Det ser ut til at mange på dette forumet blir fylt av en voldsom optimisme fordi Ranieri forsøker å snakke seg til en managerjobb i Leeds. Jeg er ikke en av dem.
Jeg liker personen Ranieri. Han er høflig, velartikulert, og han har har en verdighet i sin fremtoning som jeg setter pris på. Men er han en vinner? Nei, jeg tror ikke han er det!
Jeg husker en gang Howard Wilkison snakket om Alec Ferguson. Wilco fortalte da at når de to snakket sammen om forskjellige spilleres egenskaper, kom Ferguson alltid med samme spørsmålet:
"Men er han en vinner?" Disse vinneregenskapene er selvsagt svært viktig når det gjelder spillere, men de er enda viktigere når det gjelder managere.
Jeg vet at Ranieri har bra resultater å vise til både i Valencia og Chelsea. Men vi bør også huske på at Valencia først ble at vinnerlag etter at Benitez overtok som trener. Og når folk snakker om at Ranieri tok Chelsea til andreplass i serien og semifinale i Champions-League i sin siste sesong på Stamford Bridge, så bør vi ikke glemme at dette skjedde etter at han fikk bruke uhorvelig mye penger på å styrke et allerede sterkt Chelsea-lag. At Ranieri, 19 måneder etter at han fikk sparken i Valencia, finner det nødvendig å forsøke å snakke seg til en jobb i The championship, indikerer vel også at det er flere enn jeg som stiller seg litt tvilende til hans fortreffelighet som manager...
Alan Curbisley er en annen kandidat som står sterkt blant folk på dette forumet. Jeg kan forstå det. Han gjorde en fin jobb i Charlton, ved å etablere de som et midt på tabellen-lag. Men han klarte aldri å løfte de opp blant de seks beste, som f.eks. Allardize har klart med Bolton (som er en helt relevant klubb å sammenligne Charlton med). At Curbisley i løpet av 15 år som Charlton-sjef heller ikke klarte å snuse på et eneste Cup-trofe, indikerer heller ikke at vi her har å gjøre med en stor
vinner.
Mange ser ut til å mene at vi bør hente en erfaren manager som har "noe å vise til". Hvem skulle i så fall det være? Ferguson, Wenger, Mourinho, Benidez og delvis Martin O'Neill, er vel de som virkelig har gode resultater å slå i bordet med. Alle disse er selvsagt helt uaktuelle for oss. Da kan vi selvsagt begynne å lete blant etablerte managere i avdelingen "mer eller mindre grå mus".
Jeg mener klubben bør tenke annerledes. Istedet for å satse på å hente inn en manager med de "rette" resultatene på toppnivå, så bør vi heller lete etter en ung managerkandidat med de rette
egenskapene. De finnes nok, slik Busby, Shankly og Revie fantes da de fikk sjansen til å utvikle seg selv og sine klubber.
I mangel på opplagte tilgjengelige vinner-kandidater (Boothroyd er ikke tilgjengelig nå!), så håper jeg at Carver får en reel sjanse i tiden fremover. Grunnlaget for å vurdere hva han står for når det gjelder ting som man-management og fotballfilosofi, er foreløbig for tynt for å kunne trekke de helt bastante konklusjoner. Men etter å ha lest noen få intervjuer med ham de siste ukene, så kan vi slå fast at han har snakket mer fornuft om ting som er relatert til man-management enn det Blackwell klarte å lire ut av seg i løpet av hele sin tid i Leeds.
Når det gjelder fotballfilosofi, så har jeg en intuitiv følelse av at Carver sverger til en spillestil som vil ligge mer i Keegan/Robson-gaten. Det vil i så fall bety at han vil våge mer fremover på banen enn det Blackwell gjorde. Noe som igjen skulle bety at vi får oppleve "morsommere" Leeds-kamper, med flere mål - sannsynligvis i begge ender! [
]
