Uten at jeg er noen ekspert på dette (skal først begynne å studere økonomi te uka [
] ) så tror jeg Bates har en veldig sunn økonomisk strategi for Leeds. Dessuten virker han som en type som ikke glemmer det sportslige, til tross for at han vil bygge økonomien opp igjen.
Salget av Hulse er på ingen måte noe krisesalg, som vi har hatt så mange av tidligere. Det er heller ikke et salg som var 'for godt til å kunne si nei til'. Jeg mener det var en blanding. Hulse var god i perioder, men hadde dårlige tider også, og jeg synes spillet ble veldig banalt når han var aleine på topp.
Vi hadde veldig mange (gode) spisser og det betyr også en god del lønn. Da vi fikk opp til det tredobbelte for Hulse, så var det en deal som var veldig bra for oss!
Samme med Walton vil jeg si. Mannen kom ikke til å få kamper for oss, derfor er en halv mill (som kan bli til en hel) meget bra.
Alt i alt tror jeg Bates' filosofi er en god blanding av sportslig og økonomisk 'suksess'. Ingen av delene skal, eller vil, ta overhånd i forhold til den andre.
Vi har i år, sagt nei til bud på våre beste spillere (i alle fall etter ryktene) og det er første gang på årevis som vi i det hele tatt har kunnet gjøre det!
Framtida er lys, folkens!
Edit: Jeg vil si meg uenig i Karl i uttalelsen om evnene til Blackwell. Jeg tror ikke motivasjonsfaktor bør ligge hos manageren i en slik kamp, den burde spillerne klare å finne sjøl. Kanskje var det uprofesjonelle spillere som sviktet? Som alltid har ment siden da. (les: Liam Miller) Og hadde Derry skåret på den store sjansen og Hulse fått en av de to straffene han skulle hatt i en og samme situasjon, kunne terminlista sett veldig forandret ut.
Marching On Together!
