Bare en liten litterær innføring i de tre Bob-anbefalingene... [:I]
Things have changed Bob Dylan
Enkelte ting forandrer seg.
Andre gjør det ikke.
â€
Things have changed†bekreftet Bob Dylans storhet, nesten tre år etter tilbakekomsten med â€
Time out of mindâ€. Sangen viste at han fortsatt, hvilken dag som helst, kan skrive låter ingen andre er i nærheten av.
â€
Things have changed†er en slags skitten grøfteblues med knallhardt køntrikomp. Den er litt enklere produsert, men på mange måter en forlengelse av fenomenale â€
Time out of mind’â€, albumet fra 1997.
Mannen fra Minnesota er på vei til høylandet, med gitaren over skulderen, vel vitende om at døden venter, livet er meningsløst og tida leger ingen sår. Stemmen er slepende og livstrøtt, ordene brenner. Ledsagerne humper avgårde langs en sliten landevei.
â€
This place ain't doing me any good, I'm in the wrong town, I should be in Hollywoodâ€, synger han.
Bob Dylan har alltid vært interessert i film. Han spilte selv i â€
Pat Garrett and Billy the Kid†og â€
Hearts of fireâ€, og siterte blant annet fra â€Malteserfalken†på â€
Empire burlesqueâ€. â€
Things have changed†ble skrevet spesielt for â€
Wonder Boysâ€, etter at Bob Dylan hadde vært til stede på en prøvevisning av filmen. Et par dager seinere ringte han regissør Curtis Hanson.
Oscar-akademiet fikk en enkel oppgave det året.
â€
Things have changed†tok Bob Dylan til Hollywood igjen. Sangen summerer opp situasjonen til Grady Tripp, den frustrerte litteraturprofessoren som sliter med å få gjort sine valg i livet. En gang i tida brydde han seg, nå vil han bare så langt bort som mulig.
Han har en kvinne på fanget.
Og hodet i løkka.
â€
Lot of water under the bridge,
lot of other stuff too.
Don't get up gentlemen,
I'm only passing through.â€
Jeg er ikke så sikker på om Bob Dylan tenkte på Grady Tripp da han skrev â€
Things have changedâ€.
Det var nok en annen han så for seg i hovedrollen.
quote:
Nummer 23 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.
Hentet fra soundtracket til â€Wonder boysâ€, regissert av Curtis Hanson, med Michael Douglas i hovedrollen som litteraturprofessoren Grady Tripp. Sangen er også utgitt på singel med "Hurricane" og liveversjoner av â€To make you feel my love†og â€Song to Woody†som bonusspor.
Ingve Aalbu
25.02.2003Sad-eyed lady of the lowlands
Bob Dylan Jeg forstår ikke hvordan det var mulig, selv for Bob Dylan, å skrive en slik låt.
Jeg undrer på hva jeg kommer til å gjøre, hva jeg vil tenke, hva jeg vil si, hvor mange tårer jeg vil gråte, den dagen det er over, den triste, mørke, ensomme timen vi får beskjed om at det slutt, det er gjort, han er borte, han er død, han har skrevet sin siste linje, sunget sin siste sang.
Hvem skal bære ham da?
Hvem skal legge ham i graven?
â€With your mercury mouth in the missionary times,
And your eyes like smoke and your prayers like rhymes,
And your silver cross, and your voice like chimes,
Oh, who among them do they think could bury you?â€Men denne låten handler ikke om Bob Dylan.
Den er skrevet til Sara Lownds.
â€
Sad-eyed lady of the lowlands.â€
Sangen ble spilt inn i Nashville en gang mellom 14. og 17. februar 1966. Bob Dylan gjorde teksten ferdig mens musikerne spilte kort. Midt på natta, etter å ha ventet i over tolv timer, ble Charlie McCoy og resten av gjengen kalt inn i studio. Bob Dylan hadde klar en låt. Så snart han hadde skissert hvordan den gikk, ble den røde opptakslampa tent. Musikerne fra Nashville var vant med å spille sanger som varte i overkant av to minutter, den perfekte lengden for radio. â€
Sad-eyed lady of the lowlands†varte og rakk. Trommeslager Kenny Buttrey husker at han så på klokka flere ganger. Han hadde aldri hørt noe lignende. Hver gang musikerne trodde at sangen var slutt, at klimakset var nådd, begynte Bob Dylan på et nytt vers.
Monumentale, uforglemmelige â€
Sad-eyed lady of the lowlands†klokket inn på 11 minutter og 23 sekunder, og la i sin tid beslag på hele sistesida på â€
Blonde on blondeâ€, et av rockens første dobbeltalbum.
