Det at mange etterlyser kontinuitet er ganske interessant. Mange trenere har fått suksess etter å ha blitt gitt tid til å "bygge sitt lag". Men mange har også sittet altfor lenge og f.eks rykket ned (man vet aldri hva som ville vært riktig å gjøre).
Slik jeg oppfatter coach-modellen så er coachen den som har den mest utrygge jobben. Eier, apparat og spillere består => lange kontrakter (kontinuitet) , mens coacher ( avgrenset ansvar, kort kontrakt ) kommer og går. Det byttes faktisk ofte coacher rundt om i Europa (særlig Italia) . Jeg er derfor uenig med de som mener at kontinuitet MÃ… innebære en lengesittende coach.
Jeg tror vi kan være enige om at det er vanskelig å ansette den rette coachen. Også for Radrizzani. Så hvor lang tid bør en coach få når det går dårlig.? For TC sin del tror jeg han må ha heng på play off for å overleve. Personlig tror jeg Radrizzani kan komme til å sparke flere coacher i sin tid, selv om han er langsiktig på mange andre områder.
Jeg har selv tippet at TC blir sparket før toårskontrakten går ut. Hverken TC eller Radrizzani behøver å være en dårlig trener/dårlig eier av den grunn.
Jeg mener altså at coachen er den som har minst kontinuitet i Radrizzanis modell (må kunne byttes om nødvendig). Alt det andre er langsiktig.
Du toucher et godt poeng her, Josch. Sportsdirektørrollen i den formen den fremstår i for eksempel Leeds, er begynt å bli utbredt i England. Den er ikke ukjent på kontinentet ellers. I den grad vil den tidligere managerrollen etter hvert innsnevres og head coach får mer "tunnelsyn" på det rent sportslige fokuset.
Sånn sett vil det være langt billigere og enklere å skifte trener.
Likevel er det jo treneren utvilsomt en viktig del av kontinuiteten i klubben. Om man heter Thomas Christiansen eller Sam Allardyce, så er det ikke bare å tre inn i rollen og forvente at det blir "as usual" på treningsfeltet dagen etter. Trenertypen må passe klubbens filosofi, samtidig som han må passe spillerne - og omvendt.
Jeg leser ikke ut fra det du skriver at du heller mener det er så enkelt og påpeker hvor vanskelig det er å finne riktig coach. Modellen gjør det nok derimot enklere for Radrizzani, Orta og co å faktisk bytte trener uten at klubben - i form av laget - må fundamentalt endre kurs. Gitt at en kompatibel trener til den stillingen finnes.
Så leser jeg at du sier det er vanlig å skifte trener eksempelvis i Italia. Det stemmer, men samtidig er det jo nettopp den klubben i Italia som har vært kontinuitetsbærere som har oppnådd suksessfulle år, sesong etter sesong. Juventus fikk nok tronen litt i gave når klubber som Inter har falt tilbake, men de har opprettholdt den ved å ha en ryggrad i spillerstallen samtidig som de hadde Conte mellom 2011-14 og deretter Allegri siden den gang. Vi ser forøvrig at det ikke bare er å pøse på med midler og spillere og forvente umiddelbar suksess, slik Milan gjorde i sommer.
Jeg tror Radrizzani trenger tid for å bygge opp Leeds United og på tross av et enormt arbeid rundt organisasjonen i sommer, er det mye igjen. Om Thomas Christiansen er "end product" på trenersiden er langt fra sikkert, men han kan ikke fortsette å spise trenere som sin forgjenger.