Mitt første besøk på The Commercial var i 92. Stemningen "satt i veggene". Det var en stemning av høytid man følte der inne i den loslitte puben. Toalettet var skremmende og lukten ikke god, men vi var jo hos Peter Lorimer!!!
Puben har blitt besøkt ved alle seinere turer. Rundt århundreskiftet ble i alle fall toalettet pusset opp, og det var helt akseptabelt da. Jeg bodde der sågar i påsken 2000, ca. ei uke. Romprisen var 17 pund etter det jeg kan huske. Noe jeg husker meget godt var kvaliteten på madrassene. Du følte at du lå direkte oppå madrassfjærene...ikke spesielt behagelig, nei!
Den loslitte loppetransportøren, hunden Alfred (eller Albert), tråkka rundt der inne. Humøret var vel like skiftende hos den som hos Peter, men han var velvillig sjåfør (Peter altså) da avreisedagen kom. Ølutvalget var også magert. Fosters blir for søtt for meg. Husker at jeg foretrakk en amerikansk type. Navnet starter med ME, men det er alt jeg husker, foruten at smaken var litt syrlig.
Dersom puben overlever, kommer jeg nok til å stikke innom på neste tur også. Stemningen der er det ingenting i veien med.