Er vel ikke helt enig med Aase i at Millwall gav oss kamp
hele veien. De åpnet frisk og hadde Leeds litt på hæla innledningsvis, men kampen fikk satt seg og til slutt vinner Leeds fullt fortjent etter en veldig solid bortekamp. Mye pumping fra de mørkeblå og der hadde Rodon og Struijk full kontroll.
Det skal likevel innrømmes at 0-3 er noe flatterende og at Millwall hadde et par farligheter, særlig en i andre da Meslier redder et skutt fra litt skrått hold hvor mølleren er nesten alene gjennom.
Så, kanskje resultatet var noe misvisende, men tre pinner var helt fortjent.
Edit: De første seks kampene sett over ett, er det kun Birmingham hvor Leeds ikke har et voldsomt overtak enten hele kampen eller minst en omgang. Man kan selvsagt si at Ipswich og Leeds hadde en jevn kamp, men i og med at vi der spiller på det som sannsynligvis er den vanskeligste bortearenaen og scorer fire mål, er det uansett en svært god bortekamp - om den så var relativt jevn i sjanser. Skal man regne den som ett poeng ut fra spillemessig "balanse", måtte man også gitt Leeds ett poeng i den bedrøvelige kampen mot Birmingham.
Vi kunne vel spilt dobbelt så lenge mot Wednesday uten å score likevel, men vi dominerte fullstendig. Det samme gjaldt cupkampene (annen omgang mot Shrewsbury) og hjemmekampene mot WBA og Cardiff. Ipswich er en type kamp som fort kunne endt motsatt, selv om Leeds også kunne leda 1-4 til pause, men det er ikke ufortjent med tre poeng. Man kan også si at ettersom Cardiff leder 0-2 og WBA 0-1 på Elland Road, vil de legge seg bakpå og
frivillig la Leeds styre og stelle med ball og demme opp. Det ville vært et saklig argument, men vi vet også at Leeds er langt bedre der vi får litt plass. Ipswich angrep oss, Millwall det samme og det endte med fire og tre i sekken på hjemmebane. Med andre ord, litt simpelt sett på det, er det lite som tilsier at Cardiff og WBA hadde tatt over kampen om Leeds hadde scora først.
Så totalt sett syns jeg vi er gode-til-dominerende mot WBA, Cardiff, Wednesday og Millwall. Jevne, men
gode mot Ipswich og jevne, men dårlige mot Birmingham. Vi har tilsynelatende snudd trenden med å havne under først, men det at vi slo tilbake i fem av de seks første kampene etter å ha havnet under, vitner også om målbevisste spillere og moral i laget. Når vi tar ledelsen, blir vi ikke lenger underlegne som var tendensen i en lengre periode; laget kan både trille ball og ikke minst kontre voldsomt i rommene som dukker opp når motstander må fram. Phil Hay nevnte det i Square Ball i går: En av de litt undervurderte sidene med Bielsas lag, var overgangene. Ettersom Leeds ønsket å holde i ballen - men likevel var mer direkte enn Farkes Leeds - var noen av de vakreste målene på overgang. Eksempelvis Tyler Roberts' ene mot Hull, som kanskje er det fineste målet fra den tida. Noe som ikke sier rent lite.
Vi ser mye av det samme nå, et lag som ønsker og
klarer å diktere tempoet i kampen og som hugger til når motstanderen blottlegger seg bakover. Dette er også et helt nykomponert lag som både har hatt relativt kort tid og mange utenomsportslige utfordringer å overkomme. Det er stor sjanse for at pila vil peke oppover når det gjelder rytme og samspill.
Jeg syns Leeds så langt har fått litt underbetalt på poengsida. 4-1-1 hadde kanskje reflektert kampene bedre, ikke helt feil med 4-2-0 eller 3-3-0 heller. Så er fotballen heldigvis ikke i nærheten av så forutsigbar på kort sikt, men - til poenget mitt - hvis tendensen er den samme over en sesong kommer vi til å plukke veldig mange poeng.
Eriksen tar også opp et vesentlig poeng: Det er noen navn som har prestert på dette nivået tidligere, som pr i dag nærmer seg skadefrie. Jeg savner verken Cooper eller Bamford pt, men dersom de kan få tid til å bli skadefrie og forhåpentligvis holde seg der litt lengre, vil det selvsagt forsterke kamptroppen voldsomt. Struijk har på ingen måte spilt seg ut av laget og med ball er han viktig i oppbygningen av angrep, men Cooper/Rodon høres også ut som et skikkelig stopperpar på dette nivået. Uansett, en sterk innbytterbenk hvor de som avlaster, utfordrer og trer inn ved skader/suspensjoner ikke er mye svakere enn de som går ut, vil vinne oss mange, mange poeng. Spesielt utover våren, når kampene kommer som hagel og sesongen begynner å tære på. Har påpekt før hvordan City - uten sammenligning for øvrig - vinner serien i fjor på at deres reserver er nesten like gode som de som blir skadd og suspendert.
Jeg nekter også å gi opp Pat Bamford. Han har lenge vært veldig isolert på topp, samt at han har spilt småskadet og hele tida havna ute igjen. Det er klart at det gjør noe med selvtilliten. Han er heller ikke den naturlige målscoreren som alltid "vet" at måla er der. Men i et lag som dominerer mye mer og har spillere tettere rundt seg, tror jeg det kan bli veldig positivt. Som utfordrer til Rutter/Piroe er det solid med Bamford i bakhånd.
Der Arsenal erstattet serien kanskje beste stopper Saliba med Rob Holding, kan City sette innpå Bernardo Silva for Kevin de Bruyne. Det er milevis av forskjell og selv om City brukte færrest spillere i serien, er snittnivået på de spillerne så høyt at de "maler" motstanderne i senk på tabellen.
La oss håpe at Leeds er denne divisjonens City på den måten. Slipper vi unna langvarige skader på nøkkelspillere (foreløpig står spesielt Rodon og Ampadu ut der), så kan det faktisk hende vi er noe i nærheten av det - nivåforskjellen tatt i betraktning.