Melodien en er en pute i mørket, en armkrok i natten. Bob Dylan synger som en trist profet. Han har ansiktet til en helgen, sjelen til et spøkelse. â€
Sad-eyed lady of the lowlands†er så stor og mektig, så full av levende minner og grensesprengende bilder, at jeg mistenker ham for å ha skrevet om hver kvinne han noen gang har truffet.
Bob Dylan lar likevel sangen slutte med Sara, skraphandlerens datter, kvinnen med de triste øynene, den glamorøse nymfen han hadde stjålet fra magasinfotografen Hans Lownds.
â€
With your sheet-metal memory of Cannery Row,
And your magazine-husband who one day just had to go,
And your gentleness now, which you just can't help but show,
Who among them do you think would employ you?
Now you stand with your thief, you're on his parole
With your holy medallion which your fingertips fold,
And your saintlike face and your ghostlike soul,
Oh, who among them do you think could destroy youâ€
Det var Sara han hadde tenkt å leve med resten av livet. Det var henne han hadde giftet seg med, 22. november 1965.
â€
Sad-eyed lady of the lowlands†forteller hvorfor.
quote:
Nummer 9 i kåringen av Bob Dylans beste innspillinger.
Fra "Blonde on blonde", 1966
Ingve Aalbu
15.07.2003
Og siden
Mr Tambourine Man mangler på denne listen, her kommer
Caribbean Wind i stedet [:I]
Caribbean wind
Bob Dylan Bob Dylan kjenner lystene lokke.
Begjæret brenner fra Nassau til Mexico.
â€
Caribbean wind†er en av låtene som av uforståelige grunner ble utelatt fra â€
Shot of loveâ€, Bob Dylans ujevne plate fra 1981. Storheter som â€
Angelinaâ€, â€
You changed my life†og â€
Need a woman†led samme skjebne. Sangene er seinere blitt utgitt på samlingene â€
Biograph†og â€
The bootleg series vol. 1-3â€.
Og takk for det!
â€
Caribbean wind†kommer drivende over sjøen. Den er fuktig, tung og varm. Den bærer deg avgårde.
â€
She was the rose of Sharon from paradise lost
from the city of seven hills near the place of the cross.
I was playing a show in Miami in the theater of divine comedy.
Told about Jesus, told about the rain,
she told me about the jungle where her brothers were slain
by a man who danced on the roof of the embassy.â€
Kordamene puster og blåser.
Stemmene stryker langs kinnet.
Bob Dylan lengter etter friheten. Han drømmer om kjærligheten, kvinnen, kroppen. Han ønsker å leve med noen â€for all the wrong reasonsâ€. Det er slik han får ideen til â€
Caribbean windâ€. Han begynner å skrive på St. Vincent etter å ha hatt en merkelig drøm i den brennende sola:
â€
Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switchâ€
Bob Dylan fikk etter hvert problemer med teksten. Han startet inspirert, men ble ikke ferdig. Da han skulle fullføre sangen, husket han ikke lenger hva han ville, hva han var ute etter. Han kom opp med fire ulike versjoner, men ble aldri fornøyd. Til slutt droppet han hele â€Caribbean windâ€.
Hva skal man si om sånt?
Melodien er like forlokkende som en blå lagune. Den er et korallrev i dypet, et skip i horisonten, en hvit sandstrand i varmen. Teksten er Bob Dylan på sitt mest magiske, mytiske og forførende.
â€
And them Caribbean winds still blow from Nassau to Mexico,
fanning the flames in the furnace of desire.
And them distant ships of liberty, on them iron waves so bold and free,
bringing everything that's near to me,
nearer to the fire.â€
Ingve Aalbu
25.05.2003 quote:
Nummer 14 i kåringen av Bob Dylans største innspillinger. ´Caribbean wind´ er hentet fra cd-boksen ´Biograph´, utgitt i 1985. Sangen ble opprinnelig spilt inn for ´Shot of love´.
Bob Dylan framførte bare ´Caribbean wind´ en håndfull ganger. Den polerte og perfekte studioversjonen, innspilt i april 1981, er å finne på nevnte ´Biograph´. To tidligere utgaver av sangen sirkulerer på bootleg. Den ene er et liveopptak fra San Fransisco, 12. november 1980. Den andre ble trolig spilt inn i oktober samme år. Alle versjonene har forskjellig tekst. Alle er Bob Dylan på sitt ypperste.
Was she a child or a woman, I can't say which,
from one to another she could easily switch