Makan til selvhøytidelig og splittende personlighetstrekk skal man lete lenge etter. Har en Spurskompis som gikk god for mine påstander om at han tok ære for seire og skyldte på alle andre for tap.
Omtrent som en annen trener vi har blitt kjent med de siste 7-8 månedene..
Steve Evans er ingen perfekt manager i media ihht man management, men jeg syns ikke han kan sammenlignes med Tim Sherwood. Tim Sherwood står alene både om seire og han står over laget når det gjelder tap.
Evans har også lært av sine feil i høst, både når det gjelder kritikk av spillere og lovnader om spillerkjøp.
Han skal også ha kudos for enkelte ting han fikk kritikk av der tidligere: Botaka var en spiller som tilsynelatende trengte å "henges" ut litt. Nå er det selvsagt å balansere på en knivsegg og kritikk av enkeltspillere kan man egentlig bare gjøre en (meget sjelden) gang og mot riktige spillertyper.
Jeg har selvsagt ingen fasit på hvordan det bør gjøres, men Botaka tok opp hansken.
Så har han også fått mye feilaktig kritikk, dog som et følge av at han har tråkket mye feil tidligere. Eksempelvis at han hadde opptrådt elendig når han sa at han utelot en på midtbanen (Adeyemi??) i en kamp fordi han hadde sett "jaded" ut. De fleste andre trenere hadde selvsagt ikke fått noen reaksjon på dette, da det er en helt naturlig forklaring på hvorfor en spiller ikke er med i en ellever/tropp.
Og dette er overhodet ingen forsvarstale, men alt i alt syns jeg Evans har vokst på det området, ikke blitt dårligere eller stått stille. Og jeg syns han er engasjerende og ærlig (mesteparten av tiden), ikke sutrende og splittende.
I fare for digresjon, er det forøvrig et meget interessant tema. Fagermo og Mourinho (i sine par første sesonger) er dyktige på å skape en oss-mot-dem-situasjon. Provoserende mot resten, men samlende på laget - samtidig som de tar nesten alt fokus vekk fra spillerne. Tim Sherwood er også en type som tar mye plass, men han delegerer jo skyld hele tiden, samtidig som han roser seg sjøl ved taktiske seire. En god leder gjør det motsatte.