Leeds United er synonymet til kollaps under press.
Sto live i 2006 i regn og storm i Cardiff (heldigvis nesten innendørs) og så oss lamslått bli feid av banen mot Watford. Selv om vi eide tribunen. Tror absolutt null har forandret seg siden da.
Et opprykk med fulle tribuner i en avgjørende kamp på Wembley er i min verden utopi når vi heter Leeds United. Det eneste håpet er at Coventry på et eller annet vis slår Ipswich, og at vi med fru fortuna på laget skal klare å slå et ferdigspilt Southampton på neste lørdag. Men det blir vel ikke press-fritt det heller om Ipswich skulle snuble på tirsdag.
Og hvorfor er det slik
Selv var jeg på Wembley mot Doncaster for 15 år siden i PlayOff finalen. Om jeg husker rett kunne Doncaster fort vekk ha ledet 3-0 før 10 minutter spilt, vi møter altså ikke opp til disse kamper. Play off semi mot Derby er vel den siste og kanskje enda verre. Hadde 2-0 i lomma 3 min før pause, så kom Kiko løpende ut... Opprykket året etter var med korona og ingen tilskuere - er det hva som skal til ?? Vi er vel flere her inne som selv har vært med på avgjørende kamper som spiller, enten for å rykke opp eller unngå rykke ned. Selv om det ikke er på samme nivå så er jo den mentale greia den samme overalt. Du skal prestere når det gjelder, og hva leder til at du enten jobber som en duracellkanin - eller blir passiv og lamslått av situasjonen ? Er det bare erfaring ? Personlig heller jeg veldig mot treneren. Det er de som på ett vis kan få deg til å løpe gjennom veggen, hva de enn gjør så evner de å skape en motivasjon for å prestere. Og jo mer som står på spill, jo viktigere blir denne rollen. Når du da skal ut å prestere, enten du spiller for Leeds eller nasjonal 3 div lag og kjenner på ett form for ansvar for å prestere - da kikker du fort rundt deg. Ser du frykt eller ser du de som gleder seg til å få være med å avgjøre ? Det oste frykt og raskt håpløshet over laget slik det nå fremsto.
Jeg har ikke orket fotball denne weekend, så ikke Hull-Ipsw. igår. Om jeg forstod det rett så går Ipsw med energi og offensivitet til verket og leder 3 ganger. Hvorfor er de offensive og vil vinne, mens vi er defensive og redde for å tape ? I mitt hode er dette en
ferdighet som ledelsen må ta ansvar for å få på plass hos den enkelte før vi snakker om taktikken. Dt er vel egentlig dette som er taktikken i slike kamper, å få eget hode på plass - så faller det andre inn i mønsteret av seg selv.
Hvorfor ryker vi ? Hva er fellesnevneren ved alle disse tapte matchballer ?
