For hvert minutt vi kommer nærmere kampen blir jeg dessverre mer og mer sikker på at vi ikke vinner kampen. Dette er basert på Leeds-erfaringer de siste 40 år. I en vanlig match mot Bristol R. hadde vi nok vunnet. MEN, nå sitter nok nervene sitter nok utpå drakten, og det blir bare krøll. Kampen blir som følger:
- Starter med mye ball posession
- Vi stanger og stanger mot et pottettett forsvar
- Oj, vi får Naylor utvist pga. håpløs tackling. 10 mann!
- Pause
- Vi kjører hardt, mange håpløse skudd
- Totalt uforståelig straffe til Bristol Rovers
- 0-1 !!!
- Vi presser og presser, men slår bare høyt foran feltet som Rovers header bort
- Null fantasi i angrepene
- Nye håpløse skudd
- 3 min lagt til
- Alle i angrep...
- Kontring: 0-2
Alle gikk hjem og drakk....
Fælt så mye negativitet det var her da, og kampen har ikke engang begynt.
Er du ikke redd for å pådra deg magesår med all denne bekymringen?
Leeds kommer til å rykke direkte opp, dersom det motsatte skulle skje.... ja, da får vi ta sorgene når den tid kommer.
Ta heller å slapp av med disse sangene før avspark:
"Don't Worry, Be Happy" av Bobby McFerrin
"Always Look on the Bright Side of Life" av Eric Idle
....og om det verst tenkelige skulle skje:
"Tubthumping" av Chumbawamba
Men håpet er ikke helt ute for da blir det playoff, så muligheten er absolutt tilstede for at vi befinner oss i CCC ved sesonstart 2010/11.
MOT!