Ørsmå marginer i championship, og en ny hodemist på slutten i går. Har vi opplevd det før?
Hva i all verden er det vi tenker på når klokka har passert 92 og et halvt minutt, og vi har ett angrep å stå mot for å berge tre livsviktige poeng?
Foranledningen er at Reading må kaste frem flere spillere, intet mer å tape.
Mener det slås en lang ball i høyre kanal hvor Ayling taper duellen helt ute på krittet.
Hva er ståa? Etter en tapt duell er ståa ufattelige 3 mot 3 og et hav av rom bak hos oss. Burde minst vært 6 mann på riktig side. 15-20 meter i side mellom hver av de tre forsvarsspillerne som er igjen der bak. To på 25 meter (White, Alioski) og Cooper på 20 meter. Helt krise. På 1-0 er jo det helt uakseptabelt med et halvt minutt igjen.
Den ubalansen løser vi jo "selvsagt" med å støte i ballfører, tror det er White. Rommet bak høyre midtstopper er sannsynligvis det største vi har gitt fra oss denne sesongen. Rettvendt spiller utfordrer rett i det rommet, Cooper er sjanseløs en mot en, og det ender med avslutning skrått fra femmeteren. Kred til Casilla som kommer tidlig ut og redder med foten.
Viktigheten av den redningen ser vi alle på tabellen i dag.
Katastrofal struktur på det tidspunktet av kampen. Og kan ikke gi nok kred til en totalt arbeidsledig keeper i 92 minutter før det. Kald i 92 minutter, men tilstede akkurat når det trengtes.
De der ørsmå øyeblikkene kan være forskjellen på championship og Premier League.
Hvordan kan vi ende opp i den situasjonen der og da?
Ville vært det første spørsmålet mitt til Bielsa på pressekonferansen.