Noe i den retningen som skisseres ville selvfølgelig vært et drømmescenarie for oss alle. Uten å ta hensyn til eierskapet vårt (som vi dessverre heller ikke kommer utenom), er det likevel en del ting i Wilko planen som jeg tror ville blitt vanskelig å få til i dag.
Ã… hente etablerte spillere fra divisjonen over synes nærmest som utopi å regne i dag. For det første synes ikke lojalitet å være viktig for de fleste fotballspillere i dag, men lønn og troféer synes langt viktigere enn på begynnelsen av 90 tallet. Den prosentmessige forskjellen på lønnsnivået mellom PL og Championship må da være mye høyere nå enn da? Skal vi få tak i bærebjelker må de betales skammelig mye, som da Charlie Austin ble QPR med ned. Er det overhodet realistisk å tro at vi kan bygge en sentrallinje med spillere av det kaliberet? Jeg tror ikke det.
Nå vet vi jo at vårt nåværende eierskap også har mye penger, så i utgangspunktet tror jeg Cellino kunne vært villig til å splashe en del cash, akkurat som Wilko fikk bruke en del penger på den tiden, dersom forutsetningen for å rykke opp var den samme. Det leder oss inn i problem nummer to. Så vidt meg bekjent var det ingen andre klubber som gjorde det Leeds gjorde på den tiden. Dermed var man i stor grad uten konkurranse om de beste spillerne på det nest øverste nivået. I dag er det vel 6-10 lag som prøver seg på noenlunde det samme. Ikke med en så helhetlig og god plan som Wilko hadde den gang mtp på spillesystem og hva slags spillere han ville ha, men med tanke på å hente de rette og beste spillerne. Det er ikke en umulig forutsetning, men en vanskeligere nå enn da mener jeg.
Det tredje problemet er at, nettopp pga pengene og behovet for kortsiktig gevinst, er både ledere og supportere langt mindre tålmodige enn for 26 år siden. Vi så faktisk ut som et lag som hadde en slik plan som dette i begynnelsen av denne sesongen, men knapt noen var villig til å gi Røsler tid, selv om han var skissert god tid. Mangel på fremgang etter 11 (!) kamper gjorde at mange av oss hadde allerede da begynt å rope på hans hode. At Pearson forsvant var selvfølgelig en viktig faktor, men det ville vært mulig å erstatte han om det virkelig var alvor det Cellino lovet Røsler.
Og på toppen av alt kommer da vår kjære halshugger av en eier. Det er lite trolig, basert på all historikk og erfaring med Cellino, at vi klarer å få noen til å sitte i ledende posisjoner i klubber over så lang tid som det vi ser at det er behov for. Vi kunne nok klart oss med å bytte noen head coacher også, men ikke uten en sportslig ledelse med en helhetlig visjon for klubben.
Likevel ser jeg ingen annen vei å gå enn "The Wilko Way". Vi kan selvfølgelig være heldig en sesong, men uten en grundig plan videre så blir det en kort tur til Himmelen. Vi trenger en Adam Pearson over noen år og vi trenger en eier som kan stoles på. Eieren må også ha en viss økonomisk styrke for at vi skal ha sjangs.
Dette er ikke ment som et "Cellino out" innlegg, men jeg kan bare ikke se for meg, med så objektive øyner som jeg klarer, at vi skal bli en sånn klubb som dette med Massimo Cellino ved roret. Hvis noen kan argumentere for noe annet så er jeg virkelig lutter øre.
