Som far må man ikke være ettergivende og svak, men vite hvor grensene går og lære barne forskjellen på rett og galt. Som for eksempel i denne lille solskinnshistorien fra en mail kona fikk fra ei venninne i dag:
quote:
"Rett etter jeg logget av i går, ringte en betuttet lillebror fra London. Han har vært der i helga for å se Bergkamps siste kamp, æreskamp, jubileumskamp :i_care_a_lot: på vei til Stansted hadde banen blitt stående, og de rakk ikke flyet. Første fly, viste det seg, etter at jeg hadde sjekket, gikk tirsdag. Så han endte opp med å måtte bruke 3000 på billetten og tape 3000 i arbeidsinntekt. Kjipt for en som skal bli student og prøver å spare opp litt. Men jeg trøstet ham med at dette var Skjæbnen som ga ham muligheten til å tilbringe en dag i British Museum. Det sank ikke helt inn, men allikevel.
Jeg fikk også i oppdrag å ringe til mor&far og gi beskjed. Faren min tok det med stoisk ro: Hadde enda broren min dratt for å se Leeds, da skulle han hatt medkjensle. Men drittlaget Arsenal? Nei, da fikk han som fortjent. Han var ikke det minste bekymret. I bakgrunnen hørte jeg min mor rope: London? Men hvor skal han sove, da? Er han alene? Har han penger til dette, da? Og faren min som mellom ditsjingen av Arsenal og siste nedbørsmeldinger roper til henne: -Har du ikke oppdratt ham bedre enn at han heier på Arsenal, så kan han sove på en benk i parken!
(Det er et veldig veldig leit kapittel, det med at Leeds rykket ned, som dere skjønner.)"
Jeg vet ikke hvem denne faren er, men hvis du kjenner igjen denne historien når du leser den her så er det bare å gratulere med flott holdning. Way to go! [
]
Pikselator (AKA Sten) -Your Friendly Forum Groundsman
