Næmmen seee kem som e på besøk 
https://x.com/jermainebecks83/status/1712906750532223365?s=20
𝗧𝗵𝗲 𝗯𝗼𝘆𝘀 𝗮𝗿𝗲 𝗯𝗮𝗰𝗸 𝗶𝗻 𝘁𝗼𝘄𝗻!
Whilst in Leeds, @becchioluciano and @jermainebecks83 stopped by Thorp Arch to check out their old stomping ground
Jeg må innrømme at jeg har et helt spesielt forhold til disse to. Fikk både frysninger og ei lite tåre i øye.
Jeg har aldri hatt noe annet favorittlag enn Leeds, men i perioden Tippekampen forsvant fra riksdekkende television til Canal+ så fulgte jeg ikke klubben særlig, annet enn gjennom FIFA og Championship Manager. Interessen for å se fotball kom først tilbake i slutten av tenårene. Jeg tror på mange måter det var Tom Nordlie og Start som kicket det hele i gang igjen. Jeg hadde ikke vært på Kristiansand Stadion siden jeg var en liten gutt da, og sølvsesongen i 05 gjorde noe med meg.
I årene som fulgte, gjenoppdaget jeg Leeds. Nyheten om at klubben var konk og degradert er erketypisk hendelse for at jeg skal finne entusiasme for noe. Noen League One kamper gikk på kabel TVen på hybelen min, og det tok ikke lang tid før jeg ble hekta. Fra og med sesongen 08/09 og frem til i dag har jeg bare missa en håndfull kamper live på radio eller tv.
Partnerskapet B&B var som en drøm for divisjonen vi var i. Becchio som targetmann og dårlig førstetouch, og Beckford som den raske reven. Det var annenhver kamp om man rev seg i håret av disse to eller om man lovpriste de. Da playoff tapet mot Mølleveggen kom, så fikk jeg ikke sove og bare gråt. Jeg husker spesielt godt noen bilder Becchio etter den kampen. Nygift som jeg var, så hadde kona aldri sett meg gråte mer enn en gang før (da vi skilte lag et år i forkant). Jeg husker også spesielt godt en frase av Eddie Gray etter det nederlaget, med skjelv i stemmen og ytterst alvor "We need to get out of this division".
Og heldigvis sørget Simon Grayson for kapteinsbånd til det som føltes som den upålitelige Jermaine Beckford mot Bristol Rovers i den verste kampen jeg kan huske å ha sett. Jeg glemmer aldri den ettermiddagen på Uptown i Kristiansand.
Sorry. Følte bare for å ta en tur i nostalgikjelleren når jeg fikk se disse to sammen igjen. For en betydning de har hatt for min tid som Leeds-supporter.
