og dø.
Winter has Come.
