Sesongåpningen 27. august i 1988 mot Oxford 1-1, sammen med hun som ble kona mi ett par år etter. 22000 på tribunen, og MINST 12000 av disse på Kop der vi stod, trangt og jævlig med vanvittig pressing og dytting. Hadde heldigvis skjønt at jernbarrierene oppover the Kop var noe man burde stå foran og ikke bak.
Noel Blake og Vince Hilaire debuterte. Sistnevnte imponerte med utrolig fart og teknikk i første omgang, og deretter nix mer. Minnes også Ian Baird sin innsats inni feltet. Den mannen var helt rabiat, og ingen klarte/ville markere han. Big John Pearson fikk istedenfor to mann på seg hele tiden, uansett hvor ufarlig han var.
Selvfølgelig ekstatisk da Snodin scoret, men den mest fantastiske jubelen kom da manager Bremner sprintet oppover sidelinja 1 min før avspark.
Dette var jo i den mørke tiden for Leeds, og som det stod i siste setning i kampreferatet i YEP neste dag: Did not look like promotion material.
Og billetten kostet 3,50.
