Husker så godt 0-2 på Pride Park (eller hva det nå heter i dag). Tror det var lille-nyttårsaften. Jeg stirret ned i avgrunnen. Så litt på hvilke lag som for tiden tapetserer League one. Tenkte litt på hvordan kurven vår har sett ut de siste sesongene. Gode på høsten, elendige i jula, og slakke utover våren. Dyster lesning. Oppi dette et kommende januarvindu som aldri har holdt det som har blitt lovet.
Hvor i all verden skulle dette ende? En traumatisk vår med nedrykksspøkelset hengende over oss var i vente. Søvnløse netter.
Hva i all verden er det som så har skjedd?
24 poeng på 24 kamper høsten 2014. Solid nedrykksform. 27 poeng på 14 kamper i 2015. Solid opprykksform.
Vi skriver midten av mars, og kontrakten er berget. Ingen magesår, ingen nattevåk. Ingenting å spille for. Og denne våren er jeg bare glad for at vi har ingenting å spille for. Skuldrene ned. Kjenne på at vi slipper nedrykksslitet.
Den som har svaret på hva som har skjedd, jobber sikkert med romfart. Det gjør ikke jeg, men her er mine tanker.
1. Steve Thompson
Kommer inn og avlaster Redfearn, inn med nye øyne, inn med ny motivasjon, nytt ansikt osv.
2. Cellino i feriemodus
Den frittalende italieneren bare en mor kan elske. Tar mye plass, sier mye rart, sprer mye usikkerhet. Samtidig som han bidrar sterkt økonomisk. Roen senker seg når han havner i Florida.
3. Spillerlogistikk
Ingen savner Pearce. Ingen savner Warnock. Taylor inn har vært en revelation. Wooton, Murphy med flere har fått en ny vår. Bamba var riktig mann til riktig tid. Bamba og Bellusci var i hvert fall riktige menn til riktig tid.
4. Diamanten
Bort, ut, ny formasjon, Byram frem. Gratulerer med dagen.
5. Flyt
Er man i flytsone, så er man i flytsone. Da ruller poengene inn, ran eller ikke ran. Senest i går. Fotballen er underfundig. Burde tapt med 5, vant med 3.
Oppi all velstanden (8-3-3) er dog tid for litt sunn skepsis. Denne flyten varer ikke evig. Strukturen bakover er i beste fall tvilsom. Silvestri kan ikke være levende vegg til evig tid. Vi rykker ikke opp neste sesong med dagens mannskap, aldri i verden. Vi trenger mer mål fra front, vi trenger mer soliditet foran stopperne. Og vi trenger definitivt mer struktur defensivt. Men nå trenger vi kanskje bare en kantspiller, ikke to.
Akkurat i dag kan vi vel bare drite i det. Se mot skyene. Og tenke hva man ville gitt 30. desember for 50 poeng i midten av mars. Litt av en snuoperasjon.
Kred til Redfearn. Midtukene er blitt levelige.
Og når vi til og med scorer direkte på corner for første gang siden Pluto var en planet, ja da kan vi bare finne roen. God sommer.
