I dette innlegget tenkte jeg at dere skulle få bli litt bedre kjent med noen av de sentrale folka i LUSC.
Ray Fell har jeg personlig hatt lite kontakt med, så her vil jeg først og fremst konsentrere meg om Eric Carlisle og Phil Beeton.
Eric Carlisle, den gamle ungkaren som har vært sekretær i LUFC i mer enn en mannsalder, hadde jeg kontakt med for første gang i 1975, da jeg som 15-åring meldte meg inn i LUSC via brev. I årenes løp er det mange skandinaver som har hatt kontakt med Carlisle, der han har hjulpet til med billetter, overnatting, osv. Jeg vet også om nordmenn som på sytti og åttitallet bodde hjemme hos Carlisle, mens de oppholdt seg i Leeds.
Eric Carlisle satt også i Leeds-styret, som representant for supporterne, fra 85 til 95.
I 1985 skjedde det ting i Leeds United som gjorde at vi etter 10 års nedtur, omsider kunne legge grunnlaget for den suksessen vi etter hvert skulle oppleve med Howard Wilkinson som manager.
Klubben slet den gang med store problemer, både når det gjaldt økonomi og hooliganvirksomhet. Løsningen på problemene ble et tettere samarbeid mellom pengefolka i klubben (Silver & co), lokale myndigheter og supporterne. Kommunen kjøpte Elland Road og lot klubben leie arenaen for en billig penge, og dermed kunne klubben kvitte seg med en tyngende gjeld. Samtidig fikk altså både lokale myndigheter og supporterklubben plass i styret. Og det er kanskje ikke tilfeldig at vi denne samarbeidsperioden fikk oppleve noe så (i vårt tilfelle) sjelden som suksess…
Denne sommeren gikk Eric Carlisle av som sekretær i LUSC, etter 50 års (!) tjeneste for supporterklubben og Leeds United.
Phil Beeton er den jeg har hatt mest kontakt med av de sentrale LUSC-folka. Phil er blant annet kjent som mannen som har sett samtlige Leeds-kamper i England siden mars 1967! Kan også fortelle at han møtte sin kone, Christine, da Leeds møtte Norwich på Villa Park i andre omkamp i Fa-cupens tredje runde i 73. Det var den kampen vi vant 5-0, og Clarke gjorde hat-trick. Christine (Chris) har også i mange år gjort en kjempejobb i LUSC-sammenheng.
På nittitallet hadde jeg ganske mye kontakt med Phil. Vi møttes mange ganger i England, og vi pratet en del sammen på telefon. Jeg reiste også til mange bortekamper sammen med Phil og hans venner i Griffin branch, og jeg var også tilstede på flere branch-møter i LUSC-regi i England.
Phil har alltid vært en veldig imøtekommende fyr, som har strukket seg langt for å hjelpe skandinaviske Leeds-fans. Kan jo for eksempel nevne at da jeg på midten av nittitallet drev Luscos-informasjonstelefon sammen med Sverre, var Phil en god mann å ha. Han hadde gode kontakter internt i klubben, og den infoen han fikk tak i delte han mer enn gjerne med oss. Husker også at han sa seg villig til å klippe ut de daglige sportsidene i YEP, og fakse dem over til oss. Dette var jo, som dere sikkert skjønner, før internett sitt store gjennombrudd.
Så hva er det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget? Jo, jeg vil først og fremst forsøke å formidle hvor hinsidig provoserende det er at Ken Bates kommer brautende inn, grafser til seg all kontroll, skaper fiendebilder som aldri tidligere har eksistert - og påstår på toppen av det hele at disse folka motarbeider klubben! Og her snakker vi altså om mennesker som har viet store deler av sitt liv til arbeid for klubben og dens supportere! Det er til å spy av!
Leeds United har nå, gjennom sin eneveldige eier og hersker, skapt et klima der alle som ikke er villig til å fullstendig underkaste seg klubbens styre, stell og beslutninger, blir stemplet som motstandere av Leeds United. At også presumptivt oppegående personer i Luscos ser ut til å kjøpe denne horrible retorikken og simple utpressingsmetoden, gjør meg egentlig litt trist til sinns.
Hvis det er noe vår historie bør ha lært oss, så er det at klubben trenger oppegående supportere som også er i stand til å fungere som et konstruktivt korrektiv overfor klubben når det behøves. I RMC frasier vi oss i realiteten den muligheten - og må heller nøye oss med å opptre som kveg.
Det er hyggelig å se at Anette, som er medlem av LUSC i England, skriver i denne tråden. Hun har helt rett når hun påpeker at de forandringene og den fornyelsen som LUSC trenger, må skapes internt - av foreningens egne medlemmer.